Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrert!!! *langt*


Wheaten terrier

Recommended Posts

Det jeg har lært at hvis hun er leken skal du småløpe dne nadre veien og rope lekent og når hun kommer nærmere skal du sette deg ned og slå i bakken med henda mens du roper lekent "Tjorven" :wink:

Da inviterer du jo til lek. Jeg trodde hun ville få henne til å slutte å leke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheaten terrier:

Er det du som fôrer hunden? Er det du som bestemmer når hun skal spise, når hun skal legge seg, går tur, når hun skal leke og når det er nok leking?

Eller er det andre familiemedlemmer som styrer dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borderen er ikke en rase som pleier å ha en alltfor hard psyke... Hunder med hard psyke kan være nokså sta og dominante. Hunder som er dominante vil ikke gi seg for valpe skrik kan jeg love... de fleste hunder er nokså dominante

Hunden er ikke dominant når den løper etter og biter i beinet slik det her er blitt fortalt, her er det kun en masse energi. Og når hunden forstår at biting ikke fører til noe kult for den selv, bare negativt ("mamma går sin vei, jo!"), så vil de aller fleste slutte dersom man gjør det riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheaten terrier:

Er det du som fôrer hunden? Er det du som bestemmer når hun skal spise, når hun skal legge seg, går tur, når hun skal leke og når det er nok leking?  

Eller er det andre familiemedlemmer som styrer dette?

Er ikke jeg som har hovedansvaret nei, og faren min er liksom "øverste leder", men jeg er like under. Gir henne mat ja, og går turer med henne, jeg som tar initiativ til å leke med henne...? Men det er ikke en i familien som bestemmer alt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss som tror på rangstige kan det ofte være litt vanskelig... hehe... jeg syns hvertfall det. Det er ikke bare bare å skulle snu ryggen til en som henger i beinet ditt altså! For leken blir fort sykt vill og full av tenner. Det er ikke alle hunder som oppfatter at "hei, det er kjedelig at jeg ikke får oppmerksomhet."

Merker det lett på Mona hvem som er oppe og nede for henne. Broren min har 0 respekt fra henne, men jeg tror jeg har nokså mye. Så er det jo også jeg som går tur, mater, koser med henne på mitt initiativ, inviterer henne opp i senga, og dytter henne ut av senga (den siste der er ikke populær).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss som tror på rangstige kan det ofte være litt vanskelig... hehe... jeg syns hvertfall det. Det er ikke bare bare å skulle snu ryggen til en som henger i beinet ditt altså! For leken blir fort sykt vill og full av tenner. Det er ikke alle hunder som oppfatter at "hei, det er kjedelig at jeg ikke får oppmerksomhet."

Merker det lett på Mona hvem som er oppe og nede for henne. Broren min har 0 respekt fra henne, men jeg tror jeg har nokså mye. Så er det jo også jeg som går tur, mater, koser med henne på mitt initiativ, inviterer henne opp i senga, og dytter henne ut av senga (den siste der er ikke populær).

=D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også på rangstige og lederskab.

Det at ignorere hunden i stedet for straf fungerer fint for mig, og det har det gjort med boxer, grand danois, blandinger og schæfer. Jeg kan jo kun tale om de racer jeg har prøvet med.

Nogen gange kan det være vildt svært at ignorere de ting hunden gør, f.eks når det gør ondt på en, men jeg har ingen tvivl om, at det virker. Jeg ignorerer ikke alt hunden gør, men det at ignorere er et fint redskab, men selvfølgelig kun hvis dette gøres rigtigt.

Jeg har læst flere steder at god leder altid er rolig, konsekvent og pålidelig og at det sjældent er nødvendigt for en leder at ty til fysisk indgriben, som regel er f.eks et blik eller en kropsholdning nok. Så jeg tror på at der er mange alternativer at benytte sig af inden fysisk indgriben.

