Hvor går grensen for avliving

[Lotta]

Langifra Men jeg hiver ikke "rabiate" småttinger inn i samme rommet som hunden er, uten å ha gjort noen forberedelser. Vendt dem til hverandre og lært dem noen "kjøreregler" for å omgås hverandre.

Er et barn på 4 år som har det travelt med å rekke fram til middagsbordet når det ropes "Vær så god!" rabiat - eller blir det "rabiat" i det øyeblikk det snubler over hunden som ligger i døråpningen? Eller kan det være at hunden pr definisjon er "rabiat" (eller nevrotisk, om du vil) som hugger etter familiemedlemmer som går forbi matskåla, som vil lempe den ut av sofaen eller som tar den med på tur forbi fremmede som hunden følgelig glefser etter...

Dersom vi snakker om aggressive hunder i forbindelse med arvelighet så er jeg hundre prosent enig meg deg. Andre former for utagering er jeg mer usikker på.

IRL - hvordan vet du om det er "arvelig" eller "andre former for utagering"?

Jeg synes at en hund pr definisjon er "feil skrudd sammen" dersom den er aggressiv uten en særs voldelig/vanskelig forhistorie - og kan den ikke omgås vanlige folk i vanlige hjem på vanlig måte (med noen rasespesifikke justeringer NETTOPP pga arv) - vel, så er den ikke normal. Hvorvidt det skyldes en mutasjon, en svulst eller arv i direkte linje fra forfedrene er vel knekkende likegyldig? Skal folk føle seg tvunget til å fortsette å jobbe med en slik hund i årevis i tilfelle den "kanskje kan kureres" - og hvis den (som jeg mener regelen er) IKKE blir helt 100 - vel, da skal eierne få beskjed om at de er uegnet som hundeeiere?

Kanskje kan slikt avlæres men det forutsetter også at eieren er klar over problemet og er villig til å forholde seg til at hunden kan få "tilbakefall". Men i utgangspunktet er jeg enig i at dersom en hund først har bitt, så ville jeg hatt problemer med å forsvare hundeholdet i forhold til det individet...

Nemlig.

[Guest Per Olav]

Er et barn på 4 år som har det travelt med å rekke fram til middagsbordet når det ropes "Vær så god!" rabiat - eller blir det "rabiat" i det øyeblikk det snubler over hunden som ligger i døråpningen? Eller kan det være at hunden pr definisjon er "rabiat" (eller nevrotisk, om du vil) som hugger etter familiemedlemmer som går forbi matskåla, som vil lempe den ut av sofaen eller som tar den med på tur forbi fremmede som hunden følgelig glefser etter...

Det meste du nevner her er etter min mening et eierproblem.

IRL - hvordan vet du om det er "arvelig" eller "andre former for utagering"?

Hva slik atferd skyldes kan man ikke være sikker på, men ved å observere en hund over tid vil man vel kunne se hvordan hunden oppfører seg i ulike situasjoner? Er det generelt aggressiv mot mennesker og/eller hunder, er den generelt utrygg i alle situasjoner osv.

Jeg synes at en hund pr definisjon er "feil skrudd sammen" dersom den er aggressiv uten en særs voldelig/vanskelig forhistorie - og kan den ikke omgås vanlige folk i vanlige hjem på vanlig måte (med noen rasespesifikke justeringer NETTOPP pga arv) - vel, så er den ikke normal. Hvorvidt det skyldes en mutasjon, en svulst eller arv i direkte linje fra forfedrene er vel knekkende likegyldig? Skal folk føle seg tvunget til å fortsette å jobbe med en slik hund i årevis i tilfelle den "kanskje kan kureres" - og hvis den (som jeg mener regelen er) IKKE blir helt 100 - vel, da skal eierne få beskjed om at de er uegnet som hundeeiere? Nemlig.

Nja, ikke nødvendigvis vel? At noen eiere ikke "makter" en hund betyr nødvendigvis ikke at de er uegnet som eier for andre hunder? At man ikke "håndterer" en Akita Inu betyr nødvendigvis ikke at man er uegnet som eier av en Cavalier?

--

Per Olav

[Lotta]

Det meste du nevner her er etter min mening et eierproblem.

Hvordan får du det til?

Hva slik atferd skyldes kan man ikke være sikker på, men ved å observere en hund over tid vil man vel kunne se hvordan hunden oppfører seg i ulike situasjoner? Er det generelt aggressiv mot mennesker og/eller hunder, er den generelt utrygg i alle situasjoner osv.

Men hvordan ser du om det er GENETISK?!?

Nja, ikke nødvendigvis vel? At noen eiere ikke "makter" en hund betyr nødvendigvis ikke at de er uegnet som eier for andre hunder? At man ikke "håndterer" en Akita Inu betyr nødvendigvis ikke at man er uegnet som eier av en Cavalier?

Men hvis man får en sint cavalier så er det eieren som har et problem, for dem er det aldri noe feil på?

[Guest Per Olav]

Hvordan får du det til?

