Gå til innhold
Hundesonen.no

Strihåret dachs - Yatzy


Mocca-mor

Recommended Posts

Så var det "lillesøster" Yatzy. Hun er svensk og har god stamtavle med i bagasjen. Yatzy har brukt sommeren til å vokse seg stor og sterk, bli kjent med firbente og tobente og å utforske naturens finurligheter. Å løpe der dyr har passert, er virkelig gøy! Hun lager lyder, som en ekte los. Tenk at de er født med disse instinktene. Hun nærmer seg seks måneder, og lekfaktoren er høy. Hun har gått handlerkurs og vært litt på utstilling, og akkurat prøvd seg på blodspor. Det er mye å lære her i livet, men mye har også gått av seg selv siden hun har Mocca å lære av. Å gå i bånd gikk av seg selv, det samme med å bli renslig. Jeg tror vi kan telle på fingrene antall ganger det ble en dam på terrassen eller gulvet. Disse dammene mislikte Mocca sterkt og så helt fortvilet ut. "Tisser du inne Yatzy, også rett ved sengen min, Yatzy??" De sover sammen, gjerne oppå hverandre, de leker, lekeslåss og går turer sammen. De har stor glede av hverandre ser det ut som. Vi trener også på at Yatzy skal kunne være alene. Jeg og Mocca flytter jo snart, og da må hun være selvstendig, stor dachsejente. Men vi flytter ikke så langt da, så turer sammen blir det mange av. Yatzy er en sprudlende liten krabat.

Her er noen bilder av henne:

tiltirsdag4-2.jpg

gjesp.jpg

tiltirsdag4.jpg

sommerbilderframtil21.jpg

lreroppYatzy.jpg

yatzy21.jpg

Flere bilder kommer etter hvert!

Yatzys far er Hissmovallens Zezar. www.hissmovallens.com. Der ligger også bilder av valpene i kullet hennes! Moren er Ellensborgs Kayo. Yatzyz stamtavlenavn er Boel, så ser du etter det finner du henne under valpene til Zezar. På bildet var hun nesten leveringsklar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi møtt en katt. At det kunne være skummelt da den skjøt rygg, fattet ikke lille Yatzy. Vi gikk bortover veien, og rundt et hjørne ved en innkjørsel spratt Mocca inn til denne pusen. Pusen reagerte med ett hats blikk og å skyte rygg. Men Yatzy ville også hilse på! To logrende hunder måtte jeg trekke med meg hele veien hjem. De ville så gjerne leke med den! Men alt er ikke trygt i denne verden, Yatzy, ikke når pusen er redd/småsint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpedagene går og livet byr på stadig morsomme opplevelser. I dag har vi vært i skogen på blodspor igjen, og i dag tok Yatzy poenget med en gang og forstod virkelig hva det dreide seg om. Beinet er fortsatt ikke noe stas, men å leke litt med det mens matmor holder det i ett tau er gøy. Hun ser ut som en liten pusekatt som leker med et garnnøste. I enden av sporet fikk hun ros og annen godbit da hun kom til enden og fant benet. Det var en svart hund i hagen! Det hadde Yatzy noen meninger om. Så gikk turen til tante og onkel i Nittedal, så til en liten tur på Akershus festning. Og vet du hva som skjedde der? Jo, lille Yatzy ble fotografert en av ung dame/jente med speilreflekskamera. Hun var kjempeblid og veldig ivrig med kameraet. Hun tok mange bilder. Men denne fotomodellen stod ikke så veldig stille da :P "Storesøster" Mocca var litt enklere å samarbeide med for fotografen, men lette fotoobjekter er dem ikke. Men ivrigheten viser livsgleden de har. De strutter av livsglede. Yatzy ble litt bilsyk på veien hjem. Fikk hilst på broren til Moccas eier og kjæresten også. Kjæresten er ikke så glad i slikk i ansiktet, men Yatzy vasker henne litt med stor glede. Yatzy ble litt bilsyk på veien hjem. Litt av en dag, nå er det godt å hvile litt - Yatzy har lagt seg på ryggen under varmepumpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...