Gå til innhold
Hundesonen.no

Få kontakt på trening


jrt-mannen

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har planer om å lære hunden min agility. Vi har vært på et lite kurs, og selv om han så ut til å klare de fleste hindre ganske lett, har vi det problemet at han egentlig bare vil løpe rundt og leke med de andre hundene. Vi trener med bånd enda. Han er helt propell og hopper og danser rundt for å få leke (noe han ikke får).

Har trent kontakt-trening med han, men vi har tydeligvis langt igjen. Noen som har tips? Han er bare interessert i godbiter innimellom når nakken hans trenger en pause fra å henge i båndet. Da tar han gjerne et hinder eller to, før han igjen blir propell og ignorerer meg og godbitene :D

En ting jeg kanskje tror kan virke, er å bare sitte i ro med han og pumpe i han godbiter og på den måten holde på oppmerksomheten. Problemet er jo at så snart strømmen av godbiter stopper opp, går han i Rambo-modus igjen. Det virker håpløst, men hvis noen her forteller meg at det vil fungere - på sikt (hvor lang tid?), da skal jeg prøve det :)

Han bjeffer også tidvis, hvordan skal jeg takle det? Bare ignorere? Løpe vekk fra området? Løfte han opp etter nakken og hive han på rygg mens jeg knurrer? (hehe)

Tusen takk for alle innspill! PS: Bruker klikker ofte, men kan likegodt trene uten den

Skrevet

Kan jeg spørre hvorfor du ikke har drakamp med han? Jeg har selv en jrt og han jobber dårlig for godis..drakamp derimot får han til å glemme tid og sted, noe som visstnok er vanlig for rasen :)

Skrevet

Tja, godt spørsmål... Har brukt drakamp hjemme og på et par turer i fjellet som innkallingsbelønning. Skal prøve det på hundeklubben også, han elsker jo faktisk det! :)

Skrevet

Dette hørtes ut som en "tenåring"... :)

Enig med Loke, finn en belønning som er mer spennende enn de andre hundene (ikke lett, det vet jeg alt om, men prøv... ) Gjerne noe heftig, som drakamp.

Skrevet

Jeg må si at jeg også har det samme problemet, eller iallefall hadde det. Min hund var helt uintressert i meg, ville bare henge i båndet og løpe til de andre hundene. Han var helt uintressert i gobiter(ville ikke ha noe, ikke en gang rå kjøttdeig!). Jeg begynte med å la Ero jakte på en tauknute, fange den og ha dra kamp med meg, han ble helt propell av det og sakte men sikkert lærte han seg at det var hos meg det artige skjedde ikke hos de andre hundene. Det tok faktisk bare en dag før jeg så fremgang(begynte med dette på et grunnferdighetskurs i agility som var over en helg).

Skrevet

Det handler jo EGENTLIG om lydighet, det her da - og drakamp eller whatever skal være en belønning for en ønsket adferd, som her EGENTLIG bør være kontakt med eier/slutte å dra.

Det skal vel ikke være et "lokkemiddel".... som du vifter med på trening FOR Å FÅ oppmerksomheten hans. Litt viktig, for ellers blir du avhengig av å ha med deg hjelpemiddelet, mens du ikke gjør noen fremgang i innlæringsprosessen av "være her, se på far".

Kanskje må du drøye den litt med agilityplanene, mens du trener kontakt og lydighet med hunden din - for det er dumt om han nå lærer at "jepp, det går greit å stikke av fra far og hilse på alle de andre morsomme hundene". Eller, hvis du har en forståelsesfull klubb/instruktør som kan skjerme dere to under treningen så det ikke er andre hunder på banen da (forutsatt at bikkja di ikke stikker langt vekk for å hilse da).

Men jeg vil kanskje anta at hunden din lett stikker av eller vil stikke av i hverdagen også? Dette at andre hunder er morsomme enn ALT annet, uansett hva eier gjør, er nok litt utbredt - og det er relativt lett å løse også, dersom du går inn for å jobbe med kontakt og så videre nå.

Og lærer gutta seg visse ting i tenårene, blir det i en god del tilfeller VERRE når de blir enda eldre - og blir litt mer seriøse på visse områder enn de er som valper/unghunder.

Får du en hund som liker å ha kontakt med deg nå, som "sjekker" litt med deg før du gir ham lov til å løpe og hilse, og som synes DU er morsom, så lønner det seg å bli den gode lederen/hundeføreren/flokksjefen/læreren (eller hva det nå er moteriktig å kalle det) - som er selve nøkkelen til all moro for hunden. At din hund ser på deg som ham som kan risikere å kaste en ball når som helst og hvor som helst, slippe ham bort til alskens lekre damer - hvis han oppfører seg pent først, som gjør morsomme ting med ham.

