Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags musikksmak har du?


Aya

Recommended Posts

Trance er livet mitt. Det er musikk jeg alltid har likt. Helt siden jeg begynte å høre på musikk som barn. Det er få som får samme følelsen av trance, og det er ubeskrivelig. helt herlig. Det er medisin for sjelen og rus for kroppen. Musikke har vært en god støttespiller opp gjennom tiden og hjulpet meg med å takle harde tider. Og det som er så fint er at musikken passer til alt! Er nok derfor jeg har vært så kjær av musikken siden begynnelsen. Onkelen min er også fan av blant annet trance, men har har aldri fått den følelsen. Det er litt synd, for det er helt spesiellt.

Og tror nok de aller færreste her inne har hørt på orntlig trance, men har fått inntrykk av det som går på radioen osv. er "trance" vi entusiaster hører på. :D

Dessuten er det ikke alle som er like mottagelige, ut fra en undersøkelse fra USA om musikken. Det er mange stoffer som skilles ut i hjernen, som gir velbehag og ro. Litt samme følelse som forelskelse. Litt hypnotisk. Enten får du det, eller så får du ikke det. hehe. (helt sant. så det på en dokumentar på tv :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker alt (veldig klassisk å si men snat uansett)!

Kan høre på alt fra hip hop, til jazz, til techno, til pop, til R&B til Rock osv osv.. Jo forresten; hører lite på heavy metal, opdra og country.

Er vel mer av den typen som hører på musikk etter humøret. Jeg har mine perioder. For øyeblikket går det i Rosenborg sanger, Margaret berger, Bertine Zetlitz og Beyoncè.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en musikkfanatiker men klarer ikke å beskrive musikksmaken min egentlig..det går og har alltid gått mest i rock..type: litt hardere enn de fleste liker :D Jeg foretrekker musikk som kanskje ikke er så tilgjengelig ved første lytting men som sniker seg inn på sjelen din til den blir som en del av ditt eget lydbilde. Musikk som har fenget meg mest er kommer fra Jane`s addiction, Ministry, Iron Maiden, violent femmes, Panthera, Pj Harvey etc... dette er folk som har laget låter jeg nesten føler har formet meg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi.. Vet ikke hvor lurt det er av meg å svare her, men vi gjør det for det :D

Jeg liker mye rart, bare ikke metall, Lokerock, trance eller heftig country. Jeg finnes ofte kjørende mens jeg vræler med til Shania Twain, Celine Dion, Mariah Carey eller Kelly Clarkson. I tillegg takker jeg gjerne ja til popmusikk fra den dagen jeg faktisk fulgte med på musikklistene, altså fra 98 til 02 elns. Ellers liker jeg mer enkeltsanger enn hele cder og kan ikke fordra Bertine Zetlitz, Margaret Berger og Idolgutta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også musikkfanatiker, og har musikk på omtrent hele tiden. Har hatt mange forskjellige perioder, men to store "grupper" musikk har jeg alltid hørt på; puddelrock, "Love-mteall" (ja, idiotisk navn) og trance/dance (hey- elisa- se jeg kan navnene nå;D). Jeg har skrevet særemne om musikken på 60 og 70tallet, og- ja. Innen disse tre sjangrene er det TNT, Alice Cooper og Guns'N Roses (puddelrock), HIM og Placebo, og diverse forskjellige artister som har vært viktigst. Så er det jo enkeltsanger som fester seg og som går på repeat noen døgn også:D

Jeg kan opplve noe av det samme som Elisa av trance, det er helt ubeskrivelig. Musikken bringer frem så mange følelser, får deg til å gråte, le.. Det passer grytidlig om morgenen, og før man legger seg om kvelden.. Herlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører på litt forskjellig, men det meste kommer under rock-sjangeren.

Er veldig glad i punk. Av de litt større bandene hører jeg på Ramones, Sex Pistols, the Clash og Buzzcocks i tillegg til mange litt mindre band som jeg sjelden husker navnet på. Også hører jeg på Jokke og Raga Rockers

Hører litt på noen mer alternative band og funk også.

