Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærstanden fra konseptene?


Lotta

Recommended Posts

Er det noen vits i å diskutere hvor "faglig dyktig" veterinæren er, når han helt tydelig BÅDE har problemer med å kunne regelverket OG med utøvelsen av sin yrkesetikk - i den grad at Mattilsynet offentlig erklærer at denne veterinæren akter de å "videreutdanne" litt?

Enig, jeg er glad jeg ikke går til en slik klinikk - jeg ville hatt problemer med å ha den tilliten som er nødvendig. Så jeg er glad jeg har veterinærer som virkelig føler FOR dyr, uansett eier - og som er villig til å strekke seg ekstra ut av kjærlighet og RESPEKT for de samme dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Jeg har nå lest gjennom mesteparten av diskusjonen, og sitter med følgende inntrykk: (Regner med at jeg fort blir "arrestert" om jeg har tolket noe feil)

Jeg ser tydelig at det finnes (minst) to sider av denne saken. På den ene siden har vi en (i følge PO dyktig og erfaren) vetrinær som ikke fikk betaling for utført tjeneste. Slik jeg ser det hadde han nå 3 valg:

1: Sende ut purring, og la hunden ligge i fryseren. (Mulig fryseren begeynte å bli full?)

2: Levere hunden til kremering (og påføre seg selv nok en kostnad), og sende ut purring.

3: Levere hunde- liket tilbake til eieren for å hindre ekstra utgifter.

Vetrinæren valgte altså pkt.3, som vel er den enkleste og "økonomisk tryggeste" løsningen for han personlig. Jeg sier meg enig i at han deretter gjorde rett i å kontakte eier og lensmann for å avtale avleveringen. Foreløpig er ingen stor feil gjort fra vetrinærens side. (Ansvaret på dette tidspunktet ligger vel heller på hundeeier. I og med at hunden ikke var akutt syk ser jeg at han teoretisk sett kunne ha ventet med avlivning til han hadde pengene til det)

Når eieren så (uansett grunn, det er vel heller uinteresant) ikke møter opp til avtalt tid, gjør vetrinæren den (etter min mening usmakelige ) feilen å dumpe liket på dørterskelen.

Sitausjonen forverres radiakalt ved at han i tillegg dumper hunden ved feil dør, og på denne måten blander inn en "uskyldig" tredjepart -som attpåtil har små barn-.

Jeg kan bare forestille meg det sinnet og raseriet jeg selv ville følt om dette hadde rammet meg.

Dette er en GROV og utenksom feil fra vetrinæren, og det er etter min mening riktig av mattilsynet å reagere på saken.

Ja; Det er mennesklig å gjøre feil, men feil av denne karakteren, som attpåtil rammer en tredjepart bør -og skal det slås ned på. -Uansett hvor dyktig og erfaren vetrinæren måtte være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at det økonomiske aspektet var avgjørende. I flg artikkelen (som er det jeg har å forholde meg til) skrives det at eieren reiste uten å betale men skulle gjøre opp for seg innen en gitt dato. Det tolker jeg slik at hverken avlivning eller kremering var betalt. Videre skrives det at det etter flere purringer ble enighet mellom klinikken og hundeeieren om at kadaveret skulle leveres tilbake til eieren slik at han selv skulle begrave hunden.

Romerikes blad, 19. september 2006:

Sitat:

"Etter at hundeeieren reiste uten å betale de 1.431 kronene det kostet å avlive og destruere hunden, og heller ikke gjorde opp for seg de påfølgende dagene, reiste to veterinærer fra Eidsvoll Dyreklinikk til huset hvor han bodde og la den døde rottweileren foran en av inngangsdørene.

Der fant hundeeierens nabo, som bodde i leiligheten, den døde hunden.

Ifølge veterinær Rolf Terje Nyen gjorde han og hans kollega Kai-Arne Schie ved Eidsvoll Dyreklinikk dette for å begrense tapet. Det ville kostet 795 kroner å få hunden destruert."

Det som jeg reagerer på er påstandene i tråden om at veterinærene bare tenkte på økonomisk profitt (...) Også med hensyn til utsettelse med betaling for utførte tjenester. Man kan selvsagt mene at klinikken kunne sendt giro, ordnet med betaling på annen måte osv, men vi har faktisk innen annen informasjon enn det som står i avisen om at partene var kommet til enighet om hvordan saken skulle løses. (...)

