Avle utenfor raseklubbens kriterier

[Guest Gråtass]

Hva syns dere om å avle utenfor raseklubbens kriterier? Dette blir et helt hypotetisk spørsmål per i dag, men mulig aktuell problem stilling for meg ved en senere anledning. Før jeg legger hodet på hoggestabben vil jeg presisere at det dreier seg om en BRUKShund rase. Så problemstillingen blir at man setter betingelsene for avel høyere enn raseklubben når det dreier seg om mentalitet og helse, men man går på "bekostning" av godkjent eksteriør. Er det noen som har synspunkter /argumenter/ erfaringer vedr dette?

På forhånd takk!

[Nirm]

Det kommer litt an på hva det er det går på bekostning av. Om det er snakk om hunder med grove feil, eller hunder som kanskje klarer å karre til seg en 2.premie på utstilling. Eks bittfeil, store størrelsesavvik, og at det eksteriøre går utover funksjonaliteten til hunden, så blir det feil for meg. Blir hunden eks så steil i fronten at den får problemer med bevegelsene, så er det jo ingen brukshund lengre...

Hvilken rase er det snakk om? Hva slags feil / mangler eksteriørmessig tenkte du på egentlig?

[SusanneL]

Jeg vil også si at det kommer helt an på raseklubbens eksteriøre krav..

Noen klubber har veldig høye krav (f.eks. til både HP og CK på utstillinger for å bli "godkjent"), mens de fleste vet at også en 2.premiehund faktisk er en GOD representant for sin rase, og behøver ikke være noen dårlig avlshund av den grunn..

Men hvis hunden har eksteriøre avvik som gjør at den skal diskvalifiseres, kanskje også kommer fra linjer som har dette - tja, da ser jeg kanskje ikke den store årsaken til å bruke den i avl. Og, som nevnt, har eksteriøre feil som gjør den mindre sunt bygget, selvsagt.

Litt er også avhengig av hvor stor avlsbase man har på den aktuelle rasen. Om denne hunden, til tross for sitt eksteriør, har SÅ mye fantastisk å tilføre rasen at den av den grunn alene bør gå i avl da det finnes lite brukbart avlsmateriale på rasen som helhet.

Så svaret blir et klart JA - eller NEI.. Litt avhengig av hvordan man ser på det...

Susanne

[Lotta]

Det er vel en grunn for at raseklubben har spesifikke avlskrav - også når det gjelder eksteriør på brukshundraser... Kanskje fordi flere funderer på de samme tingene som deg og konkluderer med at eksteriør er uviktig som avlskriterium....

Bottom line er jo faktisk eksteriør ganske essensielt når man holder på med RASEhunder - for det er jo eksteriøret som avgjør hvilken rase man har, ikke sant? Hvis alle slutter å ta hensyn til dette så vil - i worst case scenario - rasen forandre seg så mye at den ikke er til å kjenne igjen, og hvis man ikke bryr seg om eksteriøret og klarer å ha to tanker i hodet samtidig, hvorfor skal man da drive med RASEhunder og registrere dem i det hele tatt?

[Mud]

Enig med Nirm og SusanneL, men ikke med Lotta

Problemet i mange bruksraser er at slik rasestandaren blir toklet er den ikke funskjonell! Labradoren slik vi kjenner den i dag er på langt nær så funksjonell som den er i følge rasestandaren. Se på schäferen? Er det funksjonellt når en unghund ikke klarer å gå skikkelig med bakparten sin før den er 6-7 måneder gammel?Glem rasestandaren, det er tolkningen man faktisk må forholde seg til på utsillinger og den kan være ymse.

Det er mer som gjør en rase enn utseendet, faktisk er det aller fleste bruksraser skapt rundt gemytt og arbeidsegenskaper, IKKE utseendet. Feks : en belger som ikke LIKER å trene er faktisk langt mindre rasetypisk enn en med litt for store ører?(slike belgere finnes faktisk) Bør den avles på hvis den er "perfekt" i utseendet synes du? Det er det rasetypiske i gemytt, arbeidsegenskaper og utseendet man bør sikte etter og er de to første mer enn plass ser jeg ingen som helt grunn til at hunder med mindre ekstriøre feil, eller som ikke helt passer inn i dagens TOLKNING av rasestandaren kan brukes. Desverre er ikke alle oppdrettere enig med meg der -de fleste oppdrettere av bruksraser er langt mer opptatt av utstilling enn bruks -så nå er det desverre ikke alle brukshunder som er så altfor brukanes lenger.Det var vel i Canis at det sto en glimrende artikkel om at man får det man forsterker..også i avl...