Red Hot Chli Pepper liker jeg veldig godt, men stort sett det de har gitt ut før 1991. Babyshambles og Libertines er bra. Og Bare Egil Band.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm vanskelig å beskrive musikksmaken min, men går mye i den lettere delen av metallsjangeren. Sonata Arctica er vel det bandet som jeg hører mest på, og får mest ut av samt Metallica. Theater of tragedy liker jeg og, de passer best midt på natten syns jeg. Herlig musikk, og av alle ting blir jeg rolig av dem. Guns and roses kan jeg og høre på i perioder, men passer best på fest syns jeg. Iron maiden er en klassiker, James Marsters har og et par sanger jeg liker. Og så er det et band fra hjemplassen min jeg liker, rocketboys (er rakettskytefelt på Andøya :D ) men de har ikke gitt ut så masse. En hel ep tror jeg det er hehehe. Stort sett samme gutta satte sammen et band som het(er) Taliban airways, og de spiller jo seff å ganske bra, men jeg har bare hørt dem på lokale spillinger. Nirvana har og mye bra, og jeg liker spesielt godt sangen Polly. Fin og vond på samme tid. Får ganske mye følelser av den sangen. Blir god-trist kan man si. Jeg liker også Tracy Champman. Ellers er det mest enkeltsanger som jeg plutselig liker å høre på. Noen sanger treffer bare så godt, selv om bandet i seg selv kanskje ikke er så bra. Og så noe i en helt annen sjanger: Hans Rotmo. Han har bare sneket seg inn i musikksmaken min, og blitt der.

Jeg kan og høre på en del moro-sanger. Noen ganger får jeg Øystein Sunde kick og synger av full hals til hest er best som pålegg, forbikjøring og kjekt og ha. Men er mest for gøy. Og enkelte sanger igjen passer best på spinningtimer, eller fest. Men trance takler jeg ikke, og blir rett og slett stresset av det (ja elisa, "skikkelig" trance også :D ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker mye forskjellig, men bandene som går igjen er mye Rammstein og noe Iron Maiden. Jeg liker også New Order (80-talls tecno eller noe sånt? Må høres :D) Genesis er utrolig deilig musikk å slappe av til :D

Ellers så hører jeg mye på house. Og liker også musical-musikk som musikken til Chess, Les Miserables og Cats. Generelt liker jeg best sanger som jeg ikke liker med en gang :D Men når jeg har vendt meg til dem, går jeg aldri lei...Sanger som hørtes fine ut første gangen, blir fort kjedlige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel få "sjangerbegrensninger", men smaken har en tendens til å helle mot alternativ rock.

Har akkurat nå et kick på det som kalles "post-punk", snål, energisk og kantete musikk fra perioden 1978-85 sånn omtrent; The Fall, Talking Heads, Devo, Associates, Joy Division m.fl.

Ellers varierer det veldig fra jazz og country (IKKE Heidi Hauge & co., men skikkelige folk som Bright Eyes, Jayhawks, Lambchop) til metall (Maiden, Satyricon, Slipknot)

Ellers er selve grunnsteinen for smaken min The Beatles. Ingen over, ingen ved siden - ever! Alle som klarer å komme i nærheten av deres måte å lage fantastiske melodier på, får en stjerne i boka fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nå si at musikksmaken min har forandret seg ganske mye oppover tidene. Det første bandet jeg likte veldig godt var Aqua(ikke le :( jeg var veldig ung), deretter Christina Aquilera, Savage Garden og i begynnelsen av ungdomsskolen Evanescence. Før Evanescenceperioden, hadde jeg en lang periode da jeg elsket trance og techno, og jeg fikk meg alle Replaycd`ene.