--

Per Olav

Ifølge veterinær Rolf Terje Nyen gjorde han og hans kollega Kai-Arne Schie ved Eidsvoll Dyreklinikk dette for å begrense tapet. Det ville kostet 795 kroner å få hunden destruert."

Ja, man kan selvsagt mene at noe så trivielt som en regning i posten kunne ha løst problemet, særlig med tanke på at veterinærene slengte den døde hunden fra seg bare 5 dager etter avlivningen - de må ha hatt det usannsynlig travelt med å purre på denne kunden... Hvor mange ganger hadde de ringt fra mandag til lørdag, egentlig?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om veterinærens valg:

Veterinæren hadde mange gode muligheter til å handle annerledes:

1) En slik leveranse som svikter i arbeidstiden? Vel... han burde vel sette seg og vente. Skit i de som måtte sitte på venteværelset, de var nok der bare for å holde en avtale eller for noe akutt...

Alternativt kunne han jo vente ei stund, kjøre tilbake til klinikken og deretter prøve å få levert kadaveret noen flere ganger i løpet av dagen. Mulige "bivirkninger " som ovenfor, men hva betyr vel det... Skulle det være for lite frysekapasitet, så skulle det jo bare mangle at ikke klinikken kunne legge noen tusenlapper i å øke denne kapasiteten. Man vet jo aldri når det er noen som har bruk for å slippe å holde avtaler ..

2) En slik leveranse som svikter etter arbeidtidens slutt når veterinærener på tur hjem?? Det er da virkelig ikke noe problem; veterinæren kan jo vente i timesvis, han har vel tid nok! Lønn får han i himmelen, kan vel ikke være nøye med sånt nå?

Alternativt kan han ta kadaveret med seg hjem og legge det i familiens fryseboks. Dersom det mot formodning ikke skulle være plass der, så kan han jo bare kjøpe seg en til, det bør han egentlig gjøre. Så har han jo også valget å kjøre tilbake til klinikken med liket, han har neppe annet å gjøre etter arbeidstid uansett.

Ellers så er det jo innlysende at veterinæren er den som furde føle størst ansvar for det avlivede, elskede familiemedlemmet- eieren kunne vel neppe forventes å gjøre det? Om eierens grunn til å ikke møte opp vet vi ingenting. Jeg våger likevel å antyde at dersom gunnen hadde vært god, så hadde eieren utbrodert det til avisa: " Der kom vi hjem etter å ha sittet ved bestemors sykeseng, og hva fikk vi se..??(Hulk, snørr og tårer...)"

Jeg forstår fremdeles veterinæren,jeg... Jeg forstår også naboen som ble forskrekka selv om reaksjonen hun gav uttrykk for i avisa var i overkant dramatisk. Og så forstår jeg at det var feil av meg å kalle eieren en drittsekk , men at det er helt ok å kalle veterinæren en uetisk bølle.

Feil av meg er det også å la meg trekke opp av enkelte menneskers måte å dissektere alt og alle på, til de grader at man får lyst til å påstå at hvitt ikke er hvitt, men lysesvart.... men, som en person sa til meg; hun har jo popcorn-verdi....

Og så;

Beklager Lotta, jeg hadde lovd deg at jeg ikke skulle skrive mer i denne tråden, men jeg klarte ikke å la være. Og til ditt spørsmål i PMen: Nei, det er ikke min kreftsykdom som ligger til grunn for min måte å reagere på - jeg har alltid ment at åndsfriske mennesker bør stå for det de sier og holde sine avtaler.

Og nå lover jeg på tro og ære at jeg ikke skal skrive mer i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om veterinærens valg:

Veterinæren hadde mange gode muligheter til å handle annerledes:

1) En slik leveranse som svikter i arbeidstiden? Vel... han burde vel sette seg og vente. Skit i de som måtte sitte på venteværelset, de var nok der bare for å holde en avtale eller for noe akutt...

Alternativt kunne han jo vente ei stund, kjøre tilbake til klinikken og deretter prøve å få levert kadaveret noen flere ganger i løpet av dagen. Mulige "bivirkninger " som ovenfor, men hva betyr vel det... Skulle det være for lite frysekapasitet, så skulle det jo bare mangle at ikke klinikken kunne legge noen tusenlapper i å øke denne kapasiteten. Man vet jo aldri når det er noen som har bruk for å slippe å holde avtaler ..