Jeg ved godt, at med en valp kan det være lidt svært, men jeg har overlevet mange hvalpe efterhånden uden at blive ædt. :cry:

Just for the record, jeg skriver ikke dette for at starte skænderi eller lignende.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. feks hvis han sitter i sofaen helt fredlig og ser på TV. Så kommer Mona, klatrer opp i sofaen og vil bite han i armen eller noe. Eller hvis han bare går over gulvet så skal hun henge seg fast i feks shortsen hans. Han er en ganske rolig gutt som ikke herjer med henne i det hele tatt. Så det er ikke fremprovosert fra han sin side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. feks hvis han sitter i sofaen helt fredlig og ser på TV. Så kommer Mona, klatrer opp i sofaen og vil bite han i armen eller noe. Eller hvis han bare går over gulvet så skal hun henge seg fast i feks shortsen hans. Han er en ganske rolig gutt som ikke herjer med henne i det hele tatt. Så det er ikke fremprovosert fra han sin side.

Kan hun kommandoen nei da? Du burde lære henne den ordentlig, så trenger han bare å si nei. F.eks. så lærer hunden veldig lite av å bli lagt i bakken, hvis den ikke får en advarsel først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det stemmer. Jeg har jo lært den inn med godbit, men kanskje jeg bør gjøre det på en annen måte? Nei sitter ikke spesielt godt :cry: Men hvordan skal jeg kunne lære det inn annerledes? Jeg vet bare om den måten :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det stemmer. Jeg har jo lært den inn med godbit, men kanskje jeg bør gjøre det på en annen måte? Nei sitter ikke spesielt godt :cry: Men hvordan skal jeg kunne lære det inn annerledes? Jeg vet bare om den måten  :?

Hos meg holder det å si nei med en streng stemme. Hvis jeg for eksempel sitter på gulvet og spiser, og hun kommer bort, trenger jeg bare se litt hardt på henne for å få henne til å snu. Det er respekt. Hvis det ikke skulle funke, sier jeg nei med streng stemme, og til slutt tar jeg henne unna. Men jeg "tar" henne ikke, fordi jeg tror lederskap er mer psykisk enn fysisk. Det er den strenge holdningen min hun reagerer på, ikke at jeg tar henne fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer han så når hun gør disse ting? Hvis Mona er vant til at han "belønner" hende ved at give hende opmærksomhed når hun kommer hen til ham kan det sagtens være derfor hun gør dette. Det er min mening at mange kommer til at lære hunden at mase sig på fordi man som menneske nærmest per automatik snakker med en hund der kommer hen til én. Hvis din bror så ikke længere gider snakke med hende hver gang hun kommer har hun måske svært ved at fatte det/ hun prøver af om hun da ikke kan få hans opmærksomhed. -og har sikkert hurtigt lært at bideri er løsningen. Men altså ved ikke om det er sådan. Har bare set mange hunde, der er sådan fordi folk snakker med dem hver gang de kommer hen. Kender endda hunde, der hyler/gør for at få opmærksomhed.

Det kunne godt lyde som om det er nødvendigt at din bror er mere lederagtig overfor Mona... den måde hun henvender sig til ham på og din måde at beskrive det på lyder som hun ret frækt siger at hun vil i kontakt med ham. jeg tror det ville hjælpe hvis din bror generelt ignorerede Mona mere... og at hver eneste gang han giver hende opmærksomhed at det er på hans præmisser. Altså ikke snakke med hende når hun kommer hen, men selv tage initiativ til snak/leg/træning med hende, så det er ham der er i kontrol. Og nok også en idé hvis han i et stykke tid ikke leger vilde lege med hende, for ikke at opildne hendes bideri.

Undskyld jeg spørger så meget, men jeg er så dårlig til at forklare mig selv og til at give råd på skrift, så det er bedst at jeg ved meget om situationerne, hvis jeg skal forsøge at komme med et bud. :cry:

Jeg synes lilleariel har helt ret i at det ville være en god idé at han siger nej for at fortælle hende at han ikke vil have det. Det er i hvert fald et forsøg værd, men hvis hun virkelig er sta og er meget fikseret på opmærksomhed så kan negativ opmærksomhed være bedre end ingen... hmm. Men i første omgang vil jeg mene at et nej en rigtig god idé. Kombineret med afvisende kropssprog og ingen kontakt med Mona fra din brors side, når hun gør dette.

Hvad med knurren, reagerer Mona på det? Det har jeg meget effektivt brugt på flere hunde, for at sige, det der gider jeg ikke. Det er sådan set det samme som nej men kan nogle gange fungere bedre, muligvis fordi det er mere hundens eget sprog... et dybt knur som når en ældre hund irettesætter en yngre. Og så er en god idé også at lægge armene over kors måske. Mange hvalpe har det med at snappe ud efter vores "flagrende" arme, der kan man få mere ro på, hvis man holder armene i ro.

