Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem kan man stole på da det gjelder rådgivning?


Hønefar

Recommended Posts

Stort sett alle hundeeksperter har forskjellige meninger og det finnes neppe noen fasit.

Dette har jeg opplevd med valg av hundemat, vekt på hunden osv.

Har fått beskjed fra én ekspert (Hundespesialisten, Smalvollveien) om at Shakira er for tjukk og må "på gymmen" :)

Men da jeg var og fikk henne vaksinert her om dagen spurte jeg veterinæren om vekten på Shakira. Fikk da klar beskjed om at hun var helt passe og jeg trengte ikke å slanke henne.

Er nok litt for snill mtp matrester da hun ser pent på meg (tigger) da jeg spiser men snur seg søtt bort da jeg kikker på henne da hun vet at det er feil. Men har selvsagt ikke hjerte til å ikke la henne få restene da de søte øynene ber så pent ;)

Hun veier ca 6kg. Så hvem skal man høre på?

Mvh Hønefar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

ja si det...

Det finnes tusenvis av forskjellige meninger rundt omkring hvor noen er gale og mange er riktige :rolleyes:

Jeg er av den mening at hunder har det best når de er ganske tynne. Spesielt raser som dach som har så lang rygg og lett kan få problemer med ryggen og knærne tror jeg det er ekstra viktig å holde slanke. Du skal uten problemer kunne kjenne ribbeina på hunden når du stryker hendene langs siden på dem og det skal være ett lite søkk mellom hoftekulene. Men ikke så mye søkk at du kan se at ryggraden går over i halen. Den skal jo ikke være mager heller. Det er nesten umulig å forklare og like umulig å si om hunden din er tjukk uten å ha sett den (jeg vet ikke hva som er normalvekt på dvergdach). Du kan jo prøve å legge ut noen bilder av henne? Fra siden og ovenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel en vanlig dachs øvre grense på vekt på 9 kg i forhold til rasestandarden, og de er jo brukbart mye større enn en dverg? Det kommer jo litt an på om hun er en stor eller liten versjon også da.

Freya, vår dvergschnauzer, er 5 kg og hun er slank. Dvergschnauzeren er jo og endel større enn dvergdachsen vanligvis, så jeg syntes 6 kg for en dvergdachs hørtes ut som litt i meste laget. Du har ingen bilder av henne da? Vanskelig å si noe om det når man ikke vet hvordan hunden ser ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ser selv jeg, om bikkja di er tjukk. Det ideelle er vel at du kan kjenne ribb-beina (tre b-er ble litt mye. Kom gjerne med en fem seks digresjoner om gramatikk og rettskriving :D ). Den ene hunden her er rimelig slank, kanskje litt tynn i mine øyne, mens Fibi er mer kompakt og burde sikkert veid et par kilo mindre, men er slett ikke tjukk. Trives med vekta si hun og fyker over skog og hei uten problemer, men jeg må altså kjenne etter for å kjenne ribb-beina hennes. Jeg trives med vekta hennes, jeg og! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også man må se selv. Spør man ti stykker, får man ti forskjellige svar. Dyrlegen vil nok syns de fleste av mine er ok, men jeg mener de kunne veid halvkiloen mindre. De er muskuløse og ser ikke fete ut, men spekklaget er en mm for tykt.. Hunder skal ha synlig midje og ribbena skal kjennes godt, da er de passe. Stikker ryggraden opp på en unghund, begynner det kanskje å bli litt tynt, iallefall på mine raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett alle hundeeksperter har forskjellige meninger og det finnes neppe noen fasit.

Dette har jeg opplevd med valg av hundemat, vekt på hunden osv.

Har fått beskjed fra én ekspert (Hundespesialisten, Smalvollveien) om at Shakira er for tjukk og må "på gymmen" :D

Men da jeg var og fikk henne vaksinert her om dagen spurte jeg veterinæren om vekten på Shakira. Fikk da klar beskjed om at hun var helt passe og jeg trengte ikke å slanke henne.

Er nok litt for snill mtp matrester da hun ser pent på meg (tigger) da jeg spiser men snur seg søtt bort da jeg kikker på henne da hun vet at det er feil. Men har selvsagt ikke hjerte til å ikke la henne få restene da de søte øynene ber så pent ;)

Hun veier ca 6kg. Så hvem skal man høre på?

Mvh Hønefar

Min ringe erfaring er at veterinærer er relativt a-4 mht vurdering av hunders vekt - og at de har alt for stort slingringsmonn oppover! Alt for mange norske hunder i dag er for feite, får for mye mat og for lite mosjon, og lider under det. En grei tommelfingerregel er at man skal kunne kjenne ribbeina med flathånda når man klapper hunden "hardt" (stryker med fast hånd) over brystkassen. Hverken ribben eller hoftebensknøler skal derimot stikke fram eller være klart synlige (unntatt på noen få mynderaser hvor standarden ber om det.).

En dachs er en jakthund med et særs utsatt eksteriør, ofte belemret med bl a ryggproblemer, og vil være tjent med å være slank og "fast i fisken" (men det vet du selvsagt). Hva med å snakke med en jeger som har brukt dachser irl om DIN hund hvis du er usikker selv? (Eller oppdretteren, f eks?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Lotta sier - mange veterinærer har ikke den helt store snøringen, og kunne kanskje også vært litt mer kritiske: Husker ikke tallene som er estimert, men MANGE hunder er overvektige - flere enn de som veier det de burde eller er magre.

Selv et par kilo på en middels stor hund kan bety noe; nettopp når den farer rundt i terrenget. Tenk på folk som går ned noen kilo og straks sier de merker det på for eksempel knærne - og hunder bruker kroppene sine MYE mer aktivt enn de fleste vanlige folk.

Jo mer aktiv hund, jo slankere bør den egentlig være... og jo mer utsatt hund, som dachs med ryggene sine, jo mer omhyggelig bør man være med vekten.

Selv litt overvekt kan føre til slitasje/skader på sikt, og jo mer jo verre. "Snille" eiere kan altså forkorte hundenes liv fra litt til mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt/sliter med ryggproblemer på min hund. I tillegg er han av typen som fort blir heller mager med mindre jeg aktivt fòrer han for å legge på han.. På nyåret i fjor fetet jeg han kraftig opp så han ikke skulle bli kastet ut av utstillingsringen og uten at jeg kan si noe for sikkert om at det er hovedgrunnen så kom ryggproblemene hans tilbake for fullt. Nå er han tynn som ei flis igjenn, full av energi og han raser rundt som en rakett i skogen i flere timer av gangen. I sommer begynnte han å legge seg ned etter en halvtimes tur og gikk i passgang hele tiden. Nå er han en helt annen hund og oppfører seg som en unghund av den rasen bør. Selvfølgelig er det mange faktorer som spiller inn..han har bygd mer muskler med riktig trening, han blir massert og har vært hos kiropraktor, men jeg kommer nok ikke til å feite han opp igjenn til det nivået dommere og vetrinærer synes han bør være i på noen år fremover. Da skal han ha godt med muskelmasse så han kan bære de få ekstra kiloene han trenger. (han er vel 2-3kg "undervektig" nå, men det ser ut/føles som 10kg for mager :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...