Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Hans - er det noen tvil ??? Du MÅÅÅÅ jo bare ha den brune :huh:. Jeg VIL se den igjen på Nesbyen neste år - så det så !

:D Ja det hender seg vel at det er noen (som er) brune på Nesbyen! Ikke bare hundene! <_< .Men for å se det hele sort/ hvitt så finnes det vel andre farger også. Nei det gjør jo ikke det i dette kullet!

Ikke heng deg helt opp i denne hvalpen, selv om den er vakker! Det er jo flere! :P Regner med å komme til Nesbyen med hund som skal stilles etterhvert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Ja det hender seg vel at det er noen (som er) brune på Nesbyen! Ikke bare hundene! <_< .Men for å se det hele sort/ hvitt så finnes det vel andre farger også. Nei det gjør jo ikke det i dette kullet!

Ikke heng deg helt opp i denne hvalpen, selv om den er vakker! Det er jo flere! ;) Regner med å komme til Nesbyen med hund som skal stilles etterhvert :o

Okay da - jeg er bare litt fargeblind sjø :o. Men altså - når man sitter under parasoll/persienner dagen lang blir det ikke mye til farge ! Man må GÅ skjønner du.. GÅ - TRASKE - fram og tilbake... hehehhehee... Vel - nå ble det kanskje litt internt her :o. Uansett - jeg gleder meg til å se unge Hans i ringen jeg !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2-dagersrapport..

Tja - hva skal man si.. De spiser godt, bærsjer til stadighet, piper når mor er "dum" og legger seg med ryggen til, blir småirritert når jeg løfter på dem - selv om det bare er for å legge dem på en bedre plass..

Mitten har nå fortsatt 38,5-38,8 i temperatur (som hun har hatt siden fødselen var vel avsluttet).

Dette er å regne som normalt, og nå "burde" man ha oppdaget noe på henne hvis det var etterbyrder eller en død valp igjen i henne.. Da ville hun fått klart høyere feber, hatt utflod, drukket masse, etc.

Valpene har fra i går til i dag gått opp alt ifra 24 gram (Jared) til "vinneren" Justin som har gått opp 44 gram. Justin er en stor klump, som stort sett ALLTID befinner seg på den riktige siden av mor (dvs ved melkebaren!).. Mens de andre kan man finne litt hvorsomhelst rundt henne.

Mitten selv har ikke misset ETT måltid mat - og spiser alt hun blir tilbudt. Hun får valpe/voksenfôr-blanding på kvelden, og brødskiver, noen tørrfôrknotter, eller hva som helst jeg har å tilby henne på formiddag/dagen.

Hun har ikke vært dårlig i magen ETT eneste sekund - selv om det er faktisk helt normalt på tisper som nettopp har født valper.

Og det er godt å kjenne at hun faktisk har det der "lille ekstra" rundt kroppen nå. Fra nå av kommer valpene bare til å kreve mer og mer, spise mer og mer - og da er det veldig godt at mor har litt å ta av..

Nesbyen ja, Siri.. Det er der man "skal være" - ikke sant? Enten man bare sitter stille under en parasoll eller går fram og tilbake "et par" ganger..

Nå skal det troligvis noe særdeles tragisk og/eller uforutsett til for at IKKE Hans skulle komme dit neste år også, antar jeg.. Det er vel ingen som har vært på den utst. helgen UTEN hund å stille flere ganger enn Hans og Vegard (sønn)..

Neste år har de da (forhåpentligvis) en valp som bare er hhv 2 og 3 dager for ung til å stille i Juniorklassen..

Men jeg får huske på å legge inn krav om campingferie og valpeshow på Nesbyen første helg i August til alle valpekjøpere... Særlig da Jake (den brune ) så Siri får sett han! :icon_redface:

Appropos Jake - i går oppdaget jeg at også han har hvitt på ørene sine, da. Ikke noe på langt nær så mye som Justin - men tynn/tynne hvite striper. (Justin har mere en tynn stripe sort..)

Jake har ikke så mye hvitt til at jeg ikke kommer til å selge han til utst.interesserte fordet (det kommer jo aldri til å synes i brun pels) men likevel litt synd på en måte..

Det er på en måte deilig å ha så få valper også - men likevel ha flere seriøse, hyggelige og interesserte valpespekulanter. OK - det er ingen av mine som er 100% solgt ennå, selvsagt, da det er mye man vil se på dem før man gjør noen endelig avgjørelse.