Jeg har tilmed møtt individer av min egen rase (som heldigvis hitill er mer skånet for sånt enn de fleste andre rasene) som er så påtagelig rolige, fluffye og uten drifter at langhårscollie er den rasen som umiddelbart faller en inn ved nærmere ettersyn.

Det kan ha små nette ører, elegante bevegelser og se helt ut som en belger, men hvis det bare står der og ser pent ut så er det faktisk IKKE en belger etter mitt skjønn. B)

[Siri]

Enig med Nirm og SusanneL, men ikke med Lotta

Problemet i mange bruksraser er at slik rasestandaren blir toklet er den ikke funskjonell! Labradoren slik vi kjenner den i dag er på langt nær så funksjonell som den er i følge rasestandaren. Se på schäferen? Er det funksjonellt når en unghund ikke klarer å gå skikkelig med bakparten sin før den er 6-7 måneder gammel?Glem rasestandaren, det er tolkningen man faktisk må forholde seg til på utsillinger og den kan være ymse.

Det er mer som gjør en rase enn utseendet, faktisk er det aller fleste bruksraser skapt rundt gemytt og arbeidsegenskaper, IKKE utseendet. Feks : en belger som ikke LIKER å trene er faktisk langt mindre rasetypisk enn en med litt for store ører?(slike belgere finnes faktisk) Bør den avles på hvis den er "perfekt" i utseendet synes du? Det er det rasetypiske i gemytt, arbeidsegenskaper og utseendet man bør sikte etter og er de to første mer enn plass ser jeg ingen som helt grunn til at hunder med mindre ekstriøre feil, eller som ikke helt passer inn i dagens TOLKNING av rasestandaren kan brukes. Desverre er ikke alle oppdrettere enig med meg der -de fleste oppdrettere av bruksraser er langt mer opptatt av utstilling enn bruks -så nå er det desverre ikke alle brukshunder som er så altfor brukanes lenger.Det var vel i Canis at det sto en glimrende artikkel om at man får det man forsterker..også i avl...

Jeg har tilmed møtt individer av min egen rase (som heldigvis hitill er mer skånet for sånt enn de fleste andre rasene) som er så påtagelig rolige, fluffye og uten drifter at langhårscollie er den rasen som umiddelbart faller en inn ved nærmere ettersyn.

Det kan ha små nette ører, elegante bevegelser og se helt ut som en belger, men hvis det bare står der og ser pent ut så er det faktisk IKKE en belger etter mitt skjønn. B)

Nja... en bra hund av sin rase skal vel ha BÅDE helse, gemytt, arbeidskapasitet (dersom det er en hund som er ment for å arbeide) - OG utseende - for å være en bra hund av sin rase. Jeg synes det er trist å møte på hunder som visstnok skal være av en bestemt rase, men som overhodet ikke ligner.

Det er klart det er lettest å legge vekt på det man SER i avl - men det er slett ikke sånn at bare man legger vekt på bruksegenskaper så får man også en rasetypisk hund. Som sagt: man skal ha BÅDE helse, gemytt, arbeidsevne OG utseende for å være en god representant av rasen. At noen oppdrettere synes å mene at jo mer ekstremt jo bedre er det, DET er jo ikke rasestandardens feil. De aller fleste rasestandarder beskriver en hund som har et eksteriør som PASSER til de bruksområder de opprinnelig var avlet for.

Jeg ser en rekke bordercollier jeg, som etter sigende skal være bra avlet fordi man kun avler på bruksegenskapene, men de er jammen meg ikke alltid veldig rasetypiske. Ikke ser de ut som bordercollier (JEG lurer ofte på om det er blandinger av noe slag), og ikke har de helse som en brukshund skal ha... Mange har epilepsi, det er bruksløsninger og ryggplager, de er skuddredde og nevrotiske, og kom ikke å si at DET er en rasetypisk hund. Samme hvor mye de gjeter og jobber - er de syke, har mentale brister eller har fysisk konstruksjon som gir dem belastningsskader, så ER de ikke rasetypiske, samme hva noen synes å mene...

[Mud]

Nja... en bra hund av sin rase skal vel ha BÅDE helse, gemytt, arbeidskapasitet (dersom det er en hund som er ment for å arbeide) - OG utseende - for å være en bra hund av sin rase. Jeg synes det er trist å møte på hunder som visstnok skal være av en bestemt rase, men som overhodet ikke ligner.

