Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem kan man stole på da det gjelder rådgivning?


Hønefar

Recommended Posts

Stort sett alle hundeeksperter har forskjellige meninger og det finnes neppe noen fasit.

Dette har jeg opplevd med valg av hundemat, vekt på hunden osv.

Har fått beskjed fra én ekspert (Hundespesialisten, Smalvollveien) om at Shakira er for tjukk og må "på gymmen" :)

Men da jeg var og fikk henne vaksinert her om dagen spurte jeg veterinæren om vekten på Shakira. Fikk da klar beskjed om at hun var helt passe og jeg trengte ikke å slanke henne.

Er nok litt for snill mtp matrester da hun ser pent på meg (tigger) da jeg spiser men snur seg søtt bort da jeg kikker på henne da hun vet at det er feil. Men har selvsagt ikke hjerte til å ikke la henne få restene da de søte øynene ber så pent ;)

Hun veier ca 6kg. Så hvem skal man høre på?

Mvh Hønefar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

ja si det...

Det finnes tusenvis av forskjellige meninger rundt omkring hvor noen er gale og mange er riktige :rolleyes:

Jeg er av den mening at hunder har det best når de er ganske tynne. Spesielt raser som dach som har så lang rygg og lett kan få problemer med ryggen og knærne tror jeg det er ekstra viktig å holde slanke. Du skal uten problemer kunne kjenne ribbeina på hunden når du stryker hendene langs siden på dem og det skal være ett lite søkk mellom hoftekulene. Men ikke så mye søkk at du kan se at ryggraden går over i halen. Den skal jo ikke være mager heller. Det er nesten umulig å forklare og like umulig å si om hunden din er tjukk uten å ha sett den (jeg vet ikke hva som er normalvekt på dvergdach). Du kan jo prøve å legge ut noen bilder av henne? Fra siden og ovenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel en vanlig dachs øvre grense på vekt på 9 kg i forhold til rasestandarden, og de er jo brukbart mye større enn en dverg? Det kommer jo litt an på om hun er en stor eller liten versjon også da.

Freya, vår dvergschnauzer, er 5 kg og hun er slank. Dvergschnauzeren er jo og endel større enn dvergdachsen vanligvis, så jeg syntes 6 kg for en dvergdachs hørtes ut som litt i meste laget. Du har ingen bilder av henne da? Vanskelig å si noe om det når man ikke vet hvordan hunden ser ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ser selv jeg, om bikkja di er tjukk. Det ideelle er vel at du kan kjenne ribb-beina (tre b-er ble litt mye. Kom gjerne med en fem seks digresjoner om gramatikk og rettskriving :D ). Den ene hunden her er rimelig slank, kanskje litt tynn i mine øyne, mens Fibi er mer kompakt og burde sikkert veid et par kilo mindre, men er slett ikke tjukk. Trives med vekta si hun og fyker over skog og hei uten problemer, men jeg må altså kjenne etter for å kjenne ribb-beina hennes. Jeg trives med vekta hennes, jeg og! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også man må se selv. Spør man ti stykker, får man ti forskjellige svar. Dyrlegen vil nok syns de fleste av mine er ok, men jeg mener de kunne veid halvkiloen mindre. De er muskuløse og ser ikke fete ut, men spekklaget er en mm for tykt.. Hunder skal ha synlig midje og ribbena skal kjennes godt, da er de passe. Stikker ryggraden opp på en unghund, begynner det kanskje å bli litt tynt, iallefall på mine raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett alle hundeeksperter har forskjellige meninger og det finnes neppe noen fasit.

Dette har jeg opplevd med valg av hundemat, vekt på hunden osv.

Har fått beskjed fra én ekspert (Hundespesialisten, Smalvollveien) om at Shakira er for tjukk og må "på gymmen" :D

Men da jeg var og fikk henne vaksinert her om dagen spurte jeg veterinæren om vekten på Shakira. Fikk da klar beskjed om at hun var helt passe og jeg trengte ikke å slanke henne.

Er nok litt for snill mtp matrester da hun ser pent på meg (tigger) da jeg spiser men snur seg søtt bort da jeg kikker på henne da hun vet at det er feil. Men har selvsagt ikke hjerte til å ikke la henne få restene da de søte øynene ber så pent ;)

Hun veier ca 6kg. Så hvem skal man høre på?

Mvh Hønefar

Min ringe erfaring er at veterinærer er relativt a-4 mht vurdering av hunders vekt - og at de har alt for stort slingringsmonn oppover! Alt for mange norske hunder i dag er for feite, får for mye mat og for lite mosjon, og lider under det. En grei tommelfingerregel er at man skal kunne kjenne ribbeina med flathånda når man klapper hunden "hardt" (stryker med fast hånd) over brystkassen. Hverken ribben eller hoftebensknøler skal derimot stikke fram eller være klart synlige (unntatt på noen få mynderaser hvor standarden ber om det.).

En dachs er en jakthund med et særs utsatt eksteriør, ofte belemret med bl a ryggproblemer, og vil være tjent med å være slank og "fast i fisken" (men det vet du selvsagt). Hva med å snakke med en jeger som har brukt dachser irl om DIN hund hvis du er usikker selv? (Eller oppdretteren, f eks?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Lotta sier - mange veterinærer har ikke den helt store snøringen, og kunne kanskje også vært litt mer kritiske: Husker ikke tallene som er estimert, men MANGE hunder er overvektige - flere enn de som veier det de burde eller er magre.

Selv et par kilo på en middels stor hund kan bety noe; nettopp når den farer rundt i terrenget. Tenk på folk som går ned noen kilo og straks sier de merker det på for eksempel knærne - og hunder bruker kroppene sine MYE mer aktivt enn de fleste vanlige folk.

Jo mer aktiv hund, jo slankere bør den egentlig være... og jo mer utsatt hund, som dachs med ryggene sine, jo mer omhyggelig bør man være med vekten.

Selv litt overvekt kan føre til slitasje/skader på sikt, og jo mer jo verre. "Snille" eiere kan altså forkorte hundenes liv fra litt til mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt/sliter med ryggproblemer på min hund. I tillegg er han av typen som fort blir heller mager med mindre jeg aktivt fòrer han for å legge på han.. På nyåret i fjor fetet jeg han kraftig opp så han ikke skulle bli kastet ut av utstillingsringen og uten at jeg kan si noe for sikkert om at det er hovedgrunnen så kom ryggproblemene hans tilbake for fullt. Nå er han tynn som ei flis igjenn, full av energi og han raser rundt som en rakett i skogen i flere timer av gangen. I sommer begynnte han å legge seg ned etter en halvtimes tur og gikk i passgang hele tiden. Nå er han en helt annen hund og oppfører seg som en unghund av den rasen bør. Selvfølgelig er det mange faktorer som spiller inn..han har bygd mer muskler med riktig trening, han blir massert og har vært hos kiropraktor, men jeg kommer nok ikke til å feite han opp igjenn til det nivået dommere og vetrinærer synes han bør være i på noen år fremover. Da skal han ha godt med muskelmasse så han kan bære de få ekstra kiloene han trenger. (han er vel 2-3kg "undervektig" nå, men det ser ut/føles som 10kg for mager :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...