Men når man ser/hører om andre som sitter med valper og blir mer og mer desperate - selger nærmest til første og (kanskje ikke alltid) beste som ringer, etc.. (Dette gjelder andre raser akkurat nå), så er jeg veldig glad for at man selv faktisk kan være rimelig "kostbar" med sine små skatter.

Jeg sender daglig folk videre til andre som venter valper, selv om det virker som både søte, hyggelige og koselige folk.

Disse små her er så "spesielle" for meg (i alle fall akkurat nå) at jeg vil prøve å holde så mange som mulig i nærheten slik at man får sett dem utvikle seg, og gjerne promotert så mange som mulig av dem også.

Men det er ikke så lett å finne de "perfekte" hjem alltids..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5-dagers rapport...

Alle 5 lever i beste velgående, og DET skal man jo selvsagt alltids være glad for.

Lille Jessica (minst i kullet) hadde faktisk doblet vekten sin i dag - og DET er faktisk ganske superb! Hun var født som en 160-grams valp, og det er jo nærmest "tåpelig" fødselsvekt - nærmest uansett rase...

Men hun har likevel hatt utrolig livsvilje, var superkjapp til å henge seg på en pupp (og har tydeligvis ikke sluppet taket ennå...). Hun er faktisk ganske så lekker, "om jeg får si det selv...."

De andre vokser også jevnt og trutt.. OK - ikke så voldsomt som lille Jessica, kanskje - men endog.

Mitten er en enten helt fantastisk - eller en helt grusom mor.. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå!

Ok - hun spiser som en hest, hun drikker når hun er tøst, hun "skviser" seg ut av grinden foran døren når hun vil ut, hun gjør "det hun skal" ute, hun steller valpene sine helt upåklagelig, hun varmer dem, lar dem spise, løper til dem ved minste pip, etc...

Men hun gir nærmest fullstendig "beng" i om noen av de andre hundene greier å "tyte" inn på soverommet her... (Dvs. der valpene "bor")

Hun har fra dag nr. 2 (dvs når valpene var ETT døgn gamle) insistert på å få middagen sin sammen med de andre hundene.. Hun skivser seg ut av barnegrinden foran døren, legger seg og sover på rygg midt i sofa'n i stua... Helt uinteressert i valpene sine...

ELLER - kanskje hun egentlig faktisk har full kontroll?? Hvem vet??

(JEG mistenker at hun faktisk har langt større kontroll enn det som synes...)

Minnie - gamletispa' i huset - HUN vil ikke inn på soverommet mitt i det hele tatt akkkurat nå - HUN skjønner jo at det er små-bebiser der...

Moby - hannen - han synes det er litt interessant, og har vært der inne og snust oppi valpekassen.. Men han gadd jo egentlig ikke å bry seg stort - så han fjernet seg fort...

Milla - som egentlig er Mittens "nemesis" (hvis man tenker på rangordning) - kommer noen ganger nærmest krypende inn her.. Tør ikke engang å SE på valpene, men bare føler at hun MÅ komme hit for å "kline med meg"...

Mitten er uansett nærmest totalt uberørt av hvem-som-helst av dem her inne... JEG jager jo vekk alle de andre (er jo her støtt og stadig), men Mitten tar det hele med langt større ro og fred...

Jeg er faktisk veldig usikker på hvor "hysterisk" jeg skal være på dette - om jeg skal la grinden stå åpen, la de andre komme inn, la Mitten "kontrollere" dette selv, etc..

Hvor stor risiko er valpene for at Mitten føler at hjemmelivet hennes er så "dårlig" (utrygt) at hun faktisk tar livet av sine valper (som hunder faktisk KAN gjøre!)..

Hmmm... Hadde for mange år siden en tispe som faktisk adopterte en "ryddehjelp" i den am.cockervalpen jeg hadde på samme tidspunkt.. Beardisen ga fullstendig "beng" i å vaske rumper - mens cockeren (da 8 mndr) syntes tydeligvis det var helt greit... Så idet beardisen gikk UT av rommet - kom cockeren inn - og gjorde ALT det mor skulle ha gjort...

Når jeg tenker meg om - så var det faktisk kullet som "Far" kommer fra...

Har fortstatt "problem" med for mange som vil ha tispevalper herifra... MÅ finne noen som vil ha en lekker liten gutt snart... Men jeg har jo "noen måneder" på meg, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss - da var de små plutselig blitt en uke gamle! Du verden så fort tiden går...

