Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjenoppbygging og styrking av ben


Mirai

Recommended Posts

Som dere alle sikkert vet, så brakk jo Mona benet da hun var 8-9 uker. Er friskmeldt nå, på grunn av at det er to måneder siden det skjedde. Når hun går (det var lårbenet som knakk) så bøyer hele låret seg inn under kroppen på hunden. Det virker ikke som om dette plager henne, hun løper jo og danser rundt.

Spørsmålet mitt er hvordan jeg skal få "bygget" opp igjen bakparten hennes, og få tatt igjen det tapte. Vi hadde besøk av oppdretterne for en uke siden, og de hadde med søsteren til Mona, Frøya. Tydelig at den valpen hadde mer kontroll og styrke i bakparten.

Vi ahr begynt å gi henne noe som heter Joint Aid i maten, det skal hjelpe på ledd og sånn for hunder i alle størrelser og aldre. Det er forøvrig noe nytt på markedet nå som egentlig er et produkt til hester, men som kommer til hund også nå. Men bare dette alene kan jo ikke bygge opp benet hennes igjen.

Jeg kan jo ikke gå turer med henne for at hun skal bli sterkere, ikke mer enn de korte turene på ti-femten miinutter hun skal ha, for jeg vil ikke risikere HD eller belastningsskader.

Tar gjerne imot tips og råd her, er litt i tvil om hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror i alle fald at lidt svømning er bedre end ingenting... de fleste hunde elsker jo også at svømme når først de får det lært. Her i Danmark er der en del steder hvor der er en slags svømmehaller for hunde, måske der er sådan en i nærheden af hvor du bor, hvis du har langt til havet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, vann er intet problem å finne. Det er bare å kjøre i fem minutter :D Jeg får vel ta meg en tur en av de nærmeste dagene og se hvordan hun reagerer. Hvordan skal jeg få henne uti? Selv om jeg er litt Nordenstammer har jeg ikke tenkte å KASET henne ut fra en brygge eller noe. Hehe.. sykt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo selv hoppe ud i det, det har jeg altid gjort med mine, for at vise at vandet ikke er farligt. Men det kommer også lidt an på hvad hun synes om det mener jeg. Er hun interesseret så prøv at gå lidt ud og se om hun ikke kommer med af sig selv, når hun synes du er langt nok væk. (de hunde jeg har prøvet det med kom ret hurtigt) Alt efter hvad hun siger til det kan du jo enten lade hende nøjes med at soppe lidt eller svømme.

Ved ikke om dette ville fungere for dig, men for mig er det gået fint sådan. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vann er tingen her ja! Sliter litt selv med å få LiLi til å like vannet, men hun begynner å bli bedre nå. Og for all del, ikke tving henne utti! Ha på henne langline eller noe, og bare gå utti, ha gjerne med deg no skikkelig digg godis eller en leke hun digger. Og ikke la henne få noe på land! Det beste er om det er langgrunt, så kan du leke med henne i grunna. Det synes hun sansynligvis er greit, særlig hvis det er varmt. Det verste er når de mister fotfestet, så det er lurt å leke masse i vannkanten først. Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...