Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavl?


millis

Recommended Posts

Hei,

Det er klart at innavl er et like stort problem for fisker som for andre dyr.

Og JA - hvis man kjøper fisker fra ett og samme stim på en dyreforretning er det ikke utrolig at de er kullsøsken. Når disse får barn som vokser opp vil de igjen få barn med hverandre eller sine foreldre - ja, da er det duket for riktige innavlskombinasjoner.

Dette fører da til innavlsdepresjoner, sykelige dyr, øket frekvens av sykdommer, medfødte lidelser/defekter, etc.

Men siden det "bare" er fisker, er det nok ikke så mange som bryr seg noe særlig om det, dessverre.

Suze

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja innavl er ganske vanlig desverre i en del kar, og det er riktig som SusanneL skriver at de blir mer mottakelige for sykdommer og defekter.

Kjøper du et par eller en stim i en butikk er sjansen der at en del kommer fra samme kull, men hos oppderetterene settes ikke hvert kull i eget kar - de blandes sammen med andre kull rett før de når salgbar størrelse. Så sånn sett er det ikke der den største faren ligger.

Innavl er mest sannsynlig hos nybegynnere som har levendefødere som f.eks. platy, sverddragere, guppy osv. som får kull på kull uten å tenke på å bytte de ut med friskt blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På levendefødene Tannkarper (Guppy, Platy, Sverdrager..osv) kan man ofte se at de har en "knekk" på ryggen.

Det kan være et tegn på innavl, men det kan også skyldes feilforing/for ensidig kost!

Som de andre sier er det fornuftig og få inn nytt blod.

Dyrebutikker har ofte forskjellige leverandører, så spør gjerne hvor fiskene kommer fra. Da er det mulig og få fisk som kommer fra forskjellige steder :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
BAre et par år etter at den forrige skrev innlegg her, men...lurer faktisk litt jeg også på dette med innavl. Hvis f. eks. guppy har 3-4forskjellige familier. Vil da guppyene være så dumme å gå i lag med søstra, enda den HAR andre valg? :):blink: O.o

Jepp - dame er dame desverre i fiskenes innsnevrede akvarieverden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...