Gå til innhold
Hundesonen.no

Parakitt


alfton

Recommended Posts

Gikk i annskaffelse av en nymfeparakitt før 3 uker siden.

MASSE arbeid med og få den tam, men nu håper jeg at det verste er overstått, og at det som gjenstår er tillitsbiten fra fuggeln sin side..

Den kommer på fingeren, og den hopper frivillig over på skulderen, den kommer også på fingeren ute, men liker helst og fly ned selv og sette seg på min skulder.

Den har også sånn smått begynt og flørte med kinnet mitt, med at den smånafser i sjegget, med det er mest når jeg prøver og snu meg til han og skal prate med han... (bit ikke hardt, bare leke bite trur jeg)

Hadde i går en interresann sammtale med karen, da det var om og gjøre og plystre høyest, og dere kan jo gjette hvem som vant ...:D

Skal legge ut en foto av sjarmtrollet så snart som mulig.

*Edit:

som jeg sa, skulle dere få et bilde av dyret også..:P her er det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han heter anton..:D

Har nu en periode dreve på og si "anton fin gut" virker som om at han begynner og vise interresse til navne.. Men det er nok langt igjen før han kan finne på og si noe slikt.

Mest interresert er han når jeg plystrer.. (han plystre etter damer nu)

Som sikker dere ser er han ikke enda kjønnsmoden, siden fargene i kinnene ikke helt er skikkerlig fram, Gul fargen blir mer tydelig når han blir eldre av seg. På bildet ser dere han etter ei uke med temming, Da så fingrene mine ut som kværna kjøttdeig, Men han har stoppa og bite fingrene nu..

Han er litt arti når jeg tar han ut av buret,

spessielt di gangene han ikke helt vil, da bare hvæse han 5-6 ganger. men hopper villig over på skuldra. Han er kommet så langt på vei at han tør stelle seg, og seinest i dag, tok han seg en høneblund på den måten fugglene skal, med hode begravd under vingen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, anton har jeg hentet fra en undulat som noen hadde da jeg var omtrent 7 år. Den undulaten var så tam at han var inne i kjeften og skrapet tenne før kalk belegg..:D

Har forsåvitt hatt en nymfeparakitt før som så omtrent like dann ut som dere ser på min avatar bilde.

Da jeg kjøpte fuggelen, tok det 1 dag, og den var super tam. En av grunnene til det var nok at den var klekket fram av private folk, og foreldrene til den var tamme, og de holdt vel på litt med de nye også.

Den var også så tam at den renset tennene mine, og ville gjerne ha maten jeg spiste også, og hvis jeg ikke delte, beit han meg skikkerlig hardt i øret.

Fuggelen hadde total frihet, aldri lukte bur-døre, så han kunne fly der han ville. favoritt plass var på min skulder, og speilet på badet.

En dag jeg dro på arbeid, hadde jeg glemt og lukke doskålen, da jeg kom hjem, lå dessverre karen druknet.. :P

Det var skikkerlig nedtur dere.

Denne nye karen jeg har annskaffet, var noe verre og temme, men det er jo dt som er litt artig.

Det går kun en vei med han nu og det er at han blir mer og mer fortrolig med meg, og han er ikke langt unne til og komme frivillig flyvende og setter seg på skulderen min.

Det er stadig oftere konkuranser mellom meg og han om og plystre høyest, og han vil helst gjøre det rett inn i øret mitt, men da jeg åpnet på gapet slik at det ble noe gjenklang i plystringa hannes, ble han helt vill.. :P

Og i dag nu klokken 23.07, fikk jeg enda et bevis på fortrolighet fra fuggelens side, han står nemmelig på en fot på skulderen med oppblåst fjærdrakt..

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre om den andre fuggelen :D

Men morro å høre alle fremskritta til Anton :D

Det er ikke mye liv inne her på fuglesonen enda, får håpe det kommer flere fugle personer etterhvert :D

Jeg har jo ikke fuggel engang, men syns det er intressant å høre og lære om alle slags dyr :P

Har hatt 2 undulater og ei praktdue, men så har det blitt så mange katter at det ikke er liv for en fuggel hjemme hos oss. Vil ikke ha en stakkar som må sitte inne i bur 24timer i døgnet p.g.a 6stk fuglefangende/spisende katter som vil sitte å sikkle etter den (grunnen til at jeg gav bort min sisste fuggel, undulaten Roger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man tenker på størrelsen til en fuggel, så blir man regelrett imponert over hvor mye selskap det er i en sånn liten tater. Anbefaler på det sterkeste før folk som er aleina og gå i annskaffelse av en fuggel. Greit nok at det følger med noe dritt og lort, fjærer osv, men plukke opp litt sånn, er også sysselsetting. Og dessuten er det ikke så vanskelig og få vekk lort, den tørker inn, og dermed er det en smal ska og få vekk.

Det og ta seg tid til fuggelen slik at du får han tam, da får du ekstra glede over og ha fuggel, Tenk deg når den blir så fotrolig med deg at den komme flygende og setter seg på skulderen, og pelker deg kosende i håret, og prater kosende rett inn i øregangen (selv at det noen ganger kan bli høylytt..hehe) men det blir du vant med når hørselen har blitt nedsatt... HEHE, neida..

De erfaringer jeg har hatt med fuggel innenfør temming, er at man ikke har før mye ting i buret, og når fuggelen har kommet dit at den sitter på skulderen, kommer på fingeren ute, så trur jeg at det verste er gjort, og fuggelen da automatisk vil bli mer og mer tam, selfølgelig er det jo viktig at du hver dag gir den oppmerksomhet.

Da kan også tiden være inne før og kjøpe litt leker, gjerne et speil, du kan oppleve i starten at fuggelen blir noe før opptatt av seg selv, men dette er noe som går over, så lenge du er og hente den ut av buret og gir den oppmerksomhet.

Trur mange som synes dyret gir før mye lyd i fra seg er kun førdi at man gir dem ikke nok oppmerksomhet. Tenk deg nu at du er nykommer, i starten gir du den MASSE oppmerksomhet, og pluttselig slutter du når du har fått den til et punkt du har sotte som mål, Når du da pluttselig ikke lenger gir den samme oppmerksomhet, Ja da lager den seff opprør..

Jeg er av den mening at fuggelen, når den er så tam at du kan hente den ute også, så skal burdøra stå open 24 timer (untatt di gangene du vasker og har dørene på lufting osv)

ja ja det var nu det jeg hadde på hjerte i dag da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Anton høres skikkelig nydelig ut:) og trist å høre om den andre fuglen du hadde. jeg har tenkt å kjøpe meg en fugl i nermeste fremtid jeg også, og vurderer å få meg en nymfeparakitt jeg også.

Har stittet å gledet meg til å skaffe meg en fugl siden jeg fikk et nytt fugle bur i jul :lol: hehe Har tidligere hatt undulat, men da var jeg for ung til å ha tolmodighet til å temme han. Men jeg blir så forelska i dem når de bare kommer og koser på skulderen din og leke napper på alt man har på seg^^

Så jeg tenker denne gangen skal jeg se om jeg får kjøpt en fugl som allerede er tam eller hvertfall er håndoppmatet:)

Har enda ikke bestemt meg hvem rase da. har du bare hatt nymfeparakitter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...