Gå til innhold
Hundesonen.no

Går i barndommen igjen (3 år gammel)


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

Har noen av dere erfaring med hunder som går i barndommen igjen rundt 3 års alder?

Jeg vet ikke hva dette er, men den siste måneden har hun gitt meg noen flash-back tilbake til valpetiden (en tid jeg husker som rimelig frustrerende til tider). For det første er hun fryktelig leken om dagen. Det er nå bare hyggelig. Men hun er også veldig elken og gjør enkelte barnslige ting som hun drev med når hun var lita, men som jeg fikk plukket av henne etterhvert (eller hun vokste det fra seg). Bare småtterier forsåvidt, men hun oppfører seg typisk barnslig/umodent slik jeg husket hun var og slik har hun ikke oppført seg på et par år. Det er de samme situasjonene som utløser dette hos henne.

Senest idag fikk hun et voldsomt fnatt-anfall da vi var på vei hjem fra tur over jordet. Skikkelig valpe-fnatt hvor hun løp og løp og løp i ring rundt meg, men hun var forholdsvis styrbar heldigvis (det var hun ikke før). Lot henne få ri han av, siden hun tydeligvis hadde et behov for det.

Og hun vokter og bjeffer mye om dagen (kan seff skyldes mørket og høstluft), men akkurat dette er slitsomt. Det er som om hun er tilbake i den versteste pubertetstida.

Hun hadde løpetid tidlig i juli, og regner med at hun er inne i en mellomfase nå. Hun har tildels store svingninger i løpet av syklusen og har normalt en mer leken og kvikk periode midt mellom to løp, som regel avløst av en mer voktende/usikker periode før hun blir mer og mer rolig/daff/umotivert nærmere løpetida. Men så kårny som hun har vært nå om dagen, har hun ikke vært siden hun var valp/ungdom.

Skal jeg relatere dette til løpetidsyklusen? Eller er dette et utslag av siste ungomsopprør før hun føyer seg inn i de voksnes rekke på alvor? (hun er nå 3 år og av rase med sen utvikling)

Våre dager er stort sett som de bruker, ikke noen endringer i rutiner som skulle tilsi noen adferdsendring

Skrevet

Vet du, akkurat sånn er det hos oss nå også. Og jeg har en gutt på 2,5.... Jeg kaller det, og håper det er, en siste krampetrekning før han blir voksen... :rolleyes:

Han vokter, er urolig/masete inne, kan begynne å bite i bånd og hender hvis han blir giret, bjeffer på meg for å få oppmerksomhet, leker med tyggebein osv. Skikkelig valpefakter..

Jeg overser og ignorerer akkurat som under valpetiden, så ting går seg til smått om senn.

Skrevet

Jøss...ble hun voksen for et par år siden?! :)

Hva kan jeg si..Loke er ikke ferdig med noe av det greiene enda..han er fortsatt så barnslig som det er mulig å få blitt, men han er mer oppdratt nå slik at det er mulig å slenge inn et dekk eller sitt når han kommer i løpe gal rundt mamma og bjeffe som en tulling moduset <_<

Men han har vært barnslig hele tiden så når det kommer til din hund faller tankene mine til innbildt svangerskap..Mulig det er helt feil tidspunkt, jeg har ingen erfaring med sånt, men det pleier å komme en god stund etter løpetid eller?

Skrevet

Jøss...ble hun voksen for et par år siden?! :)

Vel, voksen og voksen fruBlom... Men en del av de valpete greiene hun gjør nå er ting som hun gjorde som ganske liten, men som ble gradvis borte mot ett års alder. Bare små filleting som bare jeg tenker over egentlig. Men det får meg til å stusse litt over om hun er i en slags utviklingsfase enda..

Men han har vært barnslig hele tiden så når det kommer til din hund faller tankene mine til innbildt svangerskap..Mulig det er helt feil tidspunkt, jeg har ingen erfaring med sånt, men det pleier å komme en god stund etter løpetid eller?

Innbildt er det nok ikke. Om hun ikke går som elefanten da :)

Skrevet

Innbildt er det nok ikke. Om hun ikke går som elefanten da :P

:D ....eller ER det?

Idag har hun LEKT inne med en nøye utvalgt myk, leke. Hun har lekt alene med denne dingsen.

Hun har ikke for (u)vane med å leke med ting inne, og slettes ikke alene...

Dette blir rarere og rarere :P

Etter hvilket tidspunkt regner man at innbildte valper blir "født"? Det er ganske nøyaktig tre mnd siden løpetiden slutt, men nesten fire måneder siden løpetidens start. Kanskje det er et snev av inbildt likevel?

Har ikke melk i puppene, og ikke samler hun leker, og ikke slikker og steller hun dem. Bare leker med dem.. Helt ulikt henne :unsure:

Skrevet

Terven min på snart tre har også blitt 'valp' igjen, etter valpen kom i hus vel og merke. Begynner de ikke å bli inbildt når valpene egentlig skulle vært født, altså etter ca to mnd? Om hun løp i juli begynner det å bli sent for den slags liksom...

