Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulovlig amstaff


Marthe

Recommended Posts

Jeg er veldig i mot raseforbud i seg selv, og jeg tror ikke jeg ville gått til politiet med saken. Men det er jo både respektløst og urettferdig, spesielt ovenfor hunden, å skaffe seg den rasen, når den faktisk er forbudt. Hunden blir jo lett skjermet og gjemt bort og går dermed glipp av masse viktig preging og sosialisering, i eierens frykt for at noen skal ta hunden fra ham. Egoistisk.

Greit nok hvis dette er en helt fantastisk hund og blablabla...men hva om det ikke er det? Og selv om den fysisk sett har det kjempebra og tralala, så er det lett for at en dårlig sosialisert/miljøtrent hund ikke har det så veldig bra med seg selv psykisk. Er det så fryktelig gale å få hunden fjernet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ville nok ikke meldt i fra nei, så lenge eieren virker OK. Og hunden virker velfungerene og sosial..

Men er dette en person som ikke burde hatt en hund i det hele tatt, og i hvertfall ikke en amstaff, ville jeg nok meldt fra.. mye fordi og unngå det som da evt ville skjedd senere.Mye fordi at hvis en amstaff gjør noe galt her i norges land, blir det så blåst opp i media og folks frykt for disse kamphundene.. blir bare verre.

Jeg kjennner mange amstaffe/eiere som har lovlig reg hunder enda... og synd det skal gå ut over dem som har hunden høvelig trygg fordi noen skaffer seg en amstaff nå som den er ulovlig. Så det hele spiller mer på eieren vil jeg si. Selv syntes jeg det er helt idiotisk folk enda skaffer seg denne rasen tross forbudet ;) det skaper bare enda mer dårlig omdømme og enda mer dårlig rykte på denne rasen.. også er det sikkert en del som skaffer seg den på samme måte folk skaffet seg pitbull den gang den ble ulovlig, fordi det er kult og eie noe man ikke burde.. og det gjør mange tenåringsgutter osv høye i hatten..

må jo nevne jeg ikke er noe tilhenger av raseforbudet heller da... har jo selv måtte gi opp drømmen om en amstaff nettopp pga det også, men valgte selv og se langt etter de planene da jeg forstod det ville komme et raseforbud i nærmeste framtid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...