Det er klart det er lettest å legge vekt på det man SER i avl - men det er slett ikke sånn at bare man legger vekt på bruksegenskaper så får man også en rasetypisk hund. Som sagt: man skal ha BÅDE helse, gemytt, arbeidsevne OG utseende for å være en god representant av rasen. At noen oppdrettere synes å mene at jo mer ekstremt jo bedre er det, DET er jo ikke rasestandardens feil. De aller fleste rasestandarder beskriver en hund som har et eksteriør som PASSER til de bruksområder de opprinnelig var avlet for.

Jeg ser en rekke bordercollier jeg, som etter sigende skal være bra avlet fordi man kun avler på bruksegenskapene, men de er jammen meg ikke alltid veldig rasetypiske. Ikke ser de ut som bordercollier (JEG lurer ofte på om det er blandinger av noe slag), og ikke har de helse som en brukshund skal ha... Mange har epilepsi, det er bruksløsninger og ryggplager, de er skuddredde og nevrotiske, og kom ikke å si at DET er en rasetypisk hund. Samme hvor mye de gjeter og jobber - er de syke, har mentale brister eller har fysisk konstruksjon som gir dem belastningsskader, så ER de ikke rasetypiske, samme hva noen synes å mene...

Jepp.. Det var det jeg skreiv..rasetypisk i arbeidsegenskaper,gemytt OG utseendet. Men jeg mener helt oppriktig at det ikke er noe verre å avle på en blåsløyfehund (så lenge den er funskjonell, og det ER nå sånn at de gjerne kan være mer funskjonelle enn BIR vinneren på enkelte raser desverre), enn det er å avle på en hund som viser dårlig gemytt og arbeidsegenskaper. Hvor mange oppdrettere i din rase lar være å avle på den vakre hunden fordi den ikke er brukanes til noe? Det burde vel egentlig ikke være så himla stort problem å få målt det på et vis..I sverige kreves det jo mer enn et smukt utseendet for å bli champion i min rase, hunden må i tillegg kunne gjøre NOE. Jeg fatter ikke hvorfor det ikke er slik i Norge og. Det er stort sett ikke raser som sliter med for få avlsdyr liksom <_<

[Siri]

Jepp.. Det var det jeg skreiv..rasetypisk i arbeidsegenskaper,gemytt OG utseendet. Men jeg mener helt oppriktig at det ikke er noe verre å avle på en blåsløyfehund (så lenge den er funskjonell, og det ER nå sånn at de gjerne kan være mer funskjonelle enn BIR vinneren på enkelte raser desverre), enn det er å avle på en hund som viser dårlig gemytt og arbeidsegenskaper. Hvor mange oppdrettere i din rase lar være å avle på den vakre hunden fordi den ikke er brukanes til noe? Det burde vel egentlig ikke være så himla stort problem å få målt det på et vis..I sverige kreves det jo mer enn et smukt utseendet for å bli champion i min rase, hunden må i tillegg kunne gjøre NOE. Jeg fatter ikke hvorfor det ikke er slik i Norge og. Det er stort sett ikke raser som sliter med for få avlsdyr liksom <_<

Joda - enig i det. Jeg synes heller ikke det er særlig oppløftende å se BIR-vinnende hunder som helt klart ikke er mentalt så bra at de ikke engang tør å vise seg fram i ringen (eller sågar TREKKER seg for dommeren i voksen alder). Det har hendt ja, og DET synes jeg er trist. Når det er sagt, så tror jeg også at de fleste hundene i min rase er EKSTERIØRT gode nok til å avles på - stort sett. Det er få som har slike skavanker at de ikke burde gå i avlen, men når det kommer til mentaliteten er det jo noe annet selvsagt, og for oss som har "bruksraser" så synes også jeg det burde vært et krav om bruksmeritteringer for avlsdyr - evt for oppnåelse av championat slik det er i Sverige.

[Guest Gråtass]

Rasen det dreier seg om er per i dag allerede "delt" i to raser; eksteriør- og bruks- hunder. Det kan man like eller mislike, men slik har det blitt. Jeg snakker overhodet ikke om diskvalifiserende feil på hunden, men en mer funksjonell brukshund, som dog avviker noe fra dagens standard og ikke nødvendigvis fra den opprinnelige rasestandarden.

