Gå til innhold
Hundesonen.no

en forretningside?


henrikke

Recommended Posts

Håper noen hunde folk kan svare meg på dette.

Min samboer er glad i og flink til å fotografere og har fått den lyse ide at han kunne tenke seg å ta bilder av eier og hund,evn hund alene på messer og utstillinger.

Altså : en ferdig innramming på stedet så og si

Er det marked for dette?

Hvor mye vil du/ dere være villige til å gi for et slikt bilde med ramme og det hele????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo allerede en del slike foretninger ute å går. Da helst firmaer, og ikke enkeltpersoner.

Er det ganske populært tilbud så vidt jeg vet :D

Men hva man vil betale..det kommer jo an på størrelsen på bildet egentlig..samt hvor flink han faktisk er. Folk kan ha vanskeligheter med å "stole på" en fotograf som ikke har et firma i ryggen, eller i det minste utdannelse innen media og komunikasjon, foto..

men kan jo sette det litt i perspektiv: konfirmasjonsbildet mitt på 50x60 kostet 3000 + ramme. Mer enn dyrt nok, men verdt det. En så høy pris er jo ikke aktuell for hundefotografering, men jeg ville nok gitt 4-500 kroner for et ferdig innrammet A4/A5 bilde trur jeg. =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke villig til å betale så mye som Buhundjenta, kanskje fordi jeg har speilreflekskamera og vet hvor lett jeg kan få tatt et godt nok bilde selv. Generelt er det alt for mange som tror de er meget gode fotografer, men som i virkeligheten går rundt og tar bilder med autofunksjonen på et speilreflekskamera - det vil man ikke kunne tjene mye penger på.

Så mitt svar er vel at han må vurdere hvor god han er, hvor godt utstyr han har osv. før han evt. satser :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvordan andre hundefolk vurderer dette selv, men bilder tatt i en hall på utstilling blir sjelden bra uansett hvor god fotograf man er. Det spørs jo også hvordan man har tenkt å ta bilder. Skal man ha gode portrettfotografier kreves det både spesiallys og en riktig bakgrunn (det finner man ikke i en utstillingshall for å si det sånn).

De bildene jeg har sett av hunder fra utstillinger- fotografert av fotografer - har ikke imponert meg, så jeg ville aldri brukt et slikt tilbud (jeg ville ikke engang benyttet den fotografen som tar Vinnerbildene av BIR-vinnerne på vinnerutstillingene heller - makan til dårlige bilder har jeg aldri sett). Hunder fotografert innendørs vil aldri vise seg på sitt beste uansett... de beste hundebildene er utvilsomt de man får tatt utendørs i hundenes rette miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvordan andre hundefolk vurderer dette selv, men bilder tatt i en hall på utstilling blir sjelden bra uansett hvor god fotograf man er. Det spørs jo også hvordan man har tenkt å ta bilder. Skal man ha gode portrettfotografier kreves det både spesiallys og en riktig bakgrunn (det finner man ikke i en utstillingshall for å si det sånn).

De bildene jeg har sett av hunder fra utstillinger- fotografert av fotografer - har ikke imponert meg, så jeg ville aldri brukt et slikt tilbud (jeg ville ikke engang benyttet den fotografen som tar Vinnerbildene av BIR-vinnerne på vinnerutstillingene heller - makan til dårlige bilder har jeg aldri sett). Hunder fotografert innendørs vil aldri vise seg på sitt beste uansett... de beste hundebildene er utvilsomt de man får tatt utendørs i hundenes rette miljø.

Er helt enig med deg her, men nå er jo halvparten av året utendørs da :icon_redface: Jeg ville heller ikke betalt en krone til NKKs fotograf, makan til dyrt og dårlig skal du lete lenge etter altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal dette fungere tror jeg man må satse på et portbelt studio og skikkelig lysrigg og bakgrunn. Bilde av hunden min i en idretthall klarer jeg selv, men om noen kan ta et skikkelig bilde av min hund i høy oppløsning og med ensfarget bakgrunn, er jeg kanskje interessert. EN GANG. Dette er vel ikke noe man gjør et par ganger i året liksom.

