Jump to content
Hundesonen.no

krangler og ypper med andre hunder når han er i bånd


Turnip

Recommended Posts

Hei

Jeg spør og graver hele tiden om ting jeg lurer på ang Mike, men får så mange svar og forskjellige erfaringer, så håper det går greit :D

Når vi er på f.eks kurs og treninger eller møter hunder ute og Mike er i bånd, så blir han så sint på de andre hundene, han bjeffer, knurrer, flekker tenner og virker som han virkelig skal ta dem, jeg tar han alltid bort med en gang og prøver å få oppmrksomheten hans, men når han er løs og møter andre hunder løse og i bånd, så er han så grei og vil leke og kose og vaske den andre hunden, han undekaster seg alltid!

Hvorfor er han så sint i bånd? Er det fordi han føler seg truet fordi han er i bånd? fordi han skal passe på meg? <_<

Er så flaut når jeg møter andre hunder på tur og Mike klikker på de, vi har lagt i mye arbeid for å bearbeide dette, og han har blitt litt bedre.

Men hvis han er i bånd og den andre er i bånd eller løs og han får hilse på med en gang, da går det helt greit, men hvis han merker at båndet strammer seg eller at han er i bånd, så klikker han fullstendig på de andre hundene! :P

Alle svar er til stor takk!!

Hilsen Silje :P

Link to comment
Share on other sites

Det er nok ikke så uvanlig at hunder oppfører seg slik i bånd, mens de er helt normale og velfungerende hunder når de er løs. Min er også slik. Han brøler ikke på lang avstand, men kan reagere om de kommer for nær eller stirrer på ham med utfordrende positur. Noen ganger tror jeg han gjør det bare fordi han kan også :D

I min hunds tilfelle er det rett og slett fordi han vet han er i bånd, og kan ikke komme seg unna eller selv justere avstanden til den andre hunden. Strammingen i båndet gjør i tillegg at både han og den andre hunden oppfører seg stivere enn de normalt ville gjort, noe som igjen gjøre situasjonen mer anspent.

Jeg går dermed alltid utenom andre hunder når min er i bånd, uten unntak, om jeg kan hjelpe for det. Dersom det er uungåelig forsøker jeg å gi ham så slakt bånd som mulig, fordi jeg vet han kommer til å eksplodere om han hanker ham inn og minsker bevegelsesfriheten hans. Som regel vil han bare gå en bue rundt alikevel.

Link to comment
Share on other sites

Eller så kan båndet oppfattes som en form for "støtte", at "her er vi, vi kommer og tar deg" - ikke minst hvis hunden din har en viss usikkerhet i møtet med de andre?

Det kommer jo an på. Eller det kan være dine egne reaksjoner; forventer man noe, følger gjerne hunden opp - den merker vår eventuelle usikkerhet, og så tolker den det i for seg "riktige" retning, nemlig mot den ytre trusselen. "Mor er også redd".

Det er jo å prøve å jobbe med hunden så den første begynner å "blåse" i båndet, og fikse at det tas i selv om det er andre hunder i nærheten.

Hunder som "bare" kan hilse når alle er løse, har gjerne en greie jeg ikke lenger gidder å ta sjansen på - så vi sier "ellers takk" til slik hilsing.... Jeg tror det er vanesaker og mønstre som danner seg; for se hunder midt i byen - de fleste klarer faktisk å hilse ganske så greit i bånd. Er det hannhunder med sine greier, så bør de også klare å takle i være nær en annen hund i bånd - uten nødvendigvis å hilse.

Det er ganske greit om man klarer å lære hundene at ja, det er mulig å hilse på andre hunder i bånd - ta det som en treningsoppgave, for det kan være ganske greit og hendig i mange situasjoner.

Se også på hunden din sin reaksjon, om det "bare" er bjeffing - som gjerne kan være frustrasjon over at han ikke får komme bort, som slår over til noe nærmere utagering etterhvert. Da er han kanskje overivrig, og ute av stand til selvbeherskelse :D

Går han rett i utagering med et visst sinne, så er han kanskje mer usikker/redd, av en eller annen grunn?

Ofte er det det første på slike unge hunder... så kanskje du skal se litt an selve reaksjonen? For da kan det lønne seg å jobbe med å lære ham ro i ulike situasjoner; det å slappe av, ta det pent, til han får lov av deg, og at det lønner seg. Litt doggie zen-aktig, slik det er blitt så trendy å snakke om.

