Gå til innhold
Hundesonen.no

Leking og belønning


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Skulle gjerne ha ønsket at Vida var litt mer heitere på leken sin. Bruker kong / ball i snor, eller liten bitepøse, men virker som om det er førstnevnte hu liker best. Da jeg fikk hu var hu på nivå at leke var kjekt, sånn av og til, men nå er hu mye ivrigere. Men. Jeg skulle hatt det enda mer kult.

Hu er en rolig type, med lite stress. Men likevel er det fart i hu. Men hu mangler liksom det lille ekstra...

Eks å belønne sittende med kongen i stryta med litt kos i tillegg, synes hu er veldig gjevt, men det gir jo ikke akkurat fart da...

Noen gode tips på å få den til å bli litt kulere? Slik at hu gir litt ekstra for å få mulighet til å leke med den?

Skrevet

varierer du leken du belønner med ofte nok? Ask feks. går relativt fort lei av en spesiel leke, kong feks. da "gjemmer" jeg den en stund, bruker den ikke på flere uker, han får ikke se denen gang. Kun andre leker, og helst ikke av samme type (kategoriserer snorleker, ballleker osv) Når kongen da kommer frem igjenn, er den det kuleste i verden, og vel verdt å jobbe for :) Pipelke er det eneste jeg har funnet som hittil er eviggøy..har du prøvd det?

Siden du bruker kong, kan du jo også putte litt leverpostei inni av og til, slik at hun kanskje forbinder den med noe godt, og dermed får med lyst til å få tak i (leke med) den?

Skrevet

Hvis hun er litt førermyk eller "dannet", så kan det jo være at drakamp blir litt sterkt for henne også? Særlig hvis hun liker kosebiten like godt...

Men dette med å bygge opp til en "supergjenstand" er jo et prosjekt i seg selv; da etablerer man en bestemt leke, som så gjøres gjev. En jeg trente med, hang sin høyt opp så hunden ikke kom til den, og stoppet og plukket litt på den først, så hunden ble kjempenysgjerrig. Så fortsatte han med å bare bruke den iblant, uventet etc.

Den ene her er helt vill etter drakamp, den andre har litt for "snille" ører til at jeg tror det egentlig ER så stilig for henne - hun liker derimot å jage ting, og kanskje at jeg "later" som jeg jager henne men ikke får tak i henne. Da jeg runderte, måtte figurantene først belønne med godbit for å få henne inntil, så kastet de en ball og måtte skutte litt rundt etter henne og "late" som hun var uovervinnelig :) Var litt hardt når det var mannfolk som var fig, de begynte å prøve å kommandere henne til å komme tilbake med ballen så de

kunne kaste den en gang til - men da gikk hun.

Minsten fikk jeg hjelp av en IPO/Sch-fyr til å trene, komplett med hunden i bånd og fig som løp og dro en ministriepølse etter seg. Han liker drakamp, og å vinne og få stå og knurre litt.

Men midt oppi alt, så er et harry pipedyr det beste i verden. Så det har jeg alltid med meg, men de får det sjelden.

Har du ikke flere hunder? Jeg bruker iherdig dette med å kappes om en gjenstand for å bygge den opp. Bare én hund får den, så inndrar jeg den. Det "sitter" til jeg tar den frem når jeg trener enkeltvis også.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...