Nok en "monsterhund"

[MarieR]

Noe må det være med rottisen..Det er for mange oppslag om angrep fra denne rasen til at alle kan skyldes at barnet provoserte hunden osv.

Hva mener dere om dette? ER det noe "galt" med rottisen, eller hva?

Er klar over at slike raser for mye mer mediedekning en feks det en golden gjør, selv om den topper(toppet?) statistikken over hvilken rase som biter mest, uten at man kan stole fullt og helt på en slik statistikk selvsagt..

Selv har jeg bare møtt trivelig rottiser, og det er såå fristende å stille seg bak det at en hund aldri angriper uprovosert, den vil unngå konflik osv, men man må jo begynne å lure.

Se&hør stemplet i dag rottisen som monsterhund, og i artikkelen vr det selfølgelig et bilde av en villt snerrende rottis..

[Nina]

Media sier det som selger, uansett. Det blir et mye større oppstyr og det selger bedre at en rottis biter enn om en liten puddel gjør det. Det er ingen intresse av å lese om de "fisefine puddlene" som biter, mens en rase som har fått et litt dårlig rykte gjør det samme så er det en stor sak, rett og slett fordi den rasen har et dårligere rykte og dermed engasjerer folk seg mer.

[MarieR]

Media sier det som selger, uansett. Det blir et mye større oppstyr og det selger bedre at en rottis biter enn om en liten puddel gjør det. Det er ingen intresse av å lese om de "fisefine puddlene" som biter, mens en rase som har fått et litt dårlig rykte gjør det samme så er det en stor sak, rett og slett fordi den rasen har et dårligere rykte og dermed engasjerer folk seg mer.

Jo, men nå kan det jo faktisk hende at for en gangs skyld er det noe i det media skriver, selv om de blåser opp slike ting til de grader? For all del, jeg ser ikke på rottisen som noe monsterhund, men det kan ikke være BARE det at rottweiler-angrep selger, som gjør at den får så mye dekning, og at det er SÅ mange angrep, tilsynelatende uten at personen som ble angrepet gjorde noe? Vi som kan litt om hund vet jo at hunder viser signaler lenge før den gjør noe slikt, men vi vet også at veldig få vet om dem.

Noen burde banke vett inn media..ikke rart folk er livredde rottisen..

[Nina]

Media ødelegger veldig mye for veldig mange raser. Hvis det var provokasjoner inn i bildet(noe jeg ikke vet) så tror jeg nok media vil utelate dette for å selge bedre. Det høres jo mye mer dramatisk ut når det står "Rotwailer angrep barn" enn om det står "Barn sprakte rotwailer og ble angrepet". Mennesker skal hele tiden heve seg over dyr, det skal hele tiden være dyrenes feil.

Om det media skrev i denne saken er rett eller ikke vet jeg ikke, men selvfølgelig vil de gjøre artikkelen mest dramatisk for å selge. De lever av å selge, og de har enormt mye makt

[Yngvil]

Blir jo som med schäferen det. Sånn går det når man forsøker å gjøre brukshunder om til familiehunder!

[dorab01]

Blir jo som med schäferen det. Sånn går det når man forsøker å gjøre brukshunder om til familiehunder!

ååå yes endelig noen som er enig med meg her!

Men en brukshund kan godt bli en god familie hund om den for det den trenger og de færreste familiehunden for det en brukshund trenger!

hihi håper alle forsto den setningen

[Flash]

Det er vel flere enn media som har uttrykt bekymring over at Rottweiler som rase kanskje ikke er på rett vei?

Kanskje litt OT dette, men diskusjonen synes jo å ha like mye slagside mot media som mot rottisen:

Jeg synes (selv om jeg sitter grundig i glasshus) at det er alt for billig å gi "media" (å ta med Se&Hør i samme åndedrag som mer seriøse aktører er i seg selv å trekke det langt) skylda for all negativ blest om hunderiet og enkeltraser. Man kan alltids diskutere enkeltoppslag, men innimellom er det kanskje faktisk ingen røyk uten ild?

For ordens skyld: Det er ikke alle medier som er avhengig av å "selge" avisa hver dag gjennom pirrende forsider - dette fenomenet gjelder først og fremst løssalgsaviser som Dagbladet og VG. De fleste aviser i Norge er abonnementsaviser som i det lange løp tjener på å framstå som troverdige og seriøse - som lever av å ha et livslangt forhold til sine lesere. Og min erfaring er at dette poenget stort sett er en kraftig rettesnor i det daglige arbeidet.

Når det er sagt skal jeg ikke forsvare all journalistikk som utføres til enhver tid. Problemet er vel at de fleste journalister i Norge er "allroundere", som vet litt om mye. Skjer det noe der en hund er involvert, er sjansen liten for at det er et kyndig hundemenneske som settes på saken. De fleste lesere/seere/lyttere er heller ikke hundekyndige. Så kan vi hundefolk sitte og himle med øynene, akkurat som forskningsmiljøene gjør det når mediene legger fram vitenskap på en popularisert og forenklet (men for de fleste forståelig) måte. Mens resten av befolkningen driter en lang marsj i om barnet har provosert hunden eller ikke.

Medier fungerer også etter visse "nyhetskriterier" - et sett uformelle, uskrevne regler som først og fremst sier noe om hva man vet får "folk" til å bry seg om sakene. For eksempel slike:

VIKTIGHET - får saken store følger ? Er den betydningsfull for mange?

NÆRHET - hører saken hjemme i mediets nedslagsfelt - geografisk/ følelsesmessig/ profilmessig?

