Gå til innhold
Hundesonen.no

Ettersøket som nesten gikk galt


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

For et par dager siden opplevde jeg mitt verste mareritt... Amigo forsvant for meg ;) Dette står skrevet i dagboken hans:

"Dette er et ettersøk jeg sent skal glemme... det holdt på å ende i forferdelse!

Vi får telefon om kvelden - en kalv er påskutt og jegeren tror skuddet har havnet litt lavt framme i foten. Vi kommer inn til stedet et par timer etter påskytingen og starter søket. Finner masse blod på skuddplass samt bittesmå beinrester. Amigo tar kjapt an sporet og vi følger dyret helt til der det har hoppet over et piggtrådgjerde. Der er det mengder med blod - det har sprutet over på andre siden. Vi fortsetter på andre siden og han drar nedover i skogen og går på kryss og tvers inni krattet. Jeg lar ham gå; han er på sporet selv om det ser en smule kaotisk ut med søksmåten hans. De som var med meg var kanskje litt skeptiske for de spurte om han var på sporet :) Men han jobber intenst og han snøfter og det klikker i nesen hans.

Etter hvert drar han meg over en bekk og fortsetter inn i et fryktelig tett grankratt. Jeg ser ikke antydning til blod, men kjenner lukta av hjort. Ikke en lyd er å høre. Fortsetter utav krattet og går oppover langs et gjerde der vi på ny finner masse blod. Amigo står helt stille med nesen i gjerdet; her skal han over sier han! Så han blir lempet over og vi fortsetter i tett kratt og lyng og finner små dråper blod en og annen plass. Kalven har på nytt kommet seg over piggtrådgjerdet; her er det blod og også hår som sitter fast i piggtråden. Jeg synes piggtråd ikke har noe i skogen å gjøre! Dyret vil jo kunne skrape seg opp under buken i tillegg til skuddskaden. Og for ikke å snakke om oss som skal kravle over med børse og bikkje og lykt og line! Jeg svetter som en gal men jeg må jo bare henge på Amigo.

På dette stadiet har jeg kommet frem til at kalven har en lav fotskade. Og at han er forholdsvis sprek etter forholdene; nå har vi søkt sammenhengende 2 timer og over et område som dekker minst 1 km. Og det er bratt og ulendt flere steder. Dyret er såklart hardt skadet, men han er nok i følge med moren som drar ham med seg innover skogen. Ikke en lyd er å høre noe sted.

Så skjer det fatale. Jeg slipper lina som så ofte før når jeg må gå omvei i krattet. Amigo er 10 m foran meg - det er hjortelukt i lufta - og han drar etter den lukta. Jeg ser på ham og roper på ham, men han bare kaster et blikk på meg og fortsetter. Og så blir det stille. Dødsens stille. Jeg bekymrer meg ikke de første minuttene; han kommer jo tilbake såklart! Det er jo helt utenkelig at han skal stikke av; det har han jo aldri gjort under søk før! Men etterhvert som tiden blir til en halvtime og time så begynner jeg å kjenne angsten i halsen. Vi skiller lag - vi er tre stykker - og jeg saumfarer skogen ned mot et vann mens de andre tar veien tilbake til huset ( det er en km å gå dit), henter bilen og kjører ut på hovedveien for å se om han har kommet ut på den andre siden. Jeg roper meg hes der inni mørket men til slutt gir jeg opp. Det er ingenting annet å gjøre enn å kjøre hjemover og sove et par timer og så gå på igjen.

Jeg og samboeren min drar innover så fort det blir lyst og starter søket i 08- tida. Vi skiller lag der Amigo forsvant, og jeg har Sonny, eldstehunden, med meg. Det er masse ferske tråkk her og hun søker overalt og drar meg oppover i terrenget. Ett sted synes jeg at det er et poteavtrykk i gjørma, og ber henne finne Amigo. Jeg vet ikke om hun skjønner det; men hun sporer det hun kan og vi forsvinner lenger enn langt innover skogen og krattet. Jeg roper og roper men er iskald innvendig - jeg tror Amigo sitter fast ett eller annet sted... eller enda verre - ligger påkjørt ved hovedveien. Det er ikke så mange ukene siden nettopp det skjedde med hunden til en kompis av meg og derfor er jeg kjemperedd.

Så her sitter jeg da i skogen og er så engstelig at det er rett før jeg kaster opp. Jeg bestemmer meg for å dra tilbake - jeg vet egentlig ikke hva jeg vil - men ber Sonny søke videre en annen rute tilbake. Finn Amigo! ber jeg henne. Vi stopper på en stor flate med utsikt over vannet og jeg ringer samboeren min for å høre hvordan han ligger an. Mens jeg står og prater med ham ser jeg noe i øyenkroken - noe sort og og hvitt og gult! "Det er ham"! roper jeg i telefonrøret og slenger telefonen fra meg mens Amigo kommer mot meg. Jeg har aldri aldri i hele mitt liv vært så lettet! Jeg strigråter og stakkars Amigo skjønner sikkert ingenting. Men det driter jeg fullstendig i - han er kommet tilbake like hel og det er alt som betyr noe.

Vi kommer hjem langt utpå dag og han er skrubbsulten. Etter maten bærer det inn i dusjen for å få av ham all dritten og så stuper vi i seng begge to. Amigo kryper tett inntil meg - endelig er han hjemme etter 12 timer alene i skogen...

Nei - dette søket skal jeg aldri glemme. Det kunne så fort blitt det siste".

Skrevet

Så godt at det endte bra da! Sitter med klumpen i halsen etter å ha lest dette.. Sender en god klem til dere alle tre. (Jarle må få en og :) )

Skrevet

å herregud! såvidt jeg turde å lese inlegget :) Heldigvis fant du han igjen:imrgreen: Kan godt forstå at du ikke kommer til å glemme det med det første!

Stor klem fra oss på Varhaug

Skrevet

Uff! jeg hadde seriøst gjort i buksa..Loke har vært borte fra meg (på rådyrjakt <_< ) i maks noen minutter, men jeg var helt på gråten..Og så Amigo med line etter seg! Det er jo det verste :)

Men fant noen den stakkars kalven?

Skrevet

Huff, stakkars deg, dette hørtes ut som et forferdelig mareritt.

Enda godt dere fant han igjen! Håper dere klarer å legge dette bak dere og at neste søk blir en lek...

Skrevet

Hei !

Så godt at dere fant han igjen.

Synes du var flink, som klarte å holde hodet såpass kaldt og fant han igjen !

Og så håper jeg at dere får gått spor om ikke så altfor lenge, slik at skrekken kan sleppe taket. ( som man sier med hester, har man blitt kastet av må man straks komme seg på hesteryggen igjen )

Guest Christine
Skrevet

Huff ;) Satt med klump i halsen til jeg var ferdig jeg..

Men så bra at det ikke gikk værre da :) Gi Amigo en god klem fra meg og hils og si at han aldri skal bli borte for deg igjen!

Skrevet

Sånne opplevelser er så grusomme. Har skjedd noe lignende meg hunden min og jeg og, og det eneste man tenker på er alt det gale som kunne ha skjedd! Huff, man greier ikke tenke positivt i en sånn situasjon :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...