Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor tidlig begynne med innlæring?


Wanderlust

Recommended Posts

Man har fått valpen i hus, og det er tid for å begynne å trene litt. Når og hvor tidlig kan man begynne med hva?

Om man f.eks skal satse på LP. (tenke på på plass, apportering, innkalling, og hverdagslige ting).

Hva mener dere?

(litt rart innlegg kanskje, men håper dere forstår)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra første dag her.

Så du begynner med apportering og alt første dagen? Det hørtes jo, eeeh, greit ut.

Edit: Regner med at du ikke begynner med alt med begynnelsen, og meningen med denne tråden var å utdype det litt.

Så fortell heller hva du begynner med fra første srund og hva du venter med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har fått valpen i hus, og det er tid for å begynne å trene litt. Når og hvor tidlig kan man begynne med hva?

Om man f.eks skal satse på LP. (tenke på på plass, apportering, innkalling, og hverdagslige ting).

Hva mener dere?

(litt rart innlegg kanskje, men håper dere forstår)

Jeg har en formening om at man skal ikke begynne for tidlig med ren lp. Selv begynnte jeg ikke å trene lp med nåværende hund før hun var 7mnd. Før det jobbet jeg med alt det grunnleggende innen lp: lek og kontakt. Jeg kunne gjerne "leke apportere" eks leke med ulike gjenstander og få henne til å komme tilbake med det, mer som ett felt søk egentlig. Leke med gjanstanden, noen gjemmer gjenstanden og hun får løpe ut å finne. Så jeg begynner faktisk tidligere med bruksøvelser enn lp :P (bruks øvelsene er rett å slett å lære hunden å bruke nesen og få gjenstand & figurant interesse)

Hvorfor gjor jeg dette: Jeg føler at en hund trenger å modnes for å klare å holde kontakten også syns jeg det er viktigere å være sikker på at hunden kan dem helt grunnleggende tingene før jeg begynner å trene den i øvelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en formening om at man skal ikke begynne for tidlig med ren lp. Selv begynnte jeg ikke å trene lp med nåværende hund før hun var 7mnd. Før det jobbet jeg med alt det grunnleggende innen lp: lek og kontakt. Jeg kunne gjerne "leke apportere" eks leke med ulike gjenstander og få henne til å komme tilbake med det, mer som ett felt søk egentlig. Leke med gjanstanden, noen gjemmer gjenstanden og hun får løpe ut å finne. Så jeg begynner faktisk tidligere med bruksøvelser enn lp :P (bruks øvelsene er rett å slett å lære hunden å bruke nesen og få gjenstand & figurant interesse)

Hvorfor gjor jeg dette: Jeg føler at en hund trenger å modnes for å klare å holde kontakten også syns jeg det er viktigere å være sikker på at hunden kan dem helt grunnleggende tingene før jeg begynner å trene den i øvelser.

Dette høres veldig lurt ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan begynne helt fra starten av med det meste, egentlig (halsing, hopp osv bør du kanskje vente med). Selvsagt skal du ikke forvente fulle og krevende lydighetsøvelser (apportering, stå under marsj osv) etter to uker, men det skader ikke at du fra dag en av begynner med det grunnleggende som stå, ligg, sitt, utgangsstilling, gå fot og innkalling. Gjerne i kombinasjon med at du miljøtrener og sosialiserer - sånn at hunden lærer seg at selv om det skjer mye rundt seg, kan den allikevel konsentrere seg om deg og forholde seg rolig til det som skjer rundt omkring.

Jeg syns det er viktigere å ha en miljøsterk, trygg og god hund enn en som kan alle lydighetsøvelsene i en alder av sju måneder. Allikevel vil jeg komme til å introdusere valpen min til lydighetsverdenen svært tidlig (når jeg om mange år får anledning til å kjøpe meg valp igjen). Prioriter innkalling og sladretrening - utnytt at valpen er svært kontaktsøkende til deg og ikke har noe særlig behov for å løpe fra deg de første ukene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra den første uka har treningen begynt her. I form av da å jobbe med å søke kontakt og lage ett belønningssystem for hunden/valpen.

Vise valpen av man putter en liten bit f.eks pølse i munnen og vente på kontakt, så ploffe ut biten og med en gang putte inn en ny mens valpen denne gangen ikke ser. Så er det bare å vente på kontakt igjen...kontakt=godbit som ploffes. Så holde på sånn og etterhvert drøye litt lenger for hver gang/dag/uke.

