Gå til innhold
Hundesonen.no

Apportering


tigergutt

Recommended Posts

Det er også en svensk bok jeg vil anbefale deg (ser du har flat) - Retrievern som apportör skrevet av Lena Bratsberg-Karlsson og Memea Mohlin. Der står det hva de forskjellige tingene betyr, hvordan hunden skal utføre dem og tips til hvordan du kan lære dem inn. Om du ikke vil kjøpe boka kan du sikkert få biblioteket i ditt nærområde til å bestille den inn for deg.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hvis du vil prøve sånn helt enkelt så får du Sara til å sitte.

Men du må først gjøre dummyen litt morsomt så hun har lyst til å løpe å hente den =)

Du kaster dummyen mens du sier "APPORT",hvis du er så heldig at hun henter den, løper du ALT du kan den andre veien! Da vil hun mest sannsynlig følge etter deg. Tilslutt stopper du og tar henne inntil deg. Ikke ta dummyen ut av munnen hennes med en gang, men ros masse. Tilslutt tar du dummyen!

Les bøkene først du eller hør med Nina fordi jeg kan ikke garantere deg at det funker!

Haha litt kronglete forklart fra en nybegynner til en nybegynner!

ellers kan du vel melde deg på rekruttlaget i jakt på avd.oslo! Vi kan gå sammen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken til Lena Bratsberg kan jeg anbefale varmt, hun er en av innehaverne i Kennel Searover og de har sinnsykt mange gode jakthunder å vise til.

Jaktting du kan begynne med fra valpestadiet, er blant annet å fløyte på hunden når den skal få mat, en lyd som den senere vil lære seg som innkallingslyd på jakt. Ellers er det passivitet, stødighet, lydighet som gjelder i valpetiden. Ikke så mye apportering, det kan du ta seinere. Alle retrievere kan apportere, det er snakk om å lære dem hvordan man apporterer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Jaktting du kan begynne med fra valpestadiet, er blant annet å fløyte på hunden når den skal få mat, en lyd som den senere vil lære seg som innkallingslyd på jakt. Ellers er det passivitet, stødighet, lydighet som gjelder i valpetiden. Ikke så mye apportering, det kan du ta seinere. Alle retrievere kan apportere, det er snakk om å lære dem hvordan man apporterer

Tusen takk for svar!

Nå er hun ikke akkurat valp lenger, men jeg har lært henne kom på fløyte og delvis sitt... Har lest både "Apport!" og "retrieveren som apportör", men jeg lurer enda på hvordan jeg skal lære henne å apportere! Jeg får komme meg på et kurs;-) (men mottar gjerne tips!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi lærte å slippe ned i min hånd inne, hun. "Levere". Da vi startet med søk ute, satt jo "levere" allerede, så etter noen repetisjoner leverte hun uten instruks. Nå har hun bare startsinstruks "finn ....". Har når jeg tenker meg om aldri brukt begrepet apport. Men når hun henter i vann, eller jeg kaster ball, er det jo det hun gjør. Når hun finner noe jeg har gjemt, heter det spor, men prinsippene er jo de samme. Hun skal levere objektet uskadet i min hånd. Stemmer ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, de skal vel bare apportere objektet uten å tygge eller riste seg eller noe...

Jeg har begynt litt sånn smått med dette... Først så prøvde jeg å baklengskjede det, begynne med at hun holder dummyen i munnen. :unsure: Hun kan holde ganske lenge når hun sitter stille, og slipper ikke hvis jeg ikke sier "takk".

Hvis jeg kaster dummyen ut så løper hun ut til den, henter den, men tygger veldig mye. Kan jo ikke forvente at hun ikke skal tygge siden hun er ung, men visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med det.

Flere Tips for retrieverapportering mottas gjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, de skal vel bare apportere objektet uten å tygge eller riste seg eller noe...

Jeg har begynt litt sånn smått med dette... Først så prøvde jeg å baklengskjede det, begynne med at hun holder dummyen i munnen. :unsure: Hun kan holde ganske lenge når hun sitter stille, og slipper ikke hvis jeg ikke sier "takk".

Hvis jeg kaster dummyen ut så løper hun ut til den, henter den, men tygger veldig mye. Kan jo ikke forvente at hun ikke skal tygge siden hun er ung, men visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med det.

Flere Tips for retrieverapportering mottas gjerne!

Et tips for å få hunden til å la være å tygge, er å få den til å konsentrere seg om noe annet. F.eks farten! Når hunden er på vei inn til deg, så snu deg og jogg litt bakover. Hunden vil kanskje glemme å tygge for å løpe til deg, og du får kanskje en sjanse til å forsterke en tyggefri apport :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...