Nye bilder på hjemmesiden min, og selv om de nok egentlig ikke ser ut som om de har endret seg særlig, så er de faktisk betydelig STØRRE enn da de ble født i hvertfall.. Og ikke minst klart mere "mobile".

OK, ikke noen enorm løping rundt ennå, men de kravler fram og tilbake i kassen, er flinke til å finne hverandre, og spesielt mor!

Bilder og dagens vekt: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...npups1week.html

VEKT

Justin og Jolie "kjemper" om å være tyngst (i dag var begge to akkurat 600 gram), men det varierer med noen gram fra dag til dag. Man sier at valper skal doble fødselsvekten sin i løpet av den første uka (ca), og mine gjorde det hhv. på dag 4 (Jessica), 5 (Jolie) og alle gutta' på dag 6. Så de vokser i alle fall helt normalt (og vel så det).

UTVIKLING

Valper på 1 uke er det ikke mye "orden" på, akkurat.. Ikke har de åpnet øynene, og øregangene er også fullstendig tette. De ligger mest med alle fire bena rett ut - og "svaier" med hodene sine omtrent som Steve Wonder eller no...

De merker dog forskjell på kaldt og varmt (selvsagt - ellers hadde de jo aldri funnet maten sin), og som en litt morsom detalje så har de likevel denne "klø-meg" på-knappen.. Dvs hvis man klør dem så begynner bakbeinet å riste...

De begynner jo så smått å få litt kroppsbeherskelse i hvertfall - klart flinkere til å rulle rundt så de ikke blir liggende på rygg og sprelle i lengre tid..

Når det blir kjøligere i rommet kravler de slik at de møter hverandre og legger seg sammen - hvis det er varmt i rommet sprer de seg utover og har ikke noe kroppskontakt med hverandre i det hele tatt.

Mor er MOR - og det er ingen tvil om at de kan både lukte og kjenne når hun er i nærheten. Jeg kan løfte på dem, flytte og ta på dem når de sover og de bare fortsetter å sove.

Men hvis Mitten bare setter en fot i nærheten av de sovende valpene,. så våkner de umiddelbart og begynner å pipe, kravle og kave rundt - letende febrilsk etter en pupp.

De har noen fabelaktig deilige lyder også. Det er SÅ koselig å høre på dem - og fasinerende å høre alle de forskjellige lydene de greier å lage - samtidig som man ser på Mittens reaksjon hva som egentlig er "problemet" de har.

JEG synes nok at "jeg er sulten"-pipet høres omtrent likt ut som "jeg må bærsje" - eller "jeg er kald" eller noe, men for Mitten er det soleklar forskjell. Av og til hører man skikkelige HYL fra kassen, jeg spretter inn på rommet - men der er valpene godt sovende for seg selv, og Mitten ligger utenfor kassen og bryr seg ikke et øyeblikk.

Senere på dagen hører jeg et tilsvarende hyl - og Mitten kommer løpende fra kjøkkenet og vips oppi kassen, slikker og holder litt på med dem, kanskje fôrer dem, og da blir de helt stille igjen...

SMÅ INDIVIDER...

Sitter og kikker på dem, og tenker at det faktisk er forskjell på dem, "gemytt-messig", selv om de bare er en uke gamle. Lurer på om det vedvarer - og at man egentlig skal kunne SE hvordan de blir som voksne - allerede i denne alderen..

Store Justin som er "masekråka" - kravler rundt hele kassen - og savner raskt varme og kontakt med søsknene - og da er det pip, skrik, klynk.. De fire andre kan ligge så søtt og sove sammen, mens han er ute på tur - langt, langt vekk fra de andre..

Det skjer ALDRI at f.eks. Jared gjør dette, eller forsåvidt heller ikke Jessica..

Jake (den brune) finner jeg forbausende ofte BAK Mitten - på baksiden av lårene - ofte pipende og sutrende for at han ikke finner noe mat der..

FôRING

Mittten spiser nå mat to ganger om dagen. Hun får nå mere mat også - og er nå tilvendt så hun får hovedsakelig kun valpefôr - så hun får dette morgen og kveld.

Jeg mistenker hun kunne ha spist nesten hvor mye som helst, men hun får ca 4 dl. morgen og kveld (Milla får omtrent halve mengden fôr i løpet av døgnet - sånn til sammenligning).