Jeg ønsker mindre hunder enn dagens hunder, men innenfor rasestandardens mål. Jeg ønsker hunder med bedre aksjonskraft og mindre vinkling i bakparten og lavere manke enn vanlig. Jeg ønsker hunder med mot og drifter og belastbarhet slik at hunden ikke setter begrensningene, det er det hundeføreren som gjør. Jeg ønsker hunder med god avreagering og sterk nervekonstruksjon, slik at de takler det de blir utsatt for. For meg er fargen og jordvinnende bevegelser mindre viktig enn egenskaper og helse. At hunden er frisk i den grad det kan kontrolleres, tar jeg som en selvfølge, hvis den skal avles på. Samme med HD/AA problematikk.

Jeg er forsåvidt enig med Siri at en hund skal ligne på den rasen det er, men det er mange variasjoner og typer innenfor samme rase..

Jeg får antagelig ikke mer enn en "blås-sløyfe hund" eksteriørmessig og utifra raseklubbens krav vil jeg da ha problemer med å avle innenfor kriteriene... Spørsmålet mitt blir igjen, er dette etisk forsvarlig?

[Nirm]

Ja. Jeg synes det er etisk forsvarlig å avle slik du beskriver. Du ligger jo innenfor standarden eksteriørmessig sett. En blå sløyfe er jo en "god representant for rasen" iflg utstillingsreglene. Kanskje man ikke blir den mest populære oppdretteren i rasehundklubben, men så lenge man leverer hunder som faktisk er mye bedre mhp helse, mentalitet og bruksegenskaper enn hva rasehundklubben setter kriterier som, synes jeg det godt kan gå på bekostning av at man ikke rasker med seg CK på utstillinger. Det viktigste er jo at det er funksjonelt eksteriørmessig.

[akela]

Ser ut som det er schäfer du snakker om?

Hvis det er det, så er jo høyden der faktisk OVER standarden - og på siste NKK-utstilling røk flere greie tisper ut fordi de var for høye for standarden. Hunder som ligger midt på standarden ser "små" ut i forhold. Så dette med standard er liksom ikke absolutt.

Men altså dette med rasestandard. Der ER det tolkninger som gjøres hele tiden, avhengig av trender - noe man ser på alt fra vekt som legges på farge til moter i HVOR vinklet det skal være. Det sees på mange raser, hvor eksteriøret kan svinge endel til ganske mye på et tiår:

Husker en rase, som ble riktig stor (i forhold til størrelseskrav), veldig laaaang og med vinkler som, når de ble strukket ut så hasene var rette, var langt bakut for kroppen! Så svingte det tilbake, og man fikk kortere hunder igjen som var akkurat så "passe" som standarden også kan leses som.

Og så er det dette, da, at hvis dette regnes som en bruksrase totalt sett - også utstillingshundene, men der nettopp utstillingshundene aldri blir solgt/gjør det best i bruks, fordi der er det bruksvarianten som seirer overlegent, ja, da kan man jo like gjerne skyve skylden over på eksteriørfolkene. Og har DE moralske eller etiske betenkeligheter, når ledende kenneler har hunder som knapt karrer seg gjennom en K-test engang - og det tydeligvis regnes som akseptabelt?

Jeg er, helt ærlig, mer opptatt av raseklubbers avlskrav til mentalitet og helse - at disse veier tyngre - enn til det eksteriøre, fordi dette antagelig er lettere å "rette opp". Jeg synes fremdeles at man bør holde seg sånn noenlunde til at brukshunden også skal LIGNE TYDELIG - men kanskje uten overdrivelsene.

Ikke sant... avler du ned i størrelse, men fremdeles ligger innenfor standarden, og du sørger for at det ikke er flust med tannmangel (en uting for brukshunder også...), at de faktisk KAN trave - med jordvinnende bevegelser, fordi de SKAL være rektangulære, og ikke mer kvadratiske som en belger, og du jobber med bra mentalitet på hundene, og at bakparten er MODERAT - uten at det går helt på tvers av det som står i standarden.... så synes jeg det er relativt greit.

Forutsatt at du faktisk har så peil på rasen, på linjer, på nedarving, genetikk og denslags... at du har en REELL SJANSE til å klare ditt ambisiøse prosjekt. En ting er å snakke om det, en annen ting å få det til - særlig hvis du skal gjøre ting "helt på nytt", det som mange mer drevne oppdrettere for eksempel i Sverige har vært i gang med siden krigen.... (hvis vi altså snakker om schäfer, da). Man behøver kanskje ikke sparke inn allerede åpne dører, og man kan også lære endel dersom man jobber sammen med en dreven oppdretter - som kanskje har vært igjennom de samme tvilstanker i sin tid som deg?

