Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer katten til å stikke av?


jennajensen

Recommended Posts

Vi har katt og hund. Katta var livredd for hunder fordi den hadde blitt jagd ol. av en hund når han var liten. Når det bare hadde vært en hund i huset så var han borte( i tre dager til en uke...) Så vi var veldig spent på hvordan han taklet å ha en hund boende i huset. Men det gikk bra det, men man kan ikke forvente at de er bestevenner!

Det vi gjorde var at vi lot katten gjøre som han ville, og han ble etterhvert vant til at hunden bare var der. Det var kanskje litt enklere for oss, for vi lærte hunden å være i gangen, og katten var på kjøkkenet.(Men det var stor åpning imellom). Etterhvert holdt jeg valpen på fanget mens jeg "slang" ut små godiser til katta. Etterhvert kom han nærmere og nærmere, og var ikke redd(han malte ol.) Nå har vi en ny valp, og han er litt reservert, men valpen får lov å slikke han på ryggen, men han har også "slått" henne noenganger. ( han merker at det er en liten valp, så han slår ikke hardt)

Det som er viktig å tenke på er at katten kan klore veldig hardt, og hvis den da treffer øyet...

(hvis katta blir tvunget opp i en situasjon den ikke er vandt til, og den ikke liker hunder, så klorer den med en gang!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannt det du sier det Voff, Jeg hadde en voksen katt da jeg fikk hund, hunden jeg fikk var jo ingen stor hund da, bare lille valpen, den var nesten ikke større en katta. Så katta var veldig skeptisk i begynnelsen.

Etter en liten stund, så begynte de å lukte på hverandere, etter en liten stund til så begynte de å leke med hverandre. Var litt gøy å se på, men som alle vet, en hund er jo ikke en valp for evig! så den er jo over dobbelt så stor som katta nå, men de er ikke uvenner i det heletatt! heller tvert imot, De leker og koser seg hele tiden. De kan til og med sove sammens, der "Danny" hunden min liggen i en liten halvsirkel og katta inni den lille halvsirkelen igjenn. Det ser så varmt og godt ut :)

Som det er sakt så kan katter reagere på hunder veldig ulikt, kommer litt ann på erfarineger før i livet tror jeg. Men uanset så er det ikke lurt og bare slippe hunden rett inn på katta med en gang, for katta har skarpe klør, og hunden har øyne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det der kommer til å gå helt fint jeg. Så lenge de bruker litt sunn fornuft og ikke minst tid på introdusere dyra for hverandre, slik at de får bli kjent under kontrollerte omstendigheter.

Katter og hunder snakker litt ulik dialekt; der hundens logring gjerne betyr at den er glad, så er det det stikk motsatte hos katten. Dette må de få finne ut av!

Hundens jaktinstinkt trigges gjerne når katten løper og gjemmer seg under sofaen - da kan det være greit å ha den i bånd slik at man unngår både katteklør i øynene og søndertygget katt :) Etterhvert vil det der gå over.

Jeg har i alle år hatt hunder og katter - voksne og små om hverandre, og det har til dags dato aldri bydd på problemer så lenge jeg lot dem bli kjent skikkelig. Hos oss er det slik at katten går bort og hilser først på bikkjene - deretter er det min tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv da jeg fikk hund, så hadde vi jo katten først, katten var selvfølgelig redd en stund men det gikk over etter en stund da.. De blir nok vant til hverandre etter en stund vil jeg tro. Så jeg tror ikke katten vil stikke av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi fikk vår første hund hadde vi to katter fra før, den ene var vel rundt fem år da, mens den andre var kanskje to.. vi var veldig usikkere på om de ville stikke av når vi fikk en hund i hus, selv om de var veldig hjemmekjære, så var den ene katten veldig "pysete", redd for alt nytt,, mens den andre var veldig dominerende og var aldri spesielt begeistret for nye dyr i hus, derfor var vi alikevel redde for at det skulle gå galt... men det gikk veldig bra her i gården i hvertfall, er kattene hjemmekjære skal det noe til for at de stikker av, det jeg i begynnelsen merket med den litt usikre katten var at den blei mer ute og helst bare kom inn om natta når bikkja sov, men egentlig var denne katten mer redd for den største katten enn for hunden, nå er den største katten død, men den minste lever fortsatt og har nå fått mye mer selvtillit etter at den andre katten døde, og er inne store deler av dagen, bikkja og katta går veldig fint sammen nå, de rett og slett bryr seg ikke om hverandre i det heletatt. me den store katten merket jeg at han skulle sette bikkja på plass hele tiden, men ingen av de ga noen gang noe tegn på at de ville stikke av..

tror det stort sett går greit jeg, men man er vel ikke garantert noe, men uansett er det viktig å ikke glemme katta, gi den like mye kos og oppmerksomhet som før og kanskje mer, og pass på at ikke bikkja skremmer og plager katta i tide og utide, la den også ha en plass den kan gå til om den vil være helt i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siser at det går greit å få hund når man har katt, men ikke å få katt når man har hund.

Jeg fikk hund når jeg hadde katt og det fungerte veldig greit.

min erfaring er at begge deler ofte går veldig fint, men det kommer selvfølgelig ann hvordan kattene og hundene er. jeg har vel hele tiden hørt det motsatte fra deg, at det funker mye bedre å få katt etter hund enn hund etter katt, men dette er sikkert individuelt. jeg har både fått hund mens vi hadde 2 katter og så fikk vi en katt nå for fire måneder siden, mens vi da hadde hunden. begge deler gikk veldig greit, men må si at katten vi fikk etter vi fikk hunden, har mye mer nærmere forhold til hunden, enn den vi hadde før vi fikk hunden. en voksen katt har nok ikke så lett for å bli kammerat med en hund enn hva en kattunge har til en hund, spesielt hvis kattungen er vant med hunder fra før, men nå er det jo ikke nødvendig at hunden og katten ligger oppå hverandre heller, så lenge de fungerer i samme hus, så er det jo greit, og det går som regel fint tror jeg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...