Da en av mine venne sendte meg noen sanger av Guns`n Roses, ble jeg helt forelsket og har likt dem siden.I tillegg fikk jeg også sansen for Stage Dolls. Det var en periode da jeg forgudet rock og syntes all annen musikk ikke var noe kult å høre på. Men så fikk jeg Phil Collins cd til jul, og falt pladask for balladene hans. Etter det har det bare strømmet på med band, og jeg har kommet til konklusjonen at jeg liker best rock, ballader, duetter og pop. Noen band har falt ut av smak igjen, mens andre har blitt gode band for meg, og noen band/artister har jeg også fått smak for igjen. I dag er det disse bandene /artistene jeg hører mest på: Guns`n Roses, Stage Dolls, Roxette, Martika, Phil Collins, Gyllene Tider, Enrique Iglesias, Christina Aquilera, Savage Garden, Red hot Chili Peppers og ikke minst Michael Jackson(der pop`en kommer inn)

Jeg er i grunn ikke så glad i den moderne musikken, og holder meg som oftest til de litt eldre bandene. Er ikke så glad i Hip - hop, RnB, og metal.. Og ikke opera, jazz eller country.. Men det finnes så klart noen sanger som gjør unntak :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soft rock. Det er det jeg hører mest på. Litt merkelig å si at jeg hører på rock egentlig for jeg hater hard rock, men elsker soft rock. Liker ganske rolig, ofte litt melankolsk musikk. Det er deilig å høre på. Liker altså musikk som Lifehouse, Switchfoot, m.fl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(IKKE Heidi Hauge & co., men skikkelige folk som Bright Eyes, Jayhawks, Lambchop) til metall (Maiden, Satyricon, Slipknot)

:( Nå har jeg en storebror som er countryentusiast ut til fingerspissene (av typen som har vært på Vinstra hvert år de siste 10 årene)og jeg vil ha meg frabedt at noen kategoriserer Bright Eyes som country tenk! <_<

Tenk hvis storebror får høre at jeg har vært på "countrykonsert"! :D Nei, nei, nei...liker jeg det er det ikke country.. jeg driter i hva artistene selv kaller det B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Nå har jeg en storebror som er countryentusiast ut til fingerspissene (av typen som har vært på Vinstra hvert år de siste 10 årene)og jeg vil ha meg frabedt at noen kategoriserer Bright Eyes som country tenk! <_<

Tenk hvis storebror får høre at jeg har vært på "countrykonsert"! :( Nei, nei, nei...liker jeg det er det ikke country.. jeg driter i hva artistene selv kaller det B)

Kan du ikke heller få han til å høre på Bright Eyes da? ;)

Mye han gjør som ikke akkurat er country da, men det ligger jo der som et bakteppe sammen med Dylan og sånt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke heller få han til å høre på Bright Eyes da? :D

Mye han gjør som ikke akkurat er country da, men det ligger jo der som et bakteppe sammen med Dylan og sånt...

Problemet er vel at han kanskje liker det:P Jeg hører av prinsipp ikke på country..(som han vet :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å beskrive musikksmaken min er så godt som en umulig oppgave.

Jeg hører på så mye rart, at jeg tror heller jeg skal ramse opp ulike grupper/artister i steden for sjangrer.

Enya, Iron Maiden, Salhus Vinskvetten, Stage Dolls, Abba, Madonna, Rammstein, Gigi D'Agostino, Green Day, Kurt Nilsen, Return, Vassendgutane, Gwen Stefanie, James Blunt, Nightwish, Pink, R.E.M, Vamp, Vestlandsfanden, Dire Straits, Gavin Degraw +++

Er kanskje ikke så mye jazz, opera eller blues det går i her, men mye annet hvertfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker det meste jeg, untatt trance, dance techno og det der...

Elsker 2pac, har betydd mye for meg oppgjennom årene.

Nå for tiden går det mest i rock og punk, men kan også sette på skikkelig 80 talls balader og sitte å leve meg helt inn i det.

Beatles er også bra(hmm.. pappa sin "skyld")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...