Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferen og dens slektninger


Argyr

Recommended Posts

Jeg synes egentlig det blir litt dumt å diskutere UTSEENDET på brukstypene, om hvem som er penest av brukstypene... når man kanskje bør lese det forfatteren selv skriver, som PO siterte: At det er INNMATEN som teller.

Å snakke om "gode, gamle dager" og "sånn så schäferhunden EGENTLIG ut" blir også ganske meningsløst - fordi de fleste har bare sett bilder av disse hundene, vi vet ikke hvordan de var, og hvordan da gjenskape dem? Man KAN ikke bedømme det ut fra bilder, som heller ikke vil si noe om funksjon.

Det finnes meget gode hunder idag, enten det er her eller der - og helt ærlig: Så ER det ikke de voldsomme eksteriørforskjellene mellom de hundene som er avfotografert, fra tyske utstillingslinjer, tyske brukslinjer, de tsjekkiske og de østtyske. Man har valgt ut de beste til å representere dem, og da ser man fellesskapet - i de gode individene. Du ser det dreier seg, at de tyske og tsjekkiske er mer "bastante", hodene virker noe større. Jeg liker nok de litt snauere bedre, og ikke som Siri - som liker den gamle amerikanske. Men jeg legger nå merke til det som hevdes om det mentale der; at disse også var funksjonelle og kunne jobbe.

Det finnes virkelig flotte og funksjonelle hunder som også har et godt eksteriør av schäfere idag - det virker som om det er de dårlige utgavene som blir de "stygge", som alle henger ut schäfer for å være. Det finnes virkelig flott utseende brukshunder også, som faktisk har generøse vinkler og en passe rygg med vel ansatt hale - som faktisk også "virker" mentalt...

Men det er det INNI hodet som betyr mest... og helsen. Men der har vel for eksempel svenske bruksoppdrettere bedre statistikk for eksempel på HD. Og når man leser om tjenestehunder i aktiv bruk til de er 10 år gamle, så betyr det jo også at de "virker" konstruksjonsmessig - selv om ikke de er så høybente og kvadratiske som mallene og det som PÅ BILDER ser ut som "gammeldagse" schäfere.

Har ikke en av malinoisenes greie vært at det er lite utstilling der i gården... og at man faktisk også der har utstillings- og brukstype? Hvordan arter det seg i "virkeligheten", noen som vet noe om det - a la Belgerpia eller noe slikt?

Men artig å se en slik side, som stiller de ulike typene ved siden av hverandre.

EDIT:

Tja, de finnes - en litt lettere utgave.

http://www.jaaga.se/html/indexjaaga.htm

Og se på SM 2003, galoppbildet.

*Dobbelpost. Mod Vala

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Har ikke en av malinoisenes greie vært at det er lite utstilling der i gården... og at man faktisk også der har utstillings- og brukstype? Hvordan arter det seg i "virkeligheten", noen som vet noe om det - a la Belgerpia eller noe slikt?

Men artig å se en slik side, som stiller de ulike typene ved siden av hverandre.

Nå er vel dette en forholdsvis pen malle som er avbildet på denne siden:

malinois.JPG

Men ja, det er delt opp i utstillings- og brukstype der og.. I den grad at det har vært diskutert om noen av disse bruksmallene egentlig er reine belgere.. Og akkurat det kan ikke jeg se at er heldig for rasen, uansett hvor enig man måtte være i at det er innsiden som teller.. Det hjelper ikke veldig at det er belger om det ikke ligner litt engang.. Syns jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig det blir litt dumt å diskutere UTSEENDET på brukstypene, om hvem som er penest av brukstypene... når man kanskje bør lese det forfatteren selv skriver, som PO siterte: At det er INNMATEN som teller.

Det finnes meget gode hunder idag, enten det er her eller der - og helt ærlig: Så ER det ikke de voldsomme eksteriørforskjellene mellom de hundene som er avfotografert, fra tyske utstillingslinjer, tyske brukslinjer, de tsjekkiske og de østtyske. Man har valgt ut de beste til å representere dem, og da ser man fellesskapet - i de gode individene. Du ser det dreier seg, at de tyske og tsjekkiske er mer "bastante", hodene virker noe større. Jeg liker nok de litt snauere bedre, og ikke som Siri - som liker den gamle amerikanske. Men jeg legger nå merke til det som hevdes om det mentale der; at disse også var funksjonelle og kunne jobbe.

