Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du at din neste hund skal hete?Eller hva het din gamle hund?


MegaMarie

Recommended Posts

Navn på hunder som er/har vært i familien og som er oppbrukt:

Kira (bull terrier)

Tanisha (papillon)

Trulte (golden)

Ronja (golden)

Pia (cavalier)

Rikk (flat)

Ina (golden)

Eno (golden)

Philip (dachs)

Nala og Tara er også oppbrukt. (marsvin jeg hadde før)

Min hund heter Luna. Mest fordi jeg synes navnet er fint.

Min neste hunds navn har jeg ikke tenkt noe særlig på enda. Må se ann rase og sånt. Men det skal iallfall være nøye gjennomtenkt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 217
  • Created
  • Siste svar

Min neste hund kommer til å være enda en finsk lapphund men denne gangen en tispe importert fra Finland :wub:

Navn jeg har tenkt som mulige på mine neste hund er:

Tispe

- Iben (til en skikkelig mørk jente)

- Likha (uttales Likka med trykk på k'ene, altså ikke Lika :brr:

- Nikki

- Saga (altså som et eventyr, ikke sag)

- Ida/Oda

Hannhund

- Villemann (Ville)

- Leevi

- Kero (navnet marco egentlig skulle ha :sint_01:

- Igor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laika - het bare Laika. Jeg var ikke med i navneavgjørelse, vet ikke motivasjonen bak.

Latruda's Trulte - Trulte, rare valpen som bare ble igjen og valgte oss som eiere.

Latruda's Dark Lady - Darkie, som var mørk i tegningene, og faktisk ble litt ladylike i mentalitet - når ikke gale søster Trulte fikk henne med på bøll...

Og disse tre er grunnlaget for kennelnavnet: LAika, TRUlte og DArkie.

Int.N.S.Uch. Latruda's Minnie Minika Laikadatter - Minnie, og åpenbart datter av vår Laika

Latruda's Bitten Minika - Bitten - og datter av Minnie

Latruda's Tabitha Minika - Tabitha - også datter av Minnie

Latruda's Kelsie Minika - Kelsie - jaggu også datter av Minnie, oppkalt etter en karakter i Lov og rett i LA mener jeg det var...

Apoletano's Admiral Thunder - Admiralen, små shih tzu-gutter må ha navn med trøkk i! Oppdretter foreslo navnet, og vi likte det - og Admiralen ble et naturlig hverdagsnavn.

N.S.Uch. Pangos Movin' On - blodlinjene våre var borte, vi trengte noe nytt for å kunne gå videre, og slik fikk Movi det navnet. Hentet fra en oppdretter som hadde en hannhund vi forsøkte å få valper på egen tispe etter to ganger, så da fikk vi i det minste noe av det blodet vi forgjeves forsøkte å få.

Pangos Make Up - hun hadde en tanfarget stripe på ene side av den hvite snuta, som en leppestift, så oppdretter hadde allerede døpt henne. Helt i orden for oss, og det ble Majken til hverdags.

Apoletano's Duke Kimito - Kimito blant venner, shih tzu-gutt som skulle overta tronen etter Admiralen blant alle bernerdamene. Siden halvbroren var Admiral, måtte jo også denne gutten få en fornem tittel. Det var D-kullet, og hva er vel fornemmere enn en Hertug? (Duke). Artig nok het ei søster Duchess etellerannet.

N.Uch. Latruda's Even Long Shots Make It - Even blant venner. Vår første bernerhannhund, men han var så lovende i valpekassa at vi måtte bare gjøre et forsøk, ta en sjanse på om det kunne gå bra med en bernerhannhund i tispeflokken, ta en sjanse på at han kunne bli den utstillingshunden vi ønsket oss...

Latruda's Embrace Me - Embi blant venner. En må ha tispe for å få valper, så vi beholdt også søstra til Even. En veldig kosete valp som bare måtte få det navnet. "Hold rundt meg, kos meg".

JWW-08 Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss - X'en blant venner. X'en er materialiseringen av mange drømmer, håp, fantasier og ambisjoner for mitt vedkommende, når jeg nå forsøker å drive kennel Latruda videre. Men det er mye som skal klaffe, det er en del X-Faktorer man rett og slett ikke vet noe om når en kjøper en valp, en må bare håpe at hunden blir pen nok, snill nok og sunn nok, en kan ikke styre det på annen måte enn å velge seg en kombinasjon som føles som et riktig utgangspunkt. Og jeg er ikke så glad i å overlate kontrollen til andre, jeg liker å ha oversikt og kontroll, og da blir jo disse X-Faktorene desto mer Xkumle! Jeg nekter derimot å kalle en søt bernervalp for Xkumle/Xkumla, og X-Faktorer ble for langt. Arbeidsnavnet, for å slippe å kalle henne "valpen", var X'en, og plutselig var det blitt navnet hennes.

Forhåpentligvis kan X'en bli mor til vårt F-kull, hvor jeg håper det kommer noe som er bra nok til at jeg vil beholde det, og jeg har en god del F-navn klare. Selv om ikke X'en blir mor, vil F-kullet komme før eller senere. Men de navnene holder jeg for meg selv, så ingen andre tar de.

