Gå til innhold
Hundesonen.no

Bytte innsitt eller bruke 2 forskjellige?


Mud

Recommended Posts

Sliter med innsitten med en gang jeg øker avstanden. Vi har en svensk innsitt som fungerer greit når han er rett forann meg men med en gang jeg øker avstanden bare litt så tar han i for mye og havner bak.Sånn ordentligt bak..ikke bare at han sitter litt langt bak. Han har full kontakt med bakhodet mitt han..og er tilsynelatende overbevist om at det vil drysse godbiter og leker hver gang til tross for at jeg vel aldri har belønnet akkurat den posisjonen :lol:

Har tidligere slitt veldig med at han hoppet rett opp og bokset meg i brystet/magen på vei inn før vi begynnte å slite med at han slenger siden sin hardt inn i meg. Begge disse er nå stort sett borte, men lite hjelper det når bikkja sitter feil vei.

Vet at problemet ikke bare skyldes hundens naturlige *kremt* iver men også at jeg har slurvet i innlæringen. Han tok "poenget" så himla fort (vi snakker timer) og hadde en god innsitt veldig lenge før problemene kom. I nesten et halvt år var den "perfekt" <_<

Så til poenget: noen ganger når han kommer i full fart i skogen (han trener seg selv mye i frivillig innkalling) så kommer han elegangt inn på høyre side og smeller i en perfekt innsitt på venstre.. Det gjør nesten vondt å ikke belønne den, den er så perfekt! Problemet er at hans oppfatning av innsitt er nå med inngang på venstre side og i en konkuranse setting ville han nok kunne falle tilbake til svenske innsitter bortsett fra på innkallingen..

Kan jeg bruke begge? Altså ha den vanlige innsitten vår i de "nære" øvelsene? Vi har ikke en komando på innsitten så den kommer stort sett frivellig hvis jeg stiller meg opp i konkuranseposisjon så det er liksom ikke "bare" å bytte komando selv om det selvfølgelig kan la seg gjøre..

Btw: vet at jeg kan begynne helt på nytt å sheipe inn den svenske og det har jeg jo sånn halveis gjort, problemet er bare at når han blir for ivrig og får god fart så går bremsene for tregt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem som deg... Svenskeinnsitten når han er nærme, ved innkalling etc velger han å gå høyre og rundt. Uvisst av vilken grunn egentlig, har ikke bevisst gått inn for å lære han begge deler, men uansett, han velger korteste/enkleste vei...

Jeg har og spurt om dette "overalt" og har fått beskjed om at man må velge en, og ikke mikse mellom disse. Men på den annen side, han velger jo alltid å gå rundt i lydighetsøvelser der han kommer forfra. Det er jo bare fra friposisjon andre steder rundt meg, han velger svenskeinnsitten, og det er jo FØR øvelsen har startet....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt holdt meg til en innsitt, for det blir vankselig for hunden å vite når den skal bruke den ene eller andre. Hva er nære øvelser, f.eks.? Dessuten må man bruke samme innsitt gjennom hele konkurransen. Jeg ville, dersom du anser det som en lett sak, virkelig vurdert å bytte innsitt. Alikevel så anser jeg det at han setter seg bak deg som en greie som du "lett" kan gjøre noe med. Vet han hva som er poenget, så ville jeg sagt "nei" (som i "nei, det der er faktisk feil og du får ingen belønning"), og repetert innkallingen. Antakelig vil han kanksje begynne å lure litt, men det ville jeg tatt sjansen på og belønnet HVER MINSTE fremrykk mot riktig posisjon. Enklere sagt enn gjort kanskje, men du må nok kreve at han konsentrerer seg litt (og dermed vil nok intensiteten falle litt før han skjønner det), og ikke bare hopper og løper som en villmann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar..hmm..det var det jeg trodde... Det er vel forsåvidt ingenting som heter "nære" øvelser, men jeg tenkte på i mellom øvelsene..jeg vet at det egentlig ikke skal telle, men det vil jo se uryddig ut...og vi blir bedømt deretter.

Jeg bryter han jo av med en gang - gjerne før han får satt seg (jeg bruker ikke "nei" da det ikke er positivt innlært og jeg ikke gidder å straffe i øvelser, men andre ord/fakter som betyr at han dreit seg ut), men jeg synes det føles håpløst..eller les: Annette er møkk lei av at det ene problemet følger det andre på noe så enkelt som innsitt og er lei av å trene på det. Det kan nok løses..lett..med mengdetrening.. når han skjønner at heller ikke det å sitte bak mamma er snarveien til gull og grønne skoger.. Har tenkt på dette på jobb i dag og kommet frem til at jeg har muligens vært noe inkonsekvent og ikke feilet klønete innsitt når vi har trent i små kjeder. Jeg har lett for å glemme at jeg belønner feil utførelse når jeg lar han fortsette til et annet delmoment. *gruble* kanskje vi skal flisepsikke enda mer på den innsitten vi har.. Vi kan jo klare å få like mange problemer med den andre kjenner jeg oss rett *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan står du, forresten, når han kommer på innsittet? Ser du på ham? I tilfelle snur du på overkroppen og dermed drar du ham bakover. Tror du det kunne blitt bedre om du stor rett opp og ned og så rett frem?

Hmmm... nå ble jeg veldig usikker..i teorien står jeg og kikker rett frem..jo jeg tror jeg gjør det.. Innkallingsignalet mitt er jo å stirre rett frem med benene samlet og armene rett ned.(og i tillegg har jeg visst lett for å komme med et lite steg til siden hvis han ikke er oppmerksom :) ).

Men det er ofte stor forskjell på hva jeg TROR jeg gjør og SKAL gjøre og det jeg faktisk gjør :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må få noen til å se på hva du faktisk gjør. Ikke så lett alltid å se selv alle de rare tingene man faktisk gjør og hvor inkonsekvent man egentlig er.

Jah..en treningsgruppe hadde vært fint *ønske seg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...