Gå til innhold
Hundesonen.no

Når vi prøver å klappe henne...på hode...


BareLinn

Recommended Posts

Ja, som tråden sier...

Vi overtok i sommer ei blandingstispe på 5år...(Født i mai)

Hun er verdens snilleste og jeg vil si hun kan det grunnleggende...Men hun varsler så fort det går noen i døra her...Litt slitsomt iogmed at vi deler inngangsdør med h*n som bor i leiligheten over oss...

Vi har pleid å knipse henne på nesa, og si NEI...Og da har hun somregel hørt...etter et par ganger...

Men vi har lagt merke til en ting...Men ikke tenkt NØYE over det før idag...

Når vi skal evt knipse henne så viker hun unna...Hun bøyer hode til siden, og ned, for å slippe unna hånden..

Men så fant vi ut at...Det gjelder åsså når vi prøver å klappe henne på hodet... :P

Hun viiker unna, og prøver såååå sårt å slippe unna hånden...

Vi syntes dette er litt leit..Og lurer på noen råd, om hva dette KAN skyldes...

Vi har ALDRI slått henne, eller vært slem med henne på noen måte... :P

Kan dette være noe som sitter igjen fra tidligere?

At evt tidligere eier har vært "slem"?? ;)

Syns det er leit at hun skal være redd når vi prøver å stryke henne.... :lol:

For ellers er hun en alle tiders hund, som vi er veldig glade i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh.. Dere pleier å knipse henne på snuta når hun varsler - og syns det er merkelig at hun viker unna når dere vil kose? Unnskyld, men tror dere hun er tankeleser eller? Åssen skal hun vite at det er kos og ikke knips dere har tenkt å gjøre nå da, liksom? Selvfølgelig viker hun unna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh.. Dere pleier å knipse henne på snuta når hun varsler - og syns det er merkelig at hun viker unna når dere vil kose? Unnskyld, men tror dere hun er tankeleser eller? Åssen skal hun vite at det er kos og ikke knips dere har tenkt å gjøre nå da, liksom? Selvfølgelig viker hun unna!

Nei asså..Vi knipser henne SVÆRT sjeldent...

Hun får som regel kun et NEI...og har forholdt seg bra til det..

Dette gjelder ikke -bare om hun har fått et NEI...men generlt sett hele tiden så viker hun unna, og har gjort det siden vi fikk henne...

Hadde ikke spurt om råd, om jeg trodde dette var min feil..Dette MÅ være noe fra tidligere...

Hunden er jo tydelig nervøs når folk vil klappe henne på hodet... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å knips henne på nesa! Hva slags metode er det? Gå på et grunnkurs med henne hos en annerkjent hundeskole. Der vil dere lære hvordan dere skal lære inn atferd og (som dere tydligvis prøver) hvordan avlære atferd! Knipsing er garantert ikke en metode dere vil bli anbefalt å bruke! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei asså..Vi knipser henne SVÆRT sjeldent...

Hun får som regel kun et NEI...og har forholdt seg bra til det..

Dette gjelder ikke -bare om hun har fått et NEI...men generlt sett hele tiden så viker hun unna, og har gjort det siden vi fikk henne...

Hadde ikke spurt om råd, om jeg trodde dette var min feil..Dette MÅ være noe fra tidligere...

Hunden er jo tydelig nervøs når folk vil klappe henne på hodet... :lol:

Altså.. La oss si at jeg med jevne mellomrom stryker deg over håret.. Men en gang i blandt - gjerne SVÆRT sjeldent - så lapper jeg til deg i bakhuet istedetfor.. Vil ikke du huke deg litt hver gang jeg beveger hånda mi borti huet ditt da, tror du? Sånn i tilfelle jeg har tenkt å slå og ikke klappe denne gangen?

Kan være at det er fra tidligere OG, men hunden er ikke nødvendigvis slått av den grunn.. Hva mener du med "tydelig nervøs" når folk vil klappe henne da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. La oss si at jeg med jevne mellomrom stryker deg over håret.. Men en gang i blandt - gjerne SVÆRT sjeldent - så lapper jeg til deg i bakhuet istedetfor.. Vil ikke du huke deg litt hver gang jeg beveger hånda mi borti huet ditt da, tror du? Sånn i tilfelle jeg har tenkt å slå og ikke klappe denne gangen?

Kan være at det er fra tidligere OG, men hunden er ikke nødvendigvis slått av den grunn.. Hva mener du med "tydelig nervøs" når folk vil klappe henne da?

Vel...sånn som...hvis vi har henne med ut, så er hun som regel løs med oss ute i gården...

Og om naboen kommer å hilser først , og så vil klappe, så viker hun unna, og legger seg flat med engang...

Asså...vi KNIPSEr ikke PÅ henne...men liksom...med fingen...NEI liksom...