Skrevet

Terven min på snart tre har også blitt 'valp' igjen, etter valpen kom i hus vel og merke. Begynner de ikke å bli inbildt når valpene egentlig skulle vært født, altså etter ca to mnd? Om hun løp i juli begynner det å bli sent for den slags liksom...

Ja, det er kanskje 2 mnd etter løp, og ikke 3? Så at hun har valper nå, er kanskje litt sent, ja...

Men hun ER litt utenom seg selv om dagen, altså! Det er ett eller annet jeg ikke forstår meg på her. Men hun er jo aller mest gøyal da :D bortsett fra den voktingen/bjeffingen (som hun de siste par dagene har tatt en pause fra) :glare:

Skrevet

Min hund syns jeg har blitt mer ulydig utendørs. Hører ikke på meg. Alt annet er interessant En annen kar jeg kjenner som har samme rase, dog en hannhund og i samme alder som min (ca 3 år) er også slik. Maser og hører ikke etter og er ulydig.. Så jeg lurer på om det er en trass periode rundt 3 års alderen.. Men jeg har ikke hørt det noen steder, verken lest eller hørt om det.. Har hørt at 2 års alderen er en periode. Og hannhunden kan få en siste psyksik periode rundt 3 års alderen.. jeg blir litt forvirret jeg for det viker som at for hver gang jeg tror det er over, så kommer en ny. Så kanskje 4 års alderen også er en periode? ja kanskje 5 års alderen også? ja kanskje hunden har trass periode hele livet? :D;)

Skrevet

Jeg sier bare en ting:

Du har belger, og belgere blir ALDRI voksne... Gamlefar Trevi (R.I.P.) var valpete selv på sine gamle dager, selv om ikke beina holdt til ustyrlig løping, var han alltid klar for litt moro... Han ble ikke "voksen" før han var fyllt 8, da begynte han å roe seg og bli litt mer til å "stole" på...

Men er det ikke dette vi liker med belgerne da? Deres evige gode humør, og toskeskap?! :)

Skrevet

Hei, Trevi!

Dette er min første belger, ja min første hund, ever. Har dessverre ikke så mye å sammenligne med. Derfor ekstra artig å høre fra rase-frender :)

Frøkena er både lystig og livsglad jente (kall det barnslig om du vil), det kan vel sies å være hennes grunnpersonlighet. Har latt meg fortelle at dette er belgeren i et nøtteskall ;)

Men det er det at hun er ganske variabel da. Overrasker meg skikkelig innimellom. Trodde hun liksom skulle ha begynt å stabilisere seg litt mentalt nå snart, men..

Hvordan var gamlingen din da? var han jevnt barnslig, eller hadde han også perioder med overraskende krumspring av ymse slag?

PS

Hun har vært mer sitt gamle jeg de siste par dagene igjen nå :)

Skrevet

I visse situasjoner var han veldig voksen fra tidlig av... I møte med andre hunder f.eks. Han var en meget dominant hannhund, men så selvsikker at han lagde ALDRI bråk. Jeg kan med hånden på hjertet si at det skjedde ikke ÉN gang at han var den som startet bråken, men selvsagt svarte han hvis noen yppet.

Men, med en gang huset til mor var i siktet, da var det fullt firsprang inn i hagen, og ikke neimen om han skulle komme inn... Sånn var han frem til for et par år siden, da beina begynte å svikte... Da var det liksom ikke moro lenger å løpe når mor alltid fikk tak i han <_<

Ellers var han frem til siste dag alltid glad i å leke, tennisballen og pinnen var hans faste følgesvenner livet igjennom... Og hver gang noen kom hjem, så han på det som sin plikt å få oss slappe tofotinger til å komme oss ut i hagen for litt tull og tøys...

Nyt henne som hun er mens du kan, ikke vær lei deg for at du har en hund som kan vise glede og barnslighet... Det kan være frustrerende av og til, tro meg jeg vet... Men vi har disse skjønne krapylene så altfor kort tid til å irritere oss over bagateller...

Så lenge det ikke går over stokk og stein selvsagt, men det høres det jo ikke ut som om det gjør heller... :)

Skrevet

Nyt henne som hun er mens du kan, ikke vær lei deg for at du har en hund som kan vise glede og barnslighet...

Neida, jeg er ikke lei meg for at hun er litt barnslig :)

Koselig å høre om gamle Trevi, en alldeles flott hund du hadde der :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Men kjære deg - du har belger har du ikke?

En belger som blir voksen er en rar belger - bare for å ha sagt det. En belger blir ikke voksen den .......

Gammelkaren som dessverre måtte forlate vår verden for kort tid siden var leken helt til siste slutt - en mer barnslig hund skal du lete lenge etter. Han ble aldri ordentlig voksen.

Ei heller har andre av belgerne her blitt voksne - ikke sånn som andre raser i alle fall hvor du ser de får ett voksent preg over seg..

Belgere er barnslig hele livet.......

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...