Hehe.. helt klart et poeng. Selv foretrekker jeg tyske/østtyske bruklinjer nettopp pga innmaten. De virker både i kroppen og i nøtta. Alt er så riktig på en måte hos disse. Kanskje jeg er veldig blendet av kjærlighet for de nevnte typene, men personlig syns jeg det er lite som matcher disse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. helt klart et poeng. Selv foretrekker jeg tyske/østtyske bruklinjer nettopp pga innmaten. De virker både i kroppen og i nøtta. Alt er så riktig på en måte hos disse. Kanskje jeg er veldig blendet av kjærlighet for de nevnte typene, men personlig syns jeg det er lite som matcher disse ;)

Jeg traff en av disse schäfrene etter østtyske brukslinjer jeg... Jeg tror kanskje ikke den svarte helt til eiers forventning. Den var vanskelig å få i lek, den var ikke særlig sosialt innstilt i forhold til folk - og før dagen var omme hadde den satt tennene dypt og inderlig i leggen til en av kursdeltakerne.

Det er mulig det blir litt for enkelt å kategorisere det ene opp mot det andre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, når man sier man foretrekker noe, så snakker man vel om det man håper er det BRA fra forskjellige hold - og klart det finnes dårlige utgaver også av ulike typer hunder.

Men det ER jo noe i det, da, at hele kull med bruksschäfere - akkurat som malinois - blir solgt til tjeneste i forsvaret/politiet etc. Da ligger det fellestrekk der i egenskaper som gjør dem trenbare, mer eller mindre alle mann.

For ellers er man jo kjempestolt over den ENE i et utstillingskull som har klart det, for å "overdrive" litt. Mens man i brukskennelsammenheng gjerne kan liste opp hele kullresultater. Det er jo noe med sikkerheten i det, at man vet at minsteplattformen finnes for å gjøre dem brukelige - og så blir resten opp til eier. Det er jo også kjent at endel av linjene er skarpere, så det gjelder å vite hva man håndterer - om det er til sportsbruk eller til tjenestebruk, der kravene er noe forskjellige, og man gjerne ønsker litt mer av de siste på enkelte områder.

Da jeg trente med noen schäferfolk, var det vel stort sett alltid en fryd å få inn bruksavlede valper, de lå alle på et visst interessenivå - mens det lå mye lenger, og ofte atskillig svakere, inne det som var hos utstillingshunder (renavlede utstillingshunder). Men så hendte det selvsagt at man ble gledelig overrasket der også, da!

Derfor er det interessant å lese MH-tester av hele kull fra Sverige, og se hvordan det ligger an for for eksempel brukskenneler av flere rasers slag på HELHETEN.

For det er klart: Alle hunder krever sitt. Er ikke bare å tro at "derfra er det bra", man må se an hver hund. En litt lite sosial hund bør fører innse trenger slik trening, hvis man ikke er så dum at man synes det er "barskt" da. Har sett folk få for mye hund mellom fingrene også, og det er like frustrerende - iallfall for hund og omgivelser og etterhvert også fører ;) - som de hundeførerne som lar seg frustere av "for lite hund", altså en driftssvak eller hva man skal kalle det hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff en av disse schäfrene etter østtyske brukslinjer jeg... Jeg tror kanskje ikke den svarte helt til eiers forventning. Den var vanskelig å få i lek, den var ikke særlig sosialt innstilt i forhold til folk - og før dagen var omme hadde den satt tennene dypt og inderlig i leggen til en av kursdeltakerne.

Det er mulig det blir litt for enkelt å kategorisere det ene opp mot det andre ?

Ja, og dermed er alle slik ikkesant?

Det er nok veldig mulig at det blir for enkelt ja, men det er snakk om et generelt grunnlag.

Man vil alltid finne individer i alle raser og alle avarter som ikke svarer til forventningene. Selvom jeg selv ikke har den helt store begeistringen for utstillings-linjer generelt, så vet jeg det finnes det ett og annet brukandes individ. Akkurat det der går litt alle veier liksom.. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det ER jo noe i det, da, at hele kull med bruksschäfere - akkurat som malinois - blir solgt til tjeneste i forsvaret/politiet etc. Da ligger det fellestrekk der i egenskaper som gjør dem trenbare, mer eller mindre alle mann.

For ellers er man jo kjempestolt over den ENE i et utstillingskull som har klart det, for å "overdrive" litt. Mens man i brukskennelsammenheng gjerne kan liste opp hele kullresultater. Det er jo noe med sikkerheten i det, at man vet at minsteplattformen finnes for å gjøre dem brukelige - og så blir resten opp til eier. Det er jo også kjent at endel av linjene er skarpere, så det gjelder å vite hva man håndterer - om det er til sportsbruk eller til tjenestebruk, der kravene er noe forskjellige, og man gjerne ønsker litt mer av de siste på enkelte områder.