Ellers har jeg pleid å bare belønne adferder som jeg liker uten å begynne å sette navn på. Da vil disse adferdene sitte lettere tilgjengelig for å utføre når man først skal begynne å trene "prøve og feile" og sette navn på.

Også for ikke å snakke om å miljøtrene de første 8ukene. Stille opp på lydighets stevner, utstillinger , agility og det som er. Da får man en hund som takler disse miljøene fantastisk fra første "ordentlige" treningsdag.

Fant et bilde av Argon her om dagen da han lå krøllet sammen i ullgenseren min, 9 uker gammel og sov på et agility og lydighets arrangement inne i hallen på ekeberg. Kan ikke skjønne åssen han klarte å sove i det bråket men:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres fornuftig ut :P (fra alle tre)

Jeg tenker vel selv at man kan begynne så smått, men ikke sette for store krav, og dra inn en del lek i treningen. Mye kontakt, og innkalling kommer til å bli prioritert om det engang blir mulig.

Og ha den med så den får hilst på hunder. Og bli vant til forskjellige miljøer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har fått valpen i hus, og det er tid for å begynne å trene litt. Når og hvor tidlig kan man begynne med hva?

Om man f.eks skal satse på LP. (tenke på på plass, apportering, innkalling, og hverdagslige ting).

Hva mener dere?

(litt rart innlegg kanskje, men håper dere forstår)

Ang. den læringsfilosofien jeg bruker... burde oppdrettere allerede begynne å trene valpene i valpekassa. Allerede den dagen man henter valpen kan man stoppe på en grønn slette på veien hjem og begynne å lære den at etter en kommer to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du begynner med apportering og alt første dagen? Det hørtes jo, eeeh, greit ut.

Edit: Regner med at du ikke begynner med alt med begynnelsen, og meningen med denne tråden var å utdype det litt.

Så fortell heller hva du begynner med fra første srund og hva du venter med...

Det er jo alltids greit å begynne med begynnelsen, da.. Jeg ville trent kontakt og innkalling fra dag èn! Og så tatt et skritt om gangen. Veien til valpekurs ville også vært ganske kort!

Hvor tar du det fra. Det er da ingen som har sagt at de ville begynne med apportering?? Eller hvorfor ikke. Kommer bikkja med noe i kjeften er det da bare å bukke og takke! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo alltids greit å begynne med begynnelsen, da.. Jeg ville trent kontakt og innkalling fra dag èn! Og så tatt et skritt om gangen. Veien til valpekurs ville også vært ganske kort!

Hvor tar du det fra. Det er da ingen som har sagt at de ville begynne med apportering?? Eller hvorfor ikke. Kommer bikkja med noe i kjeften er det da bare å bukke og takke! :D

Det var ment litt sånn fordi jeg syns det blir litt vagt å si "fra første stund". Jeg var ute etter hva og hva man ville evt vente med. Tror alle ville begynt fra første stund. Men jeg ville aldri krevd at en hund på 2mnd skulle bært på en apportbukk om du skjønner ;)

Evt når skal man begynne å trene på det. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å trene kontakt og innkalling fra dag en. Med Tulla bygde jeg videre på det oppdretteren hadde begynt på, siden hun trente innkalling med valpene. Ellers er jo "alt" trening.

Når jeg har valp, tenker jeg trening i alt jeg gjør. Trening på ferdigheter, på sosialisering og miljøtrening. Alt er trening, siden valpen er nødt til å forholde seg til absolutt alt som skjer, og alt er tross alt nytt, til og med meg (lett å glemme).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. den læringsfilosofien jeg bruker... burde oppdrettere allerede begynne å trene valpene i valpekassa. Allerede den dagen man henter valpen kan man stoppe på en grønn slette på veien hjem og begynne å lære den at etter en kommer to.

Helt enig med Ingar. Lillegutt begynte på valpekurs 3 dager etter at han kom i hus. Vi konsentrerte oss mest om å ha det hyggelig sammen, men jeg lurte også inn litt øvelser. Han hadde vært her i 5 dager når han lære seg musematte og en uke når vi snakket med sauen første gang. Alt skal jo bare være lek og morro. Korte økter og mye morro.

