Gå til innhold
Hundesonen.no

For lange klør?


Gronnis

Recommended Posts

Er det vanlig at man hører klørene til en hund når den går på gulv/parkett? Hører hvertfall at klørene til Raja rører gulvet når hun går. Er litt redd for å klippe klørene hennes for langt inn slik at jeg kutter nerven (hun har jo helt svarte klør så jeg klarer ikke å se hvor den er).

Noen som har bilde på hvor langt inn på en klo man kan klippe (sånn ca.)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundenes klør er ganske så forskjellige fra hund til hund. Noen vil man ikke høre over en parkett, mens andre vil alltid høres.

Så nei, jeg tror nok ikke at det alene er grunn til å tro at Rajas klør må klippes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hører klørne til vår godt selv når de er nyklippet. Har til nå vært til dyrlegen for å få gjort klippen fordi han har hatt fobi mot dette. Så selv da vi fikk klippet klørne på dopet og sovende hund - slik at dyrlegen fikk gjort skikkelig jobb - så klikket det forsatt i parketten. Dyrlegen forklarte at det var helt vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det vanlig at man hører klørene til en hund når den går på gulv/parkett? Hører hvertfall at klørene til Raja rører gulvet når hun går. Er litt redd for å klippe klørene hennes for langt inn slik at jeg kutter nerven (hun har jo helt svarte klør så jeg klarer ikke å se hvor den er).

Noen som har bilde på hvor langt inn på en klo man kan klippe (sånn ca.)?

Først til dere som hører klørne på parketten selv når de er nyklippet hos veterinæren - mulig dere har raser som har sånne klør, men man skal ikke høre belgerklør på parketten - da er de for lange........

OK - kloklippkurs på nett:

Regel 1

Man bør ha en god, skarp klotang, de røde eller blå med stopper på er totalt ubrukelig og bør kastes langt fandenivold. Om du ikke alt har - invester i en klotang som ligner mer en avbitertang. De koster nært ett parhundre kroner - men er verdt investeringen.

Regel 2

Når man så har en supergod klotang så klipper du millimeter for millimeter av kloen - og det gjør du til du har en helt sort flate med en tynn hvit bue på - da har du klippet langt nok.

Regel 3

Klipp i godt lys

Lykke til - jeg har klippet belgerklør i 14 år, og klippet hull en gang - så metoden er godt utprøvd og virker garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du i tillegg til Belgerpias tips er fryktelig usikker, så går det ann å bruke lommelykt på klørne. Hvis du lyser med en god lommelykt under kloa, så ser du (på 80%av sorte klør) hvor nerven går, merkdeg hvor den er og klipp. Huskyen min har bare sorte klør, og jeg har bare klippet henne for langt en gang...

Hun har forresten klørne sine så langt "framme" at de klikker i parketten. Aussien min sine klør klikker ikke i parketten når de er klippet. Når de begynner å klikke er de aaaalt for lange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klørne må være klippet korte helt fra de er små, for når neglen får vokse, vokser også nerven. Willis kjøpte jeg jo som voksen, så hans klør kan jeg ikke klippe så korte at de ikke høres i parketten for da klipper jeg nerven. Mens Varja som er 7,5 måned gammel har langt igjen før klørne høres på parketten for henne har vi vært veldig nøye med hele tiden.

Men jeg lurer litt på dette med jakthunder og klør. For en del folk mener at de bør ha litt lengde på klørne for ekstra grep når de er ute og løper oppetter fjellsider og berg. Er det riktig eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldar`s klør hører man når han går over golvet (parkett golv), selv om di er nyklippet. Jeg er tydelig vant til lyden for da jeg leste spørsmålet måtte jeg få ham til å reise seg å gå et par skritt he,he...

Hmm.. da er det kanskje ikke raseavhengig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, men har lagt merke til at hugolille "skyter" ut klørne når han klatrer oppover bratte fjellskråninger. Nesten som en gigantisk katt som klatrer i ett tre...