Da jeg trente med noen schäferfolk, var det vel stort sett alltid en fryd å få inn bruksavlede valper, de lå alle på et visst interessenivå - mens det lå mye lenger, og ofte atskillig svakere, inne det som var hos utstillingshunder (renavlede utstillingshunder). Men så hendte det selvsagt at man ble gledelig overrasket der også, da!

Derfor er det interessant å lese MH-tester av hele kull fra Sverige, og se hvordan det ligger an for for eksempel brukskenneler av flere rasers slag på HELHETEN.

For det er klart: Alle hunder krever sitt. Er ikke bare å tro at "derfra er det bra", man må se an hver hund. En litt lite sosial hund bør fører innse trenger slik trening, hvis man ikke er så dum at man synes det er "barskt" da. Har sett folk få for mye hund mellom fingrene også, og det er like frustrerende - iallfall for hund og omgivelser og etterhvert også fører ;) - som de hundeførerne som lar seg frustere av "for lite hund", altså en driftssvak eller hva man skal kalle det hund.

Selvsagt har du rett i dette ;). Jeg bare måtte pirke litt i all denne forherligelsen ;).

Jeg har truffet hunder av "brukslinjer" her til lands som overhodet ikke egnet seg til bruks - både pga dårlige "drifter" men også pga veldig uhensiktsmessig eksteriør (det er ikke gitt å få en schäfer med rett rygg selv om den er bruksavlet liksom). Men jeg vet jo selvsagt også at sjansen for å få en god brukshund etter hunder som har vist gode brukshundtakter er langt større enn å få et godt emne etter hunder som ikke har noe å vise til... det burde vel være barnelærdom for de fleste som driver litt med hund ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnelærdommen ligger vel i dette at FLERE enn bare foreldrene bør ha sitt å vise til, dét kan jo være et resultat av to dyktige hundeførere.... satt litt på spissen. Så jeg tror jeg ville sett nettopp på KULLENE der foreldrene var fra, og fra besteforeldrene også. Både på dem, og på for eksempel MH-resultater fra foreldrenes kull og tidligere kull... der er det jo nettopp brukskenneler som topper statistikken ofte.

Akkurat som to høyt premierte og vakre hunder kan gi bælstygge avkom, hvis foreldrene var de eneste bra i sitt kull...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg bruks-varianten er langt penere faktisk. Men det ligger litt mer i x-faktoren.. altså.. har et udefinerbart utrykk som i mine øyne er helt fantastisk. Jeg syns de er litt mer "til stede" på en måte.

Man har ikke de helt ekstreme vinklene og kanskje ikke ønskelig farge, men utover det er de ikke så gale nei.. ;)

Det jeg lurer på er hvordan de måler seg mot standarden. For om de faktisk gjør det dugelig på utstilling, ja da anser jeg faktisk at utstillingsvarianten er iferd med å gjøre seg overflødig. Da HAR vi jo hunder som både ser bra ut OG kan brukes.

Jeg synes egentlig det blir litt dumt å diskutere UTSEENDET på brukstypene, om hvem som er penest av brukstypene... når man kanskje bør lese det forfatteren selv skriver, som PO siterte: At det er INNMATEN som teller.

Jeg mener også at det bør være punkt 1, en frisk og funksjonell hund. Det er derfor jeg mener bruksvarianten er bedre, helhetlig sett. Personlig synes jeg de er generelt penere også, på grunn av anatomien. Men at det finnes pene utstillingsschäfre, det er det ingen tvil om. Rett som det er blir jeg sittende og beundre ordentlig langhårede "uhell" fra utstillingslinjer (og de er visstnok ikke brukandes til noe, på grunn av pelsen).

Standarden, derimot - den skal tolkes så objektivt som mulig, og dermed blir spørsmålet hvordan hundene gjør det i forhold til den. Ikke hva du eller jeg måtte mener er pent.

Å snakke om "gode, gamle dager" og "sånn så schäferhunden EGENTLIG ut" blir også ganske meningsløst - fordi de fleste har bare sett bilder av disse hundene, vi vet ikke hvordan de var, og hvordan da gjenskape dem? Man KAN ikke bedømme det ut fra bilder, som heller ikke vil si noe om funksjon.

