Gå til innhold
Hundesonen.no

Til minne om de som har gått bort


twiggi

Recommended Posts

Dyr vi er glad i dør..... :P Men vi vil alltid huske dei som vennene våre.

To skolehester som eg var veldig glad i har blitt avlivet. Den eine som heiter Bella og var new forest ponni lærte eg å ri på og Handy-Girl var en ganske nervøs araberhoppe som var veldig god å ri på. De ble avlivet samtidig og eg savner de veldig, men no gresser de lykkelige på de evige beitemarker.

Vil alltid huske dere Handy og Bella. Dere betydde mye for meg....... :iloveu: :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyr vi er glad i dør..... :P Men vi vil alltid huske dei som vennene våre.

To skolehester som eg var veldig glad i har blitt avlivet. Den eine som heiter Bella og var new forest ponni lærte eg å ri på og Handy-Girl var en ganske nervøs araberhoppe som var veldig god å ri på. De ble avlivet samtidig og eg savner de veldig, men no gresser de lykkelige på de evige beitemarker.

Vil alltid huske dere Handy og Bella. Dere betydde mye for meg....... :iloveu: :P

Uff ;) .. Går du på alvøen?

Kjente i gjenn de navnene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hei..

Jeg ridde ei kjempesnill hoppe med navn Colka.

Islandshest ja.. Hun var kjempesnill..Jeg ridde henne veldig ofte.

Men så ble hun gammel å måtte ta det mer med ro..Jeg ridde henne fordi, men var forsiktig

da. Så en dag flytta vi.. Men jeg holdt kontakt med eieren.

Så en dag når jeg kom hjem fra skolen, spurte jeg hvor gammel Colka har blitt nå, så svaret jeg fikk var at Colka var død..:ahappy:

Savner henne kjempemye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Citrus Express ble bare 6 år, han var 3 år når jeg kjøpte han som hingst, og jeg var verdens lykkligste hundeeier. Citrus var en helt utrolig hest, mer personlighet skal du lete lenge etter. Han syns alt var gøy,og viste det så tydelig. Skulle vi ri og han så salen og hodelaget så vrinsket han høylytt og fikk ikke gapet høy nok til å få inn bittet. Hvis han så hinder på banen, ble han helt spinnvill og hoppet sidelengs, han hoppet alt med iver og lyst. Han la alltid hodet sitt oppå hodet mitt når jeg var i boksen hans og koste med han, hvis han lå i boksen, kunne jeg gå inn til han og legge meg ved siden av han. Han skulle kose med alle og leke med alt. Det var noe spesielt med denne hesten og det går ikke en dag uten at jeg tenker på han selv om det er 8 år siden han gikk bort til de evige grønne jordene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ifjor sommer døde verdens beste skolehest: Geysir fra Selsvegur.

Han var født i 1971 så han var en gammel kar, men døden hans var langt under hans verdihet. Etter flere år som skolehest og mange rare påfunn (som gir gode historier) slet han med kolikk på sine gamle dager. Men han overlevde hver eneste en, til slutt måtte hans liv ende fordi han skulle krangle med nabo hest og satte seg fast oppå boksskille...

Geysir vil for alltid bli husket av oss som ble kjent med han, en utrolig sjel som bare var snill og god (om enn med egne meninger til gangs)

En av de beste påfunnene han hadde mot sluttet var da han dyttet en ny stallhjelp i rumpa så hun falt så lang hun var. Ikke søren om noen skulle komme her å fortelle han hvordan verden hang sammen, det er nå tross alt han som har vært her lengst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

jeg måtte avlive hesten min. Kjøpte henne da hun var litt over et år. man ingen ting som jeg gjorde på henne innen trening og læring var riktig. Alt var galt. så jeg satt henne bort til 4 forskjellig trenere. når sommeren kom da hun skulle bli tre så ga jeg rett og slett opp. så satt jeg henne på nette for om det var noen som var interisert i henne. de skulle få henne gratis. men så ringte det en dame som skulle hjelp meg. hun skulle hjelpe hesten min med bakke arbeid og prøve å fullføre det, men etter en uke så ringer hun å sier at det er noe galt med hesten min. det var MANGE dyrleger og forskjellige personer i bilde. det viste seg at hesten min hadde hatt en hjerneskade fra fødselen. det forklarte alle ubesvarte spørsmål. Så råde fra dyrlegene var å avlive hesten min...det er den verste avgjørelsen jeg har gjort i livet mitt, men på en måte den beste...

:icon_confused: savner deg Ronja :whistle: kommer alderi til å glemme dag jenta mi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner Sagi Knut! Han var en stund verdens beste kaldblodstraver og jeg var mye på stallen hos eieren hans og stellte mye med han. Han kommer til å bli savnet både her i norge og i og i india i Landsbyen, Sagi Knuts landsby, som ble bygget for pengene han kjørte inn i løpet av deler av sin karriere. Glad i gutten min jeg :icon_confused:

En hest jeg tok inn for å trene å selge videre er også blitt avlivet. Jeg hadde gutten, som han het, i nesten et år, så gikk han til svigerdatteren til de jeg hadde fått han fra, men da hun og forloveden gikk fra hverandre hadde hun ikke plass til han og gutten gikk tilbake til tiligere eier, svigerforeldrene hennes. Da de gikk lei (og vi tror de ville hevne seg litt på henne også) Så slaktet de han utenom å gi beskjed verken til meg eller henne! Han var en utrolig flott og rolig ridehest og savnes dypt blandt oss her hjemme :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Victor Nobel, en privathest på rideskolen min, var alle glad i. Plutselig ble han avlivet, og noen sier det var pga. kjeveskade og enda en annen skade i et bakben... Savner deg kjempemye. :)

RIP, hvil i fred gamle traver...

Kondolerer til alle dere andre!

PS: Minnesiden eieren hans lagde: www.victor-07.piczo.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...