FERSKHET - er saken en nyhet, noe som nettopp har skjedd, eller som ikke er kjent fra før?

DRAMATIKK - er det snakk om voldsomme eller dramatiske hendelser?

KONFLIKT - for media er uenighet mye mer spennende enn enighet.

KURIOSITET - betydningsløse saker kan få gode oppslag bare de er uvanlige nok.

AKTUALITET - er saken på dagsorden, kan den knyttes til en debatt som pågår?

POSITIVITET - en gladmelding om noe nytt, uvanlig, til glede for mange?

Jeg var en periode vært tilknyttet en nettavis - der man enkelt kan måle antall klikk på alle saker som legges ut. Statistikken var rett og slett deprimerende lesning for en som har/hadde trua på folk. Spør man folk i spørreundersøkelser er "alle" veldig interesserte i utenriks, kronikker, bakgrunnsartikler osv. Ser man på statistikkene går det entydig andre veien: Alt som lukter pupp, skandale, hard krim, bil/vei, sprit og sladder har waaaay høyere treffandel enn informative, lange, seriøse og velbalanserte artikler. Og selvsagt - bevisst eller ubevisst for dem som jobber innen fagfeltet - får dette konsekvenser på lang sikt, uansett om man i utgangspunktet ikke liker det. Mediene har selvsagt et samfunnsoppdrag, men også et oppdrag fra leserne. I de fleste redaksjoner slites man daglig mellom "oppdragerrollen" og rollen som den som gir "folk flest det de vil ha". Uansett standpunkt vil det være mange misfornøyde mottakere - og de fleste og mest høylydte og sure er definitvit "folk flest".

At medier er perfekte er jeg den siste til å hevde. Ingen vet bedre enn meg at også journalister er fulle av feil. Men for meg blir det litt som politikerforakten. Folk får langt på vei de politikerne - og mediene - de fortjener. Dumme folk gir dumme medier - ikke nødvendigvis omvendt...

[Mud]

Flash: veldig bra innlegg!

Når det kommer til rottisen deler jeg medias bekymring en smule, jeg husker i den tiden jeg hadde textv <_< , hvor mange "store kraftige og lovende rottweilere fra HD frie foreldre og til en redusert pris" jeg så annonsert. Det popper opp rottis "oppdrettere" overalt synes jeg..nesten som sopper eller schäferoppdrettere. I tillegg ser jeg et stort antall små søte babes med en kjemperottis de ikke har koll på hvor enn jeg begir meg for tiden. For ikke snakke om de tøffe unge gutta med kule luer.

[alucinor]

Ja, det popper opp oppdrettere av rasen hele tiden. Har man en tispe er det bare å parre i vei, uten å ta hensyn til linjer og hva som ligger i hunden. rottweileren selger, og får man ikke solgt den til fullpris til ok mennesker, da reduserer vi prisen og selger til ungdom. *sukk*

Rovavlen som drives på rasen fører til at det fødes individer som aldri burde vært født. Hundeaggresjonen innen rasen bare øker og øker, og det samme gjør den dårlige mentaliteten. dette i kombinasjon med dårlige eiere fører fort til at hunden utvikler seg til en monsterhund.

Det burde vært krav til de som skulle drive med oppdrett, gjennomført kurs i genetikk og avl, samt at man måtte kunne om linjer og vite å sette sammen riktig individer for parring. Kun godkjente oppdrettere fikk registrert valpene sine hos NKK. det hadde begrenset en del av populasjonen til rasen.

Når det gjelder å gjøre brukshund til familiehund - en Rottweiler er en topp allrounder og kan brukes til det meste. Men, etter at man begynte å avle rasen vekk fra de opprinnelige egenskaper, så har det blitt mer og mer tilfeller av bitt fra rasens side. En god gammeldags Rottweiler var reservert ovenfor fremmede, og dette visste folk. Nå er Rottweileren blitt avlet som en stor kosehund, og dette medfører fort til at folk ikke respekterer den i like stort grad som tidligere. Noe som fort fører til at barn slenger seg rundt halsen på hunden med foreldrenes samtykke. Ett barn skal ikke få lov til å gjøre slik uansett rase, mener jeg da.

Det sier seg selv at det går dårligere og dårligere med en rase når man skal forandre på standarden dens og ta fra den noe av det den hadde opprinnelig, en dag vil det si BANG, og det har det gjort i flere tilfeller i det siste.

En godt trent Rottweiler fra seriøse oppdrettere som vet og kan om rasen og kjenner linjer, er en utmerket hund som kan fungere like godt som familiehund som brukshund.

En Rottweiler kan, som alle andre hunderaser, også angripe uprovosert. Men da ligger det i hunden, den er feilavlet.

Fikk inn en halvannet års gammel hannhund nå til omplassering. Jeg har ikke noe problemer med han, men forrige eier har hatt problemer med at han har glefset til dem. Oppdretters løsning på dette var å slå hunden i hodet og har lært dette til de forrige eierene. Det sier seg jo nesten selv hva som vil skje dersom man slår en hund som glefser, løft hånden og hunden sitter i den for å unngå å bli slått. (Hunden skal testes før den settes bort) Og, kommer det ett barn og skal klappe hunden på ungers vis (høyt hevet hånd), så kan det fort føre til bitt.

Det er dessverre mange som tror at man må være fryktelig hard og tøff når man trener en Rottweiler. den må tuktes. Så feil så feil, den er ikke så veldig ulik andre raser. den kan fint trenes med klikker eller positive metoder. Men, tøffe mannen i gata vet at Rottweileren må ristes i nakken og taes skikkelig for å bli en god hund. Dette er også med på å føre til at hundene blir mer agressive.