Men så var det dette med pris da. For ramme er det ikke sikkert fotografen har i den utformingen jeg vil ha! :icon_redface: Og dessuten er jeg vel så interessert i bildet digitalt som på papir. Og da må fotografe tenkte rettigheter. De færreste fotografer selger rettigheten sin til et bilde.

Og så vil jeg ikke at det skal stå fotografens navn på bildet.

Sånn, det mener jeg!

tips: se Kongro.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ett virkelig godt bilde av hugo hadde jeg nok kunnet betalt endel, men så er det jeg som bestemmer hva som jeg synes er bra da, og jeg hadde nok ikke betalt fem øre for ett bilde jeg kunne tatt.

Det jeg mener med ett virkelig godt bilde er alla de bildene som har vært i magasinet i dagbladet innimellom.

Ett godt bilde av hugo skal være nydelig og dramatisk lyssatt, sort hvitt, og fange hele hugo i bildet. Andre bilder kan jeg jo ta selv.

Men ellers er det en god ide kanskje, spørs litt på priser og sånt. Sikkert mange som hadde villet, ihvertfall hvis mannen din hadde hatt noen morsomme reklamebilder utenfor teltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har veldig mange hundefolk mulighet for å ta gode bilder med egne kameraer, eller har noen kjente som gjør dette gratis. Kun framkallinga og ramme som koster. Så skal man klare å gjøre forretning av det, så må man nok klare å ta bilder som er langt over gjennomsnittet enn hva disse klarer igjen (og da bør man virkelig være flink).

De får jeg har truffet på i Norge som har prøvd seg på å ta bilder av hunder på utstilling "proft", har jeg faktisk aldri sett igjen. Men mange av de kjører ganske høye priser, særlig i forhold til kvalitet.

Hadde nok vært veldig kritisk til å legge igjen så mye som ei krone, før jeg hadde fått muligheten til å sjekke bildene på forhand. Og hadde heller ikke betalt for det, så sant det ikke hadde noen bestemt betydning. Et bilde av bikkja oppstilt mot hvit bakgrunn kan man egentlig få tatt overalt...

Happy Hundfoto i Sverige trur jeg klarer å gjøre ganske god butikk på dette feltet, men så er det jeg har sett av bilder fra de en klasse for seg selv når det gjelder bilder tatt innendørs i en hall. De siste årenes BIR kavalkade fra NV har vært katastrofale (synes ikke bildene fra Bjerke var så mye å klappe i hendene over heller...). Synes Kolpus gjorde en mye bedre jobb der.

Men så er det mye elendig oppstilling av hund som skjemmer bilder, og eiere som MÅ trøkke seg med slik at hunden blir bare et lite fnugg på bildet...

Foto Urma tar mye bilder på arrangementer (mest schäferhund), og Jan Kolpus holder vel enda på, selv om han ikke tar kavalkadebildene nå (savner de....). Be han sjekke litt markedet på priser, kvalitet etc. Se hva man må "konkurrere" mot.

Vil man ikke ha fotografens navn på bildet, så må man nesten ta de selv nå. For de aller fleste signerer bilder forståelig. Og mange av fotografene er ikke vanskelige å spørre om å få bruke bildet deres på Internett eks heller (de jeg har av Kolpus eks, var ikke noe problemer å få bruke på hjemmesida).

Hva med å prøvd en litt annen vri på det? Ikke ta disse ultrakjedelige oppstillingsbildene, men heller farta litt rundt med kameraet rundt ringer, og tatt bilder når det skjer noe? Kreves nok litt mer av både fotograf og utstyr, men det er ikke mange som tilbyr bilder fra selve konkurranseringen. Personlig hadde jeg vært villig å betale noe mer for et stilig bilde av hunden min in action, enn der den står rett opp og ned...

