Gå til innhold
Hundesonen.no

Frifôring/fastfôring


LiLi

Recommended Posts

Poenget med at vi gir dem mat til faste tider går litt på at vi viser oss som leder for dem som gir dem maten sin.

I naturen er det jo lederen som kommer med maten til resten av floken og lar dem spise.

Hvis man begynner med fri fôring så kan det hende at de blir sære på det også og vil til slutt bare spise pølser og biff, det gjør nabohunden vår, slitsomt og dyyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Zico var mindre pleide jeg å la maten stå, men når han ble ca 6 mnd så begynte jeg å gi han til faste tider isteden. Han spiste utrolig lite når maten sto fremme, han ville jo ikke ha når han fikk til faste tider i begynnelsen heller, men etterhvert skjønte han nok at om han ikke spiste den så fikk han ikke mer før neste dag. :wink:

Nå fungerer dette kjempefint, han spiser mye bedre og mere enn han gjorde når den sto fremme hele dagen. :D

Kan uansett ikke ha noe mat fremme nå da... Han er sammen med Oscar - matvraket og Lady, mammas tispe hele dagen og hun er litt agressiv når det kommer til mat så det hadde nok ikke gått så bra... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man begynner med fri fôring så kan det hende at de blir sære på det også og vil til slutt bare spise pølser og biff, det gjør nabohunden vår, slitsomt og dyyrt.

Den skjønte jeg ikke? Det er jo snakk om tørrfôr uansett om det står fremme eller ikke. Og tørrfôr blir heller ikke dårlig av å stå fremme.

Tror jeg bør forklare litt nærmere hva jeg egentlig mener. Altså hunden blir ikke tjukkere for det om man lar maten stå. Jeg mener at man gir den posjonen den skal ha, fx en gang om morgenen og en gang om kvelden, eneste forskjellen er at man ikke tar det bort når det har gått så og så lang tid. Siden min hund ikke kaster seg over maten, men liker best å ta litt nå og litt da. Kanskje hun spiser halve med en gang, så sparer hun resten litt og spiser opp det siden. Jeg ser egentlig ikke noe negativt i det. Men jeg spør altså, siden "alle" nå for tiden sier at man må ta bort maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det funker for deg, hvorfor ikke?

Men jeg regner med at med tiden vil de aller fleste hunder lære seg at dersom de ikke spiser vil maten forsvinne. Det gjelder jo dem som ikke har tilgang til maten hele dagen, som katter har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det funker for deg, hvorfor ikke?  

Men jeg regner med at med tiden vil de aller fleste hunder lære seg at dersom de ikke spiser vil maten forsvinne. Det gjelder jo dem som ikke har tilgang til maten hele dagen, som katter har.

Ja, det er jo greit nok det, at hun vil lære seg det, og det vet hun for så vidt også, siden det er det jeg har gjort. Men siden hun foretrekker og ikke kaste i seg alt med en gang, så er kanskje ikke det noe verre? Kattene mine har alltid hatt fri tilgang til mat, og det har aldri vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...