Idiotiavl, idiotioppdrettere og idioteiere er med på å ødelegge raser, og Rottweileren er en av den. Fortsetter utviklingen slik den er begynt, så vil Se og Rør ha rett i at det er en monsterhund.

[H&M]

Ja, det popper opp oppdrettere av rasen hele tiden. Har man en tispe er det bare å parre i vei, uten å ta hensyn til linjer og hva som ligger i hunden. rottweileren selger, og får man ikke solgt den til fullpris til ok mennesker, da reduserer vi prisen og selger til ungdom. *sukk*

Rovavlen som drives på rasen fører til at det fødes individer som aldri burde vært født. Hundeaggresjonen innen rasen bare øker og øker, og det samme gjør den dårlige mentaliteten. dette i kombinasjon med dårlige eiere fører fort til at hunden utvikler seg til en monsterhund.

Det burde vært krav til de som skulle drive med oppdrett, gjennomført kurs i genetikk og avl, samt at man måtte kunne om linjer og vite å sette sammen riktig individer for parring. Kun godkjente oppdrettere fikk registrert valpene sine hos NKK. det hadde begrenset en del av populasjonen til rasen.

Når det gjelder å gjøre brukshund til familiehund - en Rottweiler er en topp allrounder og kan brukes til det meste. Men, etter at man begynte å avle rasen vekk fra de opprinnelige egenskaper, så har det blitt mer og mer tilfeller av bitt fra rasens side. En god gammeldags Rottweiler var reservert ovenfor fremmede, og dette visste folk. Nå er Rottweileren blitt avlet som en stor kosehund, og dette medfører fort til at folk ikke respekterer den i like stort grad som tidligere. Noe som fort fører til at barn slenger seg rundt halsen på hunden med foreldrenes samtykke. Ett barn skal ikke få lov til å gjøre slik uansett rase, mener jeg da.

Det sier seg selv at det går dårligere og dårligere med en rase når man skal forandre på standarden dens og ta fra den noe av det den hadde opprinnelig, en dag vil det si BANG, og det har det gjort i flere tilfeller i det siste.

En godt trent Rottweiler fra seriøse oppdrettere som vet og kan om rasen og kjenner linjer, er en utmerket hund som kan fungere like godt som familiehund som brukshund.

En Rottweiler kan, som alle andre hunderaser, også angripe uprovosert. Men da ligger det i hunden, den er feilavlet.

Fikk inn en halvannet års gammel hannhund nå til omplassering. Jeg har ikke noe problemer med han, men forrige eier har hatt problemer med at han har glefset til dem. Oppdretters løsning på dette var å slå hunden i hodet og har lært dette til de forrige eierene. Det sier seg jo nesten selv hva som vil skje dersom man slår en hund som glefser, løft hånden og hunden sitter i den for å unngå å bli slått. (Hunden skal testes før den settes bort) Og, kommer det ett barn og skal klappe hunden på ungers vis (høyt hevet hånd), så kan det fort føre til bitt.

Det er dessverre mange som tror at man må være fryktelig hard og tøff når man trener en Rottweiler. den må tuktes. Så feil så feil, den er ikke så veldig ulik andre raser. den kan fint trenes med klikker eller positive metoder. Men, tøffe mannen i gata vet at Rottweileren må ristes i nakken og taes skikkelig for å bli en god hund. Dette er også med på å føre til at hundene blir mer agressive.

Idiotiavl, idiotioppdrettere og idioteiere er med på å ødelegge raser, og Rottweileren er en av den. Fortsetter utviklingen slik den er begynt, så vil Se og Rør ha rett i at det er en monsterhund.

Veldig bra innlegg dette her. Jeg er ikke rottweiler eier eller har noen spesiell kunnskap om rasen, men har merket meg at dette dessverre er en rase som mange mener må bankes opp for å bli lydig. Det verste er at det er mange oppdrettere som anbefaler dette om rasen. Det sier vel en del om hundene som kommer fra et slikt oppdrett og den videre behandlingen de får. At noen individer av denne rasen utvikler seg til "monsterhunder" hmm suprise...

Dessverre må jo media få dette til å omhandle alle rottiser. At det ligger noe bak kommer aldri frem i historiene i media. Siste eksemplet er gutten som ble drept i england. I Norske og for-så-vidt også engelske aviser sto det at gutten ble drept av to rottweilere. Litt senere i engelske media kom det også fram at hundene var vakthunder og hadde lenge oppført seg ekstremt aggressivt. Så aggreessivt at enkelte ikke turde gå forbi tomten de sto på. Dette tyder på at hundene enten var belønnet ved aggressiv atferd eller understimulert, under sosialisert og ikke oppdratt rett og slett. Eieren av disse hundene var ansvarlig for at de fikk (fortsette med)en slik oppførsel. Dessverre er media mest opptatt av å merke hunderaser. Det som førte frem til en slik adferd fra disse hundene hoppes bukk over.

At det skal være noe med disse rottisene synes jeg merkelig da jeg kun har møtt meget hyggelige individer. At 99% av dem ikke biter noen og at de bl.a i statistikker fra utlandet ikke er særlig overrepresentert i antall bitt i forhold til antall hunder sier jo sitt at dette ikke er monsterhunder. Synes det er mest trist for raseentusiatser som skaffer seg gode hunder fra NRK og bruker disse til noe fornuftig. Dessverre er det mange som skaffer seg en rottweiler som ikke vet at dette er en meget intelligent hund (topp 10) og kun understimulerer disse noe voldsomt. Og enda verre de som faktisk ønsker en farlig og tøff hund.