Link to comment
Share on other sites

Han er overivrig og helt i hundre når han ser andre hunder, men når han merker at båndet strammer, så blir han agressiv...Og flekker tenner og skal virkelig ta den andre hunden.

Jeg øver mye kontakt når vi møter på andre hunder, og det hjelper... men er ikke alltid jeg klarer å oppnå ønskelig kontakt før han har strammet båndet og blir agressiv.

Silje

Link to comment
Share on other sites

Det blir for vanskelig å si noe om uten å se hunden - altså hvordan du bør trene det. Oppsøk hjelp, hvis du ikke får det til selv, eller les deg opp.

Det er en uting med hunder som gjør dette - de blir litt "Jekyll og Hyde" for meg; de vil gjerne "hilse", og når de begrenses så fyrer de seg sånn opp og at det går ut i aggresjon. De kan få seg en smell av "rette" - den gale - hunden de treffer på, så det er lurt å gjøre noe med det.

Mange hunder "må" og "vil" på død og liv bort til andre hunder - men det kan være lurt å tenke etter hvorfor: Er det fordi de er usikre på de andre, at de er blitt vant til å få hilse, og ikke takler ikke å få hilse, fordi de da verken får sjekket/kontrollert/vist seg/underkastet seg den andre hunden? Eller er det fordi de er litt ubehersket, at de ikke TÅLER å bli holdt igjen når det er noe de vil, og så slår det ut i tilsynelatende aggresjon?

Jo mer kontroll du får over ham generelt, også når det gjelder å lære ham selvbeherskelse og ro også når han VIL VIL VIL noe, jo bedre blir det for slike spesielle situasjoner også.

Link to comment
Share on other sites

Det er kanskje litt min feil at han er blitt sånn, pga når jeg fikk han var jeg veldig opptatt av å sosialisere han, hilse på andre hunder av alle størrelser, og han er så glad i andre hunder, og underkaster seg alltid når han får hilse.

Sånn er det men mennekser også, når han var liten valp, så ville alle hilse på lille søta valpen, og han syns det var dødmorro at alle ville hilse på han, men nå som han ikke er valp lenger (eller ser ut som en valp) så vil ikke alle hilse som før, og det skjønner han ikke, så hvis vi passerer andre mennesker på tur eller på veien og de ikke hilser, så hopper han etter de å bjeffer...

han er så glad i alt og alle...

Link to comment
Share on other sites

Det ER, som sagt, ikke sikkert han er så "glad" i dem - kanskje det heller er det at han tror han må underkaste seg litt, vise hvor snill han er. Du har nærmest lært ham opp til det, nå får han ikke lov lenger - og samtidig er han i ferd med å bli en ung mann med meninger.

Det begynner å rykke i alle unge hannhunder i en viss alder, da går valpeadferd over til å bli en hang til å sjekke ut andre - særlig jevnaldrende hanner, og ikke minst tisper. Det er ikke "lek", det er en sosial hilsegreie som like gjerne har med usikkerhet/kontroll/aggresjon/trang til å vise seg snill whatever stemmer for akkurat den individuelle hunden.

Hunder som "må" bort til alle mennesker er ikke nødvendigvis mer glad i mennesker enn hunder som ikke løper bort til alt og alle - de bare tror de MÅ eller er forpliktet, for å vise at "se, så snill jeg er". Slik små valper gjør med enhver hund i nærheten. Forsterker du dette hos en ung hund, blir det et mønster - og der er du nå. Det er innlysende at ikke alle mennesker ønsker å hilse på den voksne, ikke valpesøte hunden lenger - derfor burde man jobbet med dette fra valpestadiet av. Ikke bare lydighet, men også dette at hunden føler seg trygg RUNDT folk, uten å være OPPÅ dem.

Kjenner noen som gikk i samme fella: De "sosialiserte" hannhunden, lot ham hilse på alt og alle, gikk nærmest etter folk med hund for å "hilse", og enden på visa? Da hannhunden ble voksen, hadde han en brennende interesse for å oppsøke alt og alle av andre hunder - bortsett fra at nå hadde han en annen agenda, han skulle sjekke dem ut, se om de yppet mot ham.

