Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommunelege avliver katter


Argyr

Recommended Posts

http://www.fvn.no/nyheter/setesdal/article408283.ece

http://www.fvn.no/nyheter/setesdal/article408908.ece

"Vidar Toreid forteller at kattene har blitt fanget i feller, for så å ha blitt avlivet. Hvordan avlivingen har foregått ønsker han ikke å kommentere, men sier metoden er både human og smertefri for katten."

"Noen av kattene har privatpersoner sagt at de vil ta seg av, og de kattene som er avlivet er det ingen som vil savne, sier kommunelegen."

Pressemelding fra NOAH:

http://home.no.net/huskatt/pressemeld_noah_oct2006.htm

Anmeldelsen (lastes ned som eget dokument):

http://home.no.net/huskatt/Anmeldelse_komm...idar_Toreid.doc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vet noen hva som skjer i denne saken? Hva er gjort fra politiets side? Det avlives katter ulovlig over hele landet, ganske ofte også. Det er nok viktig å få en sak som kan brukes for å statuere et eksempel. Derfor er det viktig at denne saken ikke bare henlegges uten at noen reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det er tragisk når friske dyr må bøte med livet, og det er vondt å lese om alle disse kattene som har blitt avlivet. Det er selvfølgelig ikke bra at katter blir avlivet over en lav sko og uten ordentlig sjekk av identidet. Men hva man skal gjøre med alle villkattene?

Selvfølgelig skal man oppfordre katteiere til å ta ansvar og hindre at deres egen katt forplanter seg ukontrollert, men hva med de villkattene som allerede er der ute? De formerer seg, og hvis det ikke gjøres noe blir det for mange av dem. Når det blir for mange blir det sykdom og matmangel og kattene lider. Dette er ofte katter som ikke lar seg omplassere fordi de ikke har blitt sosialisert på mennesker.

Er det noen som har en konstruktiv løsning som ikke involverer avliving?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stikk fingeren i jorda, da. Det vrimler og kryr av villkatter. På gården til en kamerat av meg telte de 60 katter (og det var sikkert fler). Sorry, men de ble skutt. Man kan rett og slett ikke forvente at alle villkattene skal bli omplassert, da har vi i såfall flere titalls tusen villkatter som venter på nye hjem.

Villkatter skytes omtrent på enhver gård, og jeg ser ikke noe galt i det så lenge det er noen som kan skyte og som bruker riktig kaliber, slik at katten ikke rekker å skremmes eller lide. Å fange dem først innebærer mer stress enn å gi dem et nakkskudd. Unnskyld hvis jeg tråkker på noens tær nå, men jeg ser ikke helt disney-greia når det gjelder villkatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

For det første, det finnes ikke "villkatter" i Norge. Alle såkalte villkatter stammer fra en katt som engang har hatt et hjem!

Det er mange steder de har brent seg på avliving av villkatter. Flere byer har hatt "oppryddinger", og fått enorme mus- og rotteplager. Jeg vet ikke hva som er verst?

I flere større byer er det nå tatt lærdom av dette, og man har begynt å fange "villkatter" for så å sterilisere/ kastrere dem hvis de er friske. Er de syke blir de avlivet - det florerer jo mange stygge plager blant de hjemløse. Så blir de satt ut igjen. Det er også laget mate-stasjoner der det er stor pågang. Der er det også noen som prøver å følge med litt, og plukke ut syke/ skadde katter. Dette fungerer kjempefint. Mus og rotter er mangelvare, ikke fullt så mange katter lider, og mengden vil gå ned helt naturlig ettersom det fødes færre ungekull. Og de få som blir født har større sjanse til å klare seg og få et så verdig liv en "villkatt" kan få.

Når det gjelder landsbygda er det ikke fullt så mye sykdom ettersom tettheten ikke er fullt så stor. Også der stammer alle "villkatter" fra en huskatt. I et bygdesamfunn skulle ikke det være nødvendig. Der er det vanligvis så oversiktlig at det går an å finne kattens eier hvis den kommer på villspor. Når det gjelder de som allerede er født ville så er det vanskeligere. Men det finnes en Dyrebeskyttelse i alle fylker. Ta kontakt der før drastiske tiltak iverksettes.

Et eksempel fra hjembygda mi. Der var det for noen år siden en mann som tok på seg å skyte villkatter på et boligfelt, det var jo så mange av dem og de var til slik plage. Og han gikk og skrøt av at han hadde skutt så mange villkatter! Selvfølgelig skjøt han ikke tamkatter. Men en nabo som fulgte med litt oppdaget at han skjøt katter med halsbånd og kalte det villkatter ettersom de ikke kom bortil han når han lokket på dem. Alle vet vel at katter er skeptiske når de er utendørs? Det er veldig sjelden de går bort til fremmede mennesker, i så fall er det helst en kattunge.

Det er mye uforstand ute blant folk. Og så lenge katter blir sett på som vesener uten noen status i samfunnet vårt er det heller ingen som griper inn når slik skjer. Jeg hater setningen: "Det er jo bare en katt". ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, katter som går fritt ute formerer seg med lynets hastighet. Jeg snakker ikke om katter som bærer halsbånd eller som på annen måte viser at den hører hjemme noe sted. Jeg snakker om de kattenes kattunger som blir voksne, får egne kattunger, og så videre og så videre. Hvis folk tok litt til vettet og kastrerte kattene sine, samt satte på et tydelig id-nummer, hadde saken vært en annen. Men slik det er nå, selv med aksjoner om å kastrere katter for en billig penge, så er det fullstendig uoverkommelig.