Fordi det meste handler om læring.

Men hvordan ser du om det er GENETISK?!?

Det kan man selvfølgelig ikke, noe kan være genetisk og noe kan være lært allerede fra valpekassen. Men dersom en hund er generelt aggressiv eller utrygg mot andre to eller firbeinte bør man vel vurdere om hunden har det godt her i verden?

Men hvis man får en sint cavalier så er det eieren som har et problem, for dem er det aldri noe feil på?

Nei selvfølgelig ikke It takes two to tango eller noe slikt no', men jeg tror ikke at familien Hvermansens dårlige erfaring med en rase nødvendigvis betyr at det blir samme tilfellet med andre raser som Hvermansen eventuelt måtte finne på å anskaffe seg?

--

Per Olav

[ingar]

Poenget er jo at det er mange hunder som har aggressive tendenser, som knurrer til familiemedlemmer, som hugger etter barn (noenganger med hull i huden, andre ganger ikke) - og alle slike "er det håp for" om jeg forstår Ingar rett.

Nei, jeg mener ikke at en hund som biter etter barn i døråpningen eller glefser når den blir lempa ut av sofaen er normal - men så hadde jeg heller ikke tatt den på "rehabiliteringskurs" hverken her eller der...

Hadde du?

Det vil jeg ikke si...Det er ikke galt å ikke egne seg som hundeeier. Det er helt legitimt og normalt det også.

Vi er alle ulike. Det er sikkert mye jeg ikke egner meg til..men er det noe galt med meg for det? Nope!

[Lotta]

Fordi det meste handler om læring.

Og dermed påstår du i likhet med Ingar at det er eieren som har skyld i at en hund blir utagerende og farlig, og at det er eiers ansvar "å fixe problemet". Du mener da formodentlig også at det er eiers ansvar å "kunne nok hund" til å komme enhvert problematferd i møte - men aller helst - være istand til å "oppdra hunden" slik at det ikke blir problemer. Det finnes i praksis ikke problemhunder, bare problemeiere (og de vokser til gjengjeld på trær...)?

Det kan man selvfølgelig ikke, noe kan være genetisk og noe kan være lært allerede fra valpekassen.

Hvordan kan du da skille mellom "arvelig" aggressiv atferd og "annen" aggressiv atferd?

Men dersom en hund er generelt aggressiv eller utrygg mot andre to eller firbeinte bør man vel vurdere om hunden har det godt her i verden?

Det er her jeg detter av lasset i slike diskusjoner - dersom man pr definisjon mener at det er eiers feil at hunden blir slik så må man jo også mene at det er eiers ANSVAR og PLIKT å fikse problemet slik at hunden får det godt? ...

Nå mener ikke jeg at man kan legge skylden på eier for ethvert atferdsproblem (noen, ja! - som f eks når man ikke tar hensyn til rasespesifikke behov eller trekk som man har blitt grundig innsatt i før anskaffelsen!), men logikken din her er hinsides min ringe forstand.

Nei selvfølgelig ikke It takes two to tango eller noe slikt no', men jeg tror ikke at familien Hvermansens dårlige erfaring med en rase nødvendigvis betyr at det blir samme tilfellet med andre raser som Hvermansen eventuelt måtte finne på å anskaffe seg?

Ehh? Man kan legge skylden på RASE, men ikke på INDIVID, er det så å forstå?

[H&M]

Det meste du nevner her er etter min mening et eierproblem.

--

Per Olav

Helt uenig. Da barn stort sett er korttenkte individer som generelt gjør utorlig mye dumt må man kunne forvente at et barn løper forbi en hund, tar bort maten ol uten at dette er et eier problem. Ser isåfall ikke vitsen med å ha hund og barn i samme hus hvis man må se seg nødt til å opprette en 2 meter no-fly-zone rundt hunden. Hvis et barn ikke kan snuble opp i maten til en hund så er det ikke en god familiehund. Man kan ikke forvente at et barn oppfører seg 100% hele tiden og da må hunden dessverre ta sin del av kaka. Selvfølgelig skal man lære opp barna til å oppføre seg, men da man kan garantere at barn IKKE vil oppføre seg 100% av tiden blir det litt håpløst å kun gå for den løsningen. Barn kan uten å ense at det ligger en hund der overhodet løpe skrikende forbi, mens hunden har et bein eller et eller annet. Hvis hunden da stykker til og glefser/biter er ikke dette et eier problem.

Ps Skrev feil om lady hun var 1 år ikke 11

[ingar]

Helt uenig. Da barn stort sett er korttenkte individer som generelt gjør utorlig mye dumt må man kunne forvente at et barn løper forbi en hund, tar bort maten ol uten at dette er et eier problem. Ser isåfall ikke vitsen med å ha hund og barn i samme hus hvis man må se seg nødt til å opprette en 2 meter no-fly-zone rundt hunden. Hvis et barn ikke kan snuble opp i maten til en hund så er det ikke en god familiehund. Man kan ikke forvente at et barn oppfører seg 100% hele tiden og da må hunden dessverre ta sin del av kaka. Selvfølgelig skal man lære opp barna til å oppføre seg, men da man kan garantere at barn IKKE vil oppføre seg 100% av tiden blir det litt håpløst å kun gå for den løsningen. Barn kan uten å ense at det ligger en hund der overhodet løpe skrikende forbi, mens hunden har et bein eller et eller annet. Hvis hunden da stykker til og glefser/biter er ikke dette et eier problem.

