Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalderen


Marianne

Recommended Posts

Skrevet

Hvor sent er det mulig å få denne berømte spøkelsesalderen?

Lita ble 2 år i mai. I det siste har hun ikke hatt det helt bra med seg selv og ryggen sin (hun får behandling og blir stadig bedre) så jeg har bare tenkt at det er pga at hun har vondt at hun er litt løsmunnet for å si det sånn...! :D Men i går så var det en liten fugl som hvisket meg i øret, kanskje hun er kommet i en noe sen spøkelsesalder?

Noen av "symptomene" stemmer men.. Spesielt i mørket er ting skummelt, og ja hun har bestandig vært litt mørkredd. Men igår på kveldstur så var det en mann som var så frekk at han stod på sin egen veranda og tok seg en røyk! :) Han måtte jo bli fortalt om hva Lita syns om den saken! :rolleyes: <_<

Greia er; jeg orker ikke ha en hund som må nødt til å bjeffe på alt og alle! Jeg jobber med det, men det er ikke bestandig så lett å være i forkant når hun plutselig ser "skumle" ting over alt..

Hun har også begynt å bjeffe ganske mye på andre hunder, det kom når hun fikk vondt i ryggen så det "greit" og litt lettere og jobbe med syns jeg.

Hva tror dere? Kan det være spøkelsesalderen...?

Skrevet

Min erfaring er at de ofte ser litt "spøkelser" hver høst.... Har ikke riktig blitt vandt med mørket ennå, og det blir jo fryktelig mørkt også..

Både min forrige hund og min nåværende er alltid litt mer skvetten om høsten enn de er ellers i året.

Skrevet

Kan være flere ting, vet ikke helt hva - det kommer jo an på hunden.

Mørkredsel er nevnt, at hunder kan bli verre hver høst - men at det er en overgang er min erfaring; tar et par uker, så er det greit igjen.

Spøkelsesalderen skal ikke vare evig... for meg er dette mer en periode hvor yngre hunder enn din, synes ting de har passert greit tidligere kan virke skumle, som en statue, eller et iskremskilt, og så "tuller" med det brått, før de kommer greit over det.

Jeg heller kanskje mer til at hun er blitt to år og TØR mer, at hun tør å si fra - bjeffe - på de tingene som hun før har syntes har vært litt skumle, men ikke turt å gjøre noe med. Bjeffing er både en advarsel ("ikke kom nærmere meg") OG et lite rop om hjelp ("fare truer til høyre her, kom og hjelp meg").

At hun har hatt vondt i ryggen kan føre til at hun får kortere lunte - men det er ikke det i seg selv at hun reagerer; hun får bare lavere terskel kanskje.

Og svaret har du selv: DU må jobbe med dette, uansett årsak - fordi det ellers kan befeste seg. Sånn er det bare. Det er sjansen man tar når man kjøper hund; at man kan få en litt bjeffete usikker sak, uansett hvor god jobb man gjør :)

Skrevet

Hva mener dere er beste måten å jobbe dette bort? altså nervøsitet og usikkerhet?

Det er jo så utrolig mange forskjellige råd å få, hadde vært interesant å høre hvordan dere ville gjort det.

Skrevet

Min erfaring er at de ofte ser litt "spøkelser" hver høst.... Har ikke riktig blitt vandt med mørket ennå, og det blir jo fryktelig mørkt også..

Både min forrige hund og min nåværende er alltid litt mer skvetten om høsten enn de er ellers i året.

Håper du har rett i det, har ikke hatt henne noen høst før (overtok henne i februar) så har ingen erfaring med henne der..

Spøkelsesalderen skal ikke vare evig... for meg er dette mer en periode hvor yngre hunder enn din, synes ting de har passert greit tidligere kan virke skumle, som en statue, eller et iskremskilt, og så "tuller" med det brått, før de kommer greit over det.

Ja, eller en mann som står på verandaen sin som ikke pleier å stå der..?!

At hun har hatt vondt i ryggen kan føre til at hun får kortere lunte - men det er ikke det i seg selv at hun reagerer; hun får bare lavere terskel kanskje.

Vet ikke helt om jeg er enig i det.. Syns jo det er merkelig at hun begynte med dette når hun fikk vondt i ryggen...! 2 + 2 = 4 ihvertfall i mitt hode! :P

Hva mener dere er beste måten å jobbe dette bort? altså nervøsitet og usikkerhet?

Det er jo så utrolig mange forskjellige råd å få, hadde vært interesant å høre hvordan dere ville gjort det.

Det jeg har gjort med Lita når jeg ser det kommer en hund eller andre ting som jeg kan forutse at hun muligens kan reagere på er at jeg har "foret" henne forbi de skumle tingene. Vi har en liten lek som matvraket syns er strålende festlig og det er å "gnage" godbiter ut av hånden min. Når jeg gjør dette så bryr hun seg ikke om noe annet.

Når hun får "utagert" så går jeg bare rolig bakover, trekker henne ut av situasjonen og klikker når hun tar kontakt med meg. Aner ikke om det jeg gjør er riktig men det er nå det jeg har gjort.. :P Hvis noen har noen andre råd så tar jeg de i mot med GLEDE! :D

Når vi var på tur før idag, sånn i 1 tiden ca, så reagerte Lita på en mann. Han gikk bak oss, hun hadde sett han og alt var greit. Så lager han en eller annen lyd, snufser eller noe, hvor hun tverrvender og bjeffer noe voldsomt på han! :) Tequila stemmer selvfølgelig i og hjelper ikke akkurat til....! Møkkabikkjer! Heldigvis tok mannen det hele med et smil og sa jaja, sånt kan skje!

Når jeg kom hjem nå i kveld (etter 7 timer forelesning, ja jeg er sliten) så var det ut med jentene. Har tenkt mye på dette idag og har vel egentlig kommet fram til at jeg går med en liten angst i magen for at Lita skal utagere mot noen og det hjelper ihvertfall ikke! Så jeg bestemte meg for å prøve to nye taktikker! 1. Hver gang vi kom i en situasjon som jeg i det siste har dratt henne inn så lot jeg henne bare gå i full lengde i båndet og sa til meg selv hele tiden at dette går fint og at jeg stoler på Lita.

2. Tequila i bånd (!) hele turen. Når Lita tenker på å bjeffe så er hun også i gang og drar bare situasjonen opp i uante høyder, ergo lille monster i bånd så jeg har bedre kontroll på henne.

Dæven det funka! :D:P Flere ganger skjedde det ting på turen som hadde blitt ganske utrivelig men som nå gikk fredlig og rolig for seg! Weee!

Feks det kom en gammel dame ut av mørket, med stokk, krokrygget og med en stor flagrede frakk... og hatt... Til og med jeg syns det var litt skummelt! :P Men det hele gikk greit, og det jeg oppdaget da, var at Tequila var den som var mest opptatt av å sjekke ut denne dama (snuse) Lita brydde seg egentlig fint lite...! :P Er det kanskje Tequila som syns livet er litt kjipt og Lita følger på...? Hmmm, dette må følges opp og sjekkes nærmere ut...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...