Gå til innhold
Hundesonen.no

kramper, sånn plutselig idag


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Legger inn dette for ei venninne av meg som har en puddel hann på 1 1/2 år.

han tissa inne istad, så gikk de ut med han og han tissa veldig veldig veldig mye! så gikk det 5 min og han kasta opp middagen sin. han virker ellers pigg! nå ligger han og rister akkurat som han har kramper eller rykkninger. noen ganger så rister det skikkelig og noen ganger bare litt. han piper ikke når vi tar der det rister. vi vet ikke om det er bakbeina eller om det er magen!

Også drikker han veldig masse

Noen som har en ide om hva dette kan være?

Veterinæren er ringt, men de sa ikke stort :wub:

Skrevet

jeg aner rett og slett ikke.. men kanskje eieren skal ringe vet. i morgen tidlig om det ikke blir bedre?

Ho har ringt veterinær i kveld, men eneste de sa var at de ikke visste hva det var. Men gir det seg ikke så må de bare reise i morra tidlig, eller så fort som mulig.

Skrevet

Ho har ringt veterinær i kveld, men eneste de sa var at de ikke visste hva det var. Men gir det seg ikke så må de bare reise i morra tidlig, eller så fort som mulig.

ja ok.. får håpe det går over da ellers så må de nesten bare dra ned!

Skrevet

Tenkte med en gang på frostveske eller en annen form for forgiftning., men håper inderlig at det ikke er det.

Håper det går bra med hunden.

Skrevet

Det første som faller meg inn, er at det er et eller annet med nyrene. En forgiftning kan godt gi nyreskade med mye drikking og tissing. Men det er jo ikke godt å si. Som oftest har hunden flere symptomer uten at eier legger merke til det. Dyrlegen må jo ha spurt om de viktigste tingene og funnet ut at det ikke stemte med det man kan være mest redd for. Håper jeg da.

Skrevet

Det første som faller meg inn, er at det er et eller annet med nyrene. En forgiftning kan godt gi nyreskade med mye drikking og tissing. Men det er jo ikke godt å si. Som oftest har hunden flere symptomer uten at eier legger merke til det. Dyrlegen må jo ha spurt om de viktigste tingene og funnet ut at det ikke stemte med det man kan være mest redd for. Håper jeg da.

Den dyrlegen finnes ikke som kan stille diagnoser pr telefon. En hund med så alvorlige symptomer som denne har SKAL undersøkes. Punktum.

Skrevet

Den dyrlegen finnes ikke som kan stille diagnoser pr telefon. En hund med så alvorlige symptomer som denne har SKAL undersøkes. Punktum.

Men da bør jo også dyrlegen si at de bør komme med engang? Og ikke bare si "vet ikke hva det kan være jeg".

Men ellers takk for svar :wub:

EDIT: Idag er han helt fin igjen. Trodde kanskje han hadde spist noe på tur eller noe.

Skrevet

Eier bør være veldig oppmerksom framover - hunden kan ha hatt et epileptisk anfall, og slikt er ikke å spøke med.

Lykke til!

Lotta

Skal be henne følge med jeg, og skjer det igjen så er det rette å dra rett til veterinær? For da er det stor sjangs for epilepsi?

Sier ifra jeg. Og takk for svar! :wub:

Skrevet

Hvis det var epilepsi, måtte det i så fall være et veldig lite anfall? Har hatt en hund med dette. Var ikke farlig selv om min hadde store anfall og ble bevisstløs. Er ganske vanlig at hunden blir veldig sliten og trett etterpå, og noen kan ligge og sove borti et døgn. Om urin eller avføring går, så gjør det ofte det mens de har kramper eller like etter. Anfallet startet ved at hun ble stiv, siklet og slafset mens hun fallt bakover. Så startet krampene som varte i noen sekunder. Da var hun helt borte. Etterpå tok det sin tid før hun våknet. Det eneste jeg måtte passe på var at hun ikke sparket møbler over seg. Dette var en hund på 50 kilo. Er ikke så mye å gjøre, annet enn at vi stakk innom dyrlegen som ikke fant noe galt, for så å få resept på medisiner. Vi var ikke i tvil om at det var epilepsi da vi så det første gang, det var så typisk denne sykdommen. Hun fikk anfall ganske ofte.