2) En slik leveranse som svikter etter arbeidtidens slutt når veterinærener på tur hjem?? Det er da virkelig ikke noe problem; veterinæren kan jo vente i timesvis, han har vel tid nok! Lønn får han i himmelen, kan vel ikke være nøye med sånt nå?

Alternativt kan han ta kadaveret med seg hjem og legge det i familiens fryseboks. Dersom det mot formodning ikke skulle være plass der, så kan han jo bare kjøpe seg en til, det bør han egentlig gjøre. Så har han jo også valget å kjøre tilbake til klinikken med liket, han har neppe annet å gjøre etter arbeidstid uansett.

Ellers så er det jo innlysende at veterinæren er den som furde føle størst ansvar for det avlivede, elskede familiemedlemmet- eieren kunne vel neppe forventes å gjøre det? Om eierens grunn til å ikke møte opp vet vi ingenting. Jeg våger likevel å antyde at dersom gunnen hadde vært god, så hadde eieren utbrodert det til avisa: " Der kom vi hjem etter å ha sittet ved bestemors sykeseng, og hva fikk vi se..??(Hulk, snørr og tårer...)"

Jeg forstår fremdeles veterinæren,jeg... Jeg forstår også naboen som ble forskrekka selv om reaksjonen hun gav uttrykk for i avisa var i overkant dramatisk. Og så forstår jeg at det var feil av meg å kalle eieren en drittsekk , men at det er helt ok å kalle veterinæren en uetisk bølle.

Feil av meg er det også å la meg trekke opp av enkelte menneskers måte å dissektere alt og alle på, til de grader at man får lyst til å påstå at hvitt ikke er hvitt, men lysesvart.... men, som en person sa til meg; hun har jo popcorn-verdi....

Og så;

Beklager Lotta, jeg hadde lovd deg at jeg ikke skulle skrive mer i denne tråden, men jeg klarte ikke å la være. Og til ditt spørsmål i PMen: Nei, det er ikke min kreftsykdom som ligger til grunn for min måte å reagere på - jeg har alltid ment at åndsfriske mennesker bør stå for det de sier og holde sine avtaler.

Og nå lover jeg på tro og ære at jeg ikke skal skrive mer i denne tråden.

Jeg ser at du ikke har lest PMen min særlig nøye, så jeg får gjenta det aller viktigste derfra da:

Ønsker deg god bedring og håper du blir frisk fort - og lykke til med den nye valpen.

MVH/Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klinikken har to veterinærer. Slik det ble framstilt i Romerikes Blad var begge med på transporten og i artikkelen som Lotta lenket til sier den ene at "Eier ble varslet og vi varslet politiet med tanke på at vi ikke fant eieren. Vi hadde et stramt program og prøvde å gjøre det beste ut av det, sier han."Jeg tror ikke at det økonomiske aspektet var avgjørende. <klippe klippe>

Tillat meg å sitere det Lotta siterer:

Ifølge veterinær Rolf Terje Nyen gjorde han og hans kollega Kai-Arne Schie ved Eidsvoll Dyreklinikk dette for å begrense tapet. Det ville kostet 795 kroner å få hunden destruert."

Dessuten.. Om man har et så stramt program, hvordan forsvarer man da at TO mennesker drar med EN død hund?

Jeg har nå lest gjennom mesteparten av diskusjonen, og sitter med følgende inntrykk: (Regner med at jeg fort blir "arrestert" om jeg har tolket noe feil)

Jeg ser tydelig at det finnes (minst) to sider av denne saken. På den ene siden har vi en (i følge PO dyktig og erfaren) vetrinær som ikke fikk betaling for utført tjeneste. Slik jeg ser det hadde han nå 3 valg:

1: Sende ut purring, og la hunden ligge i fryseren. (Mulig fryseren begeynte å bli full?)

2: Levere hunden til kremering (og påføre seg selv nok en kostnad), og sende ut purring.

3: Levere hunde- liket tilbake til eieren for å hindre ekstra utgifter.