Ps Skrev feil om lady hun var 1 år ikke 11

Slik jeg leser mellom linjene i ditt innlegg så mener du at å anskaffe hund er noe man gjør ved å se på de egenskaper rasen "angivelig" skal ha fra oppdretter og deretter la det stå til? Blir det problemer fordi det tross alt er et rovdyr vi snakker om, så er det pang..ut..hundens feil? så kan folka få ture fram som de vil uten å se hva slags rettigheter hunden har på opplæring til å takle slik? De kommer IKKE ferdig programmerte fra oppdretter slik det virker som om noen tror. Unnskyld men dette blir så fryktelig galt i mine øyne. Husk 60 prosent av hundens atferd består av miljø og læring. Når jeg ser en slik frustrert hund som gjør slike "uønskede" ting så blir jeg oppriktig lei meg på hundens vegne..syns så synd på den for at ingen har tatt på seg oppgaven med å lære den hva den "skal og kan" gjøre i slike situasjoner. Hunden gjør bare til enhver tid hva den tror er rett..der og da. Virkligheten er ofte brutal...Ser man hva hunden gjør..så ser man tvert hva den har lært eller hva den ikke har lært. Og hvem er ansvarlig for å lære den? Svaret gir seg selv.

[Guest Per Olav]

Helt uenig. Da barn stort sett er korttenkte individer som generelt gjør utorlig mye dumt må man kunne forvente at et barn løper forbi en hund, tar bort maten ol uten at dette er et eier problem. Ser isåfall ikke vitsen med å ha hund og barn i samme hus hvis man må se seg nødt til å opprette en 2 meter no-fly-zone rundt hunden. Hvis et barn ikke kan snuble opp i maten til en hund så er det ikke en god familiehund. Man kan ikke forvente at et barn oppfører seg 100% hele tiden og da må hunden dessverre ta sin del av kaka. Selvfølgelig skal man lære opp barna til å oppføre seg, men da man kan garantere at barn IKKE vil oppføre seg 100% av tiden blir det litt håpløst å kun gå for den løsningen. Barn kan uten å ense at det ligger en hund der overhodet løpe skrikende forbi, mens hunden har et bein eller et eller annet. Hvis hunden da stykker til og glefser/biter er ikke dette et eier problem.

Ps Skrev feil om lady hun var 1 år ikke 11

Kremt. Læring omfatter etter min mening læring av både hund og barn. Resultatet kan bli som bildet på denne siden. Samt å legge forholdene tilrette for to og firbente.

--

Per Olav

[ingar]

Kremt. Læring omfatter etter min mening læring av både hund og barn. Resultatet kan bli som bildet på denne siden. Samt å legge forholdene tilrette for to og firbente.

--

Per Olav

Fin link Po. Likte den med knurring som ble løst ved at hunden skulle lære å bli trygg og at ikke knurring i seg selv var det underliggende problemet.

[Lotta]

Fin link Po. Likte den med knurring som ble løst ved at hunden skulle lære å bli trygg og at ikke knurring i seg selv var det underliggende problemet.

Hva med hunder som ikke knurrer før de biter?

[H&M]

Slik jeg leser mellom linjene i ditt innlegg så mener du at å anskaffe hund er noe man gjør ved å se på de egenskaper rasen "angivelig" skal ha fra oppdretter og deretter la det stå til? Blir det problemer fordi det tross alt er et rovdyr vi snakker om, så er det pang..ut..hundens feil? så kan folka få ture fram som de vil uten å se hva slags rettigheter hunden har på opplæring til å takle slik? De kommer IKKE ferdig programmerte fra oppdretter slik det virker som om noen tror. Unnskyld men dette blir så fryktelig galt i mine øyne. Husk 60 prosent av hundens atferd består av miljø og læring. Når jeg ser en slik frustrert hund som gjør slike "uønskede" ting så blir jeg oppriktig lei meg på hundens vegne..syns så synd på den for at ingen har tatt på seg oppgaven med å lære den hva den "skal og kan" gjøre i slike situasjoner. Hunden gjør bare til enhver tid hva den tror er rett..der og da. Virkligheten er ofte brutal...Ser man hva hunden gjør..så ser man tvert hva den har lært eller hva den ikke har lært. Og hvem er ansvarlig for å lære den? Svaret gir seg selv.