Hehe, det gjør Mira også. Snedig å se på :D

Men tilbake til saken: Mira's klør høres også når hun går, selv om de er nyklipte. Har studert de litt nøye nå, og nerven går så langt frem at det er fysisk umulig å klippe så langt bak at klørne ikke berøre bakken. Med mindre jeg kapper nerven i to da.... :unsure: Vi er forsåvidt heldige da klørne til Mira er tofarget, den ene siden er lys og den andre mørk! Så det er bare å se på den lyse siden når vi klipper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel litt med poteform og tredeputer å gjøre også? F.eks. vil klørne på en hund med veldig flate poter/svake tredeputer lettere treffe gulvet? Nå har jeg stort sett bare klippet sheltieklør, men på de fleste jeg har klippet er tuppen utenfor der nerven ligger hul under, dessuten hører man at det er helt tørt der man klipper. Klipp bittelitt av gangen, når det ikke knaser lenger har man klippet nok. Blir hunden utålmodig, ta én av gangen og ta pause i mellom. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raja sine klør har jeg alltid hørt når hun går på gulv, men har har aldri tenkt på om det kunne være galt før nå. Så det kan vel hende at nervene har vokst seg så langt at hun aldri kan få korte nok klør igjen, til at de ikke lager lyd? Eller kan det "fikses" ved at jeg klipper de 1-2 ganger i uken en stund men veldig lite om gangen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raja sine klør har jeg alltid hørt når hun går på gulv, men har har aldri tenkt på om det kunne være galt før nå. Så det kan vel hende at nervene har vokst seg så langt at hun aldri kan få korte nok klør igjen, til at de ikke lager lyd? Eller kan det "fikses" ved at jeg klipper de 1-2 ganger i uken en stund men veldig lite om gangen?

En veterinær fortalte meg (men av den grunn behøver det ikke å bety at vi skal ta det for "god fisk"), at hvis nervene hadde vokst "for langt", så var det bare til å aktivt klippe klørne i en lang periode-for da ville nerven trekke seg tilbake igjen. Om dette er fullstendig riktig aner jeg ikke. Til det vet jeg altfor lite om den "biologiske" delen av dette :) MEN, uansett, så er det jo klart en grensen for hvor langt nerven i så tilfelle trekker seg tilbake. Alle hunder er jo forskjellige (uansett om man tror det er rasetypisk hvorvidt de "klamprer" på parketten :D), så noen vil nok ha lengre nerve enn andre.

Når det gjelder det en eller annen nevnte her oppe, så er det klart at hvorvidt man hører det har nok definitivt også noe med formen på poten forøvrig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde man ha en fil beregnet til hunder da, eller kan man bare bruke en vanlig?

Ved filing av negler vil, såvidt jeg forstått, nervene trekke seg bakover. De som er frelst på filing sier jo at med denne metoden kan alle få dobermannklør, dvs, at de ikke klikker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører Loke sine... Han går litt rart bak så de klørne er veldig nedslipte samtidig som han klikker i parketten med den ene kloa.. Han hadde noe issues når det kom til å klippe klør når han kom og det har vi tatt oss god tid med (den hold fast og klipp i vei teknikken jeg vanligvis sverger til fungerte utrolig dårlig på Loke gitt) så jeg klipper bare litt og litt så de har enda ikke blitt så korte som jeg skulle ønske de var. Jeg hadde planer om å klippe han helt ned når han var dopet nå sist men det gikk fullstendig i glemmeboka :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster en slik dremmel da?

Edit: Og hvordan ser man at man har klippet helt inntil nerven? Forstod ikke de bildene på den siden helt.

http://homepages.udayton.edu/~merensjp/dob...mel/dremel.html

Anbefales :huh: Det er riktig at nervene/blodåren trekker seg gradvis oppover dersom du forkorter ofte HELT inntil den så den nesten blir eksponert, men med Dremel da uten smerte, blodsøl, narkose eller hjertet i halsen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...