Gå til innhold
Hundesonen.no

Parakitt


alfton

Recommended Posts

Gikk i annskaffelse av en nymfeparakitt før 3 uker siden.

MASSE arbeid med og få den tam, men nu håper jeg at det verste er overstått, og at det som gjenstår er tillitsbiten fra fuggeln sin side..

Den kommer på fingeren, og den hopper frivillig over på skulderen, den kommer også på fingeren ute, men liker helst og fly ned selv og sette seg på min skulder.

Den har også sånn smått begynt og flørte med kinnet mitt, med at den smånafser i sjegget, med det er mest når jeg prøver og snu meg til han og skal prate med han... (bit ikke hardt, bare leke bite trur jeg)

Hadde i går en interresann sammtale med karen, da det var om og gjøre og plystre høyest, og dere kan jo gjette hvem som vant ...:D

Skal legge ut en foto av sjarmtrollet så snart som mulig.

*Edit:

som jeg sa, skulle dere få et bilde av dyret også..:P her er det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han heter anton..:D

Har nu en periode dreve på og si "anton fin gut" virker som om at han begynner og vise interresse til navne.. Men det er nok langt igjen før han kan finne på og si noe slikt.

Mest interresert er han når jeg plystrer.. (han plystre etter damer nu)

Som sikker dere ser er han ikke enda kjønnsmoden, siden fargene i kinnene ikke helt er skikkerlig fram, Gul fargen blir mer tydelig når han blir eldre av seg. På bildet ser dere han etter ei uke med temming, Da så fingrene mine ut som kværna kjøttdeig, Men han har stoppa og bite fingrene nu..

Han er litt arti når jeg tar han ut av buret,

spessielt di gangene han ikke helt vil, da bare hvæse han 5-6 ganger. men hopper villig over på skuldra. Han er kommet så langt på vei at han tør stelle seg, og seinest i dag, tok han seg en høneblund på den måten fugglene skal, med hode begravd under vingen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, anton har jeg hentet fra en undulat som noen hadde da jeg var omtrent 7 år. Den undulaten var så tam at han var inne i kjeften og skrapet tenne før kalk belegg..:D

Har forsåvitt hatt en nymfeparakitt før som så omtrent like dann ut som dere ser på min avatar bilde.

Da jeg kjøpte fuggelen, tok det 1 dag, og den var super tam. En av grunnene til det var nok at den var klekket fram av private folk, og foreldrene til den var tamme, og de holdt vel på litt med de nye også.

Den var også så tam at den renset tennene mine, og ville gjerne ha maten jeg spiste også, og hvis jeg ikke delte, beit han meg skikkerlig hardt i øret.

Fuggelen hadde total frihet, aldri lukte bur-døre, så han kunne fly der han ville. favoritt plass var på min skulder, og speilet på badet.

En dag jeg dro på arbeid, hadde jeg glemt og lukke doskålen, da jeg kom hjem, lå dessverre karen druknet.. :P

Det var skikkerlig nedtur dere.

Denne nye karen jeg har annskaffet, var noe verre og temme, men det er jo dt som er litt artig.

Det går kun en vei med han nu og det er at han blir mer og mer fortrolig med meg, og han er ikke langt unne til og komme frivillig flyvende og setter seg på skulderen min.

Det er stadig oftere konkuranser mellom meg og han om og plystre høyest, og han vil helst gjøre det rett inn i øret mitt, men da jeg åpnet på gapet slik at det ble noe gjenklang i plystringa hannes, ble han helt vill.. :P

Og i dag nu klokken 23.07, fikk jeg enda et bevis på fortrolighet fra fuggelens side, han står nemmelig på en fot på skulderen med oppblåst fjærdrakt..

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre om den andre fuggelen :D

Men morro å høre alle fremskritta til Anton :D

Det er ikke mye liv inne her på fuglesonen enda, får håpe det kommer flere fugle personer etterhvert :D

Jeg har jo ikke fuggel engang, men syns det er intressant å høre og lære om alle slags dyr :P

Har hatt 2 undulater og ei praktdue, men så har det blitt så mange katter at det ikke er liv for en fuggel hjemme hos oss. Vil ikke ha en stakkar som må sitte inne i bur 24timer i døgnet p.g.a 6stk fuglefangende/spisende katter som vil sitte å sikkle etter den (grunnen til at jeg gav bort min sisste fuggel, undulaten Roger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man tenker på størrelsen til en fuggel, så blir man regelrett imponert over hvor mye selskap det er i en sånn liten tater. Anbefaler på det sterkeste før folk som er aleina og gå i annskaffelse av en fuggel. Greit nok at det følger med noe dritt og lort, fjærer osv, men plukke opp litt sånn, er også sysselsetting. Og dessuten er det ikke så vanskelig og få vekk lort, den tørker inn, og dermed er det en smal ska og få vekk.

Det og ta seg tid til fuggelen slik at du får han tam, da får du ekstra glede over og ha fuggel, Tenk deg når den blir så fotrolig med deg at den komme flygende og setter seg på skulderen, og pelker deg kosende i håret, og prater kosende rett inn i øregangen (selv at det noen ganger kan bli høylytt..hehe) men det blir du vant med når hørselen har blitt nedsatt... HEHE, neida..

De erfaringer jeg har hatt med fuggel innenfør temming, er at man ikke har før mye ting i buret, og når fuggelen har kommet dit at den sitter på skulderen, kommer på fingeren ute, så trur jeg at det verste er gjort, og fuggelen da automatisk vil bli mer og mer tam, selfølgelig er det jo viktig at du hver dag gir den oppmerksomhet.

Da kan også tiden være inne før og kjøpe litt leker, gjerne et speil, du kan oppleve i starten at fuggelen blir noe før opptatt av seg selv, men dette er noe som går over, så lenge du er og hente den ut av buret og gir den oppmerksomhet.

Trur mange som synes dyret gir før mye lyd i fra seg er kun førdi at man gir dem ikke nok oppmerksomhet. Tenk deg nu at du er nykommer, i starten gir du den MASSE oppmerksomhet, og pluttselig slutter du når du har fått den til et punkt du har sotte som mål, Når du da pluttselig ikke lenger gir den samme oppmerksomhet, Ja da lager den seff opprør..

Jeg er av den mening at fuggelen, når den er så tam at du kan hente den ute også, så skal burdøra stå open 24 timer (untatt di gangene du vasker og har dørene på lufting osv)

ja ja det var nu det jeg hadde på hjerte i dag da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Anton høres skikkelig nydelig ut:) og trist å høre om den andre fuglen du hadde. jeg har tenkt å kjøpe meg en fugl i nermeste fremtid jeg også, og vurderer å få meg en nymfeparakitt jeg også.

Har stittet å gledet meg til å skaffe meg en fugl siden jeg fikk et nytt fugle bur i jul :lol: hehe Har tidligere hatt undulat, men da var jeg for ung til å ha tolmodighet til å temme han. Men jeg blir så forelska i dem når de bare kommer og koser på skulderen din og leke napper på alt man har på seg^^

Så jeg tenker denne gangen skal jeg se om jeg får kjøpt en fugl som allerede er tam eller hvertfall er håndoppmatet:)

Har enda ikke bestemt meg hvem rase da. har du bare hatt nymfeparakitter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...