Jump to content
Hundesonen.no

Ønsker litt info om Cavalier kings charles spanielen....


meg123

Recommended Posts

Posted

Er litt nysgjerrig på rasen cavalier king charles spaniel...

1. Litt forskjellig info om rasen...

2.posetive og negative sider...

3.Er det en lett/vansklig hund å trene?...

4.Hva slags hundesporter passer den til?...

5. Flinke Oppdrettere...

6. Pris...

Posted

henrikke trår til..regner med at du har vært inne på klubbsidene til rasen allerede??

1. Litt forskjellig info om rasen...

Fåes i fire farger : ruby-ensfarget rød/brun, blendheim -brun og hvit ,black and tan -brun og sort og tricolor- brun sort og hvit.

En liten hund i høyde ca 35-40 cm.

ligger på ti på topp av populære raser i Norge - om det er så bra er en annen sak..

2.posetive og negative sider...

+

¤trivelige å ha med å gjøre

¤søte og vakre

¤vennlig mot de fleste på to og fire

¤lettstelte

¤ hendig størrelse

¤ lett å få valper, mange oppdrettere

-

¤litt vel søte, dette er hunder også.Viktig å ikke glemme det

¤Fremmede har liten respekt for dem

¤hjerteproblemer vanlig, selv om dette jobbes med

¤kan bli noen reale gneldrebøtter

¤ mye ørebetennelse og analkjrtel problemer på noen ( min f.eks)

3.Er det en lett/vansklig hund å trene?...

nei, de lærer fort, ivrige til å jobbe.men noen kan bli litt kresne på godis.ikke min, så er det sagt..

4.Hva slags hundesporter passer den til?...

min passet dårlig til lydighet, men flink i freestyle, spor og sirkustull og tøys.

Mange deltar i agility også..

5. Flinke Oppdrettere...

Henrik er Attis hund, de holder til i Romedal ved Hamar.

6. Pris...

10 000 + ??

Posted

henrikke trår til..regner med at du har vært inne på klubbsidene til rasen allerede??

Hehe,takk for info Henrikke. Er det noen fler oppdrettere du kan anbefale/kjenner til eller??

Posted

Vel, jeg vil bare avkrefte en del ting her jeg. For det første er det lite analkjertel og ørebetennelseproblemer på cavalieren generelt, man vil vel finne det på noen enkeltindivider, men det er ikke noe man behøver å tenke på i en valpekjøpsituasjon. Dessverre er cavalieren en veldig populær rase, og det går til tider ut over seriøsiteten hos en del av valpeeierne rundt om. Hunder som er kjøpt til kosehund får plutselig et kull med nabobikkja/nærmeste cavalierhannhund, og lykkelige eiere dukker opp med (worst case altså) med hunder uten papirer og der det heller ikke finnes noen papirer på foreldrene. Vær derfor kritisk til oppdrettere, du finner uhyre mange av dem nå. Cavalierklubben har derfor innført obligatorisk oppdretterseminar for nye oppdrettere som vil inn på listen på cavalierklubbens hjemmesider, men vær forsiktig innen den også - det er store forskjeller på cavalierene nå, og avhengig av hvaslags bruk du vil ha den til er det forskjellige typer oppdrettere også.

Når det gjelder hjertefeil så er det mye snakk om dette. Dyrleger har en tendens til å høre hjertefeilen fra venterommet, og du slipper sjelden unna en test på det hos dyrlegen. Det skal fremligge både øyelysnings og hjerteattest på begge foreldredyrene ved parring, og hunder som får bilyd i ung alder avles ikke på. Men det er klart - hjerteklaffen er en svakhet på endel av disse cavalierene, og om de ikke får det i 2-3 års alder (det er det man ikke vil ha), så er det ikke unormalt å få det i 7-8 års alder . Hanner som er hjertefriske frem til 8 - 9 års alder kan fortsatt brukes i avl etter bilyden, det er de som får det i ung alder som ikke bør brukes.

Nok om helse, litt om cavalieren generelt;

- De røyter! (mengde varierer selvfølgelig etter pelsstellshyppighet og fra hund til hund, men det er ikke en særlig allergivennlig hund)

- De skal være sosiale!

- De er lettlærte og liker å jobbe, men er du vant til større og mer brukshundraser vil du fort merke at konsentrasjonsnivået synker en del hakk (ikke så rart, kanskje)

- De kan være med på lange turer, men tåler samtidig fint noen kvelder på sofaen uten å gå av skaftet.

- De er ikke bjeffedyr (som f.eks mange spisshunder er), men liker best å være med eieren og gir klart uttrykk for det.

- De er små, søte og snille, og schæfereiere som trener bruks vil ha vanskeligheter for å ta deg seriøst :lol:

Jeg er oppvokst med cavalierer på alle kanter og har egentlig ikke noe negativt å si om dem, spør gjerne mer om det er noe du lurer på.. Og Minnie skal ha kull i løpet av 2007 forresten ;)

Posted

Nå er jeg ganske ny med rasen da så har ikke så mye og si.

Og føler at det meste er sagt.

Men til oppdretter spørsmålet ditt, anbefaler Rita som holder til i Vang i telemark... :lol:

Posted

Ser du har fått svar på det meste her. :lol:

Myrmotunet kan jeg anbefale på det varmeste. ;)

Også freetain, aimabel, charming pal, pecassa, villa camilli..

Posted

Og du, du må bare komme å prate om det på MSN og da... leeeenge siden jeg har prata med deg nå. :)

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...