Så vi har aldri gjort henne noe fysisk...

Og jo...jeg ville selv tenkt meg om 2ganger om du sku klappa te med innimellom i bakhue... ;):lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere treffer hunden fysisk eller ikke spiller ingen rolle :lol:

Luna føler tydeligvis ubehag med at dere berører hodet hennes. Om det er fordi hun blir redd på grunn av at dere treffer fysisk, eller fordi det er en brå bevegelse mot hodet hennes, hun blir redd uansett. Og det er der dere må begynne. Slutt å skremme henne, begynn å roe ned, ingen brå bevegelser rundt hodet hennes. Hun må få tilbake truen på at dere ikke er farlige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reagerer hun med å trekke seg unna hvis du stryker henne i munnvikene også? Ikke all hunder liker å bli tatt på oppå hodet. De kan vennes til å like det, sånn som med klemming. Kanskje ikke din hund har vært vant til å bli kost med på det viset, eller har dårlig erfaringer med det. Hannhunden min tillater all slags kos fra de han kjenner godt, men liker ikke å bli tatt på hodet av folk han ikke kjenner.

Jeg ville startet klappingen med å stryke i munnvikene og gradvis nærmet meg toppen av hodet, hvis du synes du må klappe akkurat der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo hele tiden sagt at du kjenner de forrige eierene til Luna så innmari godt og har så god kontakt med de... Da burde du jo også vite hva slags metoder de har brukt på henne da?!

Slutt med knipsinga! Det hjelper ihvertfall ikke! Kom dere på kurs og lær dere hvordan dere skal gjøre ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som tråden sier...

Vi overtok i sommer ei blandingstispe på 5år...(Født i mai)

Hun er verdens snilleste og jeg vil si hun kan det grunnleggende...Men hun varsler så fort det går noen i døra her...Litt slitsomt iogmed at vi deler inngangsdør med h*n som bor i leiligheten over oss...

Vi har pleid å knipse henne på nesa, og si NEI...Og da har hun somregel hørt...etter et par ganger...

Men vi har lagt merke til en ting...Men ikke tenkt NØYE over det før idag...

Når vi skal evt knipse henne så viker hun unna...Hun bøyer hode til siden, og ned, for å slippe unna hånden..

Men så fant vi ut at...Det gjelder åsså når vi prøver å klappe henne på hodet... :)

Hun viiker unna, og prøver såååå sårt å slippe unna hånden...

Vi syntes dette er litt leit..Og lurer på noen råd, om hva dette KAN skyldes...

Vi har ALDRI slått henne, eller vært slem med henne på noen måte... :D

Kan dette være noe som sitter igjen fra tidligere?

At evt tidligere eier har vært "slem"?? :D

Syns det er leit at hun skal være redd når vi prøver å stryke henne.... :D

For ellers er hun en alle tiders hund, som vi er veldig glade i ;)

Asså...vi KNIPSEr ikke PÅ henne...men liksom...med fingen...NEI liksom...

Så vi har aldri gjort henne noe fysisk...

Hva gjør dere egentlig? Knipser henne på nesen som du skriver i hovedinnlegget ditt eller knipser dere med fingrene uten å være ani henne som du prøver å få frem i et innlegg under?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er da helt klart, om man knipser :) hunden sin på nesen, så vil den såklart vike unna hver gang du, eller noen andre kommer med hånden! Hun vil jo ikke bli knipset! Vær glad du ikke har min gamle hund, hun hadde glefset til på hånden din. Sånt skal man da ikke finne seg i! Slutt med det straks, stakkars hund! Hva hendte med ordet nei? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knipsing eller ei, mange hunder kryper litt sammen hvis de klappes på hodet. Dette er da ganske kjent og en av grunnene til at man aldri skal klappe fremmede hunder på hodet, men heller under haka. Årsaken er enkel; hånden syns ikke når man klapper på skallen og de fleste hunder foretrekker å se gjenstanden som berører et organ som er utenfor rekkevidde av tennene. Altså, for hunder er det vanskelig å gripe hånden over hodet hvis den skulle føle behov for å forsvare seg.

Min hund senker hodet litt skeptisk når jeg klapper eller fører hånden over hodet. Hun har aldri blitt knipset eller tatt i på en negativ måte, men hun er bevisst på at det er en forsvarsløs situasjon. Erfaring eller ei, det er et naturlig instinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en hund bør tåle å bli knipset på eller what ever, så kunne skille mellom kos og straff. Mye har med din egen kroppsholdning å gjøre. Hvis du straffer hunden med et mildt gemytt selv, så kan hunden bli usikker med det å skille. Hvis du er streng og bestemt i kroppen og sier NEi etc først, så "vet hunden" at straff kan komme hvis den ikke hører.