Nei overhodet ikke, mellom linjelesing er veldig upresist. Men enkelte hunder er da vitterlig mer tolerante enn andre og noen få individerer er av et slikt format de er mer grinete og utagerende. Hvis hunden har et gemytt som gjør at den går av hengslene om dersom noe uforutsett skulle skje, et barn løper skrikende forbi den mens det sover e.l er den ikke særlig godt egnet som familie hund. En sunn hund skal ikke begynne å bite om den opplever noe den aldri har opplevd før. Selvfølgelig har eier et stort ansvar i å gi en hund den riktige ballasten, men hunden skal uansett ha et stabilt gemytt slik at den kan kunne håndtere nye situasjoner. Har man en hund som må trenes til å godta alle tenklige forskjellige situasjoner er ikke denne et godt familiehund emne..

[Guest Per Olav]

Nei overhodet ikke, mellom linjelesing er veldig upresist. Men enkelte hunder er da vitterlig mer tolerante enn andre og noen få individerer er av et slikt format de er mer grinete og utagerende. Hvis hunden har et gemytt som gjør at den går av hengslene om dersom noe uforutsett skulle skje, et barn løper skrikende forbi den mens det sover e.l er den ikke særlig godt egnet som familie hund. En sunn hund skal ikke begynne å bite om den opplever noe den aldri har opplevd før. Selvfølgelig har eier et stort ansvar i å gi en hund den riktige ballasten, men hunden skal uansett ha et stabilt gemytt slik at den kan kunne håndtere nye situasjoner. Har man en hund som må trenes til å godta alle tenklige forskjellige situasjoner er ikke denne et godt familiehund emne..

Hm

Hunder sosialiseres i valpekassa, de skal miljøtrenes for å møte allskens utfordringer i dagliglivet ellers, - men i hjemmet hvor de tilbringer mesteparten av livet er ikke slikt nødvendig?

--

Per Olav

[H&M]

Hm

Hunder sosialiseres i valpekassa, de skal miljøtrenes for å møte allskens utfordringer i dagliglivet ellers, - men i hjemmet hvor de tilbringer mesteparten av livet er ikke slikt nødvendig?

--

Per Olav

Har du barnebarna løpende forbi hunden fra den var liten for å venne den til dette? Har den gjennomgodt barn faller over trening, dra i halen trening? Tidlig sosialisering er jo grunnlaget for om hunden tilpasser seg nye situasjoner i fremtiden. Poenget er at en hund skal være i stand til dette, om den ikke klarer det pga manglende sosialisering eller manglende genetisk ballast eller begge deler er nå så sin sak. Uansett om hunden blir aggressiv av relativt dagligdagse ting enten det skyldes det ene eller det andre gir nå stort sett samme resultat. Og det er ikke en god familiehund. Selvfølgelig skyldes dette at hunden blir plaget hele tiden av husets barn er det jo eieren sin feil og dessvere er det jo endel som avliver på 2 og 3 hunder pga "dårlig gemytt" uten at de tenker over at det kan være dem det er noe galt med. Hunder skal ikke leve under konstant stress. Poenget mitt er at verden skal kunne kaste en "curv-ball" til hunden uten at den går over styr.

Jeg har ikke sagt noe om at hunder kommer ferdig programmert(det har vel blitt lest mellom linjene det da) og at de ikke trenger sosialisering. Diskusjonen her dreier seg om hva man regner som akseptabel atferd...

[akela]

Nå har bekjente som drev en innsiktsfull og kompetent hundeskole uttalt at dersom folk valgte hund etter evne, så ville de hatt langt mindre å gjøre... så klart det har noe med hunderasevalg å gjøre.

Den enes drittbikkje kan være den andres perfekte hund - politiet pleide i sin tid å lete etter hannhunder som hadde blitt "for mye" for den første eieren. Var de heldige, fikk de en hund som "trodde den var noe", med stor selvtillit etter å ha hersket over eieren sin, og som så kompetent kunne styres inn i rette spor - og gjøre en solid innsats. Disse hundene går jo gjerne som familiehunder også, med vårt system. Det er en annen tråd som minner mest om en spøk som pågår nå, om en rottweiler som surprise, surprise har begynt å vokte og bjeffe.

Riktig rase er første bud.

Det andre budet er vel at hadde folk brukt brøkdelen av det vettet som de handler bil, kjøleskap, TV med, når de skulle kjøpe hund, så hadde også alt gått meget bedre. Når folk kommer til oppdretter og møtes av en valp som er så redd at den tisser seg ned, mens moren smyger rundt hushjørnet og stikker av når fremmede kommer, så skulle man tro at man i dagens informasjons- og kunnskapssamfunn hadde nådd frem med at "nei, dette er ingen god valp"?

Tredje bud er det å avle gode hunder til sitt bruk, altså trygge og gode hunder. Der skjer det litt mye rart tidvis, det er blitt flere veikere hunder, flere barskere hannhunder fordi man avler på kjønnspreg (husker en dalmatineroppdretter som advarte mot det for mange år siden, at man tok de "hingstete" hannene og avlet på, og de flommet gjerne over av testosteron, fett å ha for trendy folk som skal byhund i parken), og flere hundeeiere som har en innfallsvinkel som er en blanding av Disney og babyerstatning.