Men går du inn for å lage kvadratiske galoppører med trippetrippbevegelser utav en rase som skal være rektangulær med godt trav... så ER du mer ute på ville veier, da burde du kanskje heller bytte rase? Det er faktisk noen bruksvarianter av for eksempel schäfer som er brukbart bygget - og som ikke ser ut som elghundblandinger med halen rett til værs

Det ideelle hadde jo vært at "bruksfolket" oppførte seg BEDRE enn eksteriørfolket, og faktisk klarte å skjele litt til eksteriør i tillegg til det andre, enn at de skal være like "sta" som utstillingsfolket.... og velge bort det som ikke "passer dem" med rasen.

Jeg har også sett hunder som er forsøkt "forbedret" av raser som BARE er utstilling, som mener de holder på "gamle brukslinjer" - og som kanskje er blitt litt skarpere mentalt enn jeg liker, som ikke ser helt ut som rasen skal alltid, og der det heller ikke finnes noe "publikum" - fordi det er langt færre interesserte bruksfolk enn det er "vanlige hvermansenkjøpere".

[Guest Gråtass]

Hihi Nirm,du kunne jo egentlig ikke si noe annet med tanke på Vida sin stamtavle...

Akela : Som vanlig er dine innlegg gjennomtenkte og diplomatiske og man kan ikke annet enn å være helt enig med deg.. Jeg sa hva jeg ønsket meg, ikke hva som var realistisk å lage på en generasjon.. Jeg har ikke tenkt til å finne opp hjulet på nytt, jeg har faktisk tenkt til å "rappe " andre sitt hjul, dvs å bruke hunder etter kjente linjer/ nedarvere slik at man kan forutse hva som muligens kommer. Og selvfølgelig benytter man seg av det andre har utviklet / erfart.

Det jeg har sett endel grelle eksempler på er blanding av bruks og eksteriør linjer, som gir alt annet enn vakre brukshunder..

Jeg kommer ikke nødvendigvis til å starte med oppdrett av schäfer ( det er selvfølgelig den vi snakker om- ingen hemmelighet det). Jeg syns det er nok dårlige schäfere, så jeg er ikke innteresert i å lage flere skrot-hunder! Det burde det vært store krav til å forbedre rasen, enn kun å avle på resultater.

For en hund av bruksrase, burde det være ett minimum å bestå en k-test, syns nå jeg.

*slått sammen av mod nirm*

[Nirm]

Hihi Nirm,du kunne jo egentlig ikke si noe annet med tanke på Vida sin stamtavle...

Nei, kunne nok ikke det. Men så er det en grunn til at jeg har kjøpt bruksvarianten også.

For meg er helse, mentalitet og bruksegenskaper viktigst. Men jeg vil jo ha med det eksteriøre også. I form av en hund som er bygget på en slik måte at den er så funksjonell som mulig. Og det skal likne en schäferhund.

[Siri]

Jeg er, helt ærlig, mer opptatt av raseklubbers avlskrav til mentalitet og helse - at disse veier tyngre - enn til det eksteriøre, fordi dette antagelig er lettere å "rette opp". Jeg synes fremdeles at man bør holde seg sånn noenlunde til at brukshunden også skal LIGNE TYDELIG - men kanskje uten overdrivelsene.

Ikke sant... avler du ned i størrelse, men fremdeles ligger innenfor standarden, og du sørger for at det ikke er flust med tannmangel (en uting for brukshunder også...), at de faktisk KAN trave - med jordvinnende bevegelser, fordi de SKAL være rektangulære, og ikke mer kvadratiske som en belger, og du jobber med bra mentalitet på hundene, og at bakparten er MODERAT - uten at det går helt på tvers av det som står i standarden.... så synes jeg det er relativt greit.

Jeg kan vel ikke si meg uenig i dette . Jeg synes alle raseklubber for de ulike brukshundrasene burde ha ett minimum av krav til mentalitet på avlshundene. Vi hadde en "artig" diskusjon om dette i vår klubb for et par år siden - det avstedkom mange "morsomme" betraktninger må jeg si. Selv om jeg er så "enkel" at jeg OGSÅ vil ha vakre hunder, så er det vel ingen tvil om at mentalitet og helse er det viktigste, uansett rase.

Jeg har forresten erfart dette med tannmangel... min lille yndling mangler to P1 i underkjeven, og jeg ser at hun faktisk har problemer med metallapporten i lydighet pga dette. Den ligger løsere i kjeften (fordi hun ikke tar tak med jekslene) pga at disse tennene er borte- og det blir usedvanlig ubehagelig for henne.

