Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommunelege avliver katter


Argyr

Recommended Posts

http://www.fvn.no/nyheter/setesdal/article408283.ece

http://www.fvn.no/nyheter/setesdal/article408908.ece

"Vidar Toreid forteller at kattene har blitt fanget i feller, for så å ha blitt avlivet. Hvordan avlivingen har foregått ønsker han ikke å kommentere, men sier metoden er både human og smertefri for katten."

"Noen av kattene har privatpersoner sagt at de vil ta seg av, og de kattene som er avlivet er det ingen som vil savne, sier kommunelegen."

Pressemelding fra NOAH:

http://home.no.net/huskatt/pressemeld_noah_oct2006.htm

Anmeldelsen (lastes ned som eget dokument):

http://home.no.net/huskatt/Anmeldelse_komm...idar_Toreid.doc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vet noen hva som skjer i denne saken? Hva er gjort fra politiets side? Det avlives katter ulovlig over hele landet, ganske ofte også. Det er nok viktig å få en sak som kan brukes for å statuere et eksempel. Derfor er det viktig at denne saken ikke bare henlegges uten at noen reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det er tragisk når friske dyr må bøte med livet, og det er vondt å lese om alle disse kattene som har blitt avlivet. Det er selvfølgelig ikke bra at katter blir avlivet over en lav sko og uten ordentlig sjekk av identidet. Men hva man skal gjøre med alle villkattene?

Selvfølgelig skal man oppfordre katteiere til å ta ansvar og hindre at deres egen katt forplanter seg ukontrollert, men hva med de villkattene som allerede er der ute? De formerer seg, og hvis det ikke gjøres noe blir det for mange av dem. Når det blir for mange blir det sykdom og matmangel og kattene lider. Dette er ofte katter som ikke lar seg omplassere fordi de ikke har blitt sosialisert på mennesker.

Er det noen som har en konstruktiv løsning som ikke involverer avliving?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stikk fingeren i jorda, da. Det vrimler og kryr av villkatter. På gården til en kamerat av meg telte de 60 katter (og det var sikkert fler). Sorry, men de ble skutt. Man kan rett og slett ikke forvente at alle villkattene skal bli omplassert, da har vi i såfall flere titalls tusen villkatter som venter på nye hjem.

Villkatter skytes omtrent på enhver gård, og jeg ser ikke noe galt i det så lenge det er noen som kan skyte og som bruker riktig kaliber, slik at katten ikke rekker å skremmes eller lide. Å fange dem først innebærer mer stress enn å gi dem et nakkskudd. Unnskyld hvis jeg tråkker på noens tær nå, men jeg ser ikke helt disney-greia når det gjelder villkatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

For det første, det finnes ikke "villkatter" i Norge. Alle såkalte villkatter stammer fra en katt som engang har hatt et hjem!

Det er mange steder de har brent seg på avliving av villkatter. Flere byer har hatt "oppryddinger", og fått enorme mus- og rotteplager. Jeg vet ikke hva som er verst?

I flere større byer er det nå tatt lærdom av dette, og man har begynt å fange "villkatter" for så å sterilisere/ kastrere dem hvis de er friske. Er de syke blir de avlivet - det florerer jo mange stygge plager blant de hjemløse. Så blir de satt ut igjen. Det er også laget mate-stasjoner der det er stor pågang. Der er det også noen som prøver å følge med litt, og plukke ut syke/ skadde katter. Dette fungerer kjempefint. Mus og rotter er mangelvare, ikke fullt så mange katter lider, og mengden vil gå ned helt naturlig ettersom det fødes færre ungekull. Og de få som blir født har større sjanse til å klare seg og få et så verdig liv en "villkatt" kan få.

Når det gjelder landsbygda er det ikke fullt så mye sykdom ettersom tettheten ikke er fullt så stor. Også der stammer alle "villkatter" fra en huskatt. I et bygdesamfunn skulle ikke det være nødvendig. Der er det vanligvis så oversiktlig at det går an å finne kattens eier hvis den kommer på villspor. Når det gjelder de som allerede er født ville så er det vanskeligere. Men det finnes en Dyrebeskyttelse i alle fylker. Ta kontakt der før drastiske tiltak iverksettes.

Et eksempel fra hjembygda mi. Der var det for noen år siden en mann som tok på seg å skyte villkatter på et boligfelt, det var jo så mange av dem og de var til slik plage. Og han gikk og skrøt av at han hadde skutt så mange villkatter! Selvfølgelig skjøt han ikke tamkatter. Men en nabo som fulgte med litt oppdaget at han skjøt katter med halsbånd og kalte det villkatter ettersom de ikke kom bortil han når han lokket på dem. Alle vet vel at katter er skeptiske når de er utendørs? Det er veldig sjelden de går bort til fremmede mennesker, i så fall er det helst en kattunge.

Det er mye uforstand ute blant folk. Og så lenge katter blir sett på som vesener uten noen status i samfunnet vårt er det heller ingen som griper inn når slik skjer. Jeg hater setningen: "Det er jo bare en katt". ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, katter som går fritt ute formerer seg med lynets hastighet. Jeg snakker ikke om katter som bærer halsbånd eller som på annen måte viser at den hører hjemme noe sted. Jeg snakker om de kattenes kattunger som blir voksne, får egne kattunger, og så videre og så videre. Hvis folk tok litt til vettet og kastrerte kattene sine, samt satte på et tydelig id-nummer, hadde saken vært en annen. Men slik det er nå, selv med aksjoner om å kastrere katter for en billig penge, så er det fullstendig uoverkommelig.

