Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrert!!! *langt*


Wheaten terrier

Recommended Posts

Det jeg har lært at hvis hun er leken skal du småløpe dne nadre veien og rope lekent og når hun kommer nærmere skal du sette deg ned og slå i bakken med henda mens du roper lekent "Tjorven" :wink:

Da inviterer du jo til lek. Jeg trodde hun ville få henne til å slutte å leke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheaten terrier:

Er det du som fôrer hunden? Er det du som bestemmer når hun skal spise, når hun skal legge seg, går tur, når hun skal leke og når det er nok leking?

Eller er det andre familiemedlemmer som styrer dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borderen er ikke en rase som pleier å ha en alltfor hard psyke... Hunder med hard psyke kan være nokså sta og dominante. Hunder som er dominante vil ikke gi seg for valpe skrik kan jeg love... de fleste hunder er nokså dominante

Hunden er ikke dominant når den løper etter og biter i beinet slik det her er blitt fortalt, her er det kun en masse energi. Og når hunden forstår at biting ikke fører til noe kult for den selv, bare negativt ("mamma går sin vei, jo!"), så vil de aller fleste slutte dersom man gjør det riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheaten terrier:

Er det du som fôrer hunden? Er det du som bestemmer når hun skal spise, når hun skal legge seg, går tur, når hun skal leke og når det er nok leking?  

Eller er det andre familiemedlemmer som styrer dette?

Er ikke jeg som har hovedansvaret nei, og faren min er liksom "øverste leder", men jeg er like under. Gir henne mat ja, og går turer med henne, jeg som tar initiativ til å leke med henne...? Men det er ikke en i familien som bestemmer alt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss som tror på rangstige kan det ofte være litt vanskelig... hehe... jeg syns hvertfall det. Det er ikke bare bare å skulle snu ryggen til en som henger i beinet ditt altså! For leken blir fort sykt vill og full av tenner. Det er ikke alle hunder som oppfatter at "hei, det er kjedelig at jeg ikke får oppmerksomhet."

Merker det lett på Mona hvem som er oppe og nede for henne. Broren min har 0 respekt fra henne, men jeg tror jeg har nokså mye. Så er det jo også jeg som går tur, mater, koser med henne på mitt initiativ, inviterer henne opp i senga, og dytter henne ut av senga (den siste der er ikke populær).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss som tror på rangstige kan det ofte være litt vanskelig... hehe... jeg syns hvertfall det. Det er ikke bare bare å skulle snu ryggen til en som henger i beinet ditt altså! For leken blir fort sykt vill og full av tenner. Det er ikke alle hunder som oppfatter at "hei, det er kjedelig at jeg ikke får oppmerksomhet."

Merker det lett på Mona hvem som er oppe og nede for henne. Broren min har 0 respekt fra henne, men jeg tror jeg har nokså mye. Så er det jo også jeg som går tur, mater, koser med henne på mitt initiativ, inviterer henne opp i senga, og dytter henne ut av senga (den siste der er ikke populær).

=D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også på rangstige og lederskab.

Det at ignorere hunden i stedet for straf fungerer fint for mig, og det har det gjort med boxer, grand danois, blandinger og schæfer. Jeg kan jo kun tale om de racer jeg har prøvet med.

Nogen gange kan det være vildt svært at ignorere de ting hunden gør, f.eks når det gør ondt på en, men jeg har ingen tvivl om, at det virker. Jeg ignorerer ikke alt hunden gør, men det at ignorere er et fint redskab, men selvfølgelig kun hvis dette gøres rigtigt.

Jeg har læst flere steder at god leder altid er rolig, konsekvent og pålidelig og at det sjældent er nødvendigt for en leder at ty til fysisk indgriben, som regel er f.eks et blik eller en kropsholdning nok. Så jeg tror på at der er mange alternativer at benytte sig af inden fysisk indgriben.

