Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer katten til å stikke av?


jennajensen

Recommended Posts

Vi har katt og hund. Katta var livredd for hunder fordi den hadde blitt jagd ol. av en hund når han var liten. Når det bare hadde vært en hund i huset så var han borte( i tre dager til en uke...) Så vi var veldig spent på hvordan han taklet å ha en hund boende i huset. Men det gikk bra det, men man kan ikke forvente at de er bestevenner!

Det vi gjorde var at vi lot katten gjøre som han ville, og han ble etterhvert vant til at hunden bare var der. Det var kanskje litt enklere for oss, for vi lærte hunden å være i gangen, og katten var på kjøkkenet.(Men det var stor åpning imellom). Etterhvert holdt jeg valpen på fanget mens jeg "slang" ut små godiser til katta. Etterhvert kom han nærmere og nærmere, og var ikke redd(han malte ol.) Nå har vi en ny valp, og han er litt reservert, men valpen får lov å slikke han på ryggen, men han har også "slått" henne noenganger. ( han merker at det er en liten valp, så han slår ikke hardt)

Det som er viktig å tenke på er at katten kan klore veldig hardt, og hvis den da treffer øyet...

(hvis katta blir tvunget opp i en situasjon den ikke er vandt til, og den ikke liker hunder, så klorer den med en gang!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannt det du sier det Voff, Jeg hadde en voksen katt da jeg fikk hund, hunden jeg fikk var jo ingen stor hund da, bare lille valpen, den var nesten ikke større en katta. Så katta var veldig skeptisk i begynnelsen.

Etter en liten stund, så begynte de å lukte på hverandere, etter en liten stund til så begynte de å leke med hverandre. Var litt gøy å se på, men som alle vet, en hund er jo ikke en valp for evig! så den er jo over dobbelt så stor som katta nå, men de er ikke uvenner i det heletatt! heller tvert imot, De leker og koser seg hele tiden. De kan til og med sove sammens, der "Danny" hunden min liggen i en liten halvsirkel og katta inni den lille halvsirkelen igjenn. Det ser så varmt og godt ut :)

Som det er sakt så kan katter reagere på hunder veldig ulikt, kommer litt ann på erfarineger før i livet tror jeg. Men uanset så er det ikke lurt og bare slippe hunden rett inn på katta med en gang, for katta har skarpe klør, og hunden har øyne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det der kommer til å gå helt fint jeg. Så lenge de bruker litt sunn fornuft og ikke minst tid på introdusere dyra for hverandre, slik at de får bli kjent under kontrollerte omstendigheter.

Katter og hunder snakker litt ulik dialekt; der hundens logring gjerne betyr at den er glad, så er det det stikk motsatte hos katten. Dette må de få finne ut av!

Hundens jaktinstinkt trigges gjerne når katten løper og gjemmer seg under sofaen - da kan det være greit å ha den i bånd slik at man unngår både katteklør i øynene og søndertygget katt :) Etterhvert vil det der gå over.

Jeg har i alle år hatt hunder og katter - voksne og små om hverandre, og det har til dags dato aldri bydd på problemer så lenge jeg lot dem bli kjent skikkelig. Hos oss er det slik at katten går bort og hilser først på bikkjene - deretter er det min tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv da jeg fikk hund, så hadde vi jo katten først, katten var selvfølgelig redd en stund men det gikk over etter en stund da.. De blir nok vant til hverandre etter en stund vil jeg tro. Så jeg tror ikke katten vil stikke av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi fikk vår første hund hadde vi to katter fra før, den ene var vel rundt fem år da, mens den andre var kanskje to.. vi var veldig usikkere på om de ville stikke av når vi fikk en hund i hus, selv om de var veldig hjemmekjære, så var den ene katten veldig "pysete", redd for alt nytt,, mens den andre var veldig dominerende og var aldri spesielt begeistret for nye dyr i hus, derfor var vi alikevel redde for at det skulle gå galt... men det gikk veldig bra her i gården i hvertfall, er kattene hjemmekjære skal det noe til for at de stikker av, det jeg i begynnelsen merket med den litt usikre katten var at den blei mer ute og helst bare kom inn om natta når bikkja sov, men egentlig var denne katten mer redd for den største katten enn for hunden, nå er den største katten død, men den minste lever fortsatt og har nå fått mye mer selvtillit etter at den andre katten døde, og er inne store deler av dagen, bikkja og katta går veldig fint sammen nå, de rett og slett bryr seg ikke om hverandre i det heletatt. me den store katten merket jeg at han skulle sette bikkja på plass hele tiden, men ingen av de ga noen gang noe tegn på at de ville stikke av..

tror det stort sett går greit jeg, men man er vel ikke garantert noe, men uansett er det viktig å ikke glemme katta, gi den like mye kos og oppmerksomhet som før og kanskje mer, og pass på at ikke bikkja skremmer og plager katta i tide og utide, la den også ha en plass den kan gå til om den vil være helt i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siser at det går greit å få hund når man har katt, men ikke å få katt når man har hund.

Jeg fikk hund når jeg hadde katt og det fungerte veldig greit.

min erfaring er at begge deler ofte går veldig fint, men det kommer selvfølgelig ann hvordan kattene og hundene er. jeg har vel hele tiden hørt det motsatte fra deg, at det funker mye bedre å få katt etter hund enn hund etter katt, men dette er sikkert individuelt. jeg har både fått hund mens vi hadde 2 katter og så fikk vi en katt nå for fire måneder siden, mens vi da hadde hunden. begge deler gikk veldig greit, men må si at katten vi fikk etter vi fikk hunden, har mye mer nærmere forhold til hunden, enn den vi hadde før vi fikk hunden. en voksen katt har nok ikke så lett for å bli kammerat med en hund enn hva en kattunge har til en hund, spesielt hvis kattungen er vant med hunder fra før, men nå er det jo ikke nødvendig at hunden og katten ligger oppå hverandre heller, så lenge de fungerer i samme hus, så er det jo greit, og det går som regel fint tror jeg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...