En pedagogikkekspert skrev en bok om grensesetting, noe han anså nødvendig - fordi så mange foreldre slet med det, ikke minst fordi de hadde dårlig samvittighet fordi de jobbet så mye. Den solgte i bøtter og spann, så han rørte nok ved noe. Der sa et foreldrepar, begge i fulltidsjobb, "den tiden vi har vil vi skal brukes til noe hyggelig". Hehe, de hadde da såvidt jeg husker av boken en umulig unge som DE aldri satte grenser for, for de skulle jo bare gjøre hyggelige ting med ham.

Skulle ikke være helt hinsides å anta at dette kunne gjelde hunder også? Men mens barn går i barnehage, så har hundene bare eieren - og jeg har møtt mange velmenende, snille, eiere som elsker hunden sin, ikke "vil være hard mot den", og som har ulydige hunder som oppfører seg kjipt, fordi de ikke får nødvendig rettledning.

Sånn... det var et lite forsøk på å løse verdensproblemene. For det er jo omtrent der det føles; hvorfor er det så vanskelig å gå et kurs, søke hjelp i tide når hunden begynner å oppføre seg dumt, og innse at man ikke fikser alt selv?

Traff en flott unghund igår, en diger hannhund med dusteeier. Den kommer til å bli en mare, den hoppet opp på folk, hadde revet en jakke opp, var plagsom mot tispene så de ble på randen av hysteri - og eier bare stod og smilte stolt over "den livlige hunden". Som egentlig var uoppdragen, lettgiret og "udannet". Sukk... den var utrolig lydhør, tok man litt tak og roet den ned, klarte den faktisk å oppføre seg litt penere en stund, og det tok to minutter å lære den at "nei, du hopper ikke på meg" bare med litt tydelige anvisninger og godis og kos. Fyren fatter ikke hva det dreier seg om, han vil ikke plage "valpen" - den var forøvrig et år, og han kommer til å få klager på seg raskt. Og så er det "bare feil" hund hos feil fyr.

Sukk sukk sukk

[Rambo]

Jeg vet ikke helt hvor grensen går for meg, er litt vanskelig i definere, men jeg vet ikke om jeg ville hatt en hund som hadde bitt.

Selv kjenner jeg en hund som to ganger har bitt (inkludert meg) et bitt som har ført til anibiotika og pencilin, og et bitt som bare var bitte litt blod. Alle tre gangene har hunden vært i ukjent miljø, og av en eller annen grunn følt seg truet. Jeg vet bare "detaljene" om to av episodene da jeg var tilstede til de grader. Første gangen han beit, var det så vidt det kom blod. Han lå på fanget mitt, også nermet mannen vi var på hytte hos hånden sin. (bikkja hadde aldri møtt denne mannen før for noen timer siden), hunden knurret, mannen hørte ikke på, og da beint hunden.

Den gangen jeg ble bitt, satt hunden på fanget til venninnen min som er eier til hunden. Hun holdt på med føttene til hunden, i det jeg snudde meg (med litt utstrakte armer), trodde hunden at jeg skulle ta i beina hans, så han beit. Dette resulterte til stivkrapmesprøyte og pencilinkur.

Tredje gang vet jeg ikke om.

Jeg er helt trygg på denne hunden, og kjenner hans "grenser" mye bedre nå. Jeg er veldig glad i han, og ønsker han ikke død, noe han ikke er. Han lever fortsatt, så ingen avlivning er skjedd. Men familien har ikke bare oversett disse episodene, familien har kontaktet adferdsspesialist, og de holder på med en "behandling".

Jeg håper hunden vil få det bedre med seg selv, fordi at selv om han har bitt, så unner jeg ikke familien å måtte avlive hunden.

Jeg skjønner at mange her inne synes det er helt på vidda at hunden ikke er avlivet, men det er bvare å forvente.

[ingar]

Nei overhodet ikke, mellom linjelesing er veldig upresist. Men enkelte hunder er da vitterlig mer tolerante enn andre og noen få individerer er av et slikt format de er mer grinete og utagerende. Hvis hunden har et gemytt som gjør at den går av hengslene om dersom noe uforutsett skulle skje, et barn løper skrikende forbi den mens det sover e.l er den ikke særlig godt egnet som familie hund. En sunn hund skal ikke begynne å bite om den opplever noe den aldri har opplevd før. Selvfølgelig har eier et stort ansvar i å gi en hund den riktige ballasten,

Hvor har du lært dette da?

Selv barn må lære hvem hva og hvordan. Hvorfor skulle hunden ha alt den må kunne i vår hverdag medfødt? Man kan lett gjøre et nervevrak av den, i utgangspunktet sunneste hund og ja å leve er å lære fra man blir født til man dør. De eneste hunder som ikke lærer er de som ikke har atferd..dvs. de som er døde.

Hva med hunder som ikke knurrer før de biter?

