Gå til innhold
Hundesonen.no

Går i barndommen igjen (3 år gammel)


belgerac

Recommended Posts

Har noen av dere erfaring med hunder som går i barndommen igjen rundt 3 års alder?

Jeg vet ikke hva dette er, men den siste måneden har hun gitt meg noen flash-back tilbake til valpetiden (en tid jeg husker som rimelig frustrerende til tider). For det første er hun fryktelig leken om dagen. Det er nå bare hyggelig. Men hun er også veldig elken og gjør enkelte barnslige ting som hun drev med når hun var lita, men som jeg fikk plukket av henne etterhvert (eller hun vokste det fra seg). Bare småtterier forsåvidt, men hun oppfører seg typisk barnslig/umodent slik jeg husket hun var og slik har hun ikke oppført seg på et par år. Det er de samme situasjonene som utløser dette hos henne.

Senest idag fikk hun et voldsomt fnatt-anfall da vi var på vei hjem fra tur over jordet. Skikkelig valpe-fnatt hvor hun løp og løp og løp i ring rundt meg, men hun var forholdsvis styrbar heldigvis (det var hun ikke før). Lot henne få ri han av, siden hun tydeligvis hadde et behov for det.

Og hun vokter og bjeffer mye om dagen (kan seff skyldes mørket og høstluft), men akkurat dette er slitsomt. Det er som om hun er tilbake i den versteste pubertetstida.

Hun hadde løpetid tidlig i juli, og regner med at hun er inne i en mellomfase nå. Hun har tildels store svingninger i løpet av syklusen og har normalt en mer leken og kvikk periode midt mellom to løp, som regel avløst av en mer voktende/usikker periode før hun blir mer og mer rolig/daff/umotivert nærmere løpetida. Men så kårny som hun har vært nå om dagen, har hun ikke vært siden hun var valp/ungdom.

Skal jeg relatere dette til løpetidsyklusen? Eller er dette et utslag av siste ungomsopprør før hun føyer seg inn i de voksnes rekke på alvor? (hun er nå 3 år og av rase med sen utvikling)

Våre dager er stort sett som de bruker, ikke noen endringer i rutiner som skulle tilsi noen adferdsendring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, akkurat sånn er det hos oss nå også. Og jeg har en gutt på 2,5.... Jeg kaller det, og håper det er, en siste krampetrekning før han blir voksen... :rolleyes:

Han vokter, er urolig/masete inne, kan begynne å bite i bånd og hender hvis han blir giret, bjeffer på meg for å få oppmerksomhet, leker med tyggebein osv. Skikkelig valpefakter..

Jeg overser og ignorerer akkurat som under valpetiden, så ting går seg til smått om senn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss...ble hun voksen for et par år siden?! :)

Hva kan jeg si..Loke er ikke ferdig med noe av det greiene enda..han er fortsatt så barnslig som det er mulig å få blitt, men han er mer oppdratt nå slik at det er mulig å slenge inn et dekk eller sitt når han kommer i løpe gal rundt mamma og bjeffe som en tulling moduset <_<

Men han har vært barnslig hele tiden så når det kommer til din hund faller tankene mine til innbildt svangerskap..Mulig det er helt feil tidspunkt, jeg har ingen erfaring med sånt, men det pleier å komme en god stund etter løpetid eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss...ble hun voksen for et par år siden?! :)

Vel, voksen og voksen fruBlom... Men en del av de valpete greiene hun gjør nå er ting som hun gjorde som ganske liten, men som ble gradvis borte mot ett års alder. Bare små filleting som bare jeg tenker over egentlig. Men det får meg til å stusse litt over om hun er i en slags utviklingsfase enda..

Men han har vært barnslig hele tiden så når det kommer til din hund faller tankene mine til innbildt svangerskap..Mulig det er helt feil tidspunkt, jeg har ingen erfaring med sånt, men det pleier å komme en god stund etter løpetid eller?

Innbildt er det nok ikke. Om hun ikke går som elefanten da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbildt er det nok ikke. Om hun ikke går som elefanten da :P

:D ....eller ER det?

Idag har hun LEKT inne med en nøye utvalgt myk, leke. Hun har lekt alene med denne dingsen.

Hun har ikke for (u)vane med å leke med ting inne, og slettes ikke alene...

Dette blir rarere og rarere :P

Etter hvilket tidspunkt regner man at innbildte valper blir "født"? Det er ganske nøyaktig tre mnd siden løpetiden slutt, men nesten fire måneder siden løpetidens start. Kanskje det er et snev av inbildt likevel?

