Trene inn gi hals

[KaLe]

Vi har hatt litt trøbbel med bjeffing - og har lagt ned mye arbeid for å trene vekk dette. På min vei har jeg fått mange gode og kanskje ikke fullt så gode råd.

Et som jeg er litt usikker på er det at det er lurt å trene inn gi hals på kommando, fordi du da også får trent inn slutt som kommando.

Det høres jo forsåvidt greit ut. Men, når man har en bjeffer i hus, så er man jo litt betenkt med å trene inn nye unoter.

Noen som har noen meninger eller erfaringer på dette?

[Terrier]

Vi har hatt litt trøbbel med bjeffing - og har lagt ned mye arbeid for å trene vekk dette. På min vei har jeg fått mange gode og kanskje ikke fullt så gode råd.

Et som jeg er litt usikker på er det at det er lurt å trene inn gi hals på kommando, fordi du da også får trent inn slutt som kommando.

Det høres jo forsåvidt greit ut. Men, når man har en bjeffer i hus, så er man jo litt betenkt med å trene inn nye unoter.

Noen som har noen meninger eller erfaringer på dette?

Jeg har trent inn gi hals, og slutt kommando. Resultatet er at hun bjeffer fortsatt i gitte (natulrige) situasjoner, men lystrer ikke "slutt" kommando når det er utenfor den konkrete øvelsen.

Min hund, og mange andre hunder, vet ikke (satt på spissen) at de bjeffer. Altså, bjeffingen er såpass innarbeidet og kommer automatisk slik at det ER vanskelig å trene det bort i og med at hunden ikke helt forstår hva den fikk ros for/korreks for (f.eks ros for å ikke bjeffe/slutte å bjeffe, og korreks for å bjeffe). Det er lettere å trene på at situasjonene ikke skal være noe å bjeffe for. Skal forsøke å forklare.

La oss si bjeffing innendørs når hunden hører ringeklokka. Istedet for å fokusere på at det er bjeffingen som skal trenes på, trener man heller på at situasjonen som fører til bjeffing blir mer akseptert. F.eks ved å bestandig ringe på ringeklokka i tide og utide, og gjøre det til et dagligdags fenomen. Man de-assosierer ringlyden fra å ofte være forbundet med fremmede på besøk, til at det like godt kan være matmor, matfar, eller rett og slett ingen som kommer (bare ring på på vei ut av huset før du drar på jobb f.eks).

Som regel vil da situasjonen trenes til å bli noe som ikke er verdt å bjeffe på, mens når man trener på bjeffingen vil det ofte bare resultere i at hunden forbinder ringeklokka (for eksempel) med stress, kjeft etc.

Kronglete forklart, men fikk du en idè om hva jeg mener?