[Aya]

Veldig bra innlegg Flash. Jeg bekymrer meg også for utviklingen Rottweileren har tatt. Jeg kjenner rasen som trygge hunder med mye tyngde bak alt de gjør. Jeg føler at mange kjøper rottweiler som en penisforlenger, og i tillegg synes mange av disse at jo flere angrep med rottweiler innblandet, jo tøffere er det å ha en sånn hund. I tillegg til dette føler jeg mange er blinde, døve og stokk dumme når det gjelder å kjenne sin egen hund. "Han er så snill så, ikke sint mot andre hannhunder i det hele tatt" osv. Rottweileren er vel en av de hundene som det blir annonsert mest av på finn.no og dyrenett, og de færreste av disse oppfyller vel raseklubbens krav for avl. Joda, rottisen er en fin allrounder og kan fint fungere i en familie, men det er da en rase som trenger å BRUKE seg, og som krever en kyndig hånd.

[Comic]

Heisann

Mye veldig bra innlegg i denne diskusjonen! Jeg har ikke så mye peiling på hverken Rottis (annet enn at det er litt Rottis i hunden min) eller media. I denne tråden har det kommet frem mye nyttig informasjon som burde vært lettere tilgjengelig for "allmenheten". Hva med å sette sammen ett leserbrev av den typen info som kommer fra fx Flash og Alucinor, dersom disse kan "gå god for informasjonen, gjerne med litt kilde henvisninger. Så kan vi sende dette til vår respektive lokalaviser og også større aviser?

Jeg mener det er på høy tid å få en grundigere diskusjon om dette med hunde hold. Hvorfor ikke begynne å gjøre noe aktivt utover å poste innlegg her?

[MarieR]

Alcuinor sa det Det jeg egentlig ville vite, eller fram til,var at rasen faktisk er på randen av ødeleggelse på grunn av idioter...

[Djervekvinnen]

Ja det er veldig synd at det har utviklet seg sånn. En kombinasjon mellom at folk (gjerne yngre) vil ha en penisforlenger og samtidig en såkalt kosebamse. Jeg har veldig mye respekt for rasen, spesiellt nå for tiden med så mange "hendelser". En svær rottweiler som kommer murrende med en eier som ikke har kustsus på hunden, er litt skummelt ja. Blir nesten litt som schæfer nå, at den rasen har utviklet seg negativt. Har selv ikke møtt på en schæfer som står snerrende og bjeffer som en gal hvis vi går forbi. Og nå også med rotweiler. Blir litt anspent selv.

Nå er jo dobermann også en rase i faresonen, og noen får rasen fordi det er en tøff hund. MEN heldigvis er dobermann litt mere avskrekkende å skaffe seg for gud og hvermann, fordi de er så krevende fysisk sett, at en rottweiler virker med "overkommelig" sånn sett. Ja det blir mer en "stor tøff kosebamse".

[Guest Belgerpia]

Nå er jo dobermann også en rase i faresonen, og noen får rasen fordi det er en tøff hund. MEN heldigvis er dobermann litt mere avskrekkende å skaffe seg for gud og hvermann, fordi de er så krevende fysisk sett, at en rottweiler virker med "overkommelig" sånn sett. Ja det blir mer en "stor tøff kosebamse".

Ehhh?

Nå krever vel i grunnen rottweilere like mye om ikke mer fysisk mosjon enn de fleste andre raser for å være i form så hvor du tar dette fra vet jeg ikke, men det er en annen tråd. Mentalt sett er kanskje dobermannen blitt enda dårligere enn det rottisen har blitt for å si det sånn.......... de er minst like puslete.

MEN - når dette er sagt - så hadde det jo vært greit da - om man først skal diskutere en rases utvikling i ett land og dra fram eksempler som faktisk er fra Norge.........

[Djervekvinnen]

Du og de der eehhene dine. Uansett det er det inntrykket jeg har om saken. Og flere skaffer seg rottweilere, og ja mange får seg det fordi de er store, fine og tøffe. Men det kanskje ikke alle er helt klar over er jo at det er en veldig krevende rase. mer krevende enn mange andre raser. Rottweiler er ikke nødvendigvis lettere enn dobber, men inntrykket mange har som jeg har hørt om, er at dobermann virker mer krevende fordi de er litt lik som feks. noen typer jakthunder. sånn stressede og vimsete, og kanskje at de ikke vil satse på en hund som må mosjoneres sånn, da er rottweiler litt bedre i deres øyne fordi den virker "slappere" og roligere sånn sett. Og så kanskje de ikke tenker på hva de får eller er nøye med det, og derfor får også useriøse oppdrettere utløp for sitt. Og det går i en vondt sirkel.

Jeg sier ikke at det er sånn, men det er det inntrykket jeg har. Basert på hva folk har sagt og det jeg selv tenker om det.. Er jo ingen som har fasiten heller. For "trenden" er jo der. 12 annonser en plass, og enda fler på en annen plass. Søk feks. på finn på rottweiler og se.

[Carina]

Jeg har ingen dårlige erfaringer med Dobermann, tvert i mot synes jeg de individene jeg har truffet har vært veldig behagelige. Når det gjelder Rottweiler derimot.. så synes jeg annenhver 'tøffing' har en slik, og har møtt så mange i det siste som har utagert mot tilfeldig forbipasserende hunder, inkludert vår egen valp, pluss at de har virket både stresset, usikre og aggressive på en gang. Mulig jeg bare har vært veldig uheldig, men det er nå engang det inntrykket jeg har fått av de rottisene jeg har truffet.