Og får du innkalling på hunden din, og kontroll i hundesituasjoner, så vil du OGSÅ oppleve at du kan kalle ham vekk og inn fra stivbeinte situasjoner - noe som definitivt kan være en fordel med en hann-jack. For ulydig hund er ulydig hund, enten den stikker av fra hindrene og bort til andre hunder i glede - eller den stikker av fra deg for å krangle, som guttejacker i beste alder ikke ser HELT bort fra... Får du inn en grei lydighet, blir alt så meget lettere - for dette er to sider av samme sak :)

Det finnes bøker, det finnes kurs. Sjekk ut Eva Bodfäldts "Kontakt", som er kommet på norsk, den er bra i din situasjon skulle jeg tro.

Skrevet
Det finnes bøker, det finnes kurs. Sjekk ut Eva Bodfäldts "Kontakt", som er kommet på norsk, den er bra i din situasjon skulle jeg tro.

Jeg har akkurat bestillt den boka. *Gleder meg* Føler at jeg har god kontakt med min hund, men han kobler litt ut når det er andre hunder tilstedet. Jeg har brukt ball med tau som forsterker og det fungerer veldig bra. Han vet aldri om den kommer ut av lomma eller ikke, men følger nøye med i tillfelle.

Skrevet

Jeg har slitt litt med det samme. Hunder er det som er morsomst for hunden min også. Men etterhvert som vi har vært på agilitytrening har han skjønt at det er hinderne som er gøyest av alt, for han får absolutt ikke leke med de andre. Starta med å ha han i bånd hele tida så han ikke hadde sjangs å løpe ut. Etterhvert har vi drista oss til å gå mer og mer uten, men med en gang han ser bor så hanker vi han inn.

Han har løpt ut to ganger siden vi starta i mai, den ene gangen ble det bråk den andre gangen lukta han litt på en annen hund og kom rett tilbake.

Agility og pølse er gøyere en hund- Endeli :)

Helt til vi går vanlig tur da...... trene, trene, trene.... ting tar tid.

Skrevet

Tusen takk for all responsen! Det er tydeligvis mange dyktige hundefolk her inne, kjempegreier :)

Skal også bestille boken "kontakt" og så er det bare å legge seg i trening :huh:

Skrevet

Kom på én ting - og det er dette med belønning: Det lønner seg å jobbe inn FLERE ulike belønninger, fordi man ikke alltid kan benytte dem i ulike situasjoner, eller fordi motivasjonen er ulik.

Hvor leste jeg det... jo, "The Other End of The Leash", en meget bra bok av Patricia McConnell, som skrev noe sånt som at: Noen ganger er massasje og klapping og kløing noe av det beste for en hund, men det er kanskje hjemme i sofakroken - og ikke når den står og hopper og ned og ønsker å hilse på en annen hund!

http://www.amazon.com/Other-End-Leash-Patr...l/dp/0345446798

Godbit er "beroligende", hunden må roe seg et hakk for å KLARE å spise dem, mens lek og drakamp er "opphissende" - og girende. Jeg opplevde at når minsten her var i samme alder som din JRT, så var drakamp en bedre belønning enn godis når han ville bort til andre hunder. Han var jo veldig ivrig etter å løpe bort til andre hannhunder, noe jeg begrenset sterkt - og da er min teori at siden han ikke skulle bort for å "leke", men derimot for å sjekke ut sin plass i verden og var litt høy i adrenalinet da ("ha, jeg vil overvinne ham"), så fungerte drakamp som et bra ALTERNATIV. Han "ønsket" jo ikke å bli roet ned, så drakampen ble en slags utløsning av giringen hans.

Det er viktig å lære å styre drakampen også, si "slipp" på vennlig måte og DERETTER kanskje gi en godbit og være veldig rolig. Fin måte å styrke "av og på"-knappen til hunden også, lære den til bedre å veksle mellom full aktivitet og helt rolig.

Men dette med ulike situasjoner: Hvis jeg vil belønne hunden og det er andre hannhunder i nærheten, så bruker vi ikke drakamp - min brøler skikkelig når vi har drakamp, og det trekker andre hannhunder til seg som en magnet (han er nå voksen). Og siden han er en bestemt herremann, som jeg ikke lar slåss eller bråke, så blir det litt feil. Rundt andre hannhunder bruker jeg derfor godbit istedet - da er det altså snakk om i parker eller andre steder hvor hunder går løs.

Derfor er det viktig OGSÅ å "lære" hunden at godbit er godt! Da bruker man supergode godbiter, a la stekt kylling og annet snadder, så kan man trappe ned på smaksnivået i hverdagen - fordi min erfaring er at hunden får en slags innlæring på at "godis er godt" og at det er uansett. Jeg "insisterer" også litt på at minsten her "må" ta godisen, det krever igjen at han må ta et dypt pust og roe seg et halvt hakk ned.

Lykke til med lesingen! Og med agilityprosjektet!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...