Stresset hund

[netteliten]

Jeg har en omplasseringshund.

Irsk setter og Flatcoat retriever.

Hatt han i 4 mnd.

Vi har lært alt som han skulle ha lært på 9 mnd på disse 4 mnd.

Gå i band, miljøtrening, sosial trening, inkalling, sitt, dekk, bli, påplass osv, hjemme alene, sove alene om natta og roe seg ned.

Det hender innimellom at han får en slags blokkering.

Han rykker om og om igjen i bandet, han bjeffer og biter i bandet og graver.

Hva skal jeg gjøre?

Skal jeg avslutte turen, eller skal jeg fortsette turen å håpe at han roer seg ned?

Jeg synes denne stressatferden/blokkeringen er vanskelig å takle.

Og det finnes ikke et hundemiljø her jeg bor.

Jeg trenger hjelp!

Jeg ser jo at han kommer seg, blir flinkere og roligere og tryggere.

Normalt er han snill, leken og lærevillig.

men når denne blokkeringen skjer, får jeg ikke kontakt med ham.

Håper på svar!

[sveintore]

Du sier du har hatt han i fire måneder, men ikke hvor gammel han er?

Sånn stressmessig er det vel ikke den heldigste blandingen, men jeg ville prøvd å stoppe det.

Enten ved å bare stoppe opp, vente på at det gir seg (om det gjør det)

Vi har hatt et lignende tilfelle der hunden hoppet opp og beit etter eieren sin (ikke hardt, men ødela en del klær). Der måtte vi rett og slett få henne (eieren) til å holde fast hunden (i kinn/hals), det var ikke vondt for hunden, men den fikk ikke fri igjen før den roet seg. Dette var siste sjans før eieren gav opp, men for en forskjell på hunden, dette er nå en av de tryggeste og snilleste hundene på treninger (ignorering, snu seg vekk, avleding, det meste av de mest positive metodene ble brukt, men hunden fortsatte bare å bite og ødelegge klær)

Det kan jo bare være en trassalder, og stress han får utløp for, biter han istykker båndene sine, så ville jeg brukt halvstrup på hunden, og et bånd med kjetting ytterst sånn at om han biter på bånd, så er det kjettingen han biter i. Rykking og napping vil ikke virke, men han må ikke få noe ut av det (at han kommer seg videre fremover, får belønnet seg selv på en eller annen måte) når han har disse blokkeringene sine. Stopp opp og ignorer, og om det ikke hjelper, så hold ham fast og ta en liten alvorsprat.

[janne&kenny]

hvor gammel er han?

[Ricco]

Hvor gammel er han? Du skriver alt dere har lært han på 4 mnd, kan det tenkes at det har blitt for mye på for kort tid? og med tanke på stress, så er han jo blandet av to aktive raser...

[akela]

Hei, det er gode råd som Svein Tore kommer med - og de er enklere å følge for deg, som skal løse dette alene der du bor. Husk bare på at du skal inngi ro, trygghet - selv om du holder fast hunden og ikke slipper den før den roer seg ned. Dette er ingen "straff", det er en hjelp til hunden for at den skal lære å roe seg ned - eller kanskje heller: KLARE å roe seg ned.

Dere starter litt sent, men det høres jo ut som du har fått til mye allerede - som burde vært inne hos en yngre hund hvis dere har hatt den fra valpestadiet. Da får dere nok til dette også. Les dette, det er et intervju med Eva Bodfäldt som er en av mine favoritttrenere. Hun er svensk, men boken "Kontakt" kom på Aschehoug i år og den vil du nok kunne få bestilt.

