Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjenoppbygging og styrking av ben


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Som dere alle sikkert vet, så brakk jo Mona benet da hun var 8-9 uker. Er friskmeldt nå, på grunn av at det er to måneder siden det skjedde. Når hun går (det var lårbenet som knakk) så bøyer hele låret seg inn under kroppen på hunden. Det virker ikke som om dette plager henne, hun løper jo og danser rundt.

Spørsmålet mitt er hvordan jeg skal få "bygget" opp igjen bakparten hennes, og få tatt igjen det tapte. Vi hadde besøk av oppdretterne for en uke siden, og de hadde med søsteren til Mona, Frøya. Tydelig at den valpen hadde mer kontroll og styrke i bakparten.

Vi ahr begynt å gi henne noe som heter Joint Aid i maten, det skal hjelpe på ledd og sånn for hunder i alle størrelser og aldre. Det er forøvrig noe nytt på markedet nå som egentlig er et produkt til hester, men som kommer til hund også nå. Men bare dette alene kan jo ikke bygge opp benet hennes igjen.

Jeg kan jo ikke gå turer med henne for at hun skal bli sterkere, ikke mer enn de korte turene på ti-femten miinutter hun skal ha, for jeg vil ikke risikere HD eller belastningsskader.

Tar gjerne imot tips og råd her, er litt i tvil om hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Ja, men da må jeg få henne til å svømme først :D Har ikke den muligheten hver dag. Da må det bli på kvelden en eller annen gang.. hmm..

Skrevet

Jeg tror i alle fald at lidt svømning er bedre end ingenting... de fleste hunde elsker jo også at svømme når først de får det lært. Her i Danmark er der en del steder hvor der er en slags svømmehaller for hunde, måske der er sådan en i nærheden af hvor du bor, hvis du har langt til havet.

Skrevet

Neida, vann er intet problem å finne. Det er bare å kjøre i fem minutter :D Jeg får vel ta meg en tur en av de nærmeste dagene og se hvordan hun reagerer. Hvordan skal jeg få henne uti? Selv om jeg er litt Nordenstammer har jeg ikke tenkte å KASET henne ut fra en brygge eller noe. Hehe.. sykt..

Skrevet

Du kan jo selv hoppe ud i det, det har jeg altid gjort med mine, for at vise at vandet ikke er farligt. Men det kommer også lidt an på hvad hun synes om det mener jeg. Er hun interesseret så prøv at gå lidt ud og se om hun ikke kommer med af sig selv, når hun synes du er langt nok væk. (de hunde jeg har prøvet det med kom ret hurtigt) Alt efter hvad hun siger til det kan du jo enten lade hende nøjes med at soppe lidt eller svømme.

Ved ikke om dette ville fungere for dig, men for mig er det gået fint sådan. :D

Skrevet

Vann er tingen her ja! Sliter litt selv med å få LiLi til å like vannet, men hun begynner å bli bedre nå. Og for all del, ikke tving henne utti! Ha på henne langline eller noe, og bare gå utti, ha gjerne med deg no skikkelig digg godis eller en leke hun digger. Og ikke la henne få noe på land! Det beste er om det er langgrunt, så kan du leke med henne i grunna. Det synes hun sansynligvis er greit, særlig hvis det er varmt. Det verste er når de mister fotfestet, så det er lurt å leke masse i vannkanten først. Lykke til :D

Skrevet

Det er en strand i Åsgårdstrand som er veldig langgrunn og eksremt grunn på begynnelsen, kan jo se om jeg får tatt henne med meg dit en gang.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...