[Voff]

Huff...kan nesten se ut som om media har lykkes i sin negative omtale av Rottweileren..

Det ER mange rottweilere i Norge..hos NKK står rasen som nr 8, hva angår antall registrerte hunder.

Som kjent er det også veldig mange uregistrerte av rasen.

At enkelte har 'angrepet' og blir lett synlige i media, så lenge som det fokuseres så intens negativt på akkurat denne rasen, er ikke så rart.

Det finnes selvfølgelig mennesker som ikke burde hatt rottweiler, akkurat slik de heller ikke burde hatt hund i det hele tatt. Men det har nå med mennesker å gjøre, ikke rasen !

Det danske hundebladet " Vi med hund" presenterte Rottweileren slik : "opdrager du din rottweiler kærligt og konsekvent, får du en venlig og omgængelig hund "

Å ha det minste tiltro til slike useriøse slarveblad som Se & Hør....

Nei, der hvor hunder angriper/reagerer, er det som aller oftest pga av menneskelig 'svikt'/feil.

Å ' fyre opunder' den negativitet som blir en hel rase tildelt...er triste greier.

Skrev i utgangspkt mye mer, men innlegget forsvinenr gang på gang...

[akela]

Nå skjedde det jo to rottweilerangrep mot barn i England omtrent samtidig, det andre barnet overlevde og måtte opereres i ansikt og bein. Det andre var ingen vakthund etc, som har vært forsvaret i den andre saken. Da ER det ikke rart i at det blir satt spørsmålstegn ved "hva skjer".

Det er da et fersk eksempel fra Norge også, fra juni ifjor, med hannrottweileren som hoppet opp og beit et barn som satt på skulderen til moren sin - hjemme hos sin far som var oppdretter. Barnet var 13 måneder gammelt, og fikk visstnok 26 "hull" eller skader.

Og 23. mars iår ble en trønderjente bitt i armen da hun gikk forbi en rottweiler i bånd, hun måtte sykehusinnlegges, hunden var "gatas skrekk" ifølge VG, og pleide ifølge eier å gå med munnkurv. Det gjorde den ikke nå - og "den sleit seg". Damen skal ha vært redd og holdt avstand - da fløy hunden på. Den har bitt tidligere.

I oktober ifjor var det rottweileren som beit i Kautokeino, en 14 år gammel jente kom på sykehus.

Høres ikke ut som en "god gammeldags rottweiler", disse hundene?

Samtidig står det å lese evige diskusjoner på et konkurrerende hundefora, om rottweilereiere uten kontroll over hunden som mener de "oppdrar den mykt" og "den bare knurrer endel" og lignende festligheter. Det kan virke som om rottweiler er den nye amstaffen, og det kryr av dem. Og ikke er jeg særlig imponert over lydigheten på flertallet av dem man treffer i parkene - som kan antas å være hos eiere som ikke har anskaffet seg brukshund for å bruke den. Det er også "stor forståelse" hos rottiseierne om at joda, de må få bråke litt, de må få drive og dominere andre hunder ustanselig, "for sånn er de". Og joda, de knurrer og murrer og brøler - "for sånn er de".

Og så skygger mange andre eiere banen...

Mitt inntrykk er at mange av disse hundene er usikre, særlig som unghunder - og at de er veldig "oppsøkende" etter å provosere. Enten er det eierne som har dårligere kontroll enn før, og lar hundene gjøre mye mer, eller det er rasen som er gått fra å ha lang lunte og laaaaang tenningstid til å være usikre og "skal bare prøve meg først"-typen????

Hjelp, sier jeg, og prøver altså å huske på de flotte rottweilerne vi har kjent som er fra gode oppdrettere, fra godkjente kull, og som er stø som klipper.

Mens jeg leser oppdretteres utlegninger om hvorfor de er imot mentaltester som krav på rottweiler, og at ingen tar tak i dette med aggresjon kontra jaktlyst - som jeg synes hadde vært interessant å vite mer om; det er jo sagt at pitbullangrep på barn/gamle MER skriver seg fra en utartet jaktlyst enn fra "aggresjon" (siden gode piter er stødige, hvorfor skulle de være redd barn?).

Og der har det jo vært sagt noe før om rottweileres måte å fokusere på; at de kan bli litt opphengt, at de kan ta av litt på dette. Husker ikke hva, men denne biten synes jeg er interessant. For det jeg ikke kan fatte og begripe, er at såpass stødige og uredde hunder som rottweilere i hvert fall VAR, "plutselig" skal føle seg "truet" av småbarn????

Forresten Flash, bra innlegg - og jeg synes det er sterk strutsementalitet å prøve å skylde på media, når det beviselig er bikkjene som biter. Avisene skriver om det som skjer, og blir et barn skambitt av en golden - "familiens venn som plutselig ble monster" - er det en minst like god sak som at den skumle hunden i nabolaget beit. Jeg mener... man slår opp om briarder biter (i Danmark), dingo-labradorblandinger som dreper barn (Australia, fordi romantiske tullinger tror dingoblandinger er fine familiehunder), labradorer som biter ansiktet av eieren sin (som fikk nytt) etc...

Rase nevnes der også, det er tåpelig og barnslig å tro at man "bevisst" skulle fortie andre hundebitt - når trenden heller er blitt at ETHVERT hundebitt får oppslag, noe jeg ikke tror var tilfellet før, hvis det var snakk om små skader under lek. Jeg mener... dengang Trine Hattestad ble bitt i beinet under lek med sin egen rottweiler var jo eneste fokuset om det kom til å gå utover konkurranseprestasjonen hennes!