Hvis det bliver ved med at være et stort problem kan din bror måske bruge isolation, jeg anser dette for en stor straf, men hvis Monas generen af din bror er et meget stort problem og der ikke rigtig er andet der virker er det måske en mulighed.

Puh ha, det er svært at komme med forslag, når man ikke kan se situationen, du må sige hvis jeg er helt i skoven. Det blev også noget rodet, håber du kommer igennem.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble mye det der, takk :cry:

Han har faktisk aldri lekt med henne! Vi har fått han til å overse henne, snu seg med ryggen til og sånn, men da bare tar hun tak i klærne hans. Jeg kan jo få han til å slutte å snakke til henne og ta kontakt med henne i det hele tatt, og se om det hjelper.

Problemet er jo det at selv om han sier nei, og til og med når han skyver henne unna seg, så gir hun seg ikke! Hun bare fortsetter og fortsetter, og det ender ofte med at han putter henne i buret.

Det rare er at det skjer kun når jeg ikke er der. For når jeg er der tror jeg hun har mest forkus på meg, og jeg har tydelig vist henne hva jeg syns om at hun herser med han.

Men på en eller annen måte må vi jo få HAN til å få henne til å skjønne det. At han viser henne at han ikke vil ha mer tull. For det hjelper jo ikke han at hun respekterer MEG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble mye det der, takk :)

Han har faktisk aldri lekt med henne! Vi har fått han til å overse henne, snu seg med ryggen til og sånn, men da bare tar hun tak i klærne hans. Jeg kan jo få han til å slutte å snakke til henne og ta kontakt med henne i det hele tatt, og se om det hjelper.

Problemet er jo det at selv om han sier nei, og til og med når han skyver henne unna seg, så gir hun seg ikke! Hun bare fortsetter og fortsetter, og det ender ofte med at han putter henne i buret.

Det rare er at det skjer kun når jeg ikke er der. For når jeg er der tror jeg hun har mest forkus på meg, og jeg har tydelig vist henne hva jeg syns om at hun herser med han.

Men på en eller annen måte må vi jo få HAN til å få henne til å skjønne det. At han viser henne at han ikke vil ha mer tull. For det hjelper jo ikke han at hun respekterer MEG.

Du kan jo prøve å gjemme deg på et annet rom eller noe, sånn at hun tror du ikke er der. Så hoppe på henne når hun plager broren din? :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt se problemet... men nu du siger han aldrig har leget med hende. Hvilket forhold har de to? Hvis han aldrig tager initiativ til noget overhovedet kan det være forklaringen på hendes anmasen. Det lyder som om han har en kamp med hende, når hun er i bidehumør. Det er bedst hvis han er helt rolig, men jeg skjønner det kan være svært for han, når han ikke er så gammel.

Jeg er helt enig med dig i at det var bedst hvis det var ham selv, der kunne få hende til at holde.

Hvis det er sådan at han og Mona ikke har noget sammen så synes jeg først og fremmest han skal blive en aktiv deltagende part i hendes liv, fks kan han lære hende nogle sjove triks eller hvis I er den slags der siger "Skal du ud at gå" e.l. kan det være din bror der fører an der af og til. Tænk hvis Mona nogle gange skulle tage kontakt til ham (på en ordentlig måde, evt øjenkontakt) før hun kom ud af døren.

I kan også prøve en anden form for afstraffelse... har set du og lilleariel et andet sted diskuterede at "ta" hende. Dette tror jeg heller ikke broren din skal give sig af med, men jeg kender en del, der bruger vand som straf, når intet andet virker. Hvis det er noget I vil prøve kan din bror gadere sig med en vandpistol eksempelvis og når hun bider ham skal han sige nej og respekterer hun ikke det, så skal hun have et sprøjt vand. Det plejer at virke, så vidt jeg er orienteret, men jeg synes kun I skal bruge vandet, hvis I ikke kan løse det på anden vis.

Nu er det jo dig, der kender både din bror og hund bedst, så du må bare tage det jeg kommer med som forslag... kan jo være du kan bruge dem. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...