Kanskje prøve å "skaffe seg et navn" før man kjører for proft på det... Gjennom å få publisert litt bilder "her og der" også. Ikke bare slenge opp et telt på en utstilling. Ha en hjemmeside der folk kan bestille bilder fra, og reklamere litt på den måten også. Folk er nok litt mer villig til å betal for bilder tatt av en person de har sett noe i fra før, enn en de aldri har sett noe av det de har tatt (bortsett fra en evt mappe på standsen...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En forretningsidè? Neppe..

Hundefolk er ofte ekstremt kresne på bilder av sine hunder, og det er ikke bare kvalitet, oppløsning og lyssetting som teller.

Hvert eneste av hundens hårstrå skal også ligge riktig, halen skal være akkurat DER, hodet skal vinkles slik eller slik, "feil" skal bagatelliseres, en steil front skal stilles opp akkurat riktig, etc, etc..

For å ta utst.bilder/ståbilder som folk gidder å betale for må man ha et utrolig godt øye for hund, og de forskjellige hunderasene.

Det er derfor bildene til Kolpus (og tidligere Paul Scott som fotograferte mye på utst.) i gjennomsnitt er skyhøyt mye bedre enn andre "vinnerbilder" tatt på utstillinger.

Mange av oss har "greit nok" utstyr for å ta bilder til hjemmesider, etc. Og når man skal da de virkelig bra skrytebildene så blir det tatt mange, mange bilder med ørsmå forandringer imellom bildene. Av 100 bilder kan det kanskje være 4-5 som er brukbare - resten er bare søppel.. Men da tenker jeg IKKE på kvaliteten på bildene - kun selve motivet (hunden).

Så et "studio" for å ta litt annerledes bilder - tja, kanskje en forretningsidè. Men "stå stille og se pen ut"-bilder er det utrolig vanskelig å kunne gjøre seg noen kroner på.

Og til NKKs vinnerbilder på Bjerke - grusomme! Kan ikke fatte at noen fotograf greier å gjøre kardinaltabben med å få en slik bakgrunn (grønn plen og hvit bakgrunn - tatt litt ovenfra, så "bakken" går halvveis opp på bena på hver eneste hund..

Vi som var der skulle få kopier mailet hjem for å se om vi ville kjøpe noen - men jeg har ikke hørt noe i alle fall. Mulig de innså at det ikke var noe de ville sette sitt navn bak? (DET hadde i alle fall vært en lur tanke)

På Hamar for noen år siden var det en fotograf der (tror det var på Eukanuba-standen) som tok hodebilder eller sittebilder av hunder med variable bakgrunner. DE ble sikkelig søte og veldig annerledes, og det var mange som var veldig fornøyde med de. Så noe slikt kunne kanskje vært noe? Og da henvender man seg hovedsaklig til den vanlige personen som tilfeldigvis er på utstillingen, ikke de "proffe". Og det skulle det i alle fall kunne bli litt mere "forretning" utav, tror jeg.

Men, man kunne jo prøve seg (som nevnt her) ved å tilby sine tjenester til hundeklubber, raseklubber, etc. Da får man i alle fall prøvd seg - og hvem vet, det kan jo hende at det er kjempepopulært!

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var på nkk stavanger var det en som kom bort til meg og lurte på om han kunne ta bilde av Brenda når jeg kastet frisbee med henne. Han tok masse bilder, og sa at han ville bruke det i "hundesport". Tror han var leid inn fra NKK, hjemmesiden hans er her: http://www.hundefotografen.no/ .

Personlig kunne jeg godt betalt for bilder av meg og hundene. Nå har jeg speilrefleksk kamera selv, og er fornøyd med de bildene jeg tar med det. Men det er jo ikke alle i verden som har speilrefleks kamera. Så jeg tror det er mange som kunne takket ha til det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...