Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalderen


Marianne

Recommended Posts

Hvor sent er det mulig å få denne berømte spøkelsesalderen?

Lita ble 2 år i mai. I det siste har hun ikke hatt det helt bra med seg selv og ryggen sin (hun får behandling og blir stadig bedre) så jeg har bare tenkt at det er pga at hun har vondt at hun er litt løsmunnet for å si det sånn...! :D Men i går så var det en liten fugl som hvisket meg i øret, kanskje hun er kommet i en noe sen spøkelsesalder?

Noen av "symptomene" stemmer men.. Spesielt i mørket er ting skummelt, og ja hun har bestandig vært litt mørkredd. Men igår på kveldstur så var det en mann som var så frekk at han stod på sin egen veranda og tok seg en røyk! :) Han måtte jo bli fortalt om hva Lita syns om den saken! :rolleyes: <_<

Greia er; jeg orker ikke ha en hund som må nødt til å bjeffe på alt og alle! Jeg jobber med det, men det er ikke bestandig så lett å være i forkant når hun plutselig ser "skumle" ting over alt..

Hun har også begynt å bjeffe ganske mye på andre hunder, det kom når hun fikk vondt i ryggen så det "greit" og litt lettere og jobbe med syns jeg.

Hva tror dere? Kan det være spøkelsesalderen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de ofte ser litt "spøkelser" hver høst.... Har ikke riktig blitt vandt med mørket ennå, og det blir jo fryktelig mørkt også..

Både min forrige hund og min nåværende er alltid litt mer skvetten om høsten enn de er ellers i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være flere ting, vet ikke helt hva - det kommer jo an på hunden.

Mørkredsel er nevnt, at hunder kan bli verre hver høst - men at det er en overgang er min erfaring; tar et par uker, så er det greit igjen.

Spøkelsesalderen skal ikke vare evig... for meg er dette mer en periode hvor yngre hunder enn din, synes ting de har passert greit tidligere kan virke skumle, som en statue, eller et iskremskilt, og så "tuller" med det brått, før de kommer greit over det.

Jeg heller kanskje mer til at hun er blitt to år og TØR mer, at hun tør å si fra - bjeffe - på de tingene som hun før har syntes har vært litt skumle, men ikke turt å gjøre noe med. Bjeffing er både en advarsel ("ikke kom nærmere meg") OG et lite rop om hjelp ("fare truer til høyre her, kom og hjelp meg").

At hun har hatt vondt i ryggen kan føre til at hun får kortere lunte - men det er ikke det i seg selv at hun reagerer; hun får bare lavere terskel kanskje.

Og svaret har du selv: DU må jobbe med dette, uansett årsak - fordi det ellers kan befeste seg. Sånn er det bare. Det er sjansen man tar når man kjøper hund; at man kan få en litt bjeffete usikker sak, uansett hvor god jobb man gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de ofte ser litt "spøkelser" hver høst.... Har ikke riktig blitt vandt med mørket ennå, og det blir jo fryktelig mørkt også..

Både min forrige hund og min nåværende er alltid litt mer skvetten om høsten enn de er ellers i året.

Håper du har rett i det, har ikke hatt henne noen høst før (overtok henne i februar) så har ingen erfaring med henne der..

Spøkelsesalderen skal ikke vare evig... for meg er dette mer en periode hvor yngre hunder enn din, synes ting de har passert greit tidligere kan virke skumle, som en statue, eller et iskremskilt, og så "tuller" med det brått, før de kommer greit over det.

Ja, eller en mann som står på verandaen sin som ikke pleier å stå der..?!

At hun har hatt vondt i ryggen kan føre til at hun får kortere lunte - men det er ikke det i seg selv at hun reagerer; hun får bare lavere terskel kanskje.

Vet ikke helt om jeg er enig i det.. Syns jo det er merkelig at hun begynte med dette når hun fikk vondt i ryggen...! 2 + 2 = 4 ihvertfall i mitt hode! :P

Hva mener dere er beste måten å jobbe dette bort? altså nervøsitet og usikkerhet?

Det er jo så utrolig mange forskjellige råd å få, hadde vært interesant å høre hvordan dere ville gjort det.

Det jeg har gjort med Lita når jeg ser det kommer en hund eller andre ting som jeg kan forutse at hun muligens kan reagere på er at jeg har "foret" henne forbi de skumle tingene. Vi har en liten lek som matvraket syns er strålende festlig og det er å "gnage" godbiter ut av hånden min. Når jeg gjør dette så bryr hun seg ikke om noe annet.

Når hun får "utagert" så går jeg bare rolig bakover, trekker henne ut av situasjonen og klikker når hun tar kontakt med meg. Aner ikke om det jeg gjør er riktig men det er nå det jeg har gjort.. :P Hvis noen har noen andre råd så tar jeg de i mot med GLEDE! :D

Når vi var på tur før idag, sånn i 1 tiden ca, så reagerte Lita på en mann. Han gikk bak oss, hun hadde sett han og alt var greit. Så lager han en eller annen lyd, snufser eller noe, hvor hun tverrvender og bjeffer noe voldsomt på han! :) Tequila stemmer selvfølgelig i og hjelper ikke akkurat til....! Møkkabikkjer! Heldigvis tok mannen det hele med et smil og sa jaja, sånt kan skje!

Når jeg kom hjem nå i kveld (etter 7 timer forelesning, ja jeg er sliten) så var det ut med jentene. Har tenkt mye på dette idag og har vel egentlig kommet fram til at jeg går med en liten angst i magen for at Lita skal utagere mot noen og det hjelper ihvertfall ikke! Så jeg bestemte meg for å prøve to nye taktikker! 1. Hver gang vi kom i en situasjon som jeg i det siste har dratt henne inn så lot jeg henne bare gå i full lengde i båndet og sa til meg selv hele tiden at dette går fint og at jeg stoler på Lita.

2. Tequila i bånd (!) hele turen. Når Lita tenker på å bjeffe så er hun også i gang og drar bare situasjonen opp i uante høyder, ergo lille monster i bånd så jeg har bedre kontroll på henne.

Dæven det funka! :D:P Flere ganger skjedde det ting på turen som hadde blitt ganske utrivelig men som nå gikk fredlig og rolig for seg! Weee!

Feks det kom en gammel dame ut av mørket, med stokk, krokrygget og med en stor flagrede frakk... og hatt... Til og med jeg syns det var litt skummelt! :P Men det hele gikk greit, og det jeg oppdaget da, var at Tequila var den som var mest opptatt av å sjekke ut denne dama (snuse) Lita brydde seg egentlig fint lite...! :P Er det kanskje Tequila som syns livet er litt kjipt og Lita følger på...? Hmmm, dette må følges opp og sjekkes nærmere ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...