Gå til innhold
Hundesonen.no

Ettersøket som nesten gikk galt


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

For et par dager siden opplevde jeg mitt verste mareritt... Amigo forsvant for meg ;) Dette står skrevet i dagboken hans:

"Dette er et ettersøk jeg sent skal glemme... det holdt på å ende i forferdelse!

Vi får telefon om kvelden - en kalv er påskutt og jegeren tror skuddet har havnet litt lavt framme i foten. Vi kommer inn til stedet et par timer etter påskytingen og starter søket. Finner masse blod på skuddplass samt bittesmå beinrester. Amigo tar kjapt an sporet og vi følger dyret helt til der det har hoppet over et piggtrådgjerde. Der er det mengder med blod - det har sprutet over på andre siden. Vi fortsetter på andre siden og han drar nedover i skogen og går på kryss og tvers inni krattet. Jeg lar ham gå; han er på sporet selv om det ser en smule kaotisk ut med søksmåten hans. De som var med meg var kanskje litt skeptiske for de spurte om han var på sporet :) Men han jobber intenst og han snøfter og det klikker i nesen hans.

Etter hvert drar han meg over en bekk og fortsetter inn i et fryktelig tett grankratt. Jeg ser ikke antydning til blod, men kjenner lukta av hjort. Ikke en lyd er å høre. Fortsetter utav krattet og går oppover langs et gjerde der vi på ny finner masse blod. Amigo står helt stille med nesen i gjerdet; her skal han over sier han! Så han blir lempet over og vi fortsetter i tett kratt og lyng og finner små dråper blod en og annen plass. Kalven har på nytt kommet seg over piggtrådgjerdet; her er det blod og også hår som sitter fast i piggtråden. Jeg synes piggtråd ikke har noe i skogen å gjøre! Dyret vil jo kunne skrape seg opp under buken i tillegg til skuddskaden. Og for ikke å snakke om oss som skal kravle over med børse og bikkje og lykt og line! Jeg svetter som en gal men jeg må jo bare henge på Amigo.

På dette stadiet har jeg kommet frem til at kalven har en lav fotskade. Og at han er forholdsvis sprek etter forholdene; nå har vi søkt sammenhengende 2 timer og over et område som dekker minst 1 km. Og det er bratt og ulendt flere steder. Dyret er såklart hardt skadet, men han er nok i følge med moren som drar ham med seg innover skogen. Ikke en lyd er å høre noe sted.

Så skjer det fatale. Jeg slipper lina som så ofte før når jeg må gå omvei i krattet. Amigo er 10 m foran meg - det er hjortelukt i lufta - og han drar etter den lukta. Jeg ser på ham og roper på ham, men han bare kaster et blikk på meg og fortsetter. Og så blir det stille. Dødsens stille. Jeg bekymrer meg ikke de første minuttene; han kommer jo tilbake såklart! Det er jo helt utenkelig at han skal stikke av; det har han jo aldri gjort under søk før! Men etterhvert som tiden blir til en halvtime og time så begynner jeg å kjenne angsten i halsen. Vi skiller lag - vi er tre stykker - og jeg saumfarer skogen ned mot et vann mens de andre tar veien tilbake til huset ( det er en km å gå dit), henter bilen og kjører ut på hovedveien for å se om han har kommet ut på den andre siden. Jeg roper meg hes der inni mørket men til slutt gir jeg opp. Det er ingenting annet å gjøre enn å kjøre hjemover og sove et par timer og så gå på igjen.

Jeg og samboeren min drar innover så fort det blir lyst og starter søket i 08- tida. Vi skiller lag der Amigo forsvant, og jeg har Sonny, eldstehunden, med meg. Det er masse ferske tråkk her og hun søker overalt og drar meg oppover i terrenget. Ett sted synes jeg at det er et poteavtrykk i gjørma, og ber henne finne Amigo. Jeg vet ikke om hun skjønner det; men hun sporer det hun kan og vi forsvinner lenger enn langt innover skogen og krattet. Jeg roper og roper men er iskald innvendig - jeg tror Amigo sitter fast ett eller annet sted... eller enda verre - ligger påkjørt ved hovedveien. Det er ikke så mange ukene siden nettopp det skjedde med hunden til en kompis av meg og derfor er jeg kjemperedd.

Så her sitter jeg da i skogen og er så engstelig at det er rett før jeg kaster opp. Jeg bestemmer meg for å dra tilbake - jeg vet egentlig ikke hva jeg vil - men ber Sonny søke videre en annen rute tilbake. Finn Amigo! ber jeg henne. Vi stopper på en stor flate med utsikt over vannet og jeg ringer samboeren min for å høre hvordan han ligger an. Mens jeg står og prater med ham ser jeg noe i øyenkroken - noe sort og og hvitt og gult! "Det er ham"! roper jeg i telefonrøret og slenger telefonen fra meg mens Amigo kommer mot meg. Jeg har aldri aldri i hele mitt liv vært så lettet! Jeg strigråter og stakkars Amigo skjønner sikkert ingenting. Men det driter jeg fullstendig i - han er kommet tilbake like hel og det er alt som betyr noe.

Vi kommer hjem langt utpå dag og han er skrubbsulten. Etter maten bærer det inn i dusjen for å få av ham all dritten og så stuper vi i seng begge to. Amigo kryper tett inntil meg - endelig er han hjemme etter 12 timer alene i skogen...

Nei - dette søket skal jeg aldri glemme. Det kunne så fort blitt det siste".

Skrevet

Så godt at det endte bra da! Sitter med klumpen i halsen etter å ha lest dette.. Sender en god klem til dere alle tre. (Jarle må få en og :) )

Skrevet

å herregud! såvidt jeg turde å lese inlegget :) Heldigvis fant du han igjen:imrgreen: Kan godt forstå at du ikke kommer til å glemme det med det første!

Stor klem fra oss på Varhaug

Skrevet

Uff! jeg hadde seriøst gjort i buksa..Loke har vært borte fra meg (på rådyrjakt <_< ) i maks noen minutter, men jeg var helt på gråten..Og så Amigo med line etter seg! Det er jo det verste :)

Men fant noen den stakkars kalven?

Skrevet

Huff, stakkars deg, dette hørtes ut som et forferdelig mareritt.

Enda godt dere fant han igjen! Håper dere klarer å legge dette bak dere og at neste søk blir en lek...

Skrevet

Hei !

Så godt at dere fant han igjen.

Synes du var flink, som klarte å holde hodet såpass kaldt og fant han igjen !

Og så håper jeg at dere får gått spor om ikke så altfor lenge, slik at skrekken kan sleppe taket. ( som man sier med hester, har man blitt kastet av må man straks komme seg på hesteryggen igjen )

Guest Christine
Skrevet

Huff ;) Satt med klump i halsen til jeg var ferdig jeg..

Men så bra at det ikke gikk værre da :) Gi Amigo en god klem fra meg og hils og si at han aldri skal bli borte for deg igjen!

Skrevet

Sånne opplevelser er så grusomme. Har skjedd noe lignende meg hunden min og jeg og, og det eneste man tenker på er alt det gale som kunne ha skjedd! Huff, man greier ikke tenke positivt i en sånn situasjon :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...