Dette gjør veldig mange idag også. Har man hannhund, kan man regne med at ikke alle kan være venner senere - da er det lurt at valpen ikke tror den MÅ og KAN gå bort til alt og alle. Da mine var små, fikk de hilse på bare NOEN av dem vi møtte - aldri første hunden vi så i parken eller på tur, bare for å lære inn at "nei, hilsing er det ingen automatikk i". Istedet gjorde JEG noe morsomt med valpen - som å leke istedet, søke litt godis, slike ting.

Nå ser du at hunden din blir FRUSTRERT når ting ikke lenger er som han ble vennet til - og han reagerer med frustrasjon og bjeffing. Da bør du jobbe med å lære ham selvbeherskelse og ro, som sagt; ting KAN ikke bli som hunder alltid vil...

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • At de aldri har hatt syke hunder synes jeg høres rart ut. Men det er ikke alt man kan se på forhånd, og at en hund utvikler en plage som er vanlig hos rasen er nok en risiko dere må ta. At hunden ikke er registrert på dere er en annen sak. Det burde dere jo få ordnet, og jeg synes det er noe NKK burde rådgi dere om hva dere skal gjøre når oppdretter ikke responderer. 
    • Hei. Det ligger tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere både på facebooksiden til kennelen og på googlesiden. Kennel har drevet i flere år og har mange hunder registrert i NKK. Ja, valpen hadde vetattest og chip. Vi kontaktet Dyreid også og der hadde de ingenting registrert på Idnummeret som fulgte helseattesten, men de begrunnet det med at ikke alt var i orden med NKK-registreringen. Nå som det er ordnet så har Idnummeret dukket opp hos dyreid, men valpen står da på oppdretter. Vi ble ikke informert om risiko for utvikling av noen helseproblemer i det hele tatt. Oppdretter sa mens vi stadig fikk svar at hen aldri har hatt syke hunder noen gang. 
    • Hva mener du med registrert oppdretter og anmeldelser? Hvor er disse anmeldelsene fra, har dere snakket med tidligere kjøpere?  Det er ikke oppdretter som er registrert i NKK, men foreldrehundene. Dette bør man såklart sjekke på forhånd, men ser også ut til å stemme i dette tilfellet siden valpene omsider er registrerte. Det kan også være lurt å sjekke om oppdretter er registrert hos raseklubben og kullet er godkjent etter deres retningslinjer, eventuelt hvorfor ikke. De fleste raseklubber har rimelige krav som de fleste seriøse oppdrettere følger, men det finnes unntak både når det gjelder krav og seriøsitet der også. Hadde valpen veterinærattest og chip ved levering? Hvis valpen hadde anlegg for å utvikle sykdom da så skal det være dokumenter, og kan være grunnlag for avslag i pris eller heving av kjøp. Har dere kontaktet Dyreidentitet om dette? 
    • Hei. Lang historie kortet ned. Kjøpte valp i starten av desember av nkk-registrert oppdretter med gode reviews. Hen virket seriøs og svarte ”riktig“ på det vi hadde av spørsmål. Eneste var at stamtavle skulle ettersendes pr post pga en feil i registreringen til far. Tiden gikk og ingen stamtavle kom. DyreId vi fikk med helseboken dukket heller ikke opp ved søk og vi tok kontakt med NKK som sa vi måtte ta det med oppdretter. Valpen vår (en corgi) fikk påvist short ulna syndrom tidlig og vi hadde store problemer med å få svar/responser fra oppdretter ang dette, så vi hadde ikke rare håpet om svar ang manglende registrering og der står saken vår nå 6 mnd etter kjøp. Kullet er omsider registrert i nkk, men med oppdretter som eneste eier. Hen står da også som eier hos DyreId fant jeg ut i dag. Meldte hen på nytt i dag morges og fikk ikke svar, så har nå informert om at vi kommer til å anmelde for svindel om ikke forholdet blir rettet innen utgangen av morgendagen. Vi har kjøpt en valp på falske premisser når oppdretteren ikke sørger for å ordne ting i henhold til kontrakten. Det er en rimelig fortvilet situasjon. Vi ønsker å være registrerte eiere hos NkK og DyreID slik at alt er i orden. Hva mer/annet kan vi gjøre? Føler vi ikke har en sak når ikke oppdretter gjør det hen skal og NkK ikke vil hjelpe. Er det bare tull da at det lønner seg å kjøpe valp fra registrert oppdretter? 
    • Dra på utstilling og få en dommer til å bedømme henne. Trolig har hun steil front, og det er det ingenting å gjøre med. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...