Det er i starten at læring sitter mener jeg og venter man til valpen er i kjønnsmodning kan man lett få litt ekstra frustrasjoner :P Slik tenker ihvertfall jeg. Alle mine hunder har blitt trent fra dag en, så jeg har egentlig ikke noe grunnlagg for å utale meg om den saken. Bare måtte si det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har planen klar..Lille Lyra skal bare trene lek og miljø de første månedene..Det er alt for lett å bli opphengt i øvelser begynner man for tidlig og hun skal kunne leke heftig "overalt" med meg og drite i alle andre før jeg tenker på noe annet. Jeg sitter nå med en hund som i utgansgpunktet burde hatt opprykket, men fordi miljøbiten mangler begynner det å bli usikert om vi noensinne kommer til start <_< Øvelsene er "lette" å lære inn i forhold til det å kunne jobbe i forskjellige miljøer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se.. Nå har jo jeg en på syv mnd i hus, så kan jo si hv jeg har gjort. Fikk han ikke før han var tre mnd. Før dette var ingenting gjort, bortsett fra å introdusere han for sau. Fra dag en, dvs fra første tissepause på turen hjem, har jeg trent kontakt, innkalling og lek i alle miljøer. Han skal kunne leke på jernbanetorget i Oslo, han skal kunne leke ved siden av en motorvei og kunne avbrytes i lek med andre hunder for heller å leke med meg. Dessuten har jeg hatt han med meg absolutt over alt. Jeg begynte ikke med øvelser som sitt/dekk før han var nærmere fem mnd, tror jeg. Trente litt touch, men først og fremst kontakt, kontakt, kontakt og innkalling. Nå, i en alder av syv mnd, kan han tilby kontakt så og si over alt, og dralek absolutt over alt. Han er med andre ord veldig førerorientert. Dessuten har jeg jobbet masse med søkslysten hans, først og fremst i godbitsøk. Egentlig synes jeg godt man kan begynne å trene enda tidligere enn jeg, gjerne fra dag en, men jeg synes det er merkelig å sette KRAV til valpen i noen som helst sammenheng, uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke og Aya, Kunne ikke sagt meg mer enig i dette (selv om jeg ikke har fulgt diskusjonen tidligere)..... Lille Roma har fått lov til å utvikle seg selv, og miljøtrening og sosialisering med folk og ikke minst andre hunder, er det som har stått i fokus her hjemme... Sitt, dekk, stå, kontakt, kom, bli, sitte bamse :P har hun lært seg (uten forstyrrelser vel og merke), men jeg har ikke planer om å gå Elite klasse LP med henne når hun er 12 måneder :P (bare for å ta litt hardt i *hehe*) Lek og morro har vært det viktigste, og det at ikke alt som beveger seg i buskene er skummelt :P (selv om hun mer er av "alt som er i buskene skal lekes med"-typen)

La valpen få være valp, og bli trygg på seg selv... Ikke har hun tisset inne siden hun var 3 måneder heller :P Valpekurs går vi og, men ikke for å lære sitt, dekk osv... for det er jo egentlig en grei sak å lære inn om man har gjort det før med suksess...

Men men vi er alle forskjellig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt fra dag 1 synes jeg virker lurt. Siste hunden ble jo født hos meg, men jeg var ikke veldig *lete etter ordet* strukturert (der var det) så tidlig. Startet med henne da hun var en 3-4 mnd, mest med litt ringtrening og ståtrening. Så fikk jeg jo barn når hun var 4,5 mnd., så det ble litt pause fra skikkelig trening. Prøvde litt LP fra hun var ca. 8 mnd., men hun var et vimsehue av dimensjoner, noe som ikke er så rart midt i puberteten. Så først ved 1 års alder begynte vi med litt mer trening, og LP'en har kommet seg fra hun var en 14-15 mnd. Nå trener vi ganske jevnlig, til tross for mangel på folk å trene sammen med.

Håper jeg klarer å være enda mer strukturert med neste, vi får se hvordan det blir. Går planene i orden kommer hun jo i juli en gang :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Helt fra vi dro fra oppdretter. Da trente vi på fly, buss og biltur på en og samme dag! Også renslighetstreningen startet jo med en gang. han har ikke blitt presset da, og vi trener han i korte økter regelmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet arbeidet med å gjøre Tia klikkerklok med en gang. Innkallingen er allerede utrolig bra. Når hun begynner å tilby flere atferder begynner jeg nok med å lære sitt og dekk. Apportering og neseprøve har jeg tenkt å lære inn tidlig, men jeg venter litt ennå. Det viktigste nå er at hun blir litt mer stueren, flinkere i bur og at hun lærer å vente på værsågod-signal før hun får mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...