Her snakker hun om akkurat dette med ro og holde fast, når det er en sprelsk og vill valp. Jeg brukte denne metoden på eldstefrøkna, som heller ikke stod overmåte mye på fire bein som ung, og det nådde inn

Jeg holdt henne fast, men like mye kjærlig hvis du forstår , og så sa jeg "hysssssj" eller "roooolig" til henne, strøk henne langsomt, og slappet hun litt av, så slapp jeg litt opp UTEN å si noe, uten å løsne grepet helt - litt ettergift i grepet. Når det var ro, så kan man reise seg rolig opp, kanskje få hunden til å fokusere på noe annet - strø litt godbiter utover, og få en MYK start - man skal ikke "sprette opp" og så rase videre. Ro, ro, ro. Les artikkelen!

http://www.hundkonsulten.se/intervju06.asp

Det er antagelig en ung hund du har, under året? Hvis jeg skjønte hva du skrev... En slik blanding kan nok ligge høyt... ikke akkurat i "stress" (søk på stress her, så har det vært tråder om dette tidligere, kan være nyttig lesning for deg uansett), så kanskje heller på dette med ro-problemer. Det kan være nærmest fysisk - at hunden blir frustrert, ivrig, at den VIL noe, og så klarer den ikke å beherske seg, og slår ut i slik "overslagshandling" som du beskriver - bånddraing, biting.

Prøv å observer hva som utløser det, og nå inn FØR det skjer - du ser ganske raskt hva som kan være det som skjer. Kanskje kan du ROLIG rose ham for fremdeles å være rolig, kanskje du kan initiere noe annet som er beroligende - et godbitsøk rundt beina dine? Ta STYRINGEN - eventuelt også rent fysisk.

Gjør du det på rette måten, så skal det ikke oppleves utrygt eller straffende - bare som en trygg ramme rundt det hele.

Lykke til.

[sveintore]

En annen ting, om du prøver holde-fast-løsningen, så ikke la hunden få løsning (komme seg løs og få fortsette stresset sitt) ved å hyle/pipe/skrike/bite/rive seg løs.

Hold til hunden er rolig, ellers vil det ikke hjelpe i det hele tatt (heller motsatt)

Lykke til, dette får du nok til

[netteliten]

Tusen takk for hjelp!

Når han får rykking i bånd, så stopper jeg, setter meg ned om han virker stresset. Klapper og roer, før vi fortsetter.

Drar han mye må han komme på plass, til han gir opp, eller vi endrer retning.

Vi bruker ordet roooolig mye, noe som hjelper litt og litt.

Han har lært at i bakker og skråninger og trapper må han gå bak.

Noe han blir stadig flinkere til.

Men han ER impulsiv!

Når jeg er alene med ham er han den snilleste.

Han er oppmerksom, liker å lære noe nytt, og vi får en god kontakt.

Men han er sjalu, så med andre prøver han seg.

Han er umulig når vi får besøk.

Han får hilse i gangen, men tar helt av. Bjeffer og er propell.

Når vi kommer i stua må han legge seg på plassen sin. Og han er blitt mye flinkere.

Når han er rolig får han komme frem å få kos.

Han er nå 12 mnd.

Han var nesten 9 mnd da han kom til oss.

Han har måttet lære å slappe av inne. At turene er faste og at han kan roe seg litt ned.

3 perioder har han vært syk og måttes holde seg i ro inne, uten for mye løping og herjing, noe jeg føler har stresset han ytterligere.

Han stresser MYE når vi er i byen. Bjeffer ustanselig når vi stopper opp å snakker med andre.

Da ignorerer vi ham, snur ryggen til ham, sier nei osv:

Det er ikke bra, men litt bedre...

Trenger litt råd om dette også.

Så er det andre hunder.

Da blokkerer han totalt.

Da hjelper ikke godbiter, får ikke kontakt.

Jeg holder ham, prøver å roe ham, men ingen ting når inn.

Han bjeffer ustanselig, rykker mot hundene og biter i båndet. (men ikke i stykker) Biter på meg (men ikke hardt) når jeg tar i ham. Han graver og er helt propell.

Det er ikke lett å forklare.

Men de med andre hunder kikker stygt på ham så meg. Rister på hodet. "en flat er ikke vanskelig å dressere" og jeg får overhode ikke noe hjelp, men har forstått at dette burde vi ha jobbet bort.

Jeg har gått en annen vei, prøvd å leke med ham, få ut stresset.

men det har ikke hjulpet.

