Gå til innhold
Hundesonen.no

Ettersøket som nesten gikk galt


jaktlykke

Recommended Posts

For et par dager siden opplevde jeg mitt verste mareritt... Amigo forsvant for meg ;) Dette står skrevet i dagboken hans:

"Dette er et ettersøk jeg sent skal glemme... det holdt på å ende i forferdelse!

Vi får telefon om kvelden - en kalv er påskutt og jegeren tror skuddet har havnet litt lavt framme i foten. Vi kommer inn til stedet et par timer etter påskytingen og starter søket. Finner masse blod på skuddplass samt bittesmå beinrester. Amigo tar kjapt an sporet og vi følger dyret helt til der det har hoppet over et piggtrådgjerde. Der er det mengder med blod - det har sprutet over på andre siden. Vi fortsetter på andre siden og han drar nedover i skogen og går på kryss og tvers inni krattet. Jeg lar ham gå; han er på sporet selv om det ser en smule kaotisk ut med søksmåten hans. De som var med meg var kanskje litt skeptiske for de spurte om han var på sporet :) Men han jobber intenst og han snøfter og det klikker i nesen hans.

Etter hvert drar han meg over en bekk og fortsetter inn i et fryktelig tett grankratt. Jeg ser ikke antydning til blod, men kjenner lukta av hjort. Ikke en lyd er å høre. Fortsetter utav krattet og går oppover langs et gjerde der vi på ny finner masse blod. Amigo står helt stille med nesen i gjerdet; her skal han over sier han! Så han blir lempet over og vi fortsetter i tett kratt og lyng og finner små dråper blod en og annen plass. Kalven har på nytt kommet seg over piggtrådgjerdet; her er det blod og også hår som sitter fast i piggtråden. Jeg synes piggtråd ikke har noe i skogen å gjøre! Dyret vil jo kunne skrape seg opp under buken i tillegg til skuddskaden. Og for ikke å snakke om oss som skal kravle over med børse og bikkje og lykt og line! Jeg svetter som en gal men jeg må jo bare henge på Amigo.

På dette stadiet har jeg kommet frem til at kalven har en lav fotskade. Og at han er forholdsvis sprek etter forholdene; nå har vi søkt sammenhengende 2 timer og over et område som dekker minst 1 km. Og det er bratt og ulendt flere steder. Dyret er såklart hardt skadet, men han er nok i følge med moren som drar ham med seg innover skogen. Ikke en lyd er å høre noe sted.

Så skjer det fatale. Jeg slipper lina som så ofte før når jeg må gå omvei i krattet. Amigo er 10 m foran meg - det er hjortelukt i lufta - og han drar etter den lukta. Jeg ser på ham og roper på ham, men han bare kaster et blikk på meg og fortsetter. Og så blir det stille. Dødsens stille. Jeg bekymrer meg ikke de første minuttene; han kommer jo tilbake såklart! Det er jo helt utenkelig at han skal stikke av; det har han jo aldri gjort under søk før! Men etterhvert som tiden blir til en halvtime og time så begynner jeg å kjenne angsten i halsen. Vi skiller lag - vi er tre stykker - og jeg saumfarer skogen ned mot et vann mens de andre tar veien tilbake til huset ( det er en km å gå dit), henter bilen og kjører ut på hovedveien for å se om han har kommet ut på den andre siden. Jeg roper meg hes der inni mørket men til slutt gir jeg opp. Det er ingenting annet å gjøre enn å kjøre hjemover og sove et par timer og så gå på igjen.

Jeg og samboeren min drar innover så fort det blir lyst og starter søket i 08- tida. Vi skiller lag der Amigo forsvant, og jeg har Sonny, eldstehunden, med meg. Det er masse ferske tråkk her og hun søker overalt og drar meg oppover i terrenget. Ett sted synes jeg at det er et poteavtrykk i gjørma, og ber henne finne Amigo. Jeg vet ikke om hun skjønner det; men hun sporer det hun kan og vi forsvinner lenger enn langt innover skogen og krattet. Jeg roper og roper men er iskald innvendig - jeg tror Amigo sitter fast ett eller annet sted... eller enda verre - ligger påkjørt ved hovedveien. Det er ikke så mange ukene siden nettopp det skjedde med hunden til en kompis av meg og derfor er jeg kjemperedd.

Så her sitter jeg da i skogen og er så engstelig at det er rett før jeg kaster opp. Jeg bestemmer meg for å dra tilbake - jeg vet egentlig ikke hva jeg vil - men ber Sonny søke videre en annen rute tilbake. Finn Amigo! ber jeg henne. Vi stopper på en stor flate med utsikt over vannet og jeg ringer samboeren min for å høre hvordan han ligger an. Mens jeg står og prater med ham ser jeg noe i øyenkroken - noe sort og og hvitt og gult! "Det er ham"! roper jeg i telefonrøret og slenger telefonen fra meg mens Amigo kommer mot meg. Jeg har aldri aldri i hele mitt liv vært så lettet! Jeg strigråter og stakkars Amigo skjønner sikkert ingenting. Men det driter jeg fullstendig i - han er kommet tilbake like hel og det er alt som betyr noe.

Vi kommer hjem langt utpå dag og han er skrubbsulten. Etter maten bærer det inn i dusjen for å få av ham all dritten og så stuper vi i seng begge to. Amigo kryper tett inntil meg - endelig er han hjemme etter 12 timer alene i skogen...

Nei - dette søket skal jeg aldri glemme. Det kunne så fort blitt det siste".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff! jeg hadde seriøst gjort i buksa..Loke har vært borte fra meg (på rådyrjakt <_< ) i maks noen minutter, men jeg var helt på gråten..Og så Amigo med line etter seg! Det er jo det verste :)

Men fant noen den stakkars kalven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Så godt at dere fant han igjen.

Synes du var flink, som klarte å holde hodet såpass kaldt og fant han igjen !

Og så håper jeg at dere får gått spor om ikke så altfor lenge, slik at skrekken kan sleppe taket. ( som man sier med hester, har man blitt kastet av må man straks komme seg på hesteryggen igjen )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Huff ;) Satt med klump i halsen til jeg var ferdig jeg..

Men så bra at det ikke gikk værre da :) Gi Amigo en god klem fra meg og hils og si at han aldri skal bli borte for deg igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...