Hvorfor sitte på hundefora og forsvare rottweileren nær sagt uansett, skylde på avisene som er så slemme fordi de faktisk skriver om bikkjer som skambiter folk, når Norsk Rottweilerklubb selv tydelig skriver hvor viktig det er at man begynner med å skaffe seg tispe, og ikke hannhund som trenger hundevant eier (og som ifølge Renate Grotle Nydals undersøkelse viser en større tendens til å svare eier), at man legger ut under "litt om rottweiler" ALLER mest om gemytt og oppdragelse.

Der står det:

"Aggresjon og utfall mot andre hunder kan bli et problem dersom man ikke gir hunden nødvendig miljøtrening sammen med andre hunder. Dette er viktig både for hann og tispe, og må skje i kontrollerte og sikre former. Hunder som ikke er instinktsikre (normale) bør ikke brukes i slik miljøtrening. Husk også at ingen hunder er like med hensyn til avreagering og terskelverdi for sin atferd. Å tilsnakke en hund i sterk affekt kan være vanskelig og endog umulig."

Noen som kan forklare hva siste setning eller to innebærer? Lurer litt på denne. Betyr det at det finnes rottweilere som jazzer seg sånn opp at de ikke kan "snakkes til"?

[Djervekvinnen]

Bra innlegg Akela. Du skriver det jeg tenker! Helt enig med deg.

[Guest Belgerpia]

Jeg kjenner jeg blir provosert når det påstås at ALLE hundebitt blir omtalt i avisen uansett rase. Man er relativt blind mener jeg om man ikke ser at det er en ekstra fokus på raser som anses å være "skumle" - eller har hatt rykte på seg for å være det..

NEI, jeg forsvarer ikke rottweileren - det ER sinnsykt mye rævva rottweilere, og useriøse oppdrettere popper opp som paddehatter og spyr ut både det ene og det andre.

Som Golden retriever er rottisen en "pratmaker" - svært mange lager faktisk lyd uten å være agressive - MEN, antallet uttaggerende hunder øker, antalle redde og puslete hunder øker - og min erfaring med rottis er at den reagerer litt annerledes når den blir engstlig enn for eksempel min andre rase (som er min rase) - hvor engstlige individer ofte søker vekk - så går rottweileren oftere i konflikt er min erfaring.

Jeg skjønner imidlertid ikke sammenhengen mellom jaktlyst og redsel for barn - det er mulig jeg leste innlegget ditt feil Akela - eller leste litt fort - men jeg skjønner ikke hvordan jaktlyst kan bli til at den biter barn fordi den er engstlig. (sorry om jeg leste feil)

Har selv en rottweiler tispe - som har MASSE jaktlyst - og hun går rett og slett i skikkelig jaktmodus når hun ser små barn, små hunder eller katter - men hun er jo ikke redd for dem liksom - ikke skader hun dem om hun er løs heller - rett nok deiser en og annen unge i bakken - men bare for å bli rundslikket eller tråkket litt på - små hunder blir ei heller kvestet - kommer hun bare nært nok så legger hun seg og leker så vakkert at det nesten er rørende - samme med katten..... Men jaktlyst - jupp, og den går helt i full modus og blir rimelig heit om øra.............

Nå er jeg imidlertid på det hakket at jeg kan ikke fordra bikkjer som ikke hører - så hun er såpass lydig at uansett modus så når man inn til henne - men jeg kan levende forestille meg at folk med mindre kontroll sliter.

Det er imidlertid stor forskjell på det å ha jaktlyst og det å være agressiv mener jeg. En rottweiler som er sunn i hodet flyr ikke på ett barn og biter det til blods fordi den har jaktlyst liksom - da manger noe vesentlig.

Jeg har iløpet av det siste halvannet året lest av microchip og tatoveringer på en del ti-talls rottiser - jeg har ennå ikke møtt noen som har forsøkt å true meg eller som har gjort utfall - Noen har vært forsiktige og ikke helt likt det jeg har gjort men akseptert det - andre har vært helt kule på det - kun en hund har røket fordi den var for skarp - synd - for den hunden var faktisk knallbra på alt det andre, han var faktisk super i det meste - men dro strikken en smule langt i en setting. Andre har strøket på mot og konsentrasjon - og det er en del av det desverre. Tror rottweilerklubben har en jobb å gjøre - men de kan ikke gjøre den jobben uten at de også involverer NKK sånn at NKK kan stille krav i forbindelse med registrering.

Tilbake til dette med mediene - noen som erindrer å ha lest om ett barn som måtte sy 34 sting som følge av bitt av en dach?

Eller en golden som ble avlivet etter å ha bitt tre barnehagebarn?

Eller om elghunden som beit ihjel en yorkshireterrier?

Jeg kjenner eieren av en dachs som for ikke lenge siden skamferte eierens barnebarn så kraftig i ansiktet og på armene at barnet måtte sy 34 sting...... angrepet var umotivert, barnet satt på gulvet hjemme hos seg selv å lekte - mormor kom på besøk og hadde med seg sin dachs og dachsen fløy rett på.......

Golden til en tidligere treningskamerat ble avlivet etter å ha vært svært ufin mot tre barnehage barn på tur i skogen (med barnehagetanter osv. ) - rett nok ett par år siden - men det nådde aldri mediene.

Elghunden som beit ihjel naboens yorkshireterrier har vi heller ikke hørt noe om...

Eller howawarten som beit av beinet på en terv ... osv.