Derfor lurte jeg på om det beste var å avbryte hele turen.

Jeg skal se om jeg finner ut av denne siden, er ny her. Se om jeg finner det lesestoffet om stress.

Desverre forstår jeg ikke svensk, prøvde å lese litt på linken.

Men jeg bruker mest positiv trening. Men har straffet når han biter som verst. (nei og holde ham)

Og bruker ignorering, snu ryggen til, avledning når jeg kan.

Vi jobber mye, hele dagen, hver dag!

Og han ER blitt mye bedre.

Men jeg trenger hjelp for å få bort bjeffingen hans, stresset hans og hjelp til å roe ham ned.

Han elsker å bære ting, så han har ofte noe i munnen når vi er på tur. Da konsentrerer han seg mer på det han bærer enn andre ting.

Og noen dager er han mye bedre enn andre.

[swimzy]

heihei! koselig å se deg her inne også!

Jeg kjenner igjen mye av dette i odin også...særlig når vi møter andre hunder og folk, som på hundetreningen...da er det null poeng å i det hele tatt ta frem en godbit å prøve få kontakt med han, for han vil ikke registrere meg...er helt umulig å få kontakt med han, og han drar så utrolig mye...det er ikke lett, men jeg tror man bare må stå på å ikke gi opp! gutta våre er i trassalderen nå, noe vi nok begge merker veldig godt om dagen! <_< her hjemme prøver odin seg ihvertfall fryktelig mye, vet heller ikke hva jeg skal gjøre...han registerer jo ikke att jeg straffer han engang han bare logrer...så det er ikke lett!!

men håper du f¨r endel gode tips her inne, tar imot tips jeg også!!

[akela]

Du har en hund som tar av i situasjoner som er spennende. Den er ikke "stresset", slik det høres ut - og som er egentlig mye mer alvorlig enn all den (mis)bruken som jeg synes hersker, ikke minst hos Rugaas-tilhengerne. For hunder kan godt bli overivrige, de også:

Hurra, der er det nye folk!

Hurra, der er det en hund!

Hurra, nå skjer det noe!

Vitsen er å lære slike hunder å begrense sin egen adferd, lære seg DANNELSE - så og si. Hundene mine orker ikke overivrige hunder som kaver over hele dem, de sier fra i det små noen ganger, og når ikke det inn... ja, så sier de veldig kontant fra. Og så holder hunden opp med det <_<

En amerikansk hundeekspert (men du forstår vel ikke engelsk heller så godt, kanskje? Synd, for både hun og Bodfäldt har mye du kunne lært av, men nå skrev jeg også at Bodfäldts bok finnes på norsk - den burde du kjøpe deg, har altså veldig sans for henne) skrev at en stor del såkalte "problemhunder" rett og slett var hunder som ikke hadde lært å beherske seg - som ikke hadde lært seg kjørereglene for "god oppdragelse på hundsk".

Det ER udannet å stå og hoppe og brøle og kave ved siden av eieren sin mot andre hunder.... vi kjenner en hund som tidvis er slik, og det liker ikke hundene MINE heller! De irettesetter den faktisk.... og det når inn. Men det er ikke like lett for mennesker å gjøre seg forstått slik hunder kan seg imellom, så det å "straffe" eller "ta dem" kan veldig lett bli feil - fordi man blir irritert.

Svein Tore skrev det nå enkelt og greit, og prøv en gang til på det svenske - du forstår det nok hvis du prøver litt, for det beskriver veldig godt HVORDAN man skal være.

Det SKAL IKKE være straff at du holder ham - det skal være en HJELP, hjelp til å lære å roe seg selv, også på din kommando.

Og så ER det faktisk det... at både din hund og den andre eierens hund som sliter med det sammen, har hunder som velger å være ULYDIGE mot dere i visse situasjoner - altså er de ikke trent godt NOK. En innkalling er bare god NOK hvis den virker i alle situasjoner, og da trener man den gradvis opp - akkurat som man lærer en hund GRADVIS å beherske seg nær andre hunder. Dette er faktisk et LYDIGHETSspørsmål, og hvordan man trener avhenger jo da av metoden man foretrekker. Men enhver metode skal gi fremgang etter en tid...