Mitten har prøvd å amme dem mens hun sitter, men det har tidligere bar blitt masse mas og styr - og pipete valper over hele området... I dag fikk hun det NESTEN til - bortsett fra at de holdt på så lenge at hun la seg ned oppe på alle sammen.. Ikke noe særlig drama i det - bortsett fra at to av valpene endte opp bak ryggen hennes - og det syntes de IKKE var noen god idè. (Det er jo langt å gå rundt!)

Ergo - ikke noe vellykket forsøk - men det går kanskje bedre neste gang..

VALPEKJØPERE

Det er selvsagt alltid veldig trist å måtte si nei, dessverre - særlig til folk som virker aldri så hyggelige og søte. Men slikt må man jo også gjøre av og til - og jeg har i alle fall fått henvist folk videre til andre oppdrettere som har/skal ha valper nå. Så for de som ringer har det jo sikkert ikke hatt noen stor betydning uansett.

Man har jo ikke fler valper enn man har - og med ett så er plutselig alle innenfor det ene kjønnet, fargen eller annet "borte" (i alle fall i teorien!).

Jeg har også et par "gamle" (les: tidligere) valpekjøpere som jeg venter tilbakemeldinger fra - og hvis disse skulle være "i boks" - så er plutselig alle valpene solgt.. Men SÅ enkelt skal det nok ikke være, da..

Men orker ikke å uroe meg noe særlig for akkurat dèt riktig ennå, da..

Det er neste uke som blir spesielt nusselig - for det er da de begynner å bli skikkelig, skikkelig søte (når de åpner øynene, rundt dag 10)!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering - 2 uker gamle idag.

NÅ begynner det å skje ting med de små, ja.. Hans (eier av pappa - og forhåpentligvis også eier av en av disse) var her på tirsdag. Det var tilfeldigvis også samme dag som ALLE fem bestemte seg for å starte å åpne sine øyne, og Justin reiste seg opp og gikk sine aller første steg heeelt alene..

Bare på de to siste dagene har alle "fått øyne" - selv om de er ikke helt åpne ennå, og alle har vært oppe på sine 4 meget ustadige små ben og "ramlet rundt"..

De verken ser eller hører (foreløpig), men man selv kan nå både høre og lukte at de er her inne.. Av en eller annen grunn så skal de bærsje hele tiden, og selv om Mitten er ganske flink, så... Tja, behøver kanskje ikke si mere om akkurat DET?

Men de har masse forskjellige lyder, grynte-koselyder, bjeffing, piping, nærmest uling også av og til noe som kanskje er et forberedende knurr.. Mitten ser ut til å ha forstått forskjellen, og da er det jo helt greit. Av og til kommer hun i 130 inn her på rommet, og bykster rett opp i valpekassen, mens andre ganger gidder hun ikke engang å lee på et øyelokk uansett hvor mye de bråker..

Nye bilder tatt i dag finnes her: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups2weeks.html

Til Loke (beklager at jeg ikke har svart tidligere) - ja, utrygge hunder, eller hunder som ikke føler seg komfortabel med å ha valper KAN drepe dem. Andre hunder i samme flokk (særlig mere dominante tisper) KAN også både drepe og spise andres valper. MEN hos våre vanlige og normale familiehunder er dette selvsagt meget sjelden - og i særdeleshet hos sånne duttete og myke beardiser.

Jeg har dog hørt om en schäfer som spiste opp en/flere beardisvalper en gang, så jeg har umåtelig stor respekt for at mammadyret SKAL ha fred og ro, og ikke være nødt til å måtte forsvare seg og sine mot andre flokkmedlemmer (hunder).

Jeg tror likevel ikke for et sekund at mine hunder tror at vi mennesker også er hunder - og de reagerer fullstendig annerledes mot oss to-bente i enhver situasjon. Heldigvis, kanskje - tenk på hvor mange ganger vi flekker tenner mot dem og tvinger dem til dustete ting (les: smiler bredt, legger dem ned og børster/klipper klør, etc)..

Men ja, noen av mine tisper har også vært mere "vaktete" ovenfor folk - da spesielt den første uka'. Mitten mangler nok dette "vakte-barna" genet - i alle fall til en viss grad..