Jeg ved godt, at med en valp kan det være lidt svært, men jeg har overlevet mange hvalpe efterhånden uden at blive ædt. :cry:

Just for the record, jeg skriver ikke dette for at starte skænderi eller lignende.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. feks hvis han sitter i sofaen helt fredlig og ser på TV. Så kommer Mona, klatrer opp i sofaen og vil bite han i armen eller noe. Eller hvis han bare går over gulvet så skal hun henge seg fast i feks shortsen hans. Han er en ganske rolig gutt som ikke herjer med henne i det hele tatt. Så det er ikke fremprovosert fra han sin side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. feks hvis han sitter i sofaen helt fredlig og ser på TV. Så kommer Mona, klatrer opp i sofaen og vil bite han i armen eller noe. Eller hvis han bare går over gulvet så skal hun henge seg fast i feks shortsen hans. Han er en ganske rolig gutt som ikke herjer med henne i det hele tatt. Så det er ikke fremprovosert fra han sin side.

Kan hun kommandoen nei da? Du burde lære henne den ordentlig, så trenger han bare å si nei. F.eks. så lærer hunden veldig lite av å bli lagt i bakken, hvis den ikke får en advarsel først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det stemmer. Jeg har jo lært den inn med godbit, men kanskje jeg bør gjøre det på en annen måte? Nei sitter ikke spesielt godt :cry: Men hvordan skal jeg kunne lære det inn annerledes? Jeg vet bare om den måten :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det stemmer. Jeg har jo lært den inn med godbit, men kanskje jeg bør gjøre det på en annen måte? Nei sitter ikke spesielt godt :cry: Men hvordan skal jeg kunne lære det inn annerledes? Jeg vet bare om den måten  :?

Hos meg holder det å si nei med en streng stemme. Hvis jeg for eksempel sitter på gulvet og spiser, og hun kommer bort, trenger jeg bare se litt hardt på henne for å få henne til å snu. Det er respekt. Hvis det ikke skulle funke, sier jeg nei med streng stemme, og til slutt tar jeg henne unna. Men jeg "tar" henne ikke, fordi jeg tror lederskap er mer psykisk enn fysisk. Det er den strenge holdningen min hun reagerer på, ikke at jeg tar henne fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer han så når hun gør disse ting? Hvis Mona er vant til at han "belønner" hende ved at give hende opmærksomhed når hun kommer hen til ham kan det sagtens være derfor hun gør dette. Det er min mening at mange kommer til at lære hunden at mase sig på fordi man som menneske nærmest per automatik snakker med en hund der kommer hen til én. Hvis din bror så ikke længere gider snakke med hende hver gang hun kommer har hun måske svært ved at fatte det/ hun prøver af om hun da ikke kan få hans opmærksomhed. -og har sikkert hurtigt lært at bideri er løsningen. Men altså ved ikke om det er sådan. Har bare set mange hunde, der er sådan fordi folk snakker med dem hver gang de kommer hen. Kender endda hunde, der hyler/gør for at få opmærksomhed.

Det kunne godt lyde som om det er nødvendigt at din bror er mere lederagtig overfor Mona... den måde hun henvender sig til ham på og din måde at beskrive det på lyder som hun ret frækt siger at hun vil i kontakt med ham. jeg tror det ville hjælpe hvis din bror generelt ignorerede Mona mere... og at hver eneste gang han giver hende opmærksomhed at det er på hans præmisser. Altså ikke snakke med hende når hun kommer hen, men selv tage initiativ til snak/leg/træning med hende, så det er ham der er i kontrol. Og nok også en idé hvis han i et stykke tid ikke leger vilde lege med hende, for ikke at opildne hendes bideri.

Undskyld jeg spørger så meget, men jeg er så dårlig til at forklare mig selv og til at give råd på skrift, så det er bedst at jeg ved meget om situationerne, hvis jeg skal forsøge at komme med et bud. :cry:

Jeg synes lilleariel har helt ret i at det ville være en god idé at han siger nej for at fortælle hende at han ikke vil have det. Det er i hvert fald et forsøg værd, men hvis hun virkelig er sta og er meget fikseret på opmærksomhed så kan negativ opmærksomhed være bedre end ingen... hmm. Men i første omgang vil jeg mene at et nej en rigtig god idé. Kombineret med afvisende kropssprog og ingen kontakt med Mona fra din brors side, når hun gør dette.

Hvad med knurren, reagerer Mona på det? Det har jeg meget effektivt brugt på flere hunde, for at sige, det der gider jeg ikke. Det er sådan set det samme som nej men kan nogle gange fungere bedre, muligvis fordi det er mere hundens eget sprog... et dybt knur som når en ældre hund irettesætter en yngre. Og så er en god idé også at lægge armene over kors måske. Mange hvalpe har det med at snappe ud efter vores "flagrende" arme, der kan man få mere ro på, hvis man holder armene i ro.

