Jump to content
Hundesonen.no

Strihåret dachs - Yatzy


Mocca-mor

Recommended Posts

Så var det "lillesøster" Yatzy. Hun er svensk og har god stamtavle med i bagasjen. Yatzy har brukt sommeren til å vokse seg stor og sterk, bli kjent med firbente og tobente og å utforske naturens finurligheter. Å løpe der dyr har passert, er virkelig gøy! Hun lager lyder, som en ekte los. Tenk at de er født med disse instinktene. Hun nærmer seg seks måneder, og lekfaktoren er høy. Hun har gått handlerkurs og vært litt på utstilling, og akkurat prøvd seg på blodspor. Det er mye å lære her i livet, men mye har også gått av seg selv siden hun har Mocca å lære av. Å gå i bånd gikk av seg selv, det samme med å bli renslig. Jeg tror vi kan telle på fingrene antall ganger det ble en dam på terrassen eller gulvet. Disse dammene mislikte Mocca sterkt og så helt fortvilet ut. "Tisser du inne Yatzy, også rett ved sengen min, Yatzy??" De sover sammen, gjerne oppå hverandre, de leker, lekeslåss og går turer sammen. De har stor glede av hverandre ser det ut som. Vi trener også på at Yatzy skal kunne være alene. Jeg og Mocca flytter jo snart, og da må hun være selvstendig, stor dachsejente. Men vi flytter ikke så langt da, så turer sammen blir det mange av. Yatzy er en sprudlende liten krabat.

Her er noen bilder av henne:

tiltirsdag4-2.jpg

gjesp.jpg

tiltirsdag4.jpg

sommerbilderframtil21.jpg

lreroppYatzy.jpg

yatzy21.jpg

Flere bilder kommer etter hvert!

Yatzys far er Hissmovallens Zezar. www.hissmovallens.com. Der ligger også bilder av valpene i kullet hennes! Moren er Ellensborgs Kayo. Yatzyz stamtavlenavn er Boel, så ser du etter det finner du henne under valpene til Zezar. På bildet var hun nesten leveringsklar.

Link to comment
Share on other sites

I dag har vi møtt en katt. At det kunne være skummelt da den skjøt rygg, fattet ikke lille Yatzy. Vi gikk bortover veien, og rundt et hjørne ved en innkjørsel spratt Mocca inn til denne pusen. Pusen reagerte med ett hats blikk og å skyte rygg. Men Yatzy ville også hilse på! To logrende hunder måtte jeg trekke med meg hele veien hjem. De ville så gjerne leke med den! Men alt er ikke trygt i denne verden, Yatzy, ikke når pusen er redd/småsint.

Link to comment
Share on other sites

Valpedagene går og livet byr på stadig morsomme opplevelser. I dag har vi vært i skogen på blodspor igjen, og i dag tok Yatzy poenget med en gang og forstod virkelig hva det dreide seg om. Beinet er fortsatt ikke noe stas, men å leke litt med det mens matmor holder det i ett tau er gøy. Hun ser ut som en liten pusekatt som leker med et garnnøste. I enden av sporet fikk hun ros og annen godbit da hun kom til enden og fant benet. Det var en svart hund i hagen! Det hadde Yatzy noen meninger om. Så gikk turen til tante og onkel i Nittedal, så til en liten tur på Akershus festning. Og vet du hva som skjedde der? Jo, lille Yatzy ble fotografert en av ung dame/jente med speilreflekskamera. Hun var kjempeblid og veldig ivrig med kameraet. Hun tok mange bilder. Men denne fotomodellen stod ikke så veldig stille da :P "Storesøster" Mocca var litt enklere å samarbeide med for fotografen, men lette fotoobjekter er dem ikke. Men ivrigheten viser livsgleden de har. De strutter av livsglede. Yatzy ble litt bilsyk på veien hjem. Fikk hilst på broren til Moccas eier og kjæresten også. Kjæresten er ikke så glad i slikk i ansiktet, men Yatzy vasker henne litt med stor glede. Yatzy ble litt bilsyk på veien hjem. Litt av en dag, nå er det godt å hvile litt - Yatzy har lagt seg på ryggen under varmepumpa.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...