Gå til innhold
Hundesonen.no

Optigen testing av hund?


Line_

Recommended Posts

Skrevet

Har ikke gjort det, men vurderte på en av mine. Det gjaldt testing for pra. Men jeg ombestemte meg. Er noen som har testet hunder som fri, så utvikler de sykdom likevel.

Skrevet

Toyen min er optigen testet (PRA) Resultat A

Er litt usikker på hva du mener om erfaring??

Vetrinær tok blodprøve og så fylte vi ut skjema med info om hunden.

Det tok noen uker før vi fikk svar på prøven.

Tidligere var testen kun en markør test, men nå er det en gentest. (gjelder toy, dverg, er usikker om det gjelder alle str)

Oppdretteren min tester alle avlshundene sine. Jeg kan gjerne spørre henne om det er noe du lurer på :D

Skrevet

Vi venter på optigentest for PRA på sheltie nå, og har det for CRD. Vet om noen som har testet sine avlshanner, men har foreløpig ikke gjort det selv. Venter til PRA-testen kommer.

Skrevet

Jeg vet heller ikke helt hva du mener med erfaring, men jeg har også testet min hund, muligheten for å teste er forholdsvis ny i rasen. Jeg stilte opp på en rasespesial der de hadde fått til å ha en vetrinær på stedet sånn at mange kunne få tatt blodprøve og få sendt samtidig. Det er visstnok billigere, men det kostet fortsatt over 1000,-. Papirarbeidet overlot jeg til eier (har fortispe) så det kan jeg ikke uttale meg om. Hunden min var forresten fri A for prcdPRA.

Har ikke gjort det, men vurderte på en av mine. Det gjaldt testing for pra. Men jeg ombestemte meg. Er noen som har testet hunder som fri, så utvikler de sykdom likevel.

DNAtesting er ganske så endelig det, da finnes det flere gener for sykdommen hos din rase også da? I min rase har de funnet en type PRAgen -prcd - men det er er ganske så sikkert at det finnes flere. Det finnes nemlig hunder som har konstatert PRA som er gentestet fri for prcdPRA. Uansett så vil jo ikke DNAtesting bety at vi skal skal slutte å øyelyse hundene, i tillegg til PRA så finnes det ofte andre øyesykdommer de kan få..

Skrevet

Litt usikker på hva jeg selv mener med erfaring, hehe. Men jeg lurte egentlig bare på om dere kunen fortelle emg mer enn det jeg vet :D

Hvilken adresse er det man skal sende de papirene og blodprøven inn til? Den som står nederst på siden (www.optigen.com)?

Faren til Felix fikk B på prøven. Moren er A. Er det ca. 50/50 sjanse for at Felix blir B?

Takk for svar ;)

Skrevet

Jeg skal snart teste Chessea for optigen-status! Det er avelskrav på Portugisisk vannhund at en av foreldrene er optigen A.

Moren til Chessea er B, og faren er A. Derfor er det, som du sier, 50/50 for Chessea sin del! Håper veldig på en A. Det gir myeflere valgmuligheter enn om hun har B, i og med at man ikke kan pare to B'er.

Bestemoren til Chessea har optigen C, og er så og si blind. Det gikk ikke an å gjøre annet enn å øyenlyse da hun skulle ha kull. Jeg er utrolig glad for at det nå finnes optigen-test så man kan unngå status C! Men desverre tar ikke alle hensyn til dette, så det fødes faktisk hunder med optigen C ennå, selv om optigen A er krav for en av foreldrene til et kull. Men optigen er i alle fall utrolig positivt for rasen, og gir oss mange flere friske hunder enn tidligere.

Papirene sender dyreklinikken inn for deg. Du tar blodprøve der, også hjelper de deg med papirene, og sender inn alt for deg, slik det skal være. Blodet må ikke ha koagulert når du sender det inn, og det skal sendes i et tett "rør", så det må gjøres hos vet. uansett.

Skrevet

LBL.

På min rase, iallefall for noen få år siden, var dette en markørtest. Og jeg mener det ble sagt at det fantes flere markører, men at optigen ikke klarte å finne alle. Dermed ble hunder testet fri, øyelyst fri, avlet på for så å bli øyelyst med sykdom etter en tid.

Er veldig mange bærere på denne rasen, og det blir en litt farlig retning å ta om man stoler blint på en test som viste seg å ikke være pålitelig.

Jeg kunne testet min, men jeg visste også at hun hadde en del bærere bak seg. Om testen hadde vært a eller b, ville jeg fremdeles lurt på om hun virkelig var a eller b. Dermed testet jeg ikke, og parret ikke heller. Hun var øyelyst fri, men pra dukker ikke opp så tidlig. Jeg lot stamtavlen og ikke optigen avgjøre.

På noen raser er den kanskje mer å stole på, eller de er kommet lenger nå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...