Gå til innhold
Hundesonen.no

Deja Wu


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Noen som har hatt Deja Wu?(Er ikke helt sikker på hvordan det skrives?!)

Jeg har hatt det er par ganger og det er så innmari ekkelt..Samtidlig litt spennende.

Historier osv og komme med eller? ;)

Skrevet

Har det stadig vekk, men bare sånn småtteri. At en person sier det og det eller gjør sånn og sånn etter at det og det har skjedd (og at klærne, humøret mitt og alt i omgivelsene stemmer osv). Har ikke noen eksakte eksempler å komme med, sist gang det skjedde var for et par uker siden om jeg ikke husker helt feil.

Skrevet

Hva er det for noe? ;)

Jeg har egentlig alltid trodd at det var når man opplever en ting om igjen på en måte..

Helt til jeg leste etellerannet sted at det er når man i noen sekunder er i en annens kropp! Og da datt jeg av lasset igrunn.. :unsure:

Guest Christine
Skrevet

Jeg har hatt Deja Wu noen ganger..Men da har jeg drømt om det først, også har jeg igjenopplevd det..

Skrevet

Deja Vu tror jeg det skrives ;) Er en cafe' rett oppi her som heter det, pluss at sangen til Beyonce heter det.

Drømte at jeg skulle begynne i klasse med en som het Thomas som hadde krøller før jeg sluttet på ungdomsskolen i vår. Da jeg begynte på videregående i år begynte jeg virkelig i klasse med en som heter Thomas med krøller :P Vet ikke om dette kan kvalifiseres som "Deja Vu"?

Skrevet

Deja Vu er vel når man føler at man har opplevd akkurat det samme tidligere, at man plutselig får følelsen av at 'nøyaktig dette har skjedd før'. Hender meg av og til, men husker ikke noen konkrete situasjoner akkurat nå. Blir litt satt ut når sånt skjer. ;)

Skrevet

Deja Vu er vel når man føler at man har opplevd akkurat det samme tidligere, at man plutselig får følelsen av at 'nøyaktig dette har skjedd før'

Dette har jeg opplevd.

På en måte i alle fall ;)

Husker veldig godt en gang da jeg var på vei ut av klasserommet,

Læreren gikk på en litt spesiell måte mot kateteret, i bue fra høyre mot venstre (dette reagerte jeg sånn smått på og tenkte dette har skjedd før, men hallo, læreren går da ørten ganger til kateteret så jeg tenkte ikke så veldig mye på det).

Men så:

Plutselig streifer det meg en tanke: på utsia av døra sitter/ligger det en gutt med blondt litt krøllete hår, røde bukser og hviler seg inn mot veggen.

Døra var lukket og jeg hadde ingen muligheter til å kunne vite det.

På utsia av døra lå det en gutt med blondt hår, litt krøller i håret, med røde bukser :P

Dette har ikke hendt så ofte, men jeg har havnet opp i situasjoner, si en samtale med mamma, hvor jeg føler at dette har hun sagt før og jeg får følelsen av hva neste setning vil bli ("hører") (og nei, det er ikke sånne opplagte rydd-rommet setninger, mer slike setninger som jeg ikke egentlig kan ha forutsetning for å vite hva som kommer)

Litt satt ut blir man :P

Høres veldig spesielt ut for de som ikke har opplevd det, husker venninnen min fortalte meg om det for lenge siden, da var det om ikke vanskelig men litt spesielt å skulle tro på.

Skrevet

Vil dette kvalifiseres som Deja Vu?:

Når jeg var liten så har jeg tydeligvis hatt en drøm om at jeg var med noen venninner på campingvogna og gikk en tur. Og en av oss falt i vannet. Og etter en stund så begynte jeg å snakke om dette med de som hadde hvert på turen, og alt stemte, utenom en ting, og dte var at jeg ikke var med på den turen

:unsure:

Syns det var litt creepy hvertfall

Skrevet

Jeg har veldig ofte "dette har skjedd før" opplevelser.

Venninnen min og jeg har snakket om det en del ganger så nå begynner jeg å si "dette har skjedd før" hver gang, så nå begynner jeg å se at jeg sier "dette har skjedd før" :P

Nei, det er begynt å bli skikkelig innviklet:P

Skrevet

Har hatt Deja Vu mange ganger. Og da føles det så sterkt at jeg har drømt eller opplevd akkuart den situasjonen i akkurat de samme detaljene.. Det er litt ekkelt! Jeg pleier alltid å si; "Å, nå fikk jeg Deja VU", eller "dette har skjedd før". Og da ser de fleste rart på meg og sier; "Huh..!?" hehe :P ..men trodde egentlig at alle fikk Deja Vu en gang i balnt jeg..!?

Er det noen som vet hvorfor man får Deja Vu, eller hva det kommer av?

Skrevet

Har skjedd flere ganger. Blant annet;

Jeg og en del folk sto på trappa å prata. Jeg hadde "opplevd det før#, personene, klærne, været, samtaleemnet og alt stemte. En annen fyr som sto på trappa hadde også "opplevd det før".

For noen år siden drømte jeg at jeg og noen fra klassen kjørte forbi et sted (husker ikke hva det heter). Men jeg hadde aldri vært der før. Noen år senere kjørte vi forbi der (læreren min, meg og noen fra klassen). Alt stemte! Skiltet der navnet på stedet sto og alt var akkurat som i drømmen.