Vetrinæren valgte altså pkt.3, som vel er den enkleste og "økonomisk tryggeste" løsningen for han personlig. Jeg sier meg enig i at han deretter gjorde rett i å kontakte eier og lensmann for å avtale avleveringen. Foreløpig er ingen stor feil gjort fra vetrinærens side. (Ansvaret på dette tidspunktet ligger vel heller på hundeeier. I og med at hunden ikke var akutt syk ser jeg at han teoretisk sett kunne ha ventet med avlivning til han hadde pengene til det)

Jeg håper virkelig noen arresterer meg om jeg tar feil, MEN! Så vidt jeg veit hadde veterinærene et 4. valg.. Om jeg ikke husker helt helt galt, så kan klinikken levere hunden til destrueringsfirmaet med eiers navn og adresse - og be de om å sende vedkommende hundeeier regningen.. Da hadde ikke veterinærklinikken tapt 795 kr, de ville ikke hatt en død hund i fryseren, og de hadde sluppet å havne i media for slett og uprofesjonell yrkesutøvelse..

Nå pleier det vel også å være vanlig med minst 10 dagers betalingsfrist på regninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten.. Om man har et så stramt program, hvordan forsvarer man da at TO mennesker drar med EN død hund?

Tja, kanskje de måtte ha med to veterinærer fordi de ikke var helt overbevist om at hunden var helt død? Da kunne jo en kaste seg over den med en ny sprøyte og drepe den igjen, mens den andre kjørte bilen i retning sånn ca der de trodde kanskje at eieren bodde? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen vits i å diskutere hvor "faglig dyktig" veterinæren er, når han helt tydelig BÅDE har problemer med å kunne regelverket OG med utøvelsen av sin yrkesetikk - i den grad at Mattilsynet offentlig erklærer at denne veterinæren akter de å "videreutdanne" litt?
Nja ser du - i over tretti år har samme veterinær ikke hatt noen problemer med det - både som smådyrlege eller som dyrelege for landbruket.
Enig, jeg er glad jeg ikke går til en slik klinikk - jeg ville hatt problemer med å ha den tilliten som er nødvendig. Så jeg er glad jeg har veterinærer som virkelig føler FOR dyr, uansett eier - og som er villig til å strekke seg ekstra ut av kjærlighet og RESPEKT for de samme dyrene.
Som jeg har skrevet tidligere og gjerne gjentar: Jeg og de som jeg har snakket med av klinikkens kunder opplever det ikke slik som det fremstilles i denne tråden. Og da er det selvsagt oss som regelmessig benytter veterinærenes tjenester, det være seg smådyrseiere eller de som driver på professjonell basis i landbruket, det må være noe galt med. For etter hva jeg forstår har de omtalte veterinærer vist hverken mangel på empati for dyrene eller eierne deres i det arbeidet de utfører. At de en gang i løpet av de mer enn tretti årene jeg har vært kunde der gjør en feilvurdering m h t avlevering av et hundekadaver forandrer ikke på kvaliteten av den tjenesten de ellers har utført.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper virkelig noen arresterer meg om jeg tar feil, MEN! Så vidt jeg veit hadde veterinærene et 4. valg.. Om jeg ikke husker helt helt galt, så kan klinikken levere hunden til destrueringsfirmaet med eiers navn og adresse - og be de om å sende vedkommende hundeeier regningen.. Da hadde ikke veterinærklinikken tapt 795 kr, de ville ikke hatt en død hund i fryseren, og de hadde sluppet å havne i media for slett og uprofesjonell yrkesutøvelse..

Nå pleier det vel også å være vanlig med minst 10 dagers betalingsfrist på regninger?

Jo, 10 dagers utsettelse er vanlig. Man får vel anta at fryseren var full, og at noe måtte gjøres?

Om "løsning 4" er et alterantiv måtte da det ha vært mye bedre? Hvorfor i all verden ble ikke dette gjennomført (om mulig? Noen som vet sikkert?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, 10 dagers utsettelse er vanlig. Man får vel anta at fryseren var full, og at noe måtte gjøres?

Om "løsning 4" er et alterantiv måtte da det ha vært mye bedre? Hvorfor i all verden ble ikke dette gjennomført (om mulig? Noen som vet sikkert?)

