Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du at din neste hund skal hete?Eller hva het din gamle hund?


MegaMarie

Recommended Posts

Navn på hunder som er/har vært i familien og som er oppbrukt:

Kira (bull terrier)

Tanisha (papillon)

Trulte (golden)

Ronja (golden)

Pia (cavalier)

Rikk (flat)

Ina (golden)

Eno (golden)

Philip (dachs)

Nala og Tara er også oppbrukt. (marsvin jeg hadde før)

Min hund heter Luna. Mest fordi jeg synes navnet er fint.

Min neste hunds navn har jeg ikke tenkt noe særlig på enda. Må se ann rase og sånt. Men det skal iallfall være nøye gjennomtenkt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 217
  • Created
  • Siste svar

Min neste hund kommer til å være enda en finsk lapphund men denne gangen en tispe importert fra Finland :wub:

Navn jeg har tenkt som mulige på mine neste hund er:

Tispe

- Iben (til en skikkelig mørk jente)

- Likha (uttales Likka med trykk på k'ene, altså ikke Lika :brr:

- Nikki

- Saga (altså som et eventyr, ikke sag)

- Ida/Oda

Hannhund

- Villemann (Ville)

- Leevi

- Kero (navnet marco egentlig skulle ha :sint_01:

- Igor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laika - het bare Laika. Jeg var ikke med i navneavgjørelse, vet ikke motivasjonen bak.

Latruda's Trulte - Trulte, rare valpen som bare ble igjen og valgte oss som eiere.

Latruda's Dark Lady - Darkie, som var mørk i tegningene, og faktisk ble litt ladylike i mentalitet - når ikke gale søster Trulte fikk henne med på bøll...

Og disse tre er grunnlaget for kennelnavnet: LAika, TRUlte og DArkie.

Int.N.S.Uch. Latruda's Minnie Minika Laikadatter - Minnie, og åpenbart datter av vår Laika

Latruda's Bitten Minika - Bitten - og datter av Minnie

Latruda's Tabitha Minika - Tabitha - også datter av Minnie

Latruda's Kelsie Minika - Kelsie - jaggu også datter av Minnie, oppkalt etter en karakter i Lov og rett i LA mener jeg det var...

Apoletano's Admiral Thunder - Admiralen, små shih tzu-gutter må ha navn med trøkk i! Oppdretter foreslo navnet, og vi likte det - og Admiralen ble et naturlig hverdagsnavn.

N.S.Uch. Pangos Movin' On - blodlinjene våre var borte, vi trengte noe nytt for å kunne gå videre, og slik fikk Movi det navnet. Hentet fra en oppdretter som hadde en hannhund vi forsøkte å få valper på egen tispe etter to ganger, så da fikk vi i det minste noe av det blodet vi forgjeves forsøkte å få.

Pangos Make Up - hun hadde en tanfarget stripe på ene side av den hvite snuta, som en leppestift, så oppdretter hadde allerede døpt henne. Helt i orden for oss, og det ble Majken til hverdags.

Apoletano's Duke Kimito - Kimito blant venner, shih tzu-gutt som skulle overta tronen etter Admiralen blant alle bernerdamene. Siden halvbroren var Admiral, måtte jo også denne gutten få en fornem tittel. Det var D-kullet, og hva er vel fornemmere enn en Hertug? (Duke). Artig nok het ei søster Duchess etellerannet.

N.Uch. Latruda's Even Long Shots Make It - Even blant venner. Vår første bernerhannhund, men han var så lovende i valpekassa at vi måtte bare gjøre et forsøk, ta en sjanse på om det kunne gå bra med en bernerhannhund i tispeflokken, ta en sjanse på at han kunne bli den utstillingshunden vi ønsket oss...

Latruda's Embrace Me - Embi blant venner. En må ha tispe for å få valper, så vi beholdt også søstra til Even. En veldig kosete valp som bare måtte få det navnet. "Hold rundt meg, kos meg".

JWW-08 Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss - X'en blant venner. X'en er materialiseringen av mange drømmer, håp, fantasier og ambisjoner for mitt vedkommende, når jeg nå forsøker å drive kennel Latruda videre. Men det er mye som skal klaffe, det er en del X-Faktorer man rett og slett ikke vet noe om når en kjøper en valp, en må bare håpe at hunden blir pen nok, snill nok og sunn nok, en kan ikke styre det på annen måte enn å velge seg en kombinasjon som føles som et riktig utgangspunkt. Og jeg er ikke så glad i å overlate kontrollen til andre, jeg liker å ha oversikt og kontroll, og da blir jo disse X-Faktorene desto mer Xkumle! Jeg nekter derimot å kalle en søt bernervalp for Xkumle/Xkumla, og X-Faktorer ble for langt. Arbeidsnavnet, for å slippe å kalle henne "valpen", var X'en, og plutselig var det blitt navnet hennes.

Forhåpentligvis kan X'en bli mor til vårt F-kull, hvor jeg håper det kommer noe som er bra nok til at jeg vil beholde det, og jeg har en god del F-navn klare. Selv om ikke X'en blir mor, vil F-kullet komme før eller senere. Men de navnene holder jeg for meg selv, så ingen andre tar de.