Har ikke melk i puppene, og ikke samler hun leker, og ikke slikker og steller hun dem. Bare leker med dem.. Helt ulikt henne :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terven min på snart tre har også blitt 'valp' igjen, etter valpen kom i hus vel og merke. Begynner de ikke å bli inbildt når valpene egentlig skulle vært født, altså etter ca to mnd? Om hun løp i juli begynner det å bli sent for den slags liksom...

Ja, det er kanskje 2 mnd etter løp, og ikke 3? Så at hun har valper nå, er kanskje litt sent, ja...

Men hun ER litt utenom seg selv om dagen, altså! Det er ett eller annet jeg ikke forstår meg på her. Men hun er jo aller mest gøyal da :D bortsett fra den voktingen/bjeffingen (som hun de siste par dagene har tatt en pause fra) :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund syns jeg har blitt mer ulydig utendørs. Hører ikke på meg. Alt annet er interessant En annen kar jeg kjenner som har samme rase, dog en hannhund og i samme alder som min (ca 3 år) er også slik. Maser og hører ikke etter og er ulydig.. Så jeg lurer på om det er en trass periode rundt 3 års alderen.. Men jeg har ikke hørt det noen steder, verken lest eller hørt om det.. Har hørt at 2 års alderen er en periode. Og hannhunden kan få en siste psyksik periode rundt 3 års alderen.. jeg blir litt forvirret jeg for det viker som at for hver gang jeg tror det er over, så kommer en ny. Så kanskje 4 års alderen også er en periode? ja kanskje 5 års alderen også? ja kanskje hunden har trass periode hele livet? :D;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare en ting:

Du har belger, og belgere blir ALDRI voksne... Gamlefar Trevi (R.I.P.) var valpete selv på sine gamle dager, selv om ikke beina holdt til ustyrlig løping, var han alltid klar for litt moro... Han ble ikke "voksen" før han var fyllt 8, da begynte han å roe seg og bli litt mer til å "stole" på...

Men er det ikke dette vi liker med belgerne da? Deres evige gode humør, og toskeskap?! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Trevi!

Dette er min første belger, ja min første hund, ever. Har dessverre ikke så mye å sammenligne med. Derfor ekstra artig å høre fra rase-frender :)

Frøkena er både lystig og livsglad jente (kall det barnslig om du vil), det kan vel sies å være hennes grunnpersonlighet. Har latt meg fortelle at dette er belgeren i et nøtteskall ;)

Men det er det at hun er ganske variabel da. Overrasker meg skikkelig innimellom. Trodde hun liksom skulle ha begynt å stabilisere seg litt mentalt nå snart, men..

Hvordan var gamlingen din da? var han jevnt barnslig, eller hadde han også perioder med overraskende krumspring av ymse slag?

PS

Hun har vært mer sitt gamle jeg de siste par dagene igjen nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I visse situasjoner var han veldig voksen fra tidlig av... I møte med andre hunder f.eks. Han var en meget dominant hannhund, men så selvsikker at han lagde ALDRI bråk. Jeg kan med hånden på hjertet si at det skjedde ikke ÉN gang at han var den som startet bråken, men selvsagt svarte han hvis noen yppet.

Men, med en gang huset til mor var i siktet, da var det fullt firsprang inn i hagen, og ikke neimen om han skulle komme inn... Sånn var han frem til for et par år siden, da beina begynte å svikte... Da var det liksom ikke moro lenger å løpe når mor alltid fikk tak i han <_<

Ellers var han frem til siste dag alltid glad i å leke, tennisballen og pinnen var hans faste følgesvenner livet igjennom... Og hver gang noen kom hjem, så han på det som sin plikt å få oss slappe tofotinger til å komme oss ut i hagen for litt tull og tøys...

Nyt henne som hun er mens du kan, ikke vær lei deg for at du har en hund som kan vise glede og barnslighet... Det kan være frustrerende av og til, tro meg jeg vet... Men vi har disse skjønne krapylene så altfor kort tid til å irritere oss over bagateller...

Så lenge det ikke går over stokk og stein selvsagt, men det høres det jo ikke ut som om det gjør heller... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men kjære deg - du har belger har du ikke?

En belger som blir voksen er en rar belger - bare for å ha sagt det. En belger blir ikke voksen den .......

Gammelkaren som dessverre måtte forlate vår verden for kort tid siden var leken helt til siste slutt - en mer barnslig hund skal du lete lenge etter. Han ble aldri ordentlig voksen.

Ei heller har andre av belgerne her blitt voksne - ikke sånn som andre raser i alle fall hvor du ser de får ett voksent preg over seg..

Belgere er barnslig hele livet.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...