Gå til innhold
Hundesonen.no

valp som er så mammadalt


Turnip

Recommended Posts

Mike er nå stor gutt på 7,5 måneder. Men han er fortsatt like mammadalt som da han var 8 uker, han fotfølger meg i huset hele tiden, og jeg kan enda ikke gå på do eller dusje alene, lukker jeg døren, så skriker han og klorer opp døren. Jeg kan heller ikke la han være alene i bilen hvis jeg skal løpe en kjapp tur inn på bensinstasjonen eller noe, han hyler og skriker hvis han ser at jeg går fra han.

Hvis jeg går ut fra huset og samboeren min er hjemme, så går hun rundt og piper og klynker og når jeg kommer hjem igjen er han heltr propell og overfaller meg og hyler når jeg kommer hjem.

Kommer han til å vokse av seg dette eller hvordan gjør jeg det? Har prøvd gradvis å venne han litt av meg og vi har gode naboer og familie som passer han innimellom, det går bra etter en time når han har fått roet seg ned, men han prøver å stikke av for å finne meg...

Er litt slitsom at han har det sånn, han er veldig knyttet til meg og vil helst være oppå meg hele tiden...

Kom gjerne med gode råd og erfaringer, alt er til hjelp :lol:

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det som er så rart er at når jeg skal på jobb, så er han helt ok med å være alene hjemme, for da vet han kanskje at hundelufterern kommer kl 10.00, han er helt rolig når jeg går fra han om morgningen pga han har vært vant til det hele tiden, men er generelt på dagen så er han i hæla mine hele tiden, han står til og med inni dusjen sammen meg når jeg dusjer... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde finne deg en god hundetrener som kan se deg og hunden sammen, og så gi deg noen gode råd - for det trenger du :)

Hunden din er kanskje veldig knyttet til deg fordi du lar ham bli veldig knyttet til deg - kanskje er det litt smigrende med all denne "kjærligheten", men han har det jo ikke bra, fordi du høyst sannsynlig kommer til å måtte være borte i blant resten av hundelivet hans, som kan bli 12-14 år. Kanskje du ubevisst forsterker denne tilknytningen til deg, fra noe som er normalt og greit til å bli litt sånn mildt hysterisk? Det er det lettest for noen å SE, enn å beskrive med ord. For det kan jo være hans eget gemytt også, det er jo umulig å vite for oss :P

Han virker jo mer usikker enn noe annet, der han burde utviklet litt mer sikkerhet nå. Som du sier, med faste rutiner som han vet hva han forventer... så går det greit. Jobb videre derfra, men få hjelp og råd til denne treningen. Nei, han behøver ikke være med i dusjen eller på do - men brått å stenge døra, hvis du har latt ham få lov til nå, kan bli litt mye - kanskje du heller kan hive noen godbiter på gulvet som han må lete etter, før du går inn og stenger døra? Sånne ting.

En valp SKAL være knyttet til moren, for så gradvis å bli mer selvstendig. Vel er hunder barnsligere enn ulver, men også de skal "ut i verden". Tenk litt på hvor "skummelt" Mike kanskje synes det er... at du "blir borte for ham", det er antagelig like kjipt for ham - som du synes det praktiske er for deg <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er vondt å være borte fra han, pga vet han helst vil være oppå meg hele tiden, han er ganske eiersyk av seg, og når vi er på besøk, så skal han oppå meg hele tiden, men han er ikke usikker eller no på andre mennesker når vi er borte, han skal bare sitte oppå meg hele tiden.Det med å kaste godbiter er lurt! Det har vi prøvd å forskjellige andledniger og har fungert veldig bra. Men han takler ikke at dører er lukket i huset, da klorer han på døren og piper.

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eiesyk = usikker med kontrolltrang. Jo mer du lar ham gjøre dette, jo verre blir han. Du kan risikere at han når han blir eldre og tør mer begynner å jage bort folk og dyr som kommer nær deg. Du må avlære ham dette, og lære ham at jo dører KAN lukkes når DERE vil, gjøre ham tryggere generelt.

Dette blir neppe bedre - bare verre, har du ikke sett på Hundehjelpen dette med små hunder som styrer hele huset?

Gå til en bra adferdskonsulent og få bra hjelp, det vil både du og hunden ha stor glede av. Er ikke så mye alltid som skal til, men det er ikke så lett alltid uten hjelp når man allerede er litt i trøbbel :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, har fått nr til en adferdspesialist nå, så tar kontakt med han om dette.

Han er virkelig kommet i trassalderen i tilegg for å gjøre alt litt verre, og vi for virkelig testet oss her hjemme, han bjeffer og "ypper" hvis vi f.eks tar en kaffe eller ikke driver med han, han er full av energi, og mesteparten av dagen min etter jobb bruker jeg på å trene han, men får virkelig testet meg om dagen nå, er virkelig ingen lett jobb :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knerten var litt lik da han var vlap. han følgte etter meg over alt, han satt til og med på fanget mitt når jeg var på do :)

Han hylte å skrek hver gang jeg gikk fra han. Men han måtte bare lære seg at det ikke nyttet

å hyle, mor kom jo tilbake hver gang.

La samboeren din sitte sammen med han når du dusjer, slik at han ikke får klort i stykker

dusjkabinettet. Mine 2 ligger på badet når jeg dusjer, men de legger seg ned å venter.

Snakk med de dere leier oss og forklar at dere prøver å lære valpen å være alene uten å hyle,

så det kan bli litt hyling til han har vent seg til det. Kan hende de blir litt mer overbærende og tolmodig.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...