Dere har ikke hatt hunden så lenge, og har allerede kommet et stykke på vei. Men det er jo folk her inne som har hatt sine hunder fra de er valper, og som fortsatt sliter med utilbørlig adferd i bånd rundt andre hunder - og som trener og trener i et år eller to, uten at det helt når inn. Da er det bedre å velge å reise litt, ta et weekendkurs hos en passende trener - noe det finnes rundt om i landet, ville jeg tippe, og få litt hjelp en gang for alle. For det ER slitsomt med hunder som selv om de er snille, oppfører seg som tullinger

Du har en ung hannhund som har kommet svært bakpå i trening, og som dere har gjort mye med. Nå får dere den ulempen at treningsperioden "kolliderer" med kjønnsmodning, så nå blir han mer opptatt av å utforske - parallelt med at dere ikke har endel ting inne som er lettere å få på plass FØR denne perioden nås. Husk på å være veldig rolige, veldige trygge, men også veldig bestemte - og ikke LA ham feile; gjør ting enkle nok så det blir suksess på suksess, heller enn stadig feiling.

Og som sagt... en god bok gir langt, langt bedre forklaringer og hjelp enn noen innlegg her inne. Kjøp og les, og så kan du heller spørre om punkter underveis - det er mitt beste råd!

[netteliten]

Jeg skal garantert kjøpe denne boka. (Først sjekke om de har den på biblioteket)

Mannen min og jeg har snakket om weekendkurs.

Og det er vi begge interessert i!

Jeg fikk litt mer motivasjon etter å fått mange gode svar her inne.

Og jeg er glad for å høre at det er hormoner og valpeting, ikke stress! *lettet*

Det kan være godt å få hjelp av andre, andre ser ting du kan gjøre feil og kanskje har de nye vinkler.

Jeg håper å finne et bra weekendkurs.

At noe må gjøres er jo helt sikkert.

Noe som hjelper på en hund, funker ikke alltid på neste.

For jeg har dressert Bajas på samme måte som jeg har dressert de andre.

Men forskjellen er at de var litt annerledes lynne, og at jeg da bodde i Kristiansand hvor det var hundemiljø, og vi tok kurser. Savner det så utrolig mye her!

Men da leter jeg etter boka, så etter kurs, så skal jeg satse og håpe på at det går bedre og bedre.

Han HAR jo lært mye.

Men det er nok mye på en gang, og han strutter av energi!

Han er jo god sånn egentlig!

Langline skal jeg også skaffe, slik at vi kan ta inkalling på nytt.

Han kunne det, men når han blokkerer kan han det slett ikke, så håper det hjelper!

Uansett får jeg masse erfaringer her, jeg prøver og feiler og til slutt må jeg vel lykkes.

Ikke gi opp du heller Swimzy!

Vi seirer til slutt!

Men vi må nok finne en ny måte å håntere tingene på, slik at det ikke blir en evig drakamp om hvem som er staest her. Deg eller hunden!

Godbiter funker ikke når de blokkerer, men kanskje en risleboks kan vekke dem? Eller en annen lyd?

STÅ PÅ!

[akela]

Blokkering er ikke alltid blokkering, det heller... selv om mange tror det er blokkering

Så "blokkering" er ikke alltid blokkering, det er mer en form for fokus der vi blir uinteressante. Blokkering er vel heller i situasjoner der hunden føler frykt, og ikke TØR noe annet enn fullt fokus; så egentlig er det bra at det antagelig IKKE er blokkering?

Mitt inntrykk er vel at det igjen gjerne dreier seg om ulydighet, at man ikke når inn sterkt nok. Igjen har jeg dette eksemplet i omgangskretsen, der min bekjentes hund ble helt sinnssyk av å SE en katt. Vi andre var luft, det var bare hyling og vræling, men så kjeftet faktisk min ene hund på den.... og da sluttet den!

