Gå til innhold
Hundesonen.no

Går det bra?


victoria_e

Recommended Posts

Jeg har kommet på tanken om og skaffe meg fugl igjen, har hatt 2 undulater og 1 kakadue før. Men da hadde vi bare Lady,og hun brydde seg ikke over hode om dem :(

Men det blir kanskje et større problem med Fiona,siden hun har jaktinstingt og er med på fulgeljakt.. Det store spørsmålet er om det kommer til og går bra med en fugl i hus sammen med Fiona. Hva tror dere?

Jeg er ikke så veldig go'truende på dette jeg da :D

(må bare flytte denne hvis den ikke passer inn,var litt usikker på hvor jeg skule poste den)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har jo håp jeg og da :D Hvordan reagerer han på den? er undelaten kjedelig for Milo,i forhold til rypene liksom? :(

Drit kjedelig! ;)

Eller, når fuglen flyver så blir det mye liv her hjemme, og Milo tilter fullstendig. Så fuglen min får flyve når Milo er på tur osv, fordi da syns ikke Milo det er noe arti :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ok,men når den er i buret så er den kjedelig? :(

Ja...Eller, når vi holder på med den så blir han jo nysgjerrig da, men er liksom ikke sånn" Tjo og hei, en fugl!"

Hihi, fuglen min er vant til at når Miloen bjeffer ute så plystrer vi for å få han inn. Vel., hver gang Milo bjeffer så plystrer fuglen på han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men kjenner du noen i nærheten med fugl? kanskje du kan låne en først for å finne ut om det kanskje kan gå? du må jo kanskje trene på dette da... jeg vet jo ikke hvordan fiona er i forhold til fugler, men du får jo da en peke pinn. det er jo trist å kjøpe en, og ikke vite om det fungerer. lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya ( fuglehund ) har levd 1 år sammen med fugl og det var ikke noe problem. Hun brydde seg ikke om fuglen i det hele tatt, selvsagt litt nysgjerrig i starten men så gav hun blaffen. Selv om fuglen "snakket" og flakset i buret så brydde hun seg lite. Det blir en vanesak.

Så det har ikke påvirket henne jaktmessig.

Tror det går kjempe fint jeg.

Men å ha dem løse sammen ville jeg uansett ikke gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå er jo Sofus en blanding mellom setter, retriever, collie og spaniel... MEN, jeg har hatt en dvergpapegøye-Monster sammen med ham (og kattene).

For meg, så ble det relativt mye mas når Monster skulle ut og fly. Sofus var etter henne over alt. Det som var artigst var når Monster sto på peishyllen og Sofus lekte "gal hund med masssse tenner". Men han "viste" henne mest bare kinnet sitt. Kunne se ut som om han strøk henne med det. Mye labbebruk og mye bråk. MEN, den ene gangen hun fikk en labb i hodet og havnet på gulvet rett under haken hans, så ble de begge å så forvirret over hva som hendte at det faktisk ikke skjedde noe "farlig".

Selv om min puls gikk i taket da!

Når jeg endte opp med å gi vekk Monster til jordbruksskolen, så gikk faktisk Sofus rundt og "grein", så jeg vil anta at tullingene egentlig hadde stor sans for hverandre.. Monster oppsøkte Sofus og omvendt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...