Gå til innhold
Hundesonen.no

Ettersøket som nesten gikk galt


jaktlykke

Recommended Posts

For et par dager siden opplevde jeg mitt verste mareritt... Amigo forsvant for meg ;) Dette står skrevet i dagboken hans:

"Dette er et ettersøk jeg sent skal glemme... det holdt på å ende i forferdelse!

Vi får telefon om kvelden - en kalv er påskutt og jegeren tror skuddet har havnet litt lavt framme i foten. Vi kommer inn til stedet et par timer etter påskytingen og starter søket. Finner masse blod på skuddplass samt bittesmå beinrester. Amigo tar kjapt an sporet og vi følger dyret helt til der det har hoppet over et piggtrådgjerde. Der er det mengder med blod - det har sprutet over på andre siden. Vi fortsetter på andre siden og han drar nedover i skogen og går på kryss og tvers inni krattet. Jeg lar ham gå; han er på sporet selv om det ser en smule kaotisk ut med søksmåten hans. De som var med meg var kanskje litt skeptiske for de spurte om han var på sporet :) Men han jobber intenst og han snøfter og det klikker i nesen hans.

Etter hvert drar han meg over en bekk og fortsetter inn i et fryktelig tett grankratt. Jeg ser ikke antydning til blod, men kjenner lukta av hjort. Ikke en lyd er å høre. Fortsetter utav krattet og går oppover langs et gjerde der vi på ny finner masse blod. Amigo står helt stille med nesen i gjerdet; her skal han over sier han! Så han blir lempet over og vi fortsetter i tett kratt og lyng og finner små dråper blod en og annen plass. Kalven har på nytt kommet seg over piggtrådgjerdet; her er det blod og også hår som sitter fast i piggtråden. Jeg synes piggtråd ikke har noe i skogen å gjøre! Dyret vil jo kunne skrape seg opp under buken i tillegg til skuddskaden. Og for ikke å snakke om oss som skal kravle over med børse og bikkje og lykt og line! Jeg svetter som en gal men jeg må jo bare henge på Amigo.

På dette stadiet har jeg kommet frem til at kalven har en lav fotskade. Og at han er forholdsvis sprek etter forholdene; nå har vi søkt sammenhengende 2 timer og over et område som dekker minst 1 km. Og det er bratt og ulendt flere steder. Dyret er såklart hardt skadet, men han er nok i følge med moren som drar ham med seg innover skogen. Ikke en lyd er å høre noe sted.

Så skjer det fatale. Jeg slipper lina som så ofte før når jeg må gå omvei i krattet. Amigo er 10 m foran meg - det er hjortelukt i lufta - og han drar etter den lukta. Jeg ser på ham og roper på ham, men han bare kaster et blikk på meg og fortsetter. Og så blir det stille. Dødsens stille. Jeg bekymrer meg ikke de første minuttene; han kommer jo tilbake såklart! Det er jo helt utenkelig at han skal stikke av; det har han jo aldri gjort under søk før! Men etterhvert som tiden blir til en halvtime og time så begynner jeg å kjenne angsten i halsen. Vi skiller lag - vi er tre stykker - og jeg saumfarer skogen ned mot et vann mens de andre tar veien tilbake til huset ( det er en km å gå dit), henter bilen og kjører ut på hovedveien for å se om han har kommet ut på den andre siden. Jeg roper meg hes der inni mørket men til slutt gir jeg opp. Det er ingenting annet å gjøre enn å kjøre hjemover og sove et par timer og så gå på igjen.

Jeg og samboeren min drar innover så fort det blir lyst og starter søket i 08- tida. Vi skiller lag der Amigo forsvant, og jeg har Sonny, eldstehunden, med meg. Det er masse ferske tråkk her og hun søker overalt og drar meg oppover i terrenget. Ett sted synes jeg at det er et poteavtrykk i gjørma, og ber henne finne Amigo. Jeg vet ikke om hun skjønner det; men hun sporer det hun kan og vi forsvinner lenger enn langt innover skogen og krattet. Jeg roper og roper men er iskald innvendig - jeg tror Amigo sitter fast ett eller annet sted... eller enda verre - ligger påkjørt ved hovedveien. Det er ikke så mange ukene siden nettopp det skjedde med hunden til en kompis av meg og derfor er jeg kjemperedd.

Så her sitter jeg da i skogen og er så engstelig at det er rett før jeg kaster opp. Jeg bestemmer meg for å dra tilbake - jeg vet egentlig ikke hva jeg vil - men ber Sonny søke videre en annen rute tilbake. Finn Amigo! ber jeg henne. Vi stopper på en stor flate med utsikt over vannet og jeg ringer samboeren min for å høre hvordan han ligger an. Mens jeg står og prater med ham ser jeg noe i øyenkroken - noe sort og og hvitt og gult! "Det er ham"! roper jeg i telefonrøret og slenger telefonen fra meg mens Amigo kommer mot meg. Jeg har aldri aldri i hele mitt liv vært så lettet! Jeg strigråter og stakkars Amigo skjønner sikkert ingenting. Men det driter jeg fullstendig i - han er kommet tilbake like hel og det er alt som betyr noe.

Vi kommer hjem langt utpå dag og han er skrubbsulten. Etter maten bærer det inn i dusjen for å få av ham all dritten og så stuper vi i seng begge to. Amigo kryper tett inntil meg - endelig er han hjemme etter 12 timer alene i skogen...

Nei - dette søket skal jeg aldri glemme. Det kunne så fort blitt det siste".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff! jeg hadde seriøst gjort i buksa..Loke har vært borte fra meg (på rådyrjakt <_< ) i maks noen minutter, men jeg var helt på gråten..Og så Amigo med line etter seg! Det er jo det verste :)

Men fant noen den stakkars kalven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Så godt at dere fant han igjen.

Synes du var flink, som klarte å holde hodet såpass kaldt og fant han igjen !

Og så håper jeg at dere får gått spor om ikke så altfor lenge, slik at skrekken kan sleppe taket. ( som man sier med hester, har man blitt kastet av må man straks komme seg på hesteryggen igjen )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Huff ;) Satt med klump i halsen til jeg var ferdig jeg..

Men så bra at det ikke gikk værre da :) Gi Amigo en god klem fra meg og hils og si at han aldri skal bli borte for deg igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...