Hun ELSKER at folk kommer inn til valpene, og spiste like så godt på et tyggeben når Hans og begge ungene satt ved siden av valpekassen hennes på tirsdag. Benet var faktisk bare bedre...

Men hun blir litt "skarpere" i blikk og kroppsspråk hvis hun ligger i kassen og ammer dem - og det DA kommer inn en av de andre hundene. Men hvis hun ikke ligger i kassen, så bryr hun seg ikks spesielt mye om at de andre går rundt her inne.

Til romjula håper jeg på innrykk av andre beardis-folk. Man har jo lett for å bli "kennelblind" og da er det så greit å få hjem noen som kan se på dem med "friske øyne".

Da er de tre uker (fortsatt for unge til å gjøre de aller største vurderinger i forhold til eksteriør kvalitet), men da er de i alle fall litt mere oppe på bena' og man kan begynne å vurdere dem litt i alle fall..

Justin er fremdeles uten sammenligning den mest frampå av valpene.. Han labber rundt i kassen, høres og synes først. Han er også størst, men det er jo ikke så store forskjellen til Jolie, da (hhv 960 og 916 gram).

Jared og Jake var idag nøyaktig like tunge (740 gram) og lille Jessica veier 630 gram. Så dere kan tenke dere forskjellen på Justin og Jessica..

Men Jessica er så frempå, kravler rundt og spiser, går opp i vekt, og kjempekvikk - så akkurat det at hun er litt mindre enn de andre uroer meg ikke det minste.

Men, som sagt, fra nå av blir de bare søtere og mere morsomme for hver dag..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og takk skal du ha.

Ja, det er kanskje litt "merkelig" for noen (men helt normalt for oss) at de lysner i oppveksten, for så å mørkne når de blir helt voksne. Men de kommer sjelden eller aldri helt tilbake til den helt rene fargen som bitte-små.

Men når man tenker på det så gjør jo vi mennesker slik også - man (mange) får jo lysere og mørkere hår etterhvert som man vokser opp, så egentlig er det kanskje ikke så rart..

Jo, det er klart at det hadde vært veldig stilig hvis de hadde beholdt de kjemperene fargene de har nå - men jeg ville nok synes det hadde sett ganske merkelig ut, likevel.

Det er ofte også stor forskjell på pelskvalitet (og mengde pels) som varierer med fargen. På helt generell basis (unntak finnes sikkert) kan man si - virkelig sort-sorte voksne har ofte mykere pels (dvs mere "jobbepels") enn de skikkelig grå (men født sorte).

De brune har generelt grovere/kraftigere hårstrå, tykkere pels og det skal mye mere til for å "børste dem istykker" enn de andre fargene.

De blå har ofte klart mykere, mere silkeaktige hår - ofte kjempelaaang (myke hårstrå brekker ikke så lett som strie) pels.

De fawn-fargede har jeg absolutt ingen erfaring med, men av det jeg har skjønt på andre så er de nok mere som de brune enn de blå i pelsstrukturen.

Den hvite pelsen er også alltid HELT annerledes enn de fargede områdene - og det er f.eks. bare i den som det fester seg snøballer i når det er nysnø.

Ganske morsomt når man har en hund som har ett helt hvitt framben, og ett som bare har hvitt helt nederst på tærne - da er forskjellen helt åpenbar. Det hvite benet ser dels dobbelt så kraftig ut (mere "fluffy" og myk), og dels på vinteren har man bare snøballer på det ene benet..

Snodig, men sånn er det..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det går fort nå..

Fra å bare være sånne fete små klumper som lå og skrek etter moren sin for få dager siden har de nå faktisk begynt å forholde seg til hverandre!

De har nok begynt å se littegranne, men troligvis ikke så mye.. Men de har begynt å prøve å leke litt med hverandre, GAPER stort mot søsknene, stabler, ramler og har litt problemer når de skal prlve å "forte" seg bort til kompisene.. Ustyrtelig søte har de også blitt nå - med øyne og alt!

Hørsel virker det ikke som de har noe særlig av ennå - men det kommer sikkert snart det også..

De begynner nå å bli såpass store (i forhold til den lille valpekassen) at jeg alvorlig tenker på å flytte dem ut i en valpebinge på kjøkkenet nå.. Sitter og prøver å huske på hvor gamle tidligere kull var når man gjorde dette, men er sannelig ikke sikker.

De bør jo være såpass store at de kan flytte seg rundt selv, se litt hva som skjer rundt seg, og ikke minst klart mere "motstandsdyktige" mot temperaturforskjeller.