Skumelt!

Skrevet

Har hatt Deja Vu mange ganger. Og da føles det så sterkt at jeg har drømt eller opplevd akkuart den situasjonen i akkurat de samme detaljene.. Det er litt ekkelt! Jeg pleier alltid å si; "Å, nå fikk jeg Deja VU", eller "dette har skjedd før". Og da ser de fleste rart på meg og sier; "Huh..!?" hehe :P ..men trodde egentlig at alle fikk Deja Vu en gang i balnt jeg..!?

Er det noen som vet hvorfor man får Deja Vu, eller hva det kommer av?

Jeg har lest om Deja Vu. Da leste jeg noe sånt som at vi har to hjernehalvdeler og i blant skjer det noe inne i hjernen vår som gjør at den ene hjernehalvdelen blir hengende litt etter. Altså, den ene delen av hjernen vår får med seg noe som skjer(at noen sier noe til oss f.eks.), mens den andre delen av hjernen ikke får det med seg med en gang. Den andre hjernehalvdelen som altså henger etter tenker: "Hei, dette har jeg opplevd før!". Det tenker den på grunn av at den første hjernehalvdelen har jo på en måte opplevd det før.

Haha, jeg er elendig til å forklare! :rolleyes: Noen om vil oversette? :P Skjønte noen i det hele tatt hva jeg mente?

I hvert fall, deja vu(fransk - har allerede hendt, fritt oversatt er skikkelig ekkelt noen ganger. Fikk det en gang akkurat i det øyeblikket jeg falt på ski. Det føltes ut som om jeg visste hvordan jeg kom til å falle og lande og hva som kom til å skje videre. :P

Skrevet

Jeg har lest om Deja Vu. Da leste jeg noe sånt som at vi har to hjernehalvdeler og i blant skjer det noe inne i hjernen vår som gjør at den ene hjernehalvdelen blir hengende litt etter. Altså, den ene delen av hjernen vår får med seg noe som skjer(at noen sier noe til oss f.eks.), mens den andre delen av hjernen ikke får det med seg med en gang. Den andre hjernehalvdelen som altså henger etter tenker: "Hei, dette har jeg opplevd før!". Det tenker den på grunn av at den første hjernehalvdelen har jo på en måte opplevd det før.

Haha, jeg er elendig til å forklare! :rolleyes: Noen om vil oversette? :P Skjønte noen i det hele tatt hva jeg mente?

Haha, er det det det er! :P Skjønte hva du mente, men hadde vel ønsket å tro at det skulle være noe litt mer overnaturlig enn som så. :P

Skrevet

Siden det hender meg så ofte, er nok den ene hjernehalvdelen min veldig treig... uffda :P :P

Tror jeg fortsetter å tro på at jeg har noen overnaturlige krefter, som slår til ofte :P

Guest Christine
Skrevet

Hadde slags episode på Deja Vu sist i går..

Sist natt drømte jeg at noen kom til og miste babyen sin før fødselen, og i går kveld fikk jeg beskjeden om at det hadde skjedd med naboen min.,. :P

Merkelig og skummelt på en gang..

Skrevet

Hadde slags episode på Deja Vu sist i går..

Sist natt drømte jeg at noen kom til og miste babyen sin før fødselen, og i går kveld fikk jeg beskjeden om at det hadde skjedd med naboen min.,. :P

Merkelig og skummelt på en gang..

Huff så leit :P

Dette stemmer i alle fall ikke overens med den informasjonen Karris har funnet...

Noen flere innspill i hvordan Deja Vu oppstår?

Skrevet

Hadde slags episode på Deja Vu sist i går..

Sist natt drømte jeg at noen kom til og miste babyen sin før fødselen, og i går kveld fikk jeg beskjeden om at det hadde skjedd med naboen min.,. :P

Merkelig og skummelt på en gang..

du har ikkevurdert en tanke at du kanskje kan forhånds se ting?

Skrevet

Hadde slags episode på Deja Vu sist i går..

Sist natt drømte jeg at noen kom til og miste babyen sin før fødselen, og i går kveld fikk jeg beskjeden om at det hadde skjedd med naboen min.,. :P

Merkelig og skummelt på en gang..

Dette jeg trodda var deja vu, for har også sett sånne ting i drømmer. Faktisk det samme som du forteller om, bare at det var en venninne. (drømte om at ho spontanaborterte), og en uke etter så fikk jeg den beskjeden.

Guest Christine
Skrevet

Dette jeg trodda var deja vu, for har også sett sånne ting i drømmer. Faktisk det samme som du forteller om, bare at det var en venninne. (drømte om at ho spontanaborterte), og en uke etter så fikk jeg den beskjeden.

Ja, det var det jeg også trodde!

Anettex: At jeg er sanndrømt? :P

Mormora mi var sanndrømt! :P

Guest Christine
Skrevet

Det er jo ikke så sikkert da! :P

Kan jo være tilfeldigheter også :P

Skrevet

Huff så leit :P

Dette stemmer i alle fall ikke overens med den informasjonen Karris har funnet...

Noen flere innspill i hvordan Deja Vu oppstår?

Det er ikke noe jeg har funnet på selv... :P Det jeg skrev om Deja Vu er det noen skikkelige glupinger som har kommet fram til etter masse testing og ting og tang. Men selvfølgelig, mange liker jo å tro at det er noe overnaturlig som skjer da. Og mange mener nok at det er det også. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...