Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer katten til å stikke av?


jennajensen

Recommended Posts

Vi har katt og hund. Katta var livredd for hunder fordi den hadde blitt jagd ol. av en hund når han var liten. Når det bare hadde vært en hund i huset så var han borte( i tre dager til en uke...) Så vi var veldig spent på hvordan han taklet å ha en hund boende i huset. Men det gikk bra det, men man kan ikke forvente at de er bestevenner!

Det vi gjorde var at vi lot katten gjøre som han ville, og han ble etterhvert vant til at hunden bare var der. Det var kanskje litt enklere for oss, for vi lærte hunden å være i gangen, og katten var på kjøkkenet.(Men det var stor åpning imellom). Etterhvert holdt jeg valpen på fanget mens jeg "slang" ut små godiser til katta. Etterhvert kom han nærmere og nærmere, og var ikke redd(han malte ol.) Nå har vi en ny valp, og han er litt reservert, men valpen får lov å slikke han på ryggen, men han har også "slått" henne noenganger. ( han merker at det er en liten valp, så han slår ikke hardt)

Det som er viktig å tenke på er at katten kan klore veldig hardt, og hvis den da treffer øyet...

(hvis katta blir tvunget opp i en situasjon den ikke er vandt til, og den ikke liker hunder, så klorer den med en gang!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannt det du sier det Voff, Jeg hadde en voksen katt da jeg fikk hund, hunden jeg fikk var jo ingen stor hund da, bare lille valpen, den var nesten ikke større en katta. Så katta var veldig skeptisk i begynnelsen.

Etter en liten stund, så begynte de å lukte på hverandere, etter en liten stund til så begynte de å leke med hverandre. Var litt gøy å se på, men som alle vet, en hund er jo ikke en valp for evig! så den er jo over dobbelt så stor som katta nå, men de er ikke uvenner i det heletatt! heller tvert imot, De leker og koser seg hele tiden. De kan til og med sove sammens, der "Danny" hunden min liggen i en liten halvsirkel og katta inni den lille halvsirkelen igjenn. Det ser så varmt og godt ut :)

Som det er sakt så kan katter reagere på hunder veldig ulikt, kommer litt ann på erfarineger før i livet tror jeg. Men uanset så er det ikke lurt og bare slippe hunden rett inn på katta med en gang, for katta har skarpe klør, og hunden har øyne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det der kommer til å gå helt fint jeg. Så lenge de bruker litt sunn fornuft og ikke minst tid på introdusere dyra for hverandre, slik at de får bli kjent under kontrollerte omstendigheter.

Katter og hunder snakker litt ulik dialekt; der hundens logring gjerne betyr at den er glad, så er det det stikk motsatte hos katten. Dette må de få finne ut av!

Hundens jaktinstinkt trigges gjerne når katten løper og gjemmer seg under sofaen - da kan det være greit å ha den i bånd slik at man unngår både katteklør i øynene og søndertygget katt :) Etterhvert vil det der gå over.

Jeg har i alle år hatt hunder og katter - voksne og små om hverandre, og det har til dags dato aldri bydd på problemer så lenge jeg lot dem bli kjent skikkelig. Hos oss er det slik at katten går bort og hilser først på bikkjene - deretter er det min tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv da jeg fikk hund, så hadde vi jo katten først, katten var selvfølgelig redd en stund men det gikk over etter en stund da.. De blir nok vant til hverandre etter en stund vil jeg tro. Så jeg tror ikke katten vil stikke av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi fikk vår første hund hadde vi to katter fra før, den ene var vel rundt fem år da, mens den andre var kanskje to.. vi var veldig usikkere på om de ville stikke av når vi fikk en hund i hus, selv om de var veldig hjemmekjære, så var den ene katten veldig "pysete", redd for alt nytt,, mens den andre var veldig dominerende og var aldri spesielt begeistret for nye dyr i hus, derfor var vi alikevel redde for at det skulle gå galt... men det gikk veldig bra her i gården i hvertfall, er kattene hjemmekjære skal det noe til for at de stikker av, det jeg i begynnelsen merket med den litt usikre katten var at den blei mer ute og helst bare kom inn om natta når bikkja sov, men egentlig var denne katten mer redd for den største katten enn for hunden, nå er den største katten død, men den minste lever fortsatt og har nå fått mye mer selvtillit etter at den andre katten døde, og er inne store deler av dagen, bikkja og katta går veldig fint sammen nå, de rett og slett bryr seg ikke om hverandre i det heletatt. me den store katten merket jeg at han skulle sette bikkja på plass hele tiden, men ingen av de ga noen gang noe tegn på at de ville stikke av..

tror det stort sett går greit jeg, men man er vel ikke garantert noe, men uansett er det viktig å ikke glemme katta, gi den like mye kos og oppmerksomhet som før og kanskje mer, og pass på at ikke bikkja skremmer og plager katta i tide og utide, la den også ha en plass den kan gå til om den vil være helt i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siser at det går greit å få hund når man har katt, men ikke å få katt når man har hund.

Jeg fikk hund når jeg hadde katt og det fungerte veldig greit.

min erfaring er at begge deler ofte går veldig fint, men det kommer selvfølgelig ann hvordan kattene og hundene er. jeg har vel hele tiden hørt det motsatte fra deg, at det funker mye bedre å få katt etter hund enn hund etter katt, men dette er sikkert individuelt. jeg har både fått hund mens vi hadde 2 katter og så fikk vi en katt nå for fire måneder siden, mens vi da hadde hunden. begge deler gikk veldig greit, men må si at katten vi fikk etter vi fikk hunden, har mye mer nærmere forhold til hunden, enn den vi hadde før vi fikk hunden. en voksen katt har nok ikke så lett for å bli kammerat med en hund enn hva en kattunge har til en hund, spesielt hvis kattungen er vant med hunder fra før, men nå er det jo ikke nødvendig at hunden og katten ligger oppå hverandre heller, så lenge de fungerer i samme hus, så er det jo greit, og det går som regel fint tror jeg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...