Gå til innhold
Hundesonen.no

Mitt akvarie


Baby

Recommended Posts

Skrevet

En 74 liter med Molly, guppy og diverse snegler. :D

25Oktober018.jpg

En eplesnegle

22Oktober020-1.jpg

Sølvmolly - hann

19Oktober223.jpg

Guppy - hann

19Oktober212.jpg

dalmantinermolly - hunn

19Oktober201.jpg

masse fisk. :D

13Oktober003.jpg

Guppy - hann

19Oktober233.jpg

Gravid guppy - hunn

19Oktober207.jpg

Skrevet

Ah! Stilig.

Har ei kokosnøtthule jeg ikke syntes passet inn og fikk råd om å feste javamose på den, og dt tro jeg jaggu meg jeg skal gjør.

Er den eplesneglen di ganske svær eller er det du som er flink til å ta bra bilder?

Skrevet

Ja, det er ganske stilig, også får du litt mer grønt i karet også liksom. :D

Tja, litt stor er den da, men ikke sånn kjempestor liksom. :D

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Har hatt litt problemer med fisker som dør i det siste, må få kjøpt inn noen tester og teste diverse greier. Har kun PH Test nå.

Fikk guppy-bebiser natt til i går så håper de vokser opp da.

Utenom de har jeg kun en zebrafisk, en guppyhann, en eplesnegle, en tigersnegle, en zebrasnegle og masse sandsnegler...

Men kan jo ikke kjøpe inn nye fisker før jeg har funnet ut hva som er galt. :)

Skrevet

Hvilke fisker døde? Har du sett noen endringer i adferden dems som f.eks. apati, rykninger, klør seg mot ting e.l.?

Hvor ofte og hvor mye vann bytter du?

Hva med filteret?

Molly er en av få ferskvannsfisker som trenger salt mens de andre du har skal ikke salt overhode. Og Sebrafisk er en eggleggende stimfisk. Eggleggere og levendefødere er ikke så smart å blande...

Skrevet

Det der med at guppyer ikke skal ha salt overhodet.........(kremt)

Det er rart fordi mine guppyer har salt og de har levd i nesten et år nå :icon_redface:

Har hatt guppyer så lenge jeg kan huske og har alltid hatt salt i vannet... :)

Skrevet

Jeg har aldri forstått hensikten med å tilsette salt i vannet til fisker som naturlig lever i vann som er kjemisk fritt for salt... :rolleyes:

Men ikke glem at det det kan være en av årsakene når det oppstår trøbbel eller enkelte fiskearter dør for deg. Og 1 år er slettes ingen alder for en fisk. Nå har jeg forklart og utdypet dette med bruk av salt så mange ganger -I rest my case!

Skrevet

De ble født i mitt akvarium i fjor og salt er faktisk noe du kan tilsette hvis du har sykdom i akvariet.

Det vet jeg at erfaring og det er mange andre som har fortalt meg at det er en slags kur for fiskene.

Men du får mene hva du vil.........

Skrevet

Ja akkurat ja - hvis man får sykdom. Er fiskene dine alltid syke...?

Hvilken erfaring har du gjort deg uten salt da?

Min erfaring (som strekker seg over 12 år som aktiv akvarist) med og uten salt er at fisken får finere farger og responderer bedre ved eventuell medisinering ved sykdom når karet er saltfritt, og at maller, spesielt Corrydoras, har en tendens til å bli passive og faktisk falle fra ved bruk av salt.

Hvem er de som har gitt deg råd? Mitt forslag er dyrebutikker...(wonder why...)

Skrevet

Hehe, jøss.... :o

Her sitter jeg i knipen å lurer på hvem jeg skal høre på...

Hva sjer vis du tar en fisk som har bodd i akvarium med salt og du tar den med til ditt akvrium, og du ikke har salt??

Skrevet

Hehe, jøss.... :o

Her sitter jeg i knipen å lurer på hvem jeg skal høre på...

Hva sjer vis du tar en fisk som har bodd i akvarium med salt og du tar den med til ditt akvrium, og du ikke har salt??

Det eneste som skjer er at fisken får det bedre og mer naturlig tilpasset dens slimhinner og organer - forutsatt at øvrige vannverdier er riktige.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...