Når de flyttes så kommer de ut på kjøkkenet mitt - og der er også utgangsdøren. Så det er ikke til å unngå at det blir endel kjøligere for dem, mere trekk, etc.

Men bare de er bevegelige nok til at de kan finne hverandre og "klumpe seg sammen" for å få varmen så pleier det jo å gå helt greit.

Jeg hadde egentlig planlagt å flytte dem i midten av neste uke, men ble akutt i tvil her i går.. Så jeg reiste ned på Teppeabo og kjøpte en linoleumsrest (2 x 3 meter) - billigste jeg fant (294,-) - og ser vel for meg at de skal få nytt hjem i løpet av de neste dagene, ja..

Årsaken til linoleumen er at jeg har litt grove fliser på kjøkkengulvet, og disse er det et mareritt å vaske valpebærsj fra... (Tro meg - årelang erfaring!)

Kjøpte også noe av det mest "duttete" jeg har sett.. Også en tepperest - knallrosa med sånn skikkelig Prinsesse-motiv (Disney)..

Ok, en kjip liten teppebit på 1x1,5 m (billigste jeg fant, faktisk), som jeg tenkte klippe opp til passende små "matter" til dem å ha i valpebingen sin - "nussete" til tusen, da.. Men usedvanlig lite maskulint, da (stakkars gutta' her!)

Det blir også lettere for Mitten å gå oppi til dem hvis de har litt mere plass, tror jeg.

I romjula skal jeg jo tilbake på jobb, og da er det jo greit at hun har litt mere plass å bevege seg på når hun skal sette/legge seg hos valpene. Slik som det er nå må hun forte seg å legge seg før alle valpene er rundt, over og under henne..

Det er ikke sjelden hun setter eller legger seg på noen av dem - og selv om hun nok ikke "flater" dem helt, så blir hun ganske frustrert over at de myldrer rundt over hele..

Å ja - glemte å nevne at jeg forhåndsregistrerte dem for et par dager siden, da. Det har jeg aldri gjort over nettet før, så det var jo nærmest en "opplevelse" det også..

Veldig enkelt, egentlig, bare taste inn foreldrenes reg.nr., svare på noen spørsmål om det er tispa's første kull, om hannen er brukt i avl før, hvor mange valper født, etc..

I løpet av den samme kvelden fikk jeg hele tre mailer fra NKK (forskjellige automatiske svar) om dette, og etter to dager fikk jeg brev fra NKK med skjema som skal fylles ut for å endelig registrere dem.

I tillegg fulgte det med forsikringskort (eller hva man skal kalle det) som de nye valpekjøperne kan bruke for å forlenge forsikringen i Agria. Pr nå er de forsikret fra 5 ukers alder til levering.

Registrering av 5 valper koster forresten kr. 1825,-, som betales med f.eks. et visakort når man gjør jobben på nettet.

Driver fortsatt å veier dem daglig, og de går jevnt og trutt opp i vekt. Men fra torsdag til fredag denne uka hadde de minimal vektøkning, og jeg begynte å tenke litt på hvor tidlig man faktisk kan begynne å støttefôre valpekull. Mitten virker ikke som hun har noe massevis av melk akkurat, så kanskje, kanskje..

Men så i går når jeg veide dem hadde de gått opp mer enn noensinne, så det var nok ingen grunn for uro likevel.. Så da venter jeg noen dager til før mating kommer på programmet.

På pakningsvedlegget til Banminth (ormekur) står det at valpene skal ha ved EN ukes alder, og så hver 14. dag til levering. Dette synes jeg høres umåtelig hysterisk ut - stakkarne skal vel ikke behøve å vokse opp på morsmelk og Banminth..?

Så jeg gjør nok som jeg pleier - gir dem ormekurer fra jeg begynner å fôre dem med annen mat. Det har funket før, og jeg har aldri sett en eneste orm i avføringen til noen av mine valper.

Nei, nå er det snart Julefeiring her hjemme - så man burde finne på noe annet enn å sitte her og skrive, kanskje..

Ha en riktig fin jul alle sammen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering igjen..

Nok en uke har gått - og valpene er i dag faktisk hele 3 uker gamle.

Nye bilder tatt i dag: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups3weeks.html.