Hunder kan få kramper av andre årsaker også, noe som er viktig å få utredet.

Skrevet

Hvis det var epilepsi, måtte det i så fall være et veldig lite anfall? Har hatt en hund med dette. Var ikke farlig selv om min hadde store anfall og ble bevisstløs. Er ganske vanlig at hunden blir veldig sliten og trett etterpå, og noen kan ligge og sove borti et døgn. Om urin eller avføring går, så gjør det ofte det mens de har kramper eller like etter. Anfallet startet ved at hun ble stiv, siklet og slafset mens hun fallt bakover. Så startet krampene som varte i noen sekunder. Da var hun helt borte. Etterpå tok det sin tid før hun våknet. Det eneste jeg måtte passe på var at hun ikke sparket møbler over seg. Dette var en hund på 50 kilo. Er ikke så mye å gjøre, annet enn at vi stakk innom dyrlegen som ikke fant noe galt, for så å få resept på medisiner. Vi var ikke i tvil om at det var epilepsi da vi så det første gang, det var så typisk denne sykdommen. Hun fikk anfall ganske ofte.

Hunder kan få kramper av andre årsaker også, noe som er viktig å få utredet.

Det trenger ikke ha vært et spesielt lite anfall, kjenner til epileptiske hunder som kun har blitt "glassaktige" i øynene et par sekunder, og det var hele anfallet.. Og hos endel hunder som reagerer på lys/skygge er det faktisk epilepsi som er grunnen. Men, ja, hun bør virkelig være obs, slike alvorlige symptomer kommer ikke av seg selv. Jeg ville nok bestilt en time hos dyrlegen for en grundig sjekk uansett om han ikke viser symptomene lengre..

Skrevet

Ja, akkurat, små og store anfall, eller petite og grand som det også kalles(om jeg har stavet det rett i farta).

Har en kjenning som får både store og små. De små ser man nesten ikke, hun bare stivner og står der et øyeblikk. De store anfallene fikk vi inn på sykehuset i ny og ne. Var slike som kom om og om igjen, og da kan det bli farlig både med tanke på hjerneskader, kvelning og hjertestans.

Skrevet

Ja, akkurat, små og store anfall, eller petite og grand som det også kalles(om jeg har stavet det rett i farta).

Har en kjenning som får både store og små. De små ser man nesten ikke, hun bare stivner og står der et øyeblikk. De store anfallene fikk vi inn på sykehuset i ny og ne. Var slike som kom om og om igjen, og da kan det bli farlig både med tanke på hjerneskader, kvelning og hjertestans.

Jepp.. Skummel sykdom altså:wub:

Skrevet

Ja, akkurat, små og store anfall, eller petite og grand som det også kalles(om jeg har stavet det rett i farta).

Har en kjenning som får både store og små. De små ser man nesten ikke, hun bare stivner og står der et øyeblikk. De store anfallene fikk vi inn på sykehuset i ny og ne. Var slike som kom om og om igjen, og da kan det bli farlig både med tanke på hjerneskader, kvelning og hjertestans.

På mennesker heter det ikke grand og petite mal lengre.. grand mal heter nå GTK (generalisert tonisk-klonisk) anfall. De små anfallene, hvor de bare blir litt borte heter absenser.. Ellers har du primære og sekundære anfall, men det er å dra dere langt inn i epilepsiens verden! :)

Håper det går bra med hunden framover også da..! :wub:

Skrevet

Ho har snakket med folk som har litt peiling utenom veterinær. Og de trodde hunden hadde fått i seg noe på tur eller noe. Men har sagt ifra at ho må følge med. Og det gjør ho nok :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...