Hvis det bliver ved med at være et stort problem kan din bror måske bruge isolation, jeg anser dette for en stor straf, men hvis Monas generen af din bror er et meget stort problem og der ikke rigtig er andet der virker er det måske en mulighed.

Puh ha, det er svært at komme med forslag, når man ikke kan se situationen, du må sige hvis jeg er helt i skoven. Det blev også noget rodet, håber du kommer igennem.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble mye det der, takk :cry:

Han har faktisk aldri lekt med henne! Vi har fått han til å overse henne, snu seg med ryggen til og sånn, men da bare tar hun tak i klærne hans. Jeg kan jo få han til å slutte å snakke til henne og ta kontakt med henne i det hele tatt, og se om det hjelper.

Problemet er jo det at selv om han sier nei, og til og med når han skyver henne unna seg, så gir hun seg ikke! Hun bare fortsetter og fortsetter, og det ender ofte med at han putter henne i buret.

Det rare er at det skjer kun når jeg ikke er der. For når jeg er der tror jeg hun har mest forkus på meg, og jeg har tydelig vist henne hva jeg syns om at hun herser med han.

Men på en eller annen måte må vi jo få HAN til å få henne til å skjønne det. At han viser henne at han ikke vil ha mer tull. For det hjelper jo ikke han at hun respekterer MEG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble mye det der, takk :)

Han har faktisk aldri lekt med henne! Vi har fått han til å overse henne, snu seg med ryggen til og sånn, men da bare tar hun tak i klærne hans. Jeg kan jo få han til å slutte å snakke til henne og ta kontakt med henne i det hele tatt, og se om det hjelper.

Problemet er jo det at selv om han sier nei, og til og med når han skyver henne unna seg, så gir hun seg ikke! Hun bare fortsetter og fortsetter, og det ender ofte med at han putter henne i buret.

Det rare er at det skjer kun når jeg ikke er der. For når jeg er der tror jeg hun har mest forkus på meg, og jeg har tydelig vist henne hva jeg syns om at hun herser med han.

Men på en eller annen måte må vi jo få HAN til å få henne til å skjønne det. At han viser henne at han ikke vil ha mer tull. For det hjelper jo ikke han at hun respekterer MEG.

Du kan jo prøve å gjemme deg på et annet rom eller noe, sånn at hun tror du ikke er der. Så hoppe på henne når hun plager broren din? :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt se problemet... men nu du siger han aldrig har leget med hende. Hvilket forhold har de to? Hvis han aldrig tager initiativ til noget overhovedet kan det være forklaringen på hendes anmasen. Det lyder som om han har en kamp med hende, når hun er i bidehumør. Det er bedst hvis han er helt rolig, men jeg skjønner det kan være svært for han, når han ikke er så gammel.

Jeg er helt enig med dig i at det var bedst hvis det var ham selv, der kunne få hende til at holde.

Hvis det er sådan at han og Mona ikke har noget sammen så synes jeg først og fremmest han skal blive en aktiv deltagende part i hendes liv, fks kan han lære hende nogle sjove triks eller hvis I er den slags der siger "Skal du ud at gå" e.l. kan det være din bror der fører an der af og til. Tænk hvis Mona nogle gange skulle tage kontakt til ham (på en ordentlig måde, evt øjenkontakt) før hun kom ud af døren.

I kan også prøve en anden form for afstraffelse... har set du og lilleariel et andet sted diskuterede at "ta" hende. Dette tror jeg heller ikke broren din skal give sig af med, men jeg kender en del, der bruger vand som straf, når intet andet virker. Hvis det er noget I vil prøve kan din bror gadere sig med en vandpistol eksempelvis og når hun bider ham skal han sige nej og respekterer hun ikke det, så skal hun have et sprøjt vand. Det plejer at virke, så vidt jeg er orienteret, men jeg synes kun I skal bruge vandet, hvis I ikke kan løse det på anden vis.

Nu er det jo dig, der kender både din bror og hund bedst, så du må bare tage det jeg kommer med som forslag... kan jo være du kan bruge dem. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...