Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

Uhøflig som jeg er så var jeg så oppslukt av tråden og det å lære av dette, at jeg i slengen glemte å gratulere deg med valpene! Det er jo en stund siden nå, men likevel utrolig spennende å lese denne tråden! Lærerikt! :blink:

Takk for flott tråd, og gratulerer med valpene! :ahappy:

Et siste spørsmål... hvordan 'slynger' du en valp som er surklete??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

kjempespennende! gleder meg til å høre mer:)

Jeg har også drektig tispe, hun er 57 dager på vei nå, så jeg kan vell vente meg valper nesten hva tid som helst!

Så jeg og trenger MYE råd og veiledning:) har aldri hatt kull før jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjempespennende! gleder meg til å høre mer:)

Jeg har også drektig tispe, hun er 57 dager på vei nå, så jeg kan vell vente meg valper nesten hva tid som helst!

Så jeg og trenger MYE råd og veiledning:) har aldri hatt kull før jeg

Dette kullet er nå tre år, så det kommer neppe flere oppdateringer :ahappy:

Then again, det kunne jo vært artig å høre fra Susanne hvordan det går med "valpene", om de ble som hun trodde i valpekassa, osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Det er litt dumt at bildene i denne tråden er "forsvunnet" ettersom at du har endret på hjemmesiden din, Susanne. Hadde vært kjekt å fått inn igjen :)

Signerer denne- Kjempefin tråd, men endel av sammenhengen blir "borte" når man ikke ser bildene. Iallefall der du forklarer om tegninger o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næææ.. våknet denne tråden også?? Kult!

Først - bildene er borte, da har jeg ny nettleverandør, nå.. dessverre.

De er nå faktisk over 4 år, ja - utrolig nok.

Jeg beholdt Moses (den brune). Han var og ER et sjarmtroll på alle måter - forble bitteliten, mørkebrun og var ganske stilig.. Han ble kjapt champion, men med to andre ch.hanner i huset, som begge var langt bedre enn han, gadd jeg ikke satse noe mer på utst. med han.

Røntging viste også en liten anmerkning på den ene albuen - ikke noe som kommer til å påvirke han i det minste, og vi har ingen krav på rasen å engang røntge.

Han var (er) skjønn, uredd og herlig liten fyr - men hjemme hos meg (som definitivt yngst og minst) fikk han aldri helt "vokse opp" på en måte. Han var trykket og selv om Mac (nest eldst) lekte mye med han, føltes det riktig å la han flytte HVIS det rette hjemmet dukket opp.

Det gjorde det i fjor sommer/høst, og han flyttet inn til et ungt par som har en tispe fra det siste kullet vi hadde (halvsøsken til Moses) - 1 år yngre. Og NÅ trives Moses og får "være seg selv", og får ubegrensede mengder med kos... (Også treffer jeg han minst en gang i mnd - ofte oftere - for leketreff med alle hundene!)

Ellers har jeg litt kontakt med søsteren Jessica (som hannhundeieren fikk) - kjempesøt, smekker og tander.. Fikk et cert, og er stilig nok til å ta flere, hvis man bare hadde giddet å gjøre jobben. Jeg vet hun slet med noen krystaller i urinen i lang tid, men sist jeg hørte var det vist under kontroll. Det gjorde dog at hun brukte vannvittig lang tid på å bli renslig..

Hun ble også en herlig, åpen og trivelig voksen. En sånn som kan gå løs på tomten uten å stikke av, leke med ungene det ene øyeblikket, ligge foran peisen i neste, etc.

De to som reiste nordover (Fauske og Trondheim, en tispe Shakira og en hannhund Justin) har jeg ingen kontakt med. Vi holdt kontakt til hundene ble sånn nogenlunde voksne, men så... Begge hadde jo årelang erfaring med rasen, så de behøvde jo ikke noen "full pakke" heller, da. Den siste Caesar bor hos sønnen til de som tok over mamma'n Mitten (fòrverten).

Han var en flott hannhund, men dessverre var eierne av sånn oppfatning at man bør kastrere alle hannhunder. Så han ble kastrert og klippet ned som ganske ung.

MEN - han har et supert liv som høyt elsket familiehund, da - ikke noe å "kimse" av det heller.

Men i det store og hele - et godt kull, med trivelige hunder (etter hva jeg vet). Eierne er fornøyde, og da får titler og premier være nettopp dèt..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...