Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokser hår på øyet, hjelp!


mariadyb

Recommended Posts

Skrevet

Hei, her er jeg ny med innlegg, lest lenge, syns det er gøy å lese ulike meninger og diskusjoner ang hund.

Men jeg har et spm, jeg har ei napolitansk mastiff-jente på 4 mnd som har hår på øyet, dvs det ser ut som en øyevipp som vokser helt i kanten på selve iris på det ene øyet.

Ringt vår faste dyrlegeklinikk i eidsvoll og de sier det nok går over av seg selv, mente hun brygget på noe. Vi ringte for snart 2 uker siden, da vi oppdaget det da, sjekket øynene hennes jevnlig, men ikke sett dette, ikke dyrlegene vi har vært hos med vaksiner og uvi heller, enda de også har sett på øynene hennes, ringte også jessheim dyreklinikk der det er øyespes, men som da selvsagt er på 3 ukers ferie akkurat nå, der mente de at det muligens må opereres, begge råd er tlfrådgivning da.

Har avventet litt vi da i og med det ikke er så alvorlig, og øyespes er vel tilbake til uka en gang da. Noen som har hørt om, eller vært borte i noe lignende?? I så fall blir jeg meget glad om dere deler deres erfaringer med meg.

mvh

Maria

Skrevet

Oj...dette har jeg aldri hørt om! Håper det ikke er så alvorlig dah. Hørt noe fra øyespesialisten?

Skrevet

Jeg har faktisk aldri hørt om dette heller...

Men kan man se det godt? kanskje du kunne lagt ut et bilde?

Snakket med veterinæren din, bare for å høre om hvorfor det vokser hår på øyet liksom? :)

Skrevet

Hei

Den korte tiden jeg jobbet hos dyrlegen opererte vi en napolitansk mastiff for dette. Dyrlegen skar ut hårstrået med roten. Etter det ble det bra. Denne hunden hadde 2 hår :)

Skrevet

Jeg trodde det var en 'vanlig' sjukdom med vridde öyelokk, eller hva det heter på raser med tungt hode. Det kan ikke väre det som det er da?

Eller er det nedre öyelokk jeg tenker på, som vender innover på en måte?

Skrevet

Har hørt om et par cavalierer som har hatt hår som vokser på øyet, men vet ikke så mye om det desverre. Tror det blir fjernet med laser?

Skrevet

Hei igjen, jeg hadde plutselig fått flere svar så jeg nå.

Det er ikke lett å se, så jeg tror ikke et bilde får det frem, jeg ser det ikke ordentlig med mitt blotte øye engang, mann min ser det da, men så ser han litt bedre enn meg. Øyespesialisten på jessheim var fortsatt borte på ferie når vi ringte i går. Vår faste dyreklinikk her i eidsvoll, blir nok ikke brukt mer av oss, etter et par skikkelige feilskjær, en MÅ kunne stole på dyrlegen sin. Men ble henvist av jessheim å ringe oslo dyreklinikk og øye-ekspertisen der, en av vetriærene der ringte oss tilbake sent i går kveld, han satt diagnose over tlf, kalte det cormio dermoid, og det bør opereres, så da skal vi snakke litt med forsikringsselskapet, tror det dekkes, men en kan aldri være for sikker. Så da skal jenta til pers etterhvert.

Takk for innspill.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...