Om det blir ny valp i huset før et F-kull, har jeg ikke noe navn klart - jeg må se an hvor i alfabetet oppdretter er, og hva som føles riktig der og da. Jeg liker navn med en betydning, og navn som ikke alle andre heter. Min hund er unik, og det skal navnet også være. Jeg har ei bok med potensielle stamtavlenavn til enhver bokstav, samt navn til temakull om jeg skulle få lyst til det, og boka oppdateres stadig. Hverdagsnavn har jeg derimot tenkt lite på, for det kommer alltids et eller annet logisk ut av stamtavlenavnet - jeg liker at det er en viss sammenheng.

Ellers er ikke jeg verre enn at jeg også døpte bilen: Dåpen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine favoritter:

HANN:

King-

Rex-

Diesel-

Ricky-

TISPE:

Lassie-

Samantha-

Nikita-

Cindy-

Navn på hunder vi har hatt her i familien :

Zakky(samojed)

Ricky(golden/Labrador)

Cindy(Golden retriver)

Timmie(Engelsk cocker spaniel)

Samantha(Labrador/fuglehund)

Nikita(Border collie/schæferhund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av tre egne hunder jeg har hatt, så har de hett noe da jeg fikk dem, og begynt å ta kontakt på navnet sitt alt, så dermed ble det dumt å skifte. Dessverre. Det hadde vært fint å planlegge navn og finne noe riktig personlig!

- Lady - tradisjonelt og kjedelig synes jeg, men en skikkelig lady - tertefin, elskverdig, men fornem - av vesen, det var hun faktiskt.

- Silva - flott, synes jeg - lett for hunden å oppfatte - og så betyr det "skog" på latin - litt poetisk og passende for en hund. Men folk misforsto ofte og trodde hun var oppkalt etter dronning Silvia av Sverige - æsj!

- Mishka. - Hun het Misha da jeg fikk henne, men jeg slang på en - k - midt inni for å kalle opp en som heter Bjørn, og som har fødseldag på samme dato som hunden. (Mishka - bjørneunge på russisk) Hun la ikke merke til forandringen selv, og ser ut som en liten bjørn også.

Den neste? - det bør vel bli noe med- s - eller -sh- lyd i, samt to stavelser. Det sies at hunder oppfatter s/sh lyder svært godt, og også ord med to stavelser. Viktig ved kontakt og innkalling.

Dessuten er det triks å ha navn med to stavelser om man skal konkurrere. Da kan navnet - for hunden - gå for en dobbelt-kommando. Noe som ellers ikke er lov å gi i konkurranser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den neste? - det bør vel bli noe med- s - eller -sh- lyd i, samt to stavelser. Det sies at hunder oppfatter s/sh lyder svært godt, og også ord med to stavelser. Viktig ved kontakt og innkalling.

Jeg har hørt det der flere ganger nå, men våre hunder må være levende bevis for at det ikke er noen fundamental lov. Selv Admiralen - fire stavelser og ingen SH-lyd - kom på navnet sitt. Faktisk er det bare to hunder som har hatt S-lyd i navnet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt det der flere ganger nå, men våre hunder må være levende bevis for at det ikke er noen fundamental lov. Selv Admiralen - fire stavelser og ingen SH-lyd - kom på navnet sitt. Faktisk er det bare to hunder som har hatt S-lyd i navnet sitt.

Ingen av mine har hatt sh lyd heller.. Det er nok grunnen til at de var ulydige :blink:

Min neste hund skal hete Fido.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar det med navn litt meir på sparket eg. Vente til eg evt får hunden og ser åssen h*n er med personlighet osv før eg bestemme meg.

Loke heter rottisen eg har no. Skulle egentlig heite Odin, men han var (og er) ein uskikkelig luring. Akkurat som den norrønne guden Loke :-)

Embla heite tispa mi, aner ikkje hvorfor eg valgte det. Var vel fordi det er det eneste jente navnet i norrøn mytologi eg kan (bortsett fra Frøya og det liker eg ikkje noe særlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Vår første hund, som var en skikkelig gatemix, het Whiskey. Hvorfor hun fikk dette navnet vet jeg ikke, men maken til herlig hund skal man iallefall lete lenge etter! :P

Min hund heter Brilliant Ballack (Brilliant var kullnavnet, og Michael Ballack er en tysk, meget god fotballspiller)

Derfra kom da også kallenavnet til hunden min, "Mischa" forkortet fra "Michael".

Hva mine neste hunder skal hete er jeg jaggu ikke sikker på, men navn jeg liker er bla.

Hannhund:

Jazz

Tango ("Mischa" skulle egentlig hete det først)

Tispe:

Coco

A'Siss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden nå heter Embla, det ble liksom bare sånn falt for navnet når jeg så det.

Neste hund skal være hannhund og hete sjanten, eller skuffa så jeg kan rope SKUFFA! når/viss han ikke kommer på innkalling:D Har sansen for litt morsomme navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten skal forhåpentligvis hete Tequila Sunrise (Sunny blir da kallenavnet). Og tidligere hund het Rasmus, nåværende til mamma og pappa heter Chico (kun fordi vi bodde i Mexico og trodde det var skikkelig unikt og spansk navn.. så feil går det an å ta, har ihvertfall møtt 10-20 hunder som heter det i Norge).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...