Gå til innhold
Hundesonen.no

Styggvær men vil ut...


xxx12345

Recommended Posts

... helt til hun får ut. Når hun da får komme ut så synes hun det er så utrivelig å være ute at hun vil inn igjen. Når hun er inne igjen begynner maset om å få komme ut.

Mas, mas, mas, ut og inn, ut og inn - og jeg prøver å lese til eksamen :)

Blir så lei.... Sånn, måtte bare få ut litt frustrasjon :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, akkurat sånn er det her og! Gnåler om å få komme ut, og når han får det - så vil han rett inn igjen!

Han har isolert hus i hundegården sin, men går han inn dit? Neeeida, han står ute i regnet! :rolleyes: Dusten! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du ta hunden din ut å gå en skikkelig tur, om hunden vil eller ei. Da blir det nok stillt i hus etterpå, og best å bare bli ferdig med det. :)

Har prøvd, hjelper ikke det heller. Da er hun bare fullstendig trompet når hun kommer inn. Går helt banana når hun er våt hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset tar jeg springfart og løper ut døra om det regner. Eneste måten å få ham med ut på, for da er vi liksom ute i det. Han blir fort ferdig da, og hopper selvsagt over alt av sølepytter og ekle våte steder :D

Hvis han vet det regner ute så ligger han veldi å sover når vi starter å kle på oss. Sove,sove,sove..åhhh må jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uheldige noen av dere er da.... Mine elsker å være ute, uansett vær de :D Og turer blir det uansett vær. Ut på tur aldri sur ;)

Samme her. Willis er litt treg å få ned trappa, men når han først er ute er det full fart. Varja har vi 'vent til' å gå ut uansett vær, så for henne faller det mer naturlig at vi selvsagt går ut selv om det regner vannrett ute. Tror dette blir litt 'som eier så hund'. Hvis hunden blir vant til og merker at vi ikke vil gå ut i dårlig vær, så tror jeg den tar litt etter oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På søndag utsatte jeg turen hele dagen. Det regna jo hele tiden ;) Klokken 23 var det nok. Da hadde jeg 2 border collier og ei schæfertispe som hold på å gå på veggene. Så jeg måtte bare ut. Elven var helt oversvømt. Så alle markene var blitt til innsjøer :D Men når jeg i det hele tatt hadde kommet meg ut med hundene, skulle jeg nå gå et stykke også. Støvlene var allerede fylt med vann. Vi kunne ikke se veien for å si det slik ;) Når jeg kom et godt stykke på veien, ble bare vanne dypere og dypere. Men sta som jeg er så skulle jeg gå et stykke til. Til slutt var det vann opp til lårene mine :P Så jeg måtte jo bære Tassa over, og de andre to svømte over, og ja jeg gikk på veien :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her. Willis er litt treg å få ned trappa, men når han først er ute er det full fart. Varja har vi 'vent til' å gå ut uansett vær, så for henne faller det mer naturlig at vi selvsagt går ut selv om det regner vannrett ute. Tror dette blir litt 'som eier så hund'. Hvis hunden blir vant til og merker at vi ikke vil gå ut i dårlig vær, så tror jeg den tar litt etter oss.

Dette handler dog ikke om når vi skal ut og gå tur, det blir hun alltid med på selv om hun kan være treg å få med når det er drittvær.

Nei, dette handler om at slik vi bor er dt veldig enkelt å slippe henne ut i hagen. Hun har et langt bånd og blomsterbed (evt snø) å grave i. Og det er dit ut hun vil - men ombestemmer seg når hun finner ut at det er dårlig vær - og glemmer det like fort som hun kommer inn igjen hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...