Deprimerte hunder?

[Djervekvinnen]

Hundens følelsesliv er jo mye diskutert om og mange er uenige om hvorvidt hunder føler mye osv. Traff på en kjenning ute idag. Hun har to hunder og den ene er en voksen rottweiler. Det har vært en lang periode med sykdom hos eier og samt fått nylig en baby. Dete har gjort at hundene har fått myye mindre oppmerksomhet enn før. Rottweileren deres lå bare i kjelleren og var sur og knurret til de fleste som kom inærheten, fortalte hun.

Så kan hunder bli deprimert eller snurt? Fordi de føler seg oversett? Hva tror dere?

[Tine]

Ja det vil jeg tro, om hunden får maaase oppmerksomhet så pluteselig så får den mye mindre for noe... Selvsagt så reagerer hunden på det, ville hverfall min gjort, det er jeg sikker på. En hund kan jo bli deprimert for mye den, slik som oss mennesker.

[linniogamy]

Tror hunder kan bli deprimerte, sure og føle seg oversett...

mine hunder hadde hvertfall blitt "furt" hvis jeg hadde oversett dem, eller hvert opptatt med noe annet.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg vet ikke jeg, men hver gang jeg pakker og reiser etter å ha vært på ferie hos foreldrene mine ligger bikkja å sturer noen dager. Spesielt ille var det når jeg pakka og reiste etter å ha bodd hos foreldrene mine hele denne sommerferien. Da nekta hun å spise og gå tur og bare lå å stura i fem dager. Etter det virker det som om hun aksepterer at jeg er borte og blir seg selv igjen. Hun er egentlig min hund og jeg har hatt alt ansvaret for henne fra hun var valp, men her jeg bor nå har jeg ikke lov til å ha hund. Men jeg tviler egentlig ikke på at hun har det bra hos foreldrene mine selv om hun får mindre trening og aktivitet enn når jeg hadde henne.

Så, jeg tviler ikke på at hunder har følelser. Hva jeg skal kalle det hunden min får når jeg reiser igjen etter ferier vet jeg ikke, men det ligener jo på noe man kan kalle å være deprimert.

[TineSimbaNana]

jeg vet ikke helt men jeg tror faktisk hunden kan bli deprimert akkurat som oss mennesker

[Kathrine]

Vel veldig vanskelig å svare på..

Men i fjor fra etter jul frem til sommeren, bodde amy hjemme på bryne hos resten av familien mens jeg gikk på skole i volda.

Og da kunne mamma fortelle at mange manger gikk bare Amy ned på rommet mitt og la seg i senga mi, akkurat som om hun lå å ventet på meg.

Så mamma spurte dyrlegen om at dette kunne være fordi hun var deppa og savnet meg. Da tipset dyrlegen om at hun kunne gi Amy en t-skjorte eller noe i den duren som jeg brukte mye som amy kunne få.

Så da mamma kom hjem fant hun frem en topp som jeg ofte bruker og såve i, og den gikk amy rundt og bar på, såv med osv. helt til jeg kom hjem..

[jaktlykke]

Min eldstehund gikk inn i en depresjon etter en periode med myyyye motgang.

I løpet av noen korte måneder fikk hun først hoggormbitt som nesten tok livet av henne, deretter fikk hun kennelhoste og var skikkelig klein, og som ikke det var nok så ble hun operert for en diger kreftsvulst i urinblæra. Alt dette skjedde vel i løpet av la oss si 9 måneder.

Hunden har alltid vært en glad laks og elsket å gå tur, men nå var det tydelig at bunnen var nådd. Jeg fikk henne ikke med ut på tur lenger - jeg måtte slite henne med bare bort til postkassa 100 m vekke - og hun var ikke sulten mer (og dette er en retriever....). I tillegg sluttet hun å logre med halen, men ville helst bare ligge og sove og sture.

Så ja, jeg vil påstå at hunden rett og slett ble deprimert. Det var fælt å se hvordan den glade hunden forsvant og hun gled mer og mer inn i sin egen verden. Men jeg dro henne med meg på korte turer ut og var alltid svært så positiv med henne, og sakte men sikkert kom hun over det og ble nesten som en unghund igjen. Full av liv og energi, og det har hun fortsatt med fram til i dag når hun snart er 11 år (dette skjedde når hun var 6 år gammel).

[idamei]

eg har ein hund på 1 år og i går til i dag var eg vekke fra han, lillebrorn min passa han. no når eg kom heim var han ikkje seg selv.. han pleier å ha veldig masse energi og blir veldig glad når han ser meg, men no var da litt logring og kom bort og når eg satt meg ned la han hode sitt i fange mitt.. da e ikkje normalt.. tror deke han kan ve sjuk? e beskymra får han.. virka nesten som han var deppa eller noe..

[Guest Yellow]

Jeg er helt sikker på at hunder kan bli deprimerte, og har mye føleser.

Var noen Settere jeg og en venninne pleide å gå turer med når vi var yngre, mor og datter. Dessverre ble moren påkjørt og døde, og den voksne valpen som var igjen taklet ikke dette overhodet, og var ikke til å kjenne igjen når vi kom for å hilse på.

Sturet ifølge eierene, nektet å spise maten sin, gjemte seg bare bort og pep og ville ut fra hagen for å "lete". Gikk flere måneder og de prøvde alt, hunden ble bare tynnere, og hun ble aldri til sitt normale. De valgte etterhvert å avlive henne. Forferdelig trist, og veldig synd på eierene som måtte ta et slikt valg, og mistet begge hundene sine.

[jlkm]

Alle pattedyr har de samme nevroanatomiske strukturer og nevrokjemiske baner som er viktige for følelser og hukommelse, enten de er hund, menneske eller for den saks skyld; hval. (Nyere forskning har antydet at virveldyr utenom pattedyr også har mye av det samme i seg.)

Man hører stadig historier om hester med humor, elefanter med posttraumatisk stress, sinte bavianer, og hunder som ser for sine blinde venner. I dyreriket overraskes vi stadig når vi finner empati, sosial organisering, intuisjon, til og med det vi beskriver som "magefølelse".

Hos dyrene, også hunden (eller kanskje spesielt hunden), ligger absolutt alt til rette for at de skal kunne oppleve det samme følelseslivet og hukommelsen som vi gjør. Evolusjonen har allikevel gjort oss litt forskjellige, slik at enkelte ting oppleves annerledes - motivasjon, handlinger, prioriteringer. Forskjellene vi dessverre (mis)bruker til å heve oss over dyrene, er egentlig så forsvinnende små at det kan bli flaut å tenke på. Motivasjonen og "livsfilosofien" til en hund kan være forskjellig fra et menneske, men følelseslivet og hukommelsen er i prinsippet det samme.

De fleste er også enige i at hunder kan føle både glede og sorg - så hvorfor skulle de ikke også kunne være deprimerte?

Denne artikkelen er forøvrig både relevant og veldig interessant.

[Rødhette&Ulven]

Jeg kjøpte for ikke så lenge siden boken "Dyrenes følelsesliv" av Marc Bekoff. Boken anbefales på det varmeste.

Fra omslaget (kommentar av David Rothenberg):

"I et klart og overbevisende språk fremlegger Marc Bekoff rasjonelle bevis for det mange av oss allerede har sanset - at dyr kan føle sorg, glede, sinne og nytelse like mye som vi mennesker kan. Bekoff beviser at dette ikke bare er kompatibelt med utviklingslæren, men faktisk er påkrevd for den. Når vitenskapen en gang tar denne skarpt argumenterte boka i betraktning, vil den aldri mer bli den samme."