De sender som regel andre typer signaler først. Det er veldig interessant å iakta hunder og det fine minespillet de har. De har en haug med ulike signaler vi bør lærs oss å tolke. Å knurre kommer som regel langt ut i rekka. Kanskje er knurringen avlært? (Det er jo forbudt å knurre sier noen).

*dobbeltpost. bruk siterfuksjonen*

[Lotta]

Hvor har du lært dette da?

Selv barn må lære hvem hva og hvordan. Hvorfor skulle hunden ha alt den må kunne i vår hverdag medfødt?

Men himmel og hav! Ingen har sagt at ALT SKAL VÆRE MEDFØDT - men en hund som skal fungere i dagens samfunn må ha MEDFØDTE EGENSKAPER som gjør at den TAKLER de vanlige UTFORDRINGENE den NØDVENDIGVIS vil måtte møte i livet. Hvis familien Hansen kjøper en cavalier som familiehund og kompis til små og store så må denne hunden I UTGANGSPUNKTET ha en konstitusjon (temperament/gemytt, kall det hva du vil, genetisk og sosialisert fra oppdretter) som gjør at den tåler vanlig samkvem med mennesker. Det burde ikke være for mye for langt, da hunder som art har vært selektert på NETTOPP SLIKE kriterier i tusenvis av år. At enkelte lever av å forsøke å rehabilitere freaks som tidligere ville blitt selektert ut "the hard way" forandrer ikke dette faktum.

Man kan lett gjøre et nervevrak av den, i utgangspunktet sunneste hund og ja å leve er å lære fra man blir født til man dør. De eneste hunder som ikke lærer er de som ikke har atferd..dvs. de som er døde.

Nei - det er ikke lett å gjøre nervevrak av den sunneste hund - de står for en støyt og det SKAL DE GJØRE.

De sender som regel andre typer signaler først. Det er veldig interessant å iakta hunder og det fine minespillet de har. De har en haug med ulike signaler vi bør lærs oss å tolke. Å knurre kommer som regel langt ut i rekka. Kanskje er knurringen avlært? (Det er jo forbudt å knurre sier noen).

"Som regel" - er det komplett kul i havet umulig for deg å innrømme offentlig at det finnes utypiske og unormale hunder i enkelte raser - og at enkelte raser har andre og kjappere signaler enn majoriteten?

Kan det tenkes, rent teoretisk - at noen hunder ikke knurrer selv om det ikke er "blitt avlært"? (Jeg har møtt endel individer jeg, men jeg regner faktisk ikke med at du er interessert i å lære om dem?)...

At knurring er forbeholdt uvenner og andre som må holdes på avstand er heller ikke noe nytt - i min omgang med egne hunder - det har blitt endel gjennom snart 30 år kan jeg aldri minnes at en voksen hund har knurret på meg - dermed er det også vanskelig å "avlære dem" å knurre?

Så - hva foreslår du til folk som har hunder som biter først og ikke knurrer? At de skal lære bikkja å brumle først?

[ingar]

Men himmel og hav! Ingen har sagt at ALT SKAL VÆRE MEDFØDT -

Hvis familien Hansen kjøper en cavalier som familiehund og kompis til små og store så må denne hunden I UTGANGSPUNKTET ha en konstitusjon (temperament/gemytt, kall det hva du vil, genetisk og sosialisert fra oppdretter) som gjør at den tåler vanlig samkvem med mennesker. Det burde ikke være for mye for langt, da hunder som art har vært selektert på NETTOPP SLIKE kriterier i tusenvis av år. At enkelte lever av å forsøke å rehabilitere freaks som tidligere ville blitt selektert ut "the hard way" forandrer ikke dette faktum.

Nei - det er ikke lett å gjøre nervevrak av den sunneste hund - de står for en støyt og det SKAL DE GJØRE.

"Som regel" - er det komplett kul i havet umulig for deg å innrømme offentlig at det finnes utypiske og unormale hunder i enkelte raser - og at enkelte raser har andre og kjappere signaler enn majoriteten?

Kan det tenkes, rent teoretisk - at noen hunder ikke knurrer selv om det ikke er "blitt avlært"? (Jeg har møtt endel individer jeg, men jeg regner faktisk ikke med at du er interessert i å lære om dem?)...

At knurring er forbeholdt uvenner og andre som må holdes på avstand er heller ikke noe nytt - i min omgang med egne hunder - det har blitt endel gjennom snart 30 år kan jeg aldri minnes at en voksen hund har knurret på meg - dermed er det også vanskelig å "avlære dem" å knurre?

Så - hva foreslår du til folk som har hunder som biter først og ikke knurrer? At de skal lære bikkja å brumle først?

Ja klart den skal ha de genetiske egenskaper som gjør den til en fungerende hund, men det er bare den ene og den minste biten... det er bare 30 prosent av helheten. Man kan liksom ikke la det være med det. Den største biten av atferd går rett og slett på miljøet---sosialisering----læring- Det er der man må sette inn hovedskytsen når valpen vel er i hus. Da får man regne med at oppdretter har gjort sin jobb..valgt rette foreldre.... preget valpene og ikke minst sørget for at de har utviklet bitevegring..ja det er oppdretters ansvar...hundekjøper har valgt rett rase ut i fra hva den skal brukes til..osv.