Men vi kan vel med rimelig sikkerhet si at schäferens funksjonalitet har falt med tiden, og at den generelt var friskere, både i kropp og sjel, før? Utseende og anatomi kan man se på bilder, funksjonalitet, "uttrykk", og alt det der kan man faktisk ta fra både standard og utseende. Det skal ikke være noe problem å finne ut av hvordan verdens mest populære rase faktisk VAR "i gamle dager", det er bare å samle nok info.

Det finnes virkelig flotte og funksjonelle hunder som også har et godt eksteriør av schäfere idag - det virker som om det er de dårlige utgavene som blir de "stygge", som alle henger ut schäfer for å være. Det finnes virkelig flott utseende brukshunder også, som faktisk har generøse vinkler og en passe rygg med vel ansatt hale - som faktisk også "virker" mentalt...

Jeg forstår ikke hva du mener, der jeg uthevet teksten. Litt treg i hodet i dag, kanskje. Omformuler, så kanskje jeg skjønner? Snakker du om eksteriørt dårlige brukshunder, eller enda verre enn normalen-utstillingshunder?

Men det er det INNI hodet som betyr mest... og helsen. Men der har vel for eksempel svenske bruksoppdrettere bedre statistikk for eksempel på HD. Og når man leser om tjenestehunder i aktiv bruk til de er 10 år gamle, så betyr det jo også at de "virker" konstruksjonsmessig - selv om ikke de er så høybente og kvadratiske som mallene og det som PÅ BILDER ser ut som "gammeldagse" schäfere.

DET er det jeg ser etter, hvis jeg skal forsøke å vurdere linjer. Hvor lenge lever de, og når pensjoneres de fra sin aktivitet? Det hjelper lite om de er aldri så friske om de ikke fungerer å jobbe med, og det hjelper ikke om de er aldri så "pene" anatomisk, og fine i hodet, om de må pensjoneres når de er fem grunnet immunsvikt eller dårlig rygg.

Å se en ni år gammel bestemor av en tispe løpe rundt som om hun var to (ble svært overrasket da jeg hørte alderen), det varmer i hjertet. ;)

Men artig å se en slik side, som stiller de ulike typene ved siden av hverandre.

Det var det jeg også synes. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes meget gode hunder idag, enten det er her eller der - og helt ærlig: Så ER det ikke de voldsomme eksteriørforskjellene mellom de hundene som er avfotografert, fra tyske utstillingslinjer, tyske brukslinjer, de tsjekkiske og de østtyske. Man har valgt ut de beste til å representere dem, og da ser man fellesskapet - i de gode individene. Du ser det dreier seg, at de tyske og tsjekkiske er mer "bastante", hodene virker noe større. Jeg liker nok de litt snauere bedre, og ikke som Siri - som liker den gamle amerikanske. Men jeg legger nå merke til det som hevdes om det mentale der; at disse også var funksjonelle og kunne jobbe.
Jeg fikk engang en link som p g a datahavari forsatt ligger på min gamle pc, som viste at det hadde forekommet endel innblanding av tsjekkisk bruksschäferhund i de gamle øst-tyske linjene, så det har nok vært endel samarbeid mellom det gamle tsjekkoslovakia og DDR før kommunismens fall. Fortsatt oppdrettes det i tsjekkia bruksschäferhunder etter "gammel standard".

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intressante bilder.

Den gamle normale varianten er klart peneste. Den ser mest normal ut.. ikke deformert og overvinklet slikt de mer moderne versjonene. De ligner jo ikke grisen stakkars. ;) Funksjonsmessig fungerer de sikkert greit nok... men hvis utviklingen fortsetter slik den er nå er de sikkert ikke spesielt brukbare om noen år, med tanke på at hoftene snart subber i bakken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg noensinne skal ha en schäfer så skal jeg ha en sånn!

erich.JPG

Den var nydelig! :) Den så intelligent, smidig og lett ut i motsetning til de andre.

Da er det nok bare til å holde seg til Belger ;)

Om du finner en Schäfer som ser slik ut så er det nok en unghund som ikke har kommer så langt i utviklingen enda ;)

Fikk lyst til å legge inn bilde av en schäfertispe jeg kjenner. Dårlig bilde, siden hun står og venter på pinne, men hun er da virkelig både langbeint og slank, og voksen! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lyst til å legge inn bilde av en schäfertispe jeg kjenner. Dårlig bilde, siden hun står og venter på pinne, men hun er da virkelig både langbeint og slank, og voksen! :)

Og det er en tispe ;) Begge dem eksemplene på hunder som ligner er tisper. Hunden på bilde er en hannhund. Å finne en hannhund som ser slik ut tror jeg blir vanskelig.. men sikkert ikke umulig. Men det er faktisk ikke mange som ser slik ut!