Så ja det ligger kanskje noe mer bak, noe fra tidligere fortid, som har gjort at hunden har blitt usikker. kanskje at noen har vært for voldsom med henne. Så det beste er å bygge opp tilliten til henne, og så kan dere begynne med å stryke og kose andre steder på kroppen først. Klø under haka eller på halsen osv. Og noen hunder igjen liker ikke å bli kost på hodet. Og mange hunden snur seg bort for å dempe. Unngå korreksjon fysisk og vær kjælen med hunden og få et godt forhold med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en hund bør tåle å bli knipset på eller what ever, så kunne skille mellom kos og straff. Mye har med din egen kroppsholdning å gjøre. Hvis du straffer hunden med et mildt gemytt selv, så kan hunden bli usikker med det å skille. Hvis du er streng og bestemt i kroppen og sier NEi etc først, så "vet hunden" at straff kan komme hvis den ikke hører.

Så ja det ligger kanskje noe mer bak, noe fra tidligere fortid, som har gjort at hunden har blitt usikker. kanskje at noen har vært for voldsom med henne. Så det beste er å bygge opp tilliten til henne, og så kan dere begynne med å stryke og kose andre steder på kroppen først. Klø under haka eller på halsen osv. Og noen hunder igjen liker ikke å bli kost på hodet. Og mange hunden snur seg bort for å dempe. Unngå korreksjon fysisk og vær kjælen med hunden og få et godt forhold med henne.

Ja, enig. Hunder er da ikke så dumme at de ikke kan skille mellom "fy og nei" og knips på nesen når de bråker, og på kos.

Nå er det jo ikke alle hunder som liker å bli klappet på hodet, fordi det å ta på hundens hode kan føles som en truende handling i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en hund bør tåle å bli knipset på eller what ever, så kunne skille mellom kos og straff. Mye har med din egen kroppsholdning å gjøre. Hvis du straffer hunden med et mildt gemytt selv, så kan hunden bli usikker med det å skille. Hvis du er streng og bestemt i kroppen og sier NEi etc først, så "vet hunden" at straff kan komme hvis den ikke hører.

Er du streng og bestemt og sier nei, etc, så straffer du vel! Fysisk avstraffelse er også straff, men all korreksjon er altså straff! Solo sprang inn i et strømgjerde i går, så hun skvatt tilbake og hylte. Det er straff det og! Atferd blir straffet og forsterket kontinuerlig, tilsiktet eller ikke! Når man ønsker å sette inn atferdsmodifiserende tiltak, er det viktig å vite hva man gjør! Her ser det ut som om hunden kan forbinde hånden i nærheten av hodet med fysisk avstraffelse. Det kan også se ut til at den dermed ikke forbinder dette med den atferden knipsingen skulle fjerne, men at knipsingen har vært en effektiv metode for å etablere en aversiv mot berøring av hodet! Når jeg først er i gang, vil jeg gjerne komme med en påstand om at trusler er forkastelig både i hunde- og barneoppdragelse! Hvordan i all verden skal hunden kunne forutse at det vil komme fysisk avstraffelse (som jeg tolker ditt svar til), hvis den ikke etterkommer en verbal korreksjon? Det kan vel være lurt å tenke på å forsterkeden atferden du vil ha, altså "være stille", i stedenfor å ty til forhistoriske metoder med tvilsom effekt!

Så ja det ligger kanskje noe mer bak, noe fra tidligere fortid, som har gjort at hunden har blitt usikker. kanskje at noen har vært for voldsom med henne. Så det beste er å bygge opp tilliten til henne, og så kan dere begynne med å stryke og kose andre steder på kroppen først. Klø under haka eller på halsen osv. Og noen hunder igjen liker ikke å bli kost på hodet. Og mange hunden snur seg bort for å dempe. Unngå korreksjon fysisk og vær kjælen med hunden og få et godt forhold med henne.

Nettopp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tar jeg ikke stilling til knipsing eller ikke knipsing, det har flere andre tatt stilling til før meg :D

Men, altså- noen hunder liker ikke å bli klappet på hodet! Så enkelt kan det faktisk være.

Akkurat som at noen mennesker ikke liker å bli klemt. Så kanskje dere skal bare la henne få lov til å slippe å bli kost med på hodet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en hund som heller ikke liker å bli klappet på hodet. Dette kommer av at hun har blitt mye herjet med av andre store hunder. Denne herjingen har hun likt hele livet og "eglet" opp til selv. Men innimellom tok lekekameratene henne i nakkeskinnet og bar henne. Var nok noe feige lag da denne hunden jeg kjenner er veldig liten mens lekekameratene er veldig store. Uansett, så har dette ført til at hun viker unna viss en prøver å klappe henne på hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...