Når det gjelder genetisk aggresive hunder..eller hunder med et dårlig gemytt som er genetisk betinget, dårlig gemytt som skyldes mangelfull pregning fra oppdretter eller dårlig gemytt som rett og slett ikke skyldes dårlig erfaring, så har ikke jeg kompetanse nok til å ta meg av de hundene. De kommer ikke på mitt bord for å si det sånn. Man skal ikke påta seg mer en man mestrer vet du. En regel alle burde følge. Det jeg er dyktig på er læring og trening av normale funkjonelle hunder som av en eller annen grunn har utviklet en eller flere problematferder. Og jeg må si..de hunder jeg møter..er nettopp det..helt normale funkjsonelle hunder som lærer. atferd som er lært..kan avlæres igjen..atferd som er genetisk betinget..kan ikke avlæres. Dvs man kan ikke avlære hunden å være hund

[Voffs]

men da blir spørsmålet mitt: Hvis alt ligger i sosialisering, læring osv.. og hunden har allrede bitt, og det fungerer ikke i hverdagen. har man ikke feilet da? Har så vansklig for å forstå at den samme eieren som da visnok skal ha latt dette skje, så skal snu tvert om å "lære" hunden sin alt riktig slik at den blir den slik det forventes av en familiehund. Man blir jo ikke akkurat utlært i hundehold på et valpekurs/hundekurs. Er det ikke tryggere for omgivelsene, og ofte bedre for hunden at den får slippe? Vi gjør alle feil, og det må jo være lov å innse at rotweiler eller schaefer ble litt mye... og at en hund som krever mindre passer oss bedre? Tror de fleste som klarer å innse dette er ydmyke over det faktum at de har "dreti på draget" som det så fint heter. Disse menneskene er jo også glad i hundene sine. Og det er vel heller ikke superlett å finne kompetente folk til å overta en overnervøs, vanskelig shaefer?

Så kan man si at vi alle burde sjekke mer, sette oss inn i raser osv.. (noen gjør det faktisk ). Men i norge bruker jo folk lenger tid i en butikk når de skal kjøpe dress til noen tusen lapper enn de gjør på visning på et hus til millioner... Det er en kjensgjerning at dyr blir kjøpt på impuls, og der det går galt mener jeg det må bli mer legitimt å ta det skrittet å avlive. Det er jo et enormt ansvar man påtar seg når man skal omvende en hund. Ofte har vel hunde eier verken vilje eller kunnskap til å gjøre dette på riktig måte, selv om man blir rådgivet av eksperter.

[Guest Per Olav]

men da blir spørsmålet mitt: Hvis alt ligger i sosialisering, læring osv.. og hunden har allrede bitt, og det fungerer ikke i hverdagen. har man ikke feilet da? Har så vansklig for å forstå at den samme eieren som da visnok skal ha latt dette skje, så skal snu tvert om å "lære" hunden sin alt riktig slik at den blir den slik det forventes av en familiehund. Man blir jo ikke akkurat utlært i hundehold på et valpekurs/hundekurs. Er det ikke tryggere for omgivelsene, og ofte bedre for hunden at den får slippe? Vi gjør alle feil, og det må jo være lov å innse at rotweiler eller schaefer ble litt mye... og at en hund som krever mindre passer oss bedre? Tror de fleste som klarer å innse dette er ydmyke over det faktum at de har "dreti på draget" som det så fint heter. Disse menneskene er jo også glad i hundene sine. Og det er vel heller ikke superlett å finne kompetente folk til å overta en overnervøs, vanskelig shaefer?

Min ydmyke og høyst uprofessjonelle mening er at endel atferd er genetisk betinget (Ingar skriver om 30 prosent) og resten er sosialisering og miljøtrening. Hallgren skriver at den viktigste sosialiseringen skjer hos og av oppdretter. Resten av den viktigste sosialiseringen foregår de neste fire - seks ukene hos eier. Selvfølgelig kan man risikere å få et individ hvor "genetikken" og/eller sosialiseringsfasen tilsier at dette individet ikke burde vært solgt men avlivet. Kombinert med nybakte og urutinerte valpeeiere kan dette i verste fall få fatale konsekvenser både for hund og eier. I andre tilfeller kan en etter min mening velfungerende valp også i mer eller mindre grad "ødelegges" av velmenende eiere som ikke ser nødvendigheten av å sette grenser slik som akela skriver i innlegget sitt. I mange tilfeller tror jeg at slike tillærte unoter kan avlæres dersom hund og eier kommer under kyndig "behandling" eller at hunden eventuelt omplasseres til kyndige eiere som vet bakgrunnen for omplasseringen og er villige til å overta hunden for hva den er.

