Gå til innhold
Hundesonen.no

Deja Wu


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Noen som har hatt Deja Wu?(Er ikke helt sikker på hvordan det skrives?!)

Jeg har hatt det er par ganger og det er så innmari ekkelt..Samtidlig litt spennende.

Historier osv og komme med eller? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det stadig vekk, men bare sånn småtteri. At en person sier det og det eller gjør sånn og sånn etter at det og det har skjedd (og at klærne, humøret mitt og alt i omgivelsene stemmer osv). Har ikke noen eksakte eksempler å komme med, sist gang det skjedde var for et par uker siden om jeg ikke husker helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deja Vu tror jeg det skrives ;) Er en cafe' rett oppi her som heter det, pluss at sangen til Beyonce heter det.

Drømte at jeg skulle begynne i klasse med en som het Thomas som hadde krøller før jeg sluttet på ungdomsskolen i vår. Da jeg begynte på videregående i år begynte jeg virkelig i klasse med en som heter Thomas med krøller :P Vet ikke om dette kan kvalifiseres som "Deja Vu"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deja Vu er vel når man føler at man har opplevd akkurat det samme tidligere, at man plutselig får følelsen av at 'nøyaktig dette har skjedd før'. Hender meg av og til, men husker ikke noen konkrete situasjoner akkurat nå. Blir litt satt ut når sånt skjer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deja Vu er vel når man føler at man har opplevd akkurat det samme tidligere, at man plutselig får følelsen av at 'nøyaktig dette har skjedd før'

Dette har jeg opplevd.

På en måte i alle fall ;)

Husker veldig godt en gang da jeg var på vei ut av klasserommet,

Læreren gikk på en litt spesiell måte mot kateteret, i bue fra høyre mot venstre (dette reagerte jeg sånn smått på og tenkte dette har skjedd før, men hallo, læreren går da ørten ganger til kateteret så jeg tenkte ikke så veldig mye på det).

Men så:

Plutselig streifer det meg en tanke: på utsia av døra sitter/ligger det en gutt med blondt litt krøllete hår, røde bukser og hviler seg inn mot veggen.

Døra var lukket og jeg hadde ingen muligheter til å kunne vite det.

På utsia av døra lå det en gutt med blondt hår, litt krøller i håret, med røde bukser :P

Dette har ikke hendt så ofte, men jeg har havnet opp i situasjoner, si en samtale med mamma, hvor jeg føler at dette har hun sagt før og jeg får følelsen av hva neste setning vil bli ("hører") (og nei, det er ikke sånne opplagte rydd-rommet setninger, mer slike setninger som jeg ikke egentlig kan ha forutsetning for å vite hva som kommer)

Litt satt ut blir man :P

Høres veldig spesielt ut for de som ikke har opplevd det, husker venninnen min fortalte meg om det for lenge siden, da var det om ikke vanskelig men litt spesielt å skulle tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil dette kvalifiseres som Deja Vu?:

Når jeg var liten så har jeg tydeligvis hatt en drøm om at jeg var med noen venninner på campingvogna og gikk en tur. Og en av oss falt i vannet. Og etter en stund så begynte jeg å snakke om dette med de som hadde hvert på turen, og alt stemte, utenom en ting, og dte var at jeg ikke var med på den turen

:unsure:

Syns det var litt creepy hvertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig ofte "dette har skjedd før" opplevelser.

Venninnen min og jeg har snakket om det en del ganger så nå begynner jeg å si "dette har skjedd før" hver gang, så nå begynner jeg å se at jeg sier "dette har skjedd før" :P

Nei, det er begynt å bli skikkelig innviklet:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Deja Vu mange ganger. Og da føles det så sterkt at jeg har drømt eller opplevd akkuart den situasjonen i akkurat de samme detaljene.. Det er litt ekkelt! Jeg pleier alltid å si; "Å, nå fikk jeg Deja VU", eller "dette har skjedd før". Og da ser de fleste rart på meg og sier; "Huh..!?" hehe :P ..men trodde egentlig at alle fikk Deja Vu en gang i balnt jeg..!?

Er det noen som vet hvorfor man får Deja Vu, eller hva det kommer av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skjedd flere ganger. Blant annet;

Jeg og en del folk sto på trappa å prata. Jeg hadde "opplevd det før#, personene, klærne, været, samtaleemnet og alt stemte. En annen fyr som sto på trappa hadde også "opplevd det før".

For noen år siden drømte jeg at jeg og noen fra klassen kjørte forbi et sted (husker ikke hva det heter). Men jeg hadde aldri vært der før. Noen år senere kjørte vi forbi der (læreren min, meg og noen fra klassen). Alt stemte! Skiltet der navnet på stedet sto og alt var akkurat som i drømmen.

Skumelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Deja Vu mange ganger. Og da føles det så sterkt at jeg har drømt eller opplevd akkuart den situasjonen i akkurat de samme detaljene.. Det er litt ekkelt! Jeg pleier alltid å si; "Å, nå fikk jeg Deja VU", eller "dette har skjedd før". Og da ser de fleste rart på meg og sier; "Huh..!?" hehe :P ..men trodde egentlig at alle fikk Deja Vu en gang i balnt jeg..!?

Er det noen som vet hvorfor man får Deja Vu, eller hva det kommer av?

Jeg har lest om Deja Vu. Da leste jeg noe sånt som at vi har to hjernehalvdeler og i blant skjer det noe inne i hjernen vår som gjør at den ene hjernehalvdelen blir hengende litt etter. Altså, den ene delen av hjernen vår får med seg noe som skjer(at noen sier noe til oss f.eks.), mens den andre delen av hjernen ikke får det med seg med en gang. Den andre hjernehalvdelen som altså henger etter tenker: "Hei, dette har jeg opplevd før!". Det tenker den på grunn av at den første hjernehalvdelen har jo på en måte opplevd det før.

Haha, jeg er elendig til å forklare! :rolleyes: Noen om vil oversette? :P Skjønte noen i det hele tatt hva jeg mente?

I hvert fall, deja vu(fransk - har allerede hendt, fritt oversatt er skikkelig ekkelt noen ganger. Fikk det en gang akkurat i det øyeblikket jeg falt på ski. Det føltes ut som om jeg visste hvordan jeg kom til å falle og lande og hva som kom til å skje videre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest om Deja Vu. Da leste jeg noe sånt som at vi har to hjernehalvdeler og i blant skjer det noe inne i hjernen vår som gjør at den ene hjernehalvdelen blir hengende litt etter. Altså, den ene delen av hjernen vår får med seg noe som skjer(at noen sier noe til oss f.eks.), mens den andre delen av hjernen ikke får det med seg med en gang. Den andre hjernehalvdelen som altså henger etter tenker: "Hei, dette har jeg opplevd før!". Det tenker den på grunn av at den første hjernehalvdelen har jo på en måte opplevd det før.

Haha, jeg er elendig til å forklare! :rolleyes: Noen om vil oversette? :P Skjønte noen i det hele tatt hva jeg mente?

Haha, er det det det er! :P Skjønte hva du mente, men hadde vel ønsket å tro at det skulle være noe litt mer overnaturlig enn som så. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hadde slags episode på Deja Vu sist i går..

Sist natt drømte jeg at noen kom til og miste babyen sin før fødselen, og i går kveld fikk jeg beskjeden om at det hadde skjedd med naboen min.,. :P

Merkelig og skummelt på en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde slags episode på Deja Vu sist i går..

Sist natt drømte jeg at noen kom til og miste babyen sin før fødselen, og i går kveld fikk jeg beskjeden om at det hadde skjedd med naboen min.,. :P

Merkelig og skummelt på en gang..

Huff så leit :P

Dette stemmer i alle fall ikke overens med den informasjonen Karris har funnet...

Noen flere innspill i hvordan Deja Vu oppstår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde slags episode på Deja Vu sist i går..

Sist natt drømte jeg at noen kom til og miste babyen sin før fødselen, og i går kveld fikk jeg beskjeden om at det hadde skjedd med naboen min.,. :P

Merkelig og skummelt på en gang..

du har ikkevurdert en tanke at du kanskje kan forhånds se ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde slags episode på Deja Vu sist i går..

Sist natt drømte jeg at noen kom til og miste babyen sin før fødselen, og i går kveld fikk jeg beskjeden om at det hadde skjedd med naboen min.,. :P

Merkelig og skummelt på en gang..

Dette jeg trodda var deja vu, for har også sett sånne ting i drømmer. Faktisk det samme som du forteller om, bare at det var en venninne. (drømte om at ho spontanaborterte), og en uke etter så fikk jeg den beskjeden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Dette jeg trodda var deja vu, for har også sett sånne ting i drømmer. Faktisk det samme som du forteller om, bare at det var en venninne. (drømte om at ho spontanaborterte), og en uke etter så fikk jeg den beskjeden.

Ja, det var det jeg også trodde!

Anettex: At jeg er sanndrømt? :P

Mormora mi var sanndrømt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så leit :P

Dette stemmer i alle fall ikke overens med den informasjonen Karris har funnet...

Noen flere innspill i hvordan Deja Vu oppstår?

Det er ikke noe jeg har funnet på selv... :P Det jeg skrev om Deja Vu er det noen skikkelige glupinger som har kommet fram til etter masse testing og ting og tang. Men selvfølgelig, mange liker jo å tro at det er noe overnaturlig som skjer da. Og mange mener nok at det er det også. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...