Litt OT: Jeg leste nettopp en artikkel om bruk av briard som gjeterhunder i Australia. Der konkurrerer de på linje med bordercollier og kelpier i gjeterhundkonkurranser (antakelig en litt annen type konkurranser enn man ser her til lands, de er "upright! eller "looseyed" gjetere...). De kunne berette at briardene faktisk hevdet seg godt i konkurranse med de litt mer gjeterhund-avlede bordercollier og kelpier. Det morsommme med det hele var at linjene som var de beste gjeterhundene faktisk stammet fra gamle, norske utstillingshunder .

[Lotta]

Jeg kan vel ikke si meg uenig i dette . Jeg synes alle raseklubber for de ulike brukshundrasene burde ha ett minimum av krav til mentalitet på avlshundene.

Det trådstarter her spør om er vel om hun skal ta hensyn til at raseklubben har et minimumskrav til eksteriør på avlshundene... Jeg synes det er merkelig at det kan være noe å diskutere i det hele tatt - særlig når spørsmålet blir stilt av en som ikke har noen oppdrettererfaring (?) i utgangspunktet og tydelig har tenkt å "endre" rasen...

[Nirm]

Det trådstarter her spør om er vel om hun skal ta hensyn til at raseklubben har et minimumskrav til eksteriør på avlshundene... Jeg synes det er merkelig at det kan være noe å diskutere i det hele tatt - særlig når spørsmålet blir stilt av en som ikke har noen oppdrettererfaring (?) i utgangspunktet og tydelig har tenkt å "endre" rasen...

Kanskje jeg som ikke henger helt med nå, men hvorfor er det ikke noe å diskutere egentlig?

[Lotta]

Kanskje jeg som ikke henger helt med nå, men hvorfor er det ikke noe å diskutere egentlig?

Fordi så lenge man driver med RASEhunder så er det en gitt mal (også kalt rasestandard) som beskriver hvordan disse hundene skal se ut.

Dersom man mener at man vet bedre enn FCI og raseklubben og kan ta ansvar for rasens videre utvikling selv så er det vel ikke særlig mye å diskutere? Jeg hadde kanskje foreslått at man startet med blandingshunder i stedet. Da er det ingen andre enn eventuelle valpekjøperne som blander seg oppi hvordan de skal se ut...

Om så raseklubbens krav er riktige er en annen diskusjon, og om rasens utvikling går i rett vei det samme - men har man innvendinger til slikt så får man arbeide i de riktige kanaler, skaffe seg kunnskap og argumenter gode nok til å slå igjennom med sine synspunkter - å kjøre sitt eget løp som en fri satelitt (og da før man har noen som helst praktisk erfaring) - det er ikke særlig seriøst, synes jeg.

[Nirm]

Vil det si det sammen som at du mener at samtlige som driver oppdrett av brukslinja hunder er useriøse da? Siden de ikke henger seg med på alle utstillingskravene på rasen?

[Lotta]

Vil det si det sammen som at du mener at samtlige som driver oppdrett av brukslinja hunder er useriøse da? Siden de ikke henger seg med på alle utstillingskravene på rasen?

Jeg mener at dem som skal drive avl av rasehunder OGSÅ skal ta hensyn til eksteriøret på hunden. Ja.

Hvis man oppdretter "brukshunder" som er så raseutypiske at de ikke kan få en 2. AK så har man et veldig merkelig syn på raseavl, etter min mening. Dersom klubben (av en eller annen grunn) stiller strengere krav og det (av en eller annen for meg uforståelig grunn) ikke er mulig å kombinere med funksjonen rasen skal ha opprinnelig - vel da bør man jo ta hånd i hanke og jobbe med problematikken INNAD i klubben slik at kravene blir endret.

Så svaret er vel kort og godt JA.

[Mud]

Jeg mener at dem som skal drive avl av rasehunder OGSÅ skal ta hensyn til eksteriøret på hunden. Ja.

Hvis man oppdretter "brukshunder" som er så raseutypiske at de ikke kan få en 2. AK så har man et veldig merkelig syn på raseavl, etter min mening. Dersom klubben (av en eller annen grunn) stiller strengere krav og det (av en eller annen for meg uforståelig grunn) ikke er mulig å kombinere med funksjonen rasen skal ha opprinnelig - vel da bør man jo ta hånd i hanke og jobbe med problematikken INNAD i klubben slik at kravene blir endret.

Så svaret er vel kort og godt JA.