Så kan man si at vi alle burde sjekke mer, sette oss inn i raser osv.. (noen gjør det faktisk ). Men i norge bruker jo folk lenger tid i en butikk når de skal kjøpe dress til noen tusen lapper enn de gjør på visning på et hus til millioner... Det er en kjensgjerning at dyr blir kjøpt på impuls, og der det går galt mener jeg det må bli mer legitimt å ta det skrittet å avlive. Det er jo et enormt ansvar man påtar seg når man skal omvende en hund. Ofte har vel hunde eier verken vilje eller kunnskap til å gjøre dette på riktig måte, selv om man blir rådgivet av eksperter.

Det er vel dessverre slik at mange kjøper hund på impuls. Min høyst private mening er at slike kjøpere er de som vet minst om hund - kjøpere som vet hva de vil har vanligvis brukt god til til å orientere seg i "jungelen" av raser og oppdrettere. Om avliving for alle hunder med "unormal" atferd er det riktigste er jeg mer usikker på. For endel ville det kanskje være det beste både for hund og eier, men om jeg vil strekke meg så langt som til at alle hunder med avvikende atferd bør avlives er jeg langt fra sikker på.

--

Per Olav

[H&M]

Hvor har du lært dette da?

Selv barn må lære hvem hva og hvordan. Hvorfor skulle hunden ha alt den må kunne i vår hverdag medfødt? Man kan lett gjøre et nervevrak av den, i utgangspunktet sunneste hund og ja å leve er å lære fra man blir født til man dør. De eneste hunder som ikke lærer er de som ikke har atferd..dvs. de som er døde.

Men himmel og hav! Ingen har sagt at ALT SKAL VÆRE MEDFØDT - men en hund som skal fungere i dagens samfunn må ha MEDFØDTE EGENSKAPER som gjør at den TAKLER de vanlige UTFORDRINGENE den NØDVENDIGVIS vil måtte møte i livet. Hvis familien Hansen kjøper en cavalier som familiehund og kompis til små og store så må denne hunden I UTGANGSPUNKTET ha en konstitusjon (temperament/gemytt, kall det hva du vil, genetisk og sosialisert fra oppdretter) som gjør at den tåler vanlig samkvem med mennesker. Det burde ikke være for mye for langt, da hunder som art har vært selektert på NETTOPP SLIKE kriterier i tusenvis av år. At enkelte lever av å forsøke å rehabilitere freaks som tidligere ville blitt selektert ut "the hard way" forandrer ikke dette faktum.

Ja, jeg har vel ikke så mye å tilføre utenom dette.

Det er klart en sikker hund trenger både lydighetstrening, oppdragelse og stimulering. Men en hund skal også ha såpass mental ballast at den ikke takler at en fireåring finner ut at han skal løpe gjennom stua og slå med grytelokk. F.eks er jo mot eller mangel på sådan en arvelig karaktristikk og som det er blitt sagt. En hund bør være såpass utstyrt at den takler utfordringer i hverdagen, selvfølgelig skal alle hunder ha den nødvendige oppdragelsen i tillegg. Jeg ville iallfall ikke hatt ei bikkje i huset med unger og alt som ikke godtar en del tull fra barn som uansett vil komme og det er det som er en god familiehund, selv om det kanskje ikke er hundens egen feil. Små barn klarer ikke se advarsler fra hunder heller så får heller andra ta seg av hunder som ikke er helt til å stole på.En god familiehund skal uansett være stabil og trygg først og fremst.

[Guest Per Olav]

For meg er følgende et tankekors: I forbindelse forarbeidene til den nye hundeloven ble det samlet mye utenlandsk statistikk om hunder som biter. Resultatet viste at et flertall av rapporterte bittskader ble påført av familiens hunder på familiens eller naboens barn (såvidt jeg husker mer enn andre rapporterte bittskader tilsammen). Skadene oppsto i hovedsak innenfor hjemmets fire vegger eller når barn lekte med hverandre utenfor familiens eller naboens hjem. Flertallet av bittskader ble påført barn under fem år fra hunder som aldri hadde bitt tidligere .

--

Per Olav

[Lotta]

For meg er følgende et tankekors: I forbindelse forarbeidene til den nye hundeloven ble det samlet mye utenlandsk statistikk om hunder som biter. Resultatet viste at et flertall av rapporterte bittskader ble påført av familiens hunder på familiens eller naboens barn (såvidt jeg husker mer enn andre rapporterte bittskader tilsammen). Skadene oppsto i hovedsak innenfor hjemmets fire vegger eller når barn lekte med hverandre utenfor familiens eller naboens hjem. Flertallet av bittskader ble påført barn under fem år fra hunder som aldri hadde bitt tidligere .

--

Per Olav

Ja, selvsagt. Hunder skal ikke få anledning til å bite mer enn 1 gang... Og?

[Guest Per Olav]

Ja, selvsagt. Hunder skal ikke få anledning til å bite mer enn 1 gang... Og?

Vel.... for meg handler det om voksnes ansvar og ungers trygghet.

--

Per Olav