Om man begynner å lete etter hunder som skal ha ett slikt utseende og avle det fram "igjen", så er vi egetnlig tilbake til eksteriør avl, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er en tispe :) Begge dem eksemplene på hunder som ligner er tisper. Hunden på bilde er en hannhund. Å finne en hannhund som ser slik ut tror jeg blir vanskelig.. men sikkert ikke umulig. Men det er faktisk ikke mange som ser slik ut!

Om man begynner å lete etter hunder som skal ha ett slikt utseende og avle det fram "igjen", så er vi egetnlig tilbake til eksteriør avl, eller?

Det er klart. Dere var bare så kategoriske når dere avfeide av slike schäfere eksisterer, så da kunne jeg ikke dy meg ;)

Jeg vil helst ha små, slanke, men kompakte schäfere. Helst rundt 30 kilo eller rundt 60 cm. Det gjør at de lettere kan arbeide godt i terrenget og de blir enklere å håndtere siden de selvfølgelig må ha masse futt og klem B)

Drømmen måtte være min nåværende hund i en litt mindre utgave ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst ha små, slanke, men kompakte schäfere. Helst rundt 30 kilo eller rundt 60 cm. Det gjør at de lettere kan arbeide godt i terrenget og de blir enklere å håndtere siden de selvfølgelig må ha masse futt og klem B)

Drømmen måtte være min nåværende hund i en litt mindre utgave :)

*host* malle ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart. Dere var bare så kategoriske når dere avfeide av slike schäfere eksisterer, så da kunne jeg ikke dy meg :)

Jeg vil helst ha små, slanke, men kompakte schäfere. Helst rundt 30 kilo eller rundt 60 cm. Det gjør at de lettere kan arbeide godt i terrenget og de blir enklere å håndtere siden de selvfølgelig må ha masse futt og klem B)

Drømmen måtte være min nåværende hund i en litt mindre utgave ;)

Om du vil ha en liten og slank sch må du nok gå lenger ned enn 60 cm og ca 30 kg...

Min tispe er 59 cm og ca 24 kg. (og ho er ikkje tynn)

Snitt (normalhøyden) på sch tisper ligger i dag på mellom 57 og 59 cm. Om man har ei som er mellom 60 og 62 cm blir den regnet som stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha en liten og slank sch må du nok gå lenger ned enn 60 cm og ca 30 kg...

Min tispe er 59 cm og ca 24 kg. (og ho er ikkje tynn)

Snitt (normalhøyden) på sch tisper ligger i dag på mellom 57 og 59 cm. Om man har ei som er mellom 60 og 62 cm blir den regnet som stor...

Men da er det igjen snakk om en tispe. Min tispe veier ikke over 30 kg hun heller, men det er ikke sjelden man kommer over hannhunder av samme rase (og samme linjene) på over det dobbelte av den vekten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det igjen snakk om en tispe. Min tispe veier ikke over 30 kg hun heller, men det er ikke sjelden man kommer over hannhunder av samme rase (og samme linjene) på over det dobbelte av den vekten.

Kva meiner du her...? En sch.hann på nærmere 60 kg...? (unnskyld at eg seier det, men då må den vere feit.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kva meiner du her...? En sch.hann på nærmere 60 kg...? (unnskyld at eg seier det, men då må den vere feit.)

Nei, det må "han" ikke.

Gamlegutten vår veide rundt 55kg han, og var ikke overvektig (derimot var han godt trent). Og han var ikke den største/tyngste jeg har sett! Politihunden som bodde "borti gata" var et skikkelig monster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med denne?

http://www.finn.no/finn/viewimage?finnkode...amp;adTypeId=67

Peneste schæferen jeg har sett på mange år! (Sant nok en unghund og tispe men den vil aldri bli så tung og lav i baken som en vanlig schæfer).

Antar at du med "vanlig" mener typiske utstillingslinjer. Det utseendet der er nemlig ikke så fremmed i brukshundlinjene om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det må "han" ikke.

Gamlegutten vår veide rundt 55kg han, og var ikke overvektig (derimot var han godt trent). Og han var ikke den største/tyngste jeg har sett! Politihunden som bodde "borti gata" var et skikkelig monster.

Det er ok, men snakker ikke vi om "normalen" her? Legger ut et bilde av min gamlehund, han var godt trent og, og var stor (67cm på skulder) På det meste vegde han 36 kg.

093.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...