Siden sist har det faktisk skjedd en god del - og man kan jo si at det er fra nå og fremover det virkelig "skjer" noe med dem, og man kan formlig se utvikling fra dag til dag. Veldig interessant å se!

I noen dager siden sist jeg skrev inn her økte de ikke så mye i vekt som de har gjort tidligere (jeg veier dem daglig).

Jeg synes også de er mer enn lovlig" dårlige i magene sine, og er ganske så "klinete" der bak..

Så den 25. desember fikk 4 av dem sin aller første "rumpevask" (det var jo nærmest helt tettet til bak der på et par av dem, stakkars) - Jolie var den som ikke hadde noen problemer med slikt..

Jeg passet da på å også gi dem deres aller første ormekur (Banminth). Om ikke annet enn for å utelukke akkurat dèt som årsak til at de er litt uffsne i magene sine..

Selv om jeg mistenker at årsaken til dette "klinet" der bak mest er pga at de faktisk ikke greier å stå/huke seg skikkelig når de bærsjer, så de "faller jo ned" stadig vekk - og kliner seg troligvis til pga dette også..

Samme dag laget jeg også en binge til dem på kjøkkenet. Den ble på 7 valpegrinder, à 90 cm, men med gode muligheter for utvidelse når de blir litt større.

Høyden på grindene er ca 70 cm, men jeg laget en åpning med en lav grind på rundt 40 cm høy - slik at Mitten lettere kan hoppe lettere inn og ut.

Linoleumsresten jeg kjøpte ligger under hele bingen, og aviser ligger oppe på denne.

Jeg flyttet dog ikke ut valpene der før morgen etter (26/12).

Satte inn en av alle hundesengene vi har hjemme - en sånn grønn Fer-Plast oval hundeseng, og oppi der har jeg en myk pusete "pute-seng".

Det var MEGET populært å få denne myke og varme soveplassen, ja - til forandring til de harde og kjedelige avisene de har ligget på til nå.

Det var sikkert både litt lyst, stort, rart og kjølig for dem - og de lå først ganske så stille i hundesengen og så mest forundret ut.. Men etterhvert ble det litt mere spring i de små bena deres ja - og de begynte å tråkke litt rundt omkring.

Mitten ser ut til å trives mye bedre med denne løsningen - da hun jo i normale tilfeller alltid sover på kjøkkenet uansett. I de påfølgende dagene fant jeg henne ofte sovende i den nye bingen sin - og det var godt å se at hun var klar mere fornøyd med tingenes tilstand.

Et par dager etter ormekuren var magene deres er fremdeles ikke i nærheten av hva jeg husker som normalt, og det lukter sånn søt-surt omkring dem..

Ringte nærmeste vet.klinikk for å høre om jeg kunne gi dem Zoolac (mtp at de er så unge), og om jeg kunne komme og få kjøpt det hos dem (305,- for en stor sprøyte, de skulle ca 1 ml hver pr gang).

Positivt svar på begge dager, så i løpet av dagen fikk de to doser Zoolac - og forbedringen i magene kom umiddelbart.

Etter tre doser Zoolac var magene perfekte - absolutt noe å huske på å ha i huset til neste gang!

27/12 (20 dager gamle) - en ny opplevelse med dem da to av dem faktisk LOGRET når jeg hilste/klappet på dem!

Første gang jeg har sett dette, og de to (Justin og Jared) fulgte også etter hånden min når jeg flyttet den vekk ifra dem. Stilig - og umåtelig søtt, da!

Den 27. var også første dagen jeg var på jobb siden de ble født. Men synet som møtte meg når jeg kom hjem var ikke noe særlig hyggelig.

Som sagt tidligere så står valpebingen på kjøkkenet, og Mitten var selvsagt på kjøkkenet sammen med dem. De tre andre hundene var innenfor barnegrinden som skiller kjøkkenet fra resten av leiligheten.

Når jeg kom hjem var ALLE 4 hundene bak denne barnegrinden, og hvem vet hvor lenge Mitten hadde vært inne hos de andre hundene fremfor valpene sine..

Jeg syntes også valpene så litt sånn tynne og skrantne ut, så jeg satte meg i valpebingen sammen med dem og Mitten slik at alle de små fikk seg en skikkelig melkeskvett hver. (Og vips - så var de rundt og gode igjen..)

Jeg bestemte meg da for å prøve å fôre dem - og satte da på ca en dl. valpefôr med masse vann.