Men igjen: Vi mennesker klarer nok ikke helt det samme, da må man kanskje være så hard at det ikke blir særlig greit - og har man da uflaks, så vil hunden kanskje assosiere det med situasjonen/objektet. Så kanskje igjen... det å lære en teknikk som tar bort fokus. Jeg mener... det gode gamle er jo fysisk å snu hunden VEKK fra det den ser, uten å være sint. Eller det å komme seg såpass unna at hunden klarer å "se" deg igjen - og så jobbe på den avstanden. Det er jo noe som mange bøker legger stor vekt på - at du er på passe avstand til at hunden KLARER det.

En grunn til at du SPESIELT ikke må bli sint, er fordi det høres ut som om hunden din er bortpå og napper litt på deg i frustrasjon eller så... det er verdt å merke seg, så du ikke opptrer hardt eller virker sint/opphisset i situasjonen og får en hund som går i forsvar.

Og igjen... i kapitlet for det å gi hunden din enkle, tydelige oppgaver der han lykkes; prøv å begynn å legge spor for ham! Sporing gjort på rette måten er også en måte å øve konsentrasjon på, og så er det reinspikka moro for hunden - uten hverdagslivets krav til å måtte oppføre seg pent (fordi det må en hund i sosiale situasjoner som rundt andre hunder). Der finnes det også bøker å lese, eller gode tips på nettet. Antar du ikke har konkurranseambisjoner, så da er det lett å gjøre moro-spor uten særlig forkunnskap.

[netteliten]

Jeg er ikke sint på ham:)

Den nappingen kommer når jeg står i veien for ham, han ser ikke det han vil se. (hunden)

Jeg skal virkelig bryne hjernen for å finne noe som er mer interessant enn hunden eller mennesket han vil hilse på.

Når jeg holder ham så kan han finne på å nappe også.

I starten overså jeg det, så det har vel blitt "lov"

Mens jeg håpte han skulle slutte.

Jeg skal se om jeg får lest meg til det, har tre bøker om lydighet, men de har ikke tatt opp disse problemene, i alle fall ikke slik at jeg har forstått det.

Men jeg er kjempe takknemlig for denne tråden og hjelpen jeg har fått her!

Spor har vi startet med, og han ble da interessert i godbitene, da han måtte kjempe for dem, tidligere brydde han seg slett ikke om dem! Så det er jo moro å se at en enektel ting kan virke inn positivt på flere elementer:)

Mulig det ikke er blokking han sliter med, men han er "ekstrem" i forhold til andre hunder jeg har sett.

kan godt hende han erulydig.

Det er noen år siden jeg trente hund, mye går i glemmeboka.

De andre hundene jeg hadde var det bordercollie i, og lek var moro. Jeg trodde neimen ikke hans blanding skulle være så vanskelig kontra dem, men så feil kan man ta.

Kanskje har det med at han ikke var en liten valp, men 9 mnd og utrent og usosialisert. Sto i en hage hele dagen sammen med barna i familien. Ikke vet jeg!

Men jeg har i alle fall fått ny motivasjon!

[swimzy]

ja, jeg fikk ihvertfall masse gode tips jeg skal ta med meg videre ihvertfall! :-) jeg trener jo han hver eneste dag i lydighet, som jeg vet han kan, slik at han får brynet hjernen sin litt og pluss at vi trener litt spor i hagen ofte...men det er ett problem når han er ulydig å ikke vil høre...vil ikke skjønne at kjeg gir han en liten refs...noen som har "straffetips" slik at jeg skal få han til å skjønne?? dette er en tung gutt, på 40kg, og tyngre blir han!! blir også straks 1år! sorry jeg stjeler tråden litt her..

[akela]

Den nappingen er det jeg ville vært litt obs på, siden han gjør dette i frustrasjon. Siste valpen jeg så det på, var en ung fuglehundvalp som skrapte eier til blods, han jobbet også med å holde henne og roe henne, og så gikk det over med alder og trening. Du starter atskillig seinere, det er ingen som har lært din dette, og nå er han større enn en liten valp - og det har ikke gått over.