De JEG synes er useriøse er det som avler på deformiteter innen en rase fordi det gir 1 premie på utstilling.. Eller de som gir fullstendig beng i rasens temperament eller egenskaper bare den har det "rette" ytre. Desverre er det de det er flest av...

[Guest Gråtass]

Lotta: Kjenner du meg? Neivel, så ikke uttal deg om ting du ikke vet.

Dessuten så får du lese innleggene mine, slik at du får med deg det som står og ikke hva du TROR står der.

[bardmand]

Fordi så lenge man driver med RASEhunder så er det en gitt mal (også kalt rasestandard) som beskriver hvordan disse hundene skal se ut.

Dersom man mener at man vet bedre enn FCI og raseklubben og kan ta ansvar for rasens videre utvikling selv så er det vel ikke særlig mye å diskutere? Jeg hadde kanskje foreslått at man startet med blandingshunder i stedet. Da er det ingen andre enn eventuelle valpekjøperne som blander seg oppi hvordan de skal se ut...

Om så raseklubbens krav er riktige er en annen diskusjon, og om rasens utvikling går i rett vei det samme - men har man innvendinger til slikt så får man arbeide i de riktige kanaler, skaffe seg kunnskap og argumenter gode nok til å slå igjennom med sine synspunkter - å kjøre sitt eget løp som en fri satelitt (og da før man har noen som helst praktisk erfaring) - det er ikke særlig seriøst, synes jeg.

Du beviser jo selv her at det går an å ha to tanker i hodet samtidig - og ærlig talt synes jeg du burde ha såpass vidsyn at du kan tiltro andre samme sjelsevner.

Selvfølgelig kan man være uenig i en raseklubbs avlsanbefalinger uten at man er useriøs av den grunn. Så lenge man er åpen og begrunnet i sine valg (og kommuniserer disse), blir det jo opp til valpekjøpere og andre interesserte selv å vurdere hvem som har "rett". Jeg kan være enig i at man bør arbeide for å endre raseklubbens avlskriterier dersom man er uenige i de, men skal man vente med å drive det man selv mener er forsvarlig og riktig avl til raseklubben endrer sine kriterier i tråd med ens egne vurderinger?

Tillegg: Mener du at det er mer "seriøst" å drive avl ut fra raseklubbens avlsanbefalinger, om man selv mener disse ikke er til det beste for rasen?

[SusanneL]

Det er klart at en raseklubbs krav selvsagt ikke er en "Bibel" - eller den eneste rette veien å gå. Å påstå slikt er ganske naivt, og selvsagt finnes det også raseklubber som har eksteriøre krav til avlsdyr som slett ikke er nødvendig for å likevel ende opp i valpekull som faktisk ser ut som sin egen rase.

På raser som allerede har delt seg i en bruks og en utst.variant er det selvsagt viktig å bestrebe seg på at disse to varianter skal nærme seg hverandre.

INGEN er jo tjent med at en schäfer skal se ut som en malinois - eller at en amerikansk cocker nødvendigvis skal se ut som en engelsk...

Vi kan gnåle hvor mye vi vil om at helse og temperament er aller viktigst - og selvsagt er de det! Det spiller jo selvsagt ingen rolle hvordan en hund ser ut hvis den er mannevond og dør av en eller annen sykdom når den er 6 mndr gammel..

Men de fleste vil fremdeles ha en hund som faktisk SER UT som den rasen man har kjøpt. Hvis det er helt uvesentlig finnes det jo ingen grunn i verden til å i det hele tatt kjøpe en rasehund. Da finner man massevis av kandidater i blandingshundmarkedet.

Jeg oppfattet det første innlegget her som et spørsmål om det er etisk forsvarlig å gå inn i avl av rasehund med andre prioriteringer en rasens eksteriøre egenskaper. Og JA, det er selvsagt det - men ikke på bekostning av ALL eksteriør. Den skal selvsagt fremdeles være en typisk representant av sin rase.

En hund med motsatt pelslengde, farge og størrelse er IKKE det - mens en "blåsløyfehund" faktisk ER det.

Akkurat på dette punktet har selvsagt eksteriør-forkjemperne et fortrinn fra brukshundfolket.. En schäfer er en schäfer nettopp fordi at den SER UT som en schäfer. Ikke fordi den kanskje oppfører seg slik den schäfer burde ha gjort hvis'atte/om'atte...

