Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal jeg få opp intensiteten?


Maria

Recommended Posts

Jeg føler generelt sett at treningene til meg og Chessea har veldig lav intensitet. Jeg får bare ikke til å lære henne for eks. fri ved fot, for hu bare dasser etter meg. Jeg har lave krav, høy forsterkningsfrekvens, og har prøvd det meste av leker og godbiter som motivasjon. Når vi trener agility er motoren i gang med en gang, mens under lydighetsøkter går det tregt.

Har noen supertips til hva jeg kan gjøre for å øke motivasjonen til Chessea? Forslag til belønningsformer eller forsterkninger som kan dra opp intensitetsnivået? Hvis jeg trener mens jeg er andre steder enn hjemme, for eks. på en lekeplass, er det for mange andre interessante ting.

Er jeg rett og slett nødt til å begynne fra scratch, og lære inn bedre kontakt og oppmerksomhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du er nødt til det, begynne på scratch. Eller iallefall konsentrere deg om det en stund. Jeg regner med at du har prøvd forskjellige typer kamping og sånt, kamping er iallefall noe som får min hund til å gå gjennom taket. Prøv å få henne totalt fiksert på f.eks kong med snor eller en spesiell fille.. Den skal kun brukes i treningssammenheng, og du må jobbe med å få henne gal etter den. Det KAN funke. Hm. Jeg hadde ikke så mange gode råd igrunn, hehe. Lykke til iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...dette hørte kjent ut... Akkurat som om å beskrive meg og min ene hund det der.

Jeg fant ut at selv om jeg var ovebevist om at kravene var lave nok, belønningsfrekvensen høy nok og belønningen riktig fant jeg ut etter veldig laaang tid at der tok jeg feil! :)

For det første hadde jeg så lave krav at hunden syntes det var lite interessant, belønningsfrekvensen var høy nok men belønningen var langt fra det han mente var verdt å jobbe skikkelig for.

Jeg byttet ut klikker og godbiter med aktiv bruk av meg selv og min kropp (kremt...) og masse lek både med kong og mine armer (au!).

Dette var nok til å øke hans motivasjon for å jobbe med klikker og godbiter når vi skal lære inn noe nytt eller finpusse litt.

Fotøvelsene fikk vi dreisen på ved å bruke mye "jakt", brå helomvendinger, plutselige hopp til siden osv. - da måtte han jo følge med på hva jeg gjorde hele tiden, for å bare gå frem og tilbake rett opp og ned var jo gørrkjedelig!

Det å være mye mer aktiv selv og høyne kravene (men ikke for mye) var botemiddelet for hans interesse for gresset, andre hunder, lukter etc. på div. treningsplasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk et par tips av Silje, og har prøvd det ut. Og vips, intensiteten økte betraktelig.. Guri, så mye belønning og presisjon har å si.

Men tusen takk for innspill. Feilien ligger nok i meg og timingen min. :) Maria må selv skjerpe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe. :)

For min del gjelder det bare å være ærlig med meg selv, og å "innrømme" at belønningsfrekvensen faktisk ikke var høy nok. Prøver nå å belønne hver gang hun tar kontakt og veldig ofte i det hele tatt, så hun ikke får tid til å dette av. Men selvsagt, det er jo ikke en varig løsning. Kan jo ikke holde oss på valpestadie-trening hele tiden. jeg tenker på hvis vi skal utvide øvelser litt mer og sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...