Du kan rolig prøve å ta ham over snuten, i mer kontrollerte situasjoner (altså ikke nær andre hunder, men på denne passe avstanden hvor du får litt av adferden, men fremdeles at han er kontaktbar), det er ingen straff - men mer et "stopp"-signal slik hunder gjør med hverandre. Rolig, rolig, men bestemt. Vær også veldig klar på at "munnbruk" ikke er lov i andre situasjoner heller for ham. Og ros MASSE hver gang han gjør riktig, gjerne hver gang han IKKE gjør det i utsatte situasjoner.

Ros og rettledning og tydelig på hva du vil - det tror jeg er det han trenger. Han vimer rundt, full av energi, og uten særlig rettledning. Har selv vært borti en slik utrent, understimulert "hagehund", og det gikk greit det - den gikk fra å være båndhund til godt slippbar og relativt grei innkallbar i byparker

Den var et matvrak, så da var det godis, godis, godis ustanselig.

Det å finne en forsterker/belønning som virker, det er også viktig - enten det er ball/draleke/supergod godis. Slik jeg skriver under - så jobber hunder best for å oppnå noe. Og noe positivt! Men DU skal ha kontrollen... så du må se etter at det ikke tar av. For det å lære denne hunden din å veksle mellom aktivitet og ro er det aller, aller viktigste - at noen ganger er det lov å være vill, og så skal det være rolig. Hunder klarer det greit på få øyeblikk med trening.

Der kan "sitt og bli" være en greie også, slik det står litt om i "hverdagsinnkalling"-tråden til Comic et annet sted. Konsentrasjon og selvbeherskelse... Men nå er han en vilter ung mann, så det å sørge for at han faktisk får ut energi i sammenhenger hvor det passer er også lurt...

Schwimzy, har du noen god hundebok? Det er kanskje det som jeg vil anbefale deg å skaffe deg. For det handler mest om å få hunden til å VILLE samarbeide med deg, til å ØNSKE å jobbe sammen med deg - og når du får til det på de "enklere" tingene, så tar man det videre. Vitsen er at han lærer at dette er gøy, dette lønner seg, og at han blir "hjernevasket" i dette - og så tar du det over i litt vanskeligere situasjoner, på PASSE avstand fra andre hunder etc, når han kan det i en lett omgivelse.

Sånn jeg ser det, handler det ikke for deg å finne "bedre" straffemåter - men å finne bedre måter å få ham lydigere på. Hunder jobber for å oppnå noe, og kanskje må du finne en ball eller en leke eller godbiter han vil gjøre "alt" for, og ta det derfra.

Og dét blir litt langt å skrive her

[netteliten]

Tusen takk Akela!

I dag har vi trent sammen, mannen min og jeg. (og jeg må jo trene mannen min også, så ble litt tullball i dag desverre, men man må jo bare forsøke)

Vi overså og stoppet opp, snudde oss fra ham når han bjeffet.

Fikk kontakt da det kom hunder, da jeg var føre ham. Så masse ros-

Han fikk ikke hilse på hunder og unger, masse ros da vi paserte dem.

Litt øvelser på gress nær fotballspillere gikk egentlig bra det å.

Så jeg er fornøyd.

Han er ikke lydig, men vi kommer oss sakte men sikkert.

jeg koser ham på nesa hjemme, for at han ikke skal nappe når jeg tar ham på snuten.

Og han er roligere inne enn noen gang før.

I morgen kommer en hund på besøk.

Ei som kan inkalling.

Så de får lekt masse i morgen, skal gå tur sammen med hunden sin eier, hun er villig til å hjelpe meg med Bajas, men kan ikke så mye selv. men alt hjelper.

Så skal hunden bli her mens hun er på jobb. Da må vi trene å ta det med ro inne, selv om det er hund her.

Håper det blir en positiv erfaring!

HUndene kjenner hverandre altså!

Er spent jeg! Masse motivasjon nå!

Var flink å rose, flink å roe ham ned i dag!

Denne tråden har vært en superhjelp!