....tenker jeg etter så vet jeg om relativt mange biteepisoder som aldri har nått mediene liksom - og jeg tror det skyldes at det ikke er interessant for journalistene - det er ikke sensjonsstoff - etter at am.staffen gjorde inntog i Norge så har til og med schæferne sluppet unna med langt mer...........

Mediene må nok ta skylden for den ensidige fokuseringen på raser som rottweiler osv. - men det er ikke dermed sagt at ikke NRK og NKK har en jobb å gjøre i forhold til temperament osv. - det har de absolutt - men det gjelder alle raser ikke bare de få som profileres i media.

[akela]

Belgerpia, journalister flest ER vel ikke synske - og å tro at de lar være å skrive om hundebitt som ikke involverer "farlige raser" er relativt naivt; det er vel heller at ingen faktisk tipser dem om det! Slike tipstelefoner har jo enhver avis, det starter ofte i lokalpressen før det plukkes opp av en av de store avisene som når hele landet. Og er det ingen som ringer noen for å tipse, så er det vel ingen utover lokalmiljøet som vet om saken heller. Kanskje er det "bedre" saker den dagen for riksavisene, som gjør at de den ene dagen velger å skrive - den andre dagen ikke å omtale det.

Og er det ingen som anmelder en sak, blir det heller ikke noe som nevnes når avisene ringer lensmann/politikammer, noe som gjerne er den andre kilden til slike saker. Ordnes ting "innen familien", så er det ingen som hører noe om det utenfor gjerne. Og siden man gjerne vil ha et bilde til saken, at noen "stiller opp", så er man avhengig av det også - et bilde av rasende mor, bitt barn el.l. Tilhørte hunden bestemor, og alle ble lei seg over alt som skjedde og konsekvensene ble tatt, så stiller man kanskje heller ikke opp for noen fotograf... for å henge ut egen slekt, hvis hunden allerede er avlivet for eksempel.

Såpass enkelt er det, så å tro på noen "konspirasjonsteorier" i så måte... det tror jeg er hinsides.

Noe mer interessant... dette med gemytt. Jepp, jeg tenker jaktlyst (noe som vel ikke har sammenheng med om hunden er usikker eller selvsikker vel forøvrig). Og hvis jaktlysten får hunder til å gå på babyer og småbarn, kan noe av det samme skje som Runar Næss har beskrevet når det gjelder en litt annen sak - om når "normal" aggresjon mellom hannhunder der en er stor og en er liten, går over (når den lille hyler som et byttedyr av redsel) i predatoradferd eller rettere sagt, jaktadferd?

Jeg siterer fra Runar Næss innlegg om "Jaktadferd og sult" på Canis-biblioteket:

"Det er svært viktig for oss hundeeiere å kunne skille mellom disse ulike atferder. En stor kilde til biteulykker mellom for eksempel barn og hund er nettopp at vi vurderer en hund som helt ufarlig fordi den har høy terskel for aggresjon og er sosialt fredsommelig, men vi glemmer å vurdere muligheten for et predatorisk angrep. Hvis et slikt angrep forekommer stiller vi oss ofte uforstående til hvordan dette kunne skje, siden hunden aldri tidligere har vist aggresjon. Det gjorde den ikke nå heller! I et predatorisk angrep vises ingen trusler og det gis ingen forvarsel. Det ville være dårlig taktikk å advare et potensielt bytte på forhånd, ikke sant?"

Videre skriver han:

"Hver «trigger» kan utløse den påfølgende atferden på et hvilket som helst tidspunkt, uavhengig av øvrige momenter i jaktsekvensen. Et jaktmoment kan ha flere «triggere». Terskelen for at de ulike «triggere» skal utløse en atferd vil både variere fra rase til rase og mellom individ av samme avstamning. Jaktatferd inneholder ikke aggresjon. Et hvert rovdyr, inkl. hund, kan ta livet av et bytte og gå videre som om ingen ting var hendt. Om din hund tar livet av en katt så har du ikke en aggressiv hund."

DETTE er noe som knapt har vært nevnt, når det er snakk om alt fra pitbull og amstaff - eller dagens rottweilere. Det synes jeg er interessant; både at det ikke nevnes, og selve adferden.... som jeg innbiller meg ville forklare mye av de "overraskende" angrepene på barn.

[H&M]

Når er det vel ingen konspirasjonsteorier ute og går, men aviser ØNSKER jo faktisk å tjene penger og enkelte historier selger jo bedre enn andre. Hvorfor ellers har de så ofte(særlig dagblad, som ironisk nok har mange interressante politiske kommentarer) SEX på forsiden. Neppe fordi det er viktig. På samme måte kan ordene KAMPHUND og PITBULL og etthvert også nå ROTTWÈILER fange oppmerksomheten til en potensiell aviskjøper.

Alkela nevner en episode i Kautokeino der en 14-åring ble bitt av rottweiler. Dette sto i de fleste medier at dette var rottweiler, men så vidt jeg husker var det schaefer x rottweiler. Så mediene er ikke så veldig opptatt av å få med fakta eller å få fram hele historien(gjelder neppe kun hunder)

Fant en artikkel på nettet om dette og plastrer opp

The rationale given by some members of the media is delicious in its lunacy. "Just do an Internet search and see how many 'pit bull' attacks there are each year," one reporter wrote. "Well...that's our point," we replied. 'Pit bulls' are only involved in 1-3% of bites, on average, yet they make up nearly 100% of media dog bite reports." That's like only covering drunk driving incidents involving Fords, then calling for a ban on all Fords because those are the only cars involved in drunk driving incidents covered by the media. It seems so contrived yet, from what we've heard from members of the media, it really is just plain ol' ignorance on their part. They really can't see the forest for the trees.

http://www.goodpooch.com/BSL/slantedmedia.htm

Greit dette gjelder USA/Canada, men aviser i Norge følger samme bedriftsøkonomiske regler som andre land.

