Gå til innhold
Hundesonen.no

Styggvær men vil ut...


xxx12345

Recommended Posts

... helt til hun får ut. Når hun da får komme ut så synes hun det er så utrivelig å være ute at hun vil inn igjen. Når hun er inne igjen begynner maset om å få komme ut.

Mas, mas, mas, ut og inn, ut og inn - og jeg prøver å lese til eksamen :)

Blir så lei.... Sånn, måtte bare få ut litt frustrasjon :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, akkurat sånn er det her og! Gnåler om å få komme ut, og når han får det - så vil han rett inn igjen!

Han har isolert hus i hundegården sin, men går han inn dit? Neeeida, han står ute i regnet! :rolleyes: Dusten! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du ta hunden din ut å gå en skikkelig tur, om hunden vil eller ei. Da blir det nok stillt i hus etterpå, og best å bare bli ferdig med det. :)

Har prøvd, hjelper ikke det heller. Da er hun bare fullstendig trompet når hun kommer inn. Går helt banana når hun er våt hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset tar jeg springfart og løper ut døra om det regner. Eneste måten å få ham med ut på, for da er vi liksom ute i det. Han blir fort ferdig da, og hopper selvsagt over alt av sølepytter og ekle våte steder :D

Hvis han vet det regner ute så ligger han veldi å sover når vi starter å kle på oss. Sove,sove,sove..åhhh må jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uheldige noen av dere er da.... Mine elsker å være ute, uansett vær de :D Og turer blir det uansett vær. Ut på tur aldri sur ;)

Samme her. Willis er litt treg å få ned trappa, men når han først er ute er det full fart. Varja har vi 'vent til' å gå ut uansett vær, så for henne faller det mer naturlig at vi selvsagt går ut selv om det regner vannrett ute. Tror dette blir litt 'som eier så hund'. Hvis hunden blir vant til og merker at vi ikke vil gå ut i dårlig vær, så tror jeg den tar litt etter oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På søndag utsatte jeg turen hele dagen. Det regna jo hele tiden ;) Klokken 23 var det nok. Da hadde jeg 2 border collier og ei schæfertispe som hold på å gå på veggene. Så jeg måtte bare ut. Elven var helt oversvømt. Så alle markene var blitt til innsjøer :D Men når jeg i det hele tatt hadde kommet meg ut med hundene, skulle jeg nå gå et stykke også. Støvlene var allerede fylt med vann. Vi kunne ikke se veien for å si det slik ;) Når jeg kom et godt stykke på veien, ble bare vanne dypere og dypere. Men sta som jeg er så skulle jeg gå et stykke til. Til slutt var det vann opp til lårene mine :P Så jeg måtte jo bære Tassa over, og de andre to svømte over, og ja jeg gikk på veien :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her. Willis er litt treg å få ned trappa, men når han først er ute er det full fart. Varja har vi 'vent til' å gå ut uansett vær, så for henne faller det mer naturlig at vi selvsagt går ut selv om det regner vannrett ute. Tror dette blir litt 'som eier så hund'. Hvis hunden blir vant til og merker at vi ikke vil gå ut i dårlig vær, så tror jeg den tar litt etter oss.

Dette handler dog ikke om når vi skal ut og gå tur, det blir hun alltid med på selv om hun kan være treg å få med når det er drittvær.

Nei, dette handler om at slik vi bor er dt veldig enkelt å slippe henne ut i hagen. Hun har et langt bånd og blomsterbed (evt snø) å grave i. Og det er dit ut hun vil - men ombestemmer seg når hun finner ut at det er dårlig vær - og glemmer det like fort som hun kommer inn igjen hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...