Gå til innhold
Hundesonen.no

Manglende nesepigmentering hos 12 uker gammel valp


Yodel

Recommended Posts

En av valpene fra mitt siste kull har ennå ikke fått en ferdig pigmentert snute. Kullsøsknene hans var ferdig med dette rundt 6 ukers alder(+/-). Jeg har heller aldri opplevd at det har tatt så lang tid før på mine tidligere kull. Det meste av nesen hans er kullsort, men med enkelte av de typiske "valperosa flekkene".

Noen med lignende erfaringer? Hvor lang tid kan det ta? Eller vil snuten hans forbli en "dalmis-snute"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjis har vel vanligvis fullt pigmenterte neser? Har denne valpen spesielt mye hvitt på kroppen? Jeg har selv ingen erfaring med pigmenteringsprosessen på nesen, men har lest at farge generelt kan komme mye senere. Min egen hund har en hvit flekk på brystet og noen hvite tær. Flekken på brystet var opprinnelig upigmentert også i huden, og klørne på de hvite tærne var hvite. Men ved ca 6 måneders alder var alle klørne svarte. Og flekken på brystet har forblitt hvit i pelsen, men huden under har blitt mer og mer pigmentert. Han er nå 16 mnd gammel, og fremdeles utvides de pigmenterte prikkene i huden under den hvite brystflekken. Og testiklene hans er ennå i ferd med å skifte farge fra lys til veldig mørk gråaktig.

Hans beste venn, en hvit og brindle whippet som nærmer seg 2 år, har de siste månedene faktisk fått brindlestriper på testiklene. Det ser skikkelig kårni ut!

Så hvis det ikke er vanlig med upigmenterte flekker på nesen hos basenjien, ville jeg tro at det ennå kan rette seg opp. Men spør gjerne andre som har lang erfaring med rasen. Noen av dem har sikkert opplevd noe lignende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, i voksen alder skal de helst ha kullsorte snuter. Men ved fødsel er den helt rosa. Den spesifikke valpen har en del hvitt, men det går ikke utover standaren, og han er vel forholdsvist "normalt tegnet"

De andre oppdretterne jeg har konfrontert med dette kan ikke si at de har opplevd at pigmenteringen har tatt så lang tid før, selvom det går saktere med enkelte.

Hørte det var noe man kunne kjøpe som skulle hjelpe pigmenteringen.. Husker ikke navnet på produktet i øyeblikket, men skal prøve å finne det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...