[Lotta]

Når er det vel ingen konspirasjonsteorier ute og går, men aviser ØNSKER jo faktisk å tjene penger og enkelte historier selger jo bedre enn andre. Hvorfor ellers har de så ofte(særlig dagblad, som ironisk nok har mange interressante politiske kommentarer) SEX på forsiden. Neppe fordi det er viktig. På samme måte kan ordene KAMPHUND og PITBULL og etthvert også nå ROTTWÈILER fange oppmerksomheten til en potensiell aviskjøper.

Alkela nevner en episode i Kautokeino der en 14-åring ble bitt av rottweiler. Dette sto i de fleste medier at dette var rottweiler, men så vidt jeg husker var det schaefer x rottweiler. Så mediene er ikke så veldig opptatt av å få med fakta eller å få fram hele historien(gjelder neppe kun hunder)

Fant en artikkel på nettet om dette og plastrer opp

The rationale given by some members of the media is delicious in its lunacy. "Just do an Internet search and see how many 'pit bull' attacks there are each year," one reporter wrote. "Well...that's our point," we replied. 'Pit bulls' are only involved in 1-3% of bites, on average, yet they make up nearly 100% of media dog bite reports." That's like only covering drunk driving incidents involving Fords, then calling for a ban on all Fords because those are the only cars involved in drunk driving incidents covered by the media. It seems so contrived yet, from what we've heard from members of the media, it really is just plain ol' ignorance on their part. They really can't see the forest for the trees.

http://www.goodpooch.com/BSL/slantedmedia.htm

Greit dette gjelder USA/Canada, men aviser i Norge følger samme bedriftsøkonomiske regler som andre land.

Så den logiske fortsettelsen er selvsagt at "media" burde kalt mormors mannevonde og rabiate dachs for "rottweiler"... men det gjorde de da vitterlig ikke...

[akela]

La meg se om jeg forstår deg riktig: Rottweilere biter jo knapt, de er bare forfulgt, stakkars, og mediene har en egen tipstelefon som heter "ring her når det er en rottweiler involvert - ikke andre, søte hunderaser" og sånn? Og hvis det hadde vært søte, snille labradoren som hadde revet opp beinet på en 13 måneder gammel unge, så hadde ikke det blitt omtalt fordi det ikke selger aviser?

Sorry - men det som selger er HUNDER SOM BITER, særlig når de maltrakterer barn eller dreper dem.

Når det gjelder disse evige statistikkene, så ER det foretatt undersøkelser - her er for eksempel en som er gjengitt i den amerikanske veterinærmedisinske fagbladet. Og legg da merke til at det er snakk om fatalities, og en liten statistisk bemerkning.

"Studies indicate that pit bull-type dogs were involved in approximately a third of human DBRF (i.e., dog bite related fatalities) reported during the 12-year period from 1981 through1992, and Rottweilers were responsible for about half of human DBRF reported during the 4 years from 1993 through 1996.... The data indicate that Rottweilers and pit bull-type dogs accounted for 67% of human DBRF in the United States between 1997 and 1998. It is extremely unlikely that they accounted for anywhere near 60% of dogs in the United States during that same period and, thus, there appears to be a breed-specific problem with fatalities." (Sacks JJ, Sinclair L, Gilchrist J, Golab GC, Lockwood R. Breeds of dogs involved in fatal human attacks in the United States between 1979 and 1998. JAVMA 2000;217:836-840.)

Istedenfor å mase om hvor slemme pressen er, kanskje man kunne se litt på realitetene - om dette er en rase som kommer i søkelyset FORDI det skjer litt mer enn det burde, at det HAR vært en økning i tilfeller de har vært innblandet i (rottweilerne altså), og at man kanskje burde GJØRE noe med det - slik Rottweilerklubben tydeligvis prøver å gjøre gjennom strenge avlskrav (som enhver elendig oppdretter av finn.no-typen tydeligvis hopper bukk over og likevel får solgt), slik at man unngår at en tidligere veldig flott rase risikerer å bli forbudt.

Jeg mener... burde ikke hundefolk med raser i fare snart LÆRE av det som skjedde med amstaff? At man får ta ting alvorlig, ta samfunnets reaksjoner på ens egen rase seriøst, innrømme at "ja, det er problemer og det trengs å gjøres noe mer aktivt med - for eksempel i form av strengere krav til oppdrettere, registrering, salg etc, og berge rasen fra å bli forbudt?

Det som jeg personlig tror var med på å ødelegge for amstaff, var nettopp denne standhaftige holdningen om at "alt var journalistenes feil", "andre hundeeiere er dumme som er redd min søte lille staffestaff, for ingen staffer gjør noe galt noensinne", samtidig som man solgte hunder til førstegangseiere over en lav sko.

Jeg mener... på 30-tallet var det snakk om raseforbud for både rottweiler, schäfer, dobermann og andre "brukshundraser", fordi det skjedde episoder, det var snakk om lovforslag og Stortingsvurdering - men man klarte å ta tak i det, love bot, bedring og bedre hunder, og stormen drev forbi.

PS. I VG jobber det visst en journalist som ikke har hørt om at rottweilere kun skal omtales som livsfarlige, der står det en søt, liten historie om hunden som slanket seg voldsomt og er hele familiens kjæledegge og bla bla bla... og som er en rottweiler.