Men, som Siri sier - ja takk, begge deler! Tar heller en dobbeltchampion (utstilling OG bruks, e.l.) enn en som kun funker til den ENE grenen. Men man må av den grunn ikke bare tenke den ene veien - det gjør akkurat like mye skade som å bare se den andre veien..

Og hvem sier at en såkalt brukshund nødvendigvis er så mye sunnere enn en utstillingshund (innenfor samme rase)? Er det noe som er oppe og vedtatt, sånn generelt sett?

Susanne

[bardmand]

Helt enig med det du sier, Susanne - eksteriør er også viktig. Spørsmålet er vel om utstillingsdommere har den eneste fasiten på hva som er en gyldig standardfortolkning? For å si det på en annen måte: Er en nobelprisvinner i litteratur en dårlig forfatter fordi hun ikke fikk 6 i norsk på skolen?

[Siri]

Det er klart at en raseklubbs krav selvsagt ikke er en "Bibel" - eller den eneste rette veien å gå. Å påstå slikt er ganske naivt, og selvsagt finnes det også raseklubber som har eksteriøre krav til avlsdyr som slett ikke er nødvendig for å likevel ende opp i valpekull som faktisk ser ut som sin egen rase.

På raser som allerede har delt seg i en bruks og en utst.variant er det selvsagt viktig å bestrebe seg på at disse to varianter skal nærme seg hverandre.

INGEN er jo tjent med at en schäfer skal se ut som en malinois - eller at en amerikansk cocker nødvendigvis skal se ut som en engelsk...

Vi kan gnåle hvor mye vi vil om at helse og temperament er aller viktigst - og selvsagt er de det! Det spiller jo selvsagt ingen rolle hvordan en hund ser ut hvis den er mannevond og dør av en eller annen sykdom når den er 6 mndr gammel..

Men de fleste vil fremdeles ha en hund som faktisk SER UT som den rasen man har kjøpt. Hvis det er helt uvesentlig finnes det jo ingen grunn i verden til å i det hele tatt kjøpe en rasehund. Da finner man massevis av kandidater i blandingshundmarkedet.

Jeg oppfattet det første innlegget her som et spørsmål om det er etisk forsvarlig å gå inn i avl av rasehund med andre prioriteringer en rasens eksteriøre egenskaper. Og JA, det er selvsagt det - men ikke på bekostning av ALL eksteriør. Den skal selvsagt fremdeles være en typisk representant av sin rase.

En hund med motsatt pelslengde, farge og størrelse er IKKE det - mens en "blåsløyfehund" faktisk ER det.

Akkurat på dette punktet har selvsagt eksteriør-forkjemperne et fortrinn fra brukshundfolket.. En schäfer er en schäfer nettopp fordi at den SER UT som en schäfer. Ikke fordi den kanskje oppfører seg slik den schäfer burde ha gjort hvis'atte/om'atte...

Men, som Siri sier - ja takk, begge deler! Tar heller en dobbeltchampion (utstilling OG bruks, e.l.) enn en som kun funker til den ENE grenen. Men man må av den grunn ikke bare tenke den ene veien - det gjør akkurat like mye skade som å bare se den andre veien..

Og hvem sier at en såkalt brukshund nødvendigvis er så mye sunnere enn en utstillingshund (innenfor samme rase)? Er det noe som er oppe og vedtatt, sånn generelt sett?

Susanne

Som vanlig har du et godt og reflektert innlegg Susanne . Kan vel ikke si annet enn at jeg er helt enig !

Og jammen er jeg glad jeg faktisk har en rase som IKKE er delt i to varianter - de hundene som går godt i bruks og lydighet går jammen meg godt på utstillinger også de - KORAD er de gjerne også (vel - nå titter jeg over til Sverige der de faktisk BRUKER hundene sine da - og ikke her i Norge hvor vi bare er en bitteliten håndfull som trener og konkurrerer). Men avlsstammen er jo stort sett sammenfallende med den svenske, så det er jo ingen grunn til å TRO at våre norske hunder skulle være noe dårligere...

Jeg synes ikke det er noen krise å avle på en hund som har visse eksteriøre feil, så fremt disse feilene ikke er av en slik art at det går ut over funksjon og type - som nevnt tidligere ER det jo et poeng at hunden ser ut som sin rase.

Jeg traff forresten en malle her om dagen... jeg var svært i tvil om den var reinraset eller ikke - for min del kunne den nok gjerne vært en blanding av malle og schäfer, for denne var langt kraftigere enn det jeg har sett av maller tidligere - gedigent hode som hadde typisk schäferpreg. Men hunden var renraset den, så...