Om det blir ny valp i huset før et F-kull, har jeg ikke noe navn klart - jeg må se an hvor i alfabetet oppdretter er, og hva som føles riktig der og da. Jeg liker navn med en betydning, og navn som ikke alle andre heter. Min hund er unik, og det skal navnet også være. Jeg har ei bok med potensielle stamtavlenavn til enhver bokstav, samt navn til temakull om jeg skulle få lyst til det, og boka oppdateres stadig. Hverdagsnavn har jeg derimot tenkt lite på, for det kommer alltids et eller annet logisk ut av stamtavlenavnet - jeg liker at det er en viss sammenheng.

Ellers er ikke jeg verre enn at jeg også døpte bilen: Dåpen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine favoritter:

HANN:

King-

Rex-

Diesel-

Ricky-

TISPE:

Lassie-

Samantha-

Nikita-

Cindy-

Navn på hunder vi har hatt her i familien :

Zakky(samojed)

Ricky(golden/Labrador)

Cindy(Golden retriver)

Timmie(Engelsk cocker spaniel)

Samantha(Labrador/fuglehund)

Nikita(Border collie/schæferhund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av tre egne hunder jeg har hatt, så har de hett noe da jeg fikk dem, og begynt å ta kontakt på navnet sitt alt, så dermed ble det dumt å skifte. Dessverre. Det hadde vært fint å planlegge navn og finne noe riktig personlig!

- Lady - tradisjonelt og kjedelig synes jeg, men en skikkelig lady - tertefin, elskverdig, men fornem - av vesen, det var hun faktiskt.

- Silva - flott, synes jeg - lett for hunden å oppfatte - og så betyr det "skog" på latin - litt poetisk og passende for en hund. Men folk misforsto ofte og trodde hun var oppkalt etter dronning Silvia av Sverige - æsj!

- Mishka. - Hun het Misha da jeg fikk henne, men jeg slang på en - k - midt inni for å kalle opp en som heter Bjørn, og som har fødseldag på samme dato som hunden. (Mishka - bjørneunge på russisk) Hun la ikke merke til forandringen selv, og ser ut som en liten bjørn også.

Den neste? - det bør vel bli noe med- s - eller -sh- lyd i, samt to stavelser. Det sies at hunder oppfatter s/sh lyder svært godt, og også ord med to stavelser. Viktig ved kontakt og innkalling.

Dessuten er det triks å ha navn med to stavelser om man skal konkurrere. Da kan navnet - for hunden - gå for en dobbelt-kommando. Noe som ellers ikke er lov å gi i konkurranser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den neste? - det bør vel bli noe med- s - eller -sh- lyd i, samt to stavelser. Det sies at hunder oppfatter s/sh lyder svært godt, og også ord med to stavelser. Viktig ved kontakt og innkalling.

Jeg har hørt det der flere ganger nå, men våre hunder må være levende bevis for at det ikke er noen fundamental lov. Selv Admiralen - fire stavelser og ingen SH-lyd - kom på navnet sitt. Faktisk er det bare to hunder som har hatt S-lyd i navnet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt det der flere ganger nå, men våre hunder må være levende bevis for at det ikke er noen fundamental lov. Selv Admiralen - fire stavelser og ingen SH-lyd - kom på navnet sitt. Faktisk er det bare to hunder som har hatt S-lyd i navnet sitt.

Ingen av mine har hatt sh lyd heller.. Det er nok grunnen til at de var ulydige :blink:

Min neste hund skal hete Fido.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar det med navn litt meir på sparket eg. Vente til eg evt får hunden og ser åssen h*n er med personlighet osv før eg bestemme meg.

Loke heter rottisen eg har no. Skulle egentlig heite Odin, men han var (og er) ein uskikkelig luring. Akkurat som den norrønne guden Loke :-)

Embla heite tispa mi, aner ikkje hvorfor eg valgte det. Var vel fordi det er det eneste jente navnet i norrøn mytologi eg kan (bortsett fra Frøya og det liker eg ikkje noe særlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Vår første hund, som var en skikkelig gatemix, het Whiskey. Hvorfor hun fikk dette navnet vet jeg ikke, men maken til herlig hund skal man iallefall lete lenge etter! :P

Min hund heter Brilliant Ballack (Brilliant var kullnavnet, og Michael Ballack er en tysk, meget god fotballspiller)

Derfra kom da også kallenavnet til hunden min, "Mischa" forkortet fra "Michael".

Hva mine neste hunder skal hete er jeg jaggu ikke sikker på, men navn jeg liker er bla.

Hannhund:

Jazz

Tango ("Mischa" skulle egentlig hete det først)

Tispe:

Coco

A'Siss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden nå heter Embla, det ble liksom bare sånn falt for navnet når jeg så det.

Neste hund skal være hannhund og hete sjanten, eller skuffa så jeg kan rope SKUFFA! når/viss han ikke kommer på innkalling:D Har sansen for litt morsomme navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten skal forhåpentligvis hete Tequila Sunrise (Sunny blir da kallenavnet). Og tidligere hund het Rasmus, nåværende til mamma og pappa heter Chico (kun fordi vi bodde i Mexico og trodde det var skikkelig unikt og spansk navn.. så feil går det an å ta, har ihvertfall møtt 10-20 hunder som heter det i Norge).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...