Som kjent parrer katter seg og ofte finner de godt gjemte steder å føde. Kattens eier vet da ikke, eller bryr seg ikke, om hvor kattungene ble født. Når det da er snakk om ca 5-6 kattunger i hvert kull som etter et års tid får egne kattunger, så er det i mitt hode villkatter. Dvs katter som ikke har et hjem eller på annen måte er preget av mennesker.

Å skulle fange inn hundretalls av katter pr. kvadratkilometer, for deretter å gratis kastrere dem og deretter begynne det langtekkelige arbeidet med å finne hjem til dem vil koste alt for mye tid og penger. Ikke fins det nok folk som vil ta over en voksen katt som er sky og redd mennesker, heller.

Det er en fin drøm at det skulle la seg gjøre, men det trengs en ordentlig opprensning før man kan igangsette tiltak som vil gjøre kattebestanden mindre - og deretter kan det i beste fall være overkommelig å fange dem inn.

De gårdene jeg kjenner til, avliver ikke katter som er innom tidvis. Men de som oppholder seg, formerer seg, og bor over lang tid i låven blir avlivet så fremt ingen melder dem savnet. Det gjøres jo med hunder òg - når ingen henter hunden hos vaktselskapet innen en viss tid.

På bygda kan man rett og slett ikke være matstasjon for omegnens katter, for de blir ikke akkurat færre med tiden. At det er et egnet tilbud i byene er jeg faktisk enig i.

Jeg er glad i katter, jeg. Har hatt flere katter selv, men allikevel syns jeg ikke det skal være en altfor stor disney-kultur når ting kommer ut av kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

det er alt for mange kattunger, og det er fordi katteeiere er så egoistiske at de ikke gidder å kastrere katten sin. jeg mener at absolut ALLE katter av rasen huskatt burde kastreres, og alle rasekatter som ikke brukes i avl, burde også kastreres. slike avlivningsaksjoner hadde vi sluppet bare ikke alle de egoistiske katteeierene bare ikke hadde vært så ekle og ego!

MT

Ps;

og ingen kommer til å savne kattene nei...?

vel ingen komemr til å svne han fyren hvis vi dreper han helles. drittsekk!

MT

--

dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Dette er et problem som er vanskelig å løse, jeg er enig i det. Jeg er faktisk bosatt på landsbygda, og jeg skal innrømme at jeg har hjulpet et par "villkatter" ut av denne verden. Det er faktisk etter min mening bedre enn at de skal dø av seg selv, en ofte langsom død pga nyresvikt (fordi de ikke finner nok vann), sult eller sykdom. Størstedelen av disse stakkarene fryser faktisk ihjel. Men det som er viktig er at det ikke startes jakt på katter, det går fort ut av kontroll. Spesielt fordi de som gjerne melder seg frivillig til å ta opprydninger på f.eks. boligfelt gjerne er en som er macho, som aldri har eid en katt og som ser på dem som en pest og en plage, uten personlighet, og kun holdt for å irritere naboer. På gårder som du snakker om, der det av og til dukker opp enkeltindivider, da er jeg helt enig i avliving på en mest mulig human måte.

Jeg mener altså ikke at alle katter skal få leve for enhver pris. Men at de som av en eller annen grunn må lukes ut blir avlivet av et menneske med empati for dyr, et menneske som vet hva det driver med, og som helst kan litt av "kattespråket". Slik det er i dag kan hvem som helst ta på seg oppgaven, med mattilsynets velsignelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For endel år siden ble min kastrerte hannkatt skutt av en bonde fordi det fantes en idiot som liksom skulle avlive alle villkatter. Det var ikke bare min katt som hadde eier som ble avlivd heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For endel år siden ble min kastrerte hannkatt skutt av en bonde fordi det fantes en idiot som liksom skulle avlive alle villkatter. Det var ikke bare min katt som hadde eier som ble avlivd heller...

Jeg mistet også en katt på den måten da jeg var liten. Dvs vi fikk aldri noen bekreftelse på at han var skutt, men han var ung, frisk og rask og forsvant tilfeldigvis en natt da en i nabolaget var på villkattjakt :icon_cry:

Jeg mener likevel at man noen ganger er nødt til avlive villkatter, men da må det ikke gjøres av noen som flyr rundt og skyter på alt som rører seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet også en katt på den måten da jeg var liten. Dvs vi fikk aldri noen bekreftelse på at han var skutt, men han var ung, frisk og rask og forsvant tilfeldigvis en natt da en i nabolaget var på villkattjakt :)

Jeg mener likevel at man noen ganger er nødt til avlive villkatter, men da må det ikke gjøres av noen som flyr rundt og skyter på alt som rører seg.

Ja, jeg var den gangen 12 år gammel. Foreldrene mine misstenkte hva som hadde skjedd, for vi vet at det er noen på en gård som driver å skyter katter for de får stadig kattunger på fjøskattene sine som alle er halvville og når det blir for mange blir de skutt og da tar de alle kattene de ser...

Men for noen mnd siden ble det snakk om dette med ei venninne av mamma, som og er svigerdatter av disse folka og da kunne hun fortelle at det stemte og at det var hennes egen bror som hadde gjort det...

Ble skikkelig lei meg jeg, savner den katta enda til tross for at det er 14 år siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...