Som kjent parrer katter seg og ofte finner de godt gjemte steder å føde. Kattens eier vet da ikke, eller bryr seg ikke, om hvor kattungene ble født. Når det da er snakk om ca 5-6 kattunger i hvert kull som etter et års tid får egne kattunger, så er det i mitt hode villkatter. Dvs katter som ikke har et hjem eller på annen måte er preget av mennesker.

Å skulle fange inn hundretalls av katter pr. kvadratkilometer, for deretter å gratis kastrere dem og deretter begynne det langtekkelige arbeidet med å finne hjem til dem vil koste alt for mye tid og penger. Ikke fins det nok folk som vil ta over en voksen katt som er sky og redd mennesker, heller.

Det er en fin drøm at det skulle la seg gjøre, men det trengs en ordentlig opprensning før man kan igangsette tiltak som vil gjøre kattebestanden mindre - og deretter kan det i beste fall være overkommelig å fange dem inn.

De gårdene jeg kjenner til, avliver ikke katter som er innom tidvis. Men de som oppholder seg, formerer seg, og bor over lang tid i låven blir avlivet så fremt ingen melder dem savnet. Det gjøres jo med hunder òg - når ingen henter hunden hos vaktselskapet innen en viss tid.

På bygda kan man rett og slett ikke være matstasjon for omegnens katter, for de blir ikke akkurat færre med tiden. At det er et egnet tilbud i byene er jeg faktisk enig i.

Jeg er glad i katter, jeg. Har hatt flere katter selv, men allikevel syns jeg ikke det skal være en altfor stor disney-kultur når ting kommer ut av kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

det er alt for mange kattunger, og det er fordi katteeiere er så egoistiske at de ikke gidder å kastrere katten sin. jeg mener at absolut ALLE katter av rasen huskatt burde kastreres, og alle rasekatter som ikke brukes i avl, burde også kastreres. slike avlivningsaksjoner hadde vi sluppet bare ikke alle de egoistiske katteeierene bare ikke hadde vært så ekle og ego!

MT

Ps;

og ingen kommer til å savne kattene nei...?

vel ingen komemr til å svne han fyren hvis vi dreper han helles. drittsekk!

MT

--

dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Dette er et problem som er vanskelig å løse, jeg er enig i det. Jeg er faktisk bosatt på landsbygda, og jeg skal innrømme at jeg har hjulpet et par "villkatter" ut av denne verden. Det er faktisk etter min mening bedre enn at de skal dø av seg selv, en ofte langsom død pga nyresvikt (fordi de ikke finner nok vann), sult eller sykdom. Størstedelen av disse stakkarene fryser faktisk ihjel. Men det som er viktig er at det ikke startes jakt på katter, det går fort ut av kontroll. Spesielt fordi de som gjerne melder seg frivillig til å ta opprydninger på f.eks. boligfelt gjerne er en som er macho, som aldri har eid en katt og som ser på dem som en pest og en plage, uten personlighet, og kun holdt for å irritere naboer. På gårder som du snakker om, der det av og til dukker opp enkeltindivider, da er jeg helt enig i avliving på en mest mulig human måte.

Jeg mener altså ikke at alle katter skal få leve for enhver pris. Men at de som av en eller annen grunn må lukes ut blir avlivet av et menneske med empati for dyr, et menneske som vet hva det driver med, og som helst kan litt av "kattespråket". Slik det er i dag kan hvem som helst ta på seg oppgaven, med mattilsynets velsignelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For endel år siden ble min kastrerte hannkatt skutt av en bonde fordi det fantes en idiot som liksom skulle avlive alle villkatter. Det var ikke bare min katt som hadde eier som ble avlivd heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For endel år siden ble min kastrerte hannkatt skutt av en bonde fordi det fantes en idiot som liksom skulle avlive alle villkatter. Det var ikke bare min katt som hadde eier som ble avlivd heller...

Jeg mistet også en katt på den måten da jeg var liten. Dvs vi fikk aldri noen bekreftelse på at han var skutt, men han var ung, frisk og rask og forsvant tilfeldigvis en natt da en i nabolaget var på villkattjakt :icon_cry:

Jeg mener likevel at man noen ganger er nødt til avlive villkatter, men da må det ikke gjøres av noen som flyr rundt og skyter på alt som rører seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet også en katt på den måten da jeg var liten. Dvs vi fikk aldri noen bekreftelse på at han var skutt, men han var ung, frisk og rask og forsvant tilfeldigvis en natt da en i nabolaget var på villkattjakt :)

Jeg mener likevel at man noen ganger er nødt til avlive villkatter, men da må det ikke gjøres av noen som flyr rundt og skyter på alt som rører seg.

Ja, jeg var den gangen 12 år gammel. Foreldrene mine misstenkte hva som hadde skjedd, for vi vet at det er noen på en gård som driver å skyter katter for de får stadig kattunger på fjøskattene sine som alle er halvville og når det blir for mange blir de skutt og da tar de alle kattene de ser...

Men for noen mnd siden ble det snakk om dette med ei venninne av mamma, som og er svigerdatter av disse folka og da kunne hun fortelle at det stemte og at det var hennes egen bror som hadde gjort det...

Ble skikkelig lei meg jeg, savner den katta enda til tross for at det er 14 år siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...