Gå til innhold
Hundesonen.no

Halloween i kveld...


Guest Christine

Recommended Posts

Etter å ha latet som jeg ikke var hjemme i noen timer, ble jeg litt skamfull. Nå har jeg akkurat kommet inn fra en forrykende snøstorm med godteri under armen. Fikk besøk av to gutter utkledd som monstre. Jeg tok bikkja på armen og godteskåla i den andre. Tok også med et griseøre barna kunne gi i tilfelle hunden skulle synes masker og skrik var skummelt, men neida: hunden min er ikke redd spøkelser heldigvis. Snakk om å åpne døra forberedt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halloween er egentlig en gammel europeisk hedensk feiring. Bare at det da het Samhain (noe vi i wicca fremdeles helst kaller det), som var en feiring av de døde. For å vise sin respekt bygde mennesker alter og stablet hauger av epler som takkoffer.

Epler ble ansett som udødelighetens.

De kristne tok så feiringen og kalte den Allehelgensaften. Noe de senere fjernet da de ikke ville at døden skulle feires. Tradisjonen kom tilbake i 1920, da kirken tenkte at alle hadde glemt hva den opprinnelige feiringen handlet om.

Senere kom da også "Halloween", og spøkelser og døden ble igjen sentral. Dog denne gangen i form av å kle seg ut, skrekkfilmer osv. Ikke en feiring av slutten på sommeren (som ordet Samhain betyr) og døden som en overgang fra livet, som det opprinnelig var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, det er ikke SÅÅ gammelt. Det er etandes, men jeg eter det ikke. ikke liker jeg det heller. Og plager de meg, plager jeg dem (hihi) neida. Men men. Jeg blir hvertfall kvitt det :)

Hehe, det var da godt :P Men de ungene spiser vel sikkert uansett de, det er jo godteri..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det var greit å kunne bruke disse små monsterne som karaktertestfiguranter! Jeg var spent på hvordan Pippin ville takle å treffe på dem da vi gikk tur, men det gikk over all forventning! Små svartkledde raringer med skrekkfilmmasker tok han med godt humør, han logra med halen og ville hilse på! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååå...

Nei orker ikke jeg.. Mico(hunden til foreldrene mine) likte det ikke.. han løp rundt å bjeffa å var heelt gææærn.. Så åpnet kun for fetteren min.. Resten gadd jeg ikke..

mico likte ikke dette kostyme maset..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...