I 20-tiden var fôret godt og mykt - jeg moste det til en grøt og jeg helte det på en liten skål og tok det med oppi valpekassen.

DA ble det liv i leieren! De var fullstendig VILLE, og syntes det var såååå godt!

De spiste så magene sto rett ut i alle "hjørner"- og etterpå ga jeg dem til Mitten som satt ved siden av meg og var meget interessert i denne maten.. Hun vasket dem godt, og lot dem suge så mye melk de orket etterpå..

Når denne seansen var over var det 5 små meget mette og fornøyde småvalper liggende strødd rundt omking i bingen, ja.. Et deilig syn!

Og med ett husket jeg hvorfor det er så utrolig deilig når de har begynt å spise selv - man får da helt kontroll på at de får tilgang til mat når man synes de skal ha det.

Man behøver ikke å stole på valpenes mor - og det uromomentet dette utgjør - "tenk om hun ikke fôrer dem når man ikke er der, hele natten, etc", tenk om - hva hvis..

Dagen etter (dvs i dag) fikk de mat før jeg gikk på jobb, samt umiddelbart etter at jeg kom hjem.

Jeg var spent da jeg veide dem i dag, håpet å se at de hadde gått opp godt i vekt - og gjett om! Justin hadde gått opp akkurat 100 gram siden i går, Jake (brun) 77 gram, Jared 74, Jolie 60 og Jessica 50 gram. Ganske stor forskjell fra siste veiing før jeg begynte å fôre hvor det var klart mere normalt med 20-50 grams økning i døgnet...

Gir de ikke Zoolac lengre, da de er fine i magene sine nå, og den eneste maten de får er tørrfôrkuler (Pro Plan Large Breeds Puppy) most til det ugjenkjennelige..

Når de får litt mere kontroll på spisingen (dvs mindre "bading" i maten) begynner jeg med en skvett kefir, biola, cultura eller noe slikt i maten deres. Men akkurat nå er det tilstrekkelig med all tøffrôrgufs som fester seg over hele dem etter hver fôring.. DET er i hvertfall noe Mitten gidder å vaske av..

Utpå nyåret blir det også en liten "sjekkerunde" til folk som har sagt seg interessert i valp, for å se hvilke man egentlig har solg, har igjen, og hva man kan håpe på skal skje med dem i sitt liv utenfor hjemmet her.

Men jeg vil ikke mase om dette nå i rom-Jula, folk har helt sikkert mer enn nok av andre ting å tenke på. Og det er jo absolutt ingen krise for min del - valpene er jo bare baby'er og jeg kan beholde enhver som ikke blir solgt, jeg..

Godt Nytt År alle sammen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Å ja - de som har bekreftet at de skal ha valp - DE får mer enn nok av bilder og sånt.. Da går det på mail, bilder på MMS, osv..

Men jeg tenker på de som "tenker på OM de vil ha en ny beardis nå". Jeg liker ikke å bombardere slike med nuttete baby-bilder..

ALLE valper er søte - og hvis man har hatt beardis før er de selvsagt aller søtest.

Men folk skal velge å ha hund utifra hvordan det var å ha sin forrige (voksne), fordeler og ulemper, gleder og sorger - ikke etter hvor utrolig søt akkurat den ene valpen man kan få NÅ er..

Og bortsett fra noen MMS bilder så finnes det ikke så mange flere bilder enn de som allerede ligger på hjemmesiden. Jeg sparer ikke på hundrevis av bilder som ikke "er noe"..

Men JA - jeg vet AKKURAT hvordan det er å vente på valp.. Har gjort det mange, mange ganger - og det er ikke måte på hvor sakte tiden går da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

.....usj, det jeg prøvde å si istad - ikke bare kremte liksom var:

Kremt........ med så mye bæsjesnakk så passer det jo bra at de begynner å innta "dobørstelooken" ...... om ett par uker tenker jeg at jeg er på plass med kamera....... disse er bare for søte til at man ikke kan ta bilder av dem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he he.. Problemet er bare at "dokosten" sitter i andre enden... Og ja - du har helt rett, de er alt for søte til å ikke utnytte det på alle mulige måter.

Tar mer enn gjerne imot fotograf på besøk - anytime, anywhere.. Skal til og meg bade dem først - det er utrolig hvor skitne de blir av å gå på aviser OG spise grøt med hele kroppen - gjerne liggende oppe på hverandre... :D

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...