Et alternativ nr 5 - som jeg VEIT er mulig - er å ringe Kremo og be de om å komme og tømme fryseren, minus "kadaveret" (Per Olavs yndlingsbetegnelse for den døde hunden) det gjelder.. For meg ville DET vært mer logisk å fjerne alle de andre kadaverene, fremfor å kvitte seg med ett eneste - OM det er sånn at fryseren var full..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen vits i å diskutere hvor "faglig dyktig" veterinæren er, når han helt tydelig BÅDE har problemer med å kunne regelverket OG med utøvelsen av sin yrkesetikk - i den grad at Mattilsynet offentlig erklærer at denne veterinæren akter de å "videreutdanne" litt?

Nei, jeg mener det er helt uinteressant hvor "faglig dyktige" disse (denne?) veterinæren(e) har vært til nå - kanskje de har holdt på så lenge at de rett og slett ikke er helt "up to date" med hvilke regler som gjelder for håndtering av organisk avfall, eller kanskje de bare er så "konge på haugen" og "vel ansette i lokalmiljøet" at de et øyeblikk glemte at regler og rett-og-galt og sånt også gjelder for dem, eller kanskje de er blitt så gamle (de har visst holdt på en stund, skjønner jeg) at de simpelthen ikke tenker helt klart (det skjer med flere som blir eldre, har jeg forstått) - men NEI, det spiller ingen rolle, og det er flott at Mattilsynet tar oppgaven sin alvorlig mht oppfølgingen, ihvertfall. :huh:

Enig, jeg er glad jeg ikke går til en slik klinikk - jeg ville hatt problemer med å ha den tilliten som er nødvendig. Så jeg er glad jeg har veterinærer som virkelig føler FOR dyr, uansett eier - og som er villig til å strekke seg ekstra ut av kjærlighet og RESPEKT for de samme dyrene.

DET er jeg også - og skulle min veterinær vise seg å ha samme attityd - så hadde jeg byttet på momangen. Selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... at noen har gjort noe i 30 år uten å havne i avisen, behøver vel ikke være noe bevis for at de er i stand til å tenke vettugt idag? Jeg er mest interessert i det som skjer nå.

At andre brukere er fornøyd med det som har skjedd "siden krigen", er vel heller ikke noen motbevisning av at disse veterinærene ikke kan begå feilgrep over mot større overtramp idag - slik de ifølge sine egne fagfolk/overordnede i Mattilsynet beviselig har gjort.

Kanskje det var på tide at de havnet i avisen, så de kunne få en liten oppdatering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... at noen har gjort noe i 30 år uten å havne i avisen, behøver vel ikke være noe bevis for at de er i stand til å tenke vettugt idag? Jeg er mest interessert i det som skjer nå.

At andre brukere er fornøyd med det som har skjedd "siden krigen", er vel heller ikke noen motbevisning av at disse veterinærene ikke kan begå feilgrep over mot større overtramp idag - slik de ifølge sine egne fagfolk/overordnede i Mattilsynet beviselig har gjort.

Kanskje det var på tide at de havnet i avisen, så de kunne få en liten oppdatering?

Nja, forsatt er det ingen ting som tyder på at kundene mener at det er noe vesentlig feil både med faglighet og oppfølging av både dyr og kunder. Men skitt au, sansynligvis vet de best - de som aldri har brukt tjenesten og som kaster de største steinene.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærenes egne faglige ansvarlige - Mattilsynet - er faktisk dem som påtaler denne praksisen, slik det tidligere er sitert.

Så lenge fagfolkene kritiserer det veterinæretiske i det, og det ifølge tidligere er innlegg her er vist til at veterinærene gjør noe som faktisk er ulovlig, så veier det tyngre for meg enn om kunder som deg er sååååå glade i snille dyrlegen sin.

Nok av denne Stutum-debatten, som blir for dum når man GJENTATTE ganger har vist til regelbrudd og fagfolk lenger opp i systemet som er imot det.

Det er alltid noen "fornøyde pasienter" som står frem i VG og ikke "kan forstå" at snille legen deres har gjort noe galt - selv når han saksøkes av 15 tidligere pasienter OG dessuten har Legeforeningen i mot seg. Hvem vil man da tro på? Jeg vet hvor JEG hadde landet, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, forsatt er det ingen ting som tyder på at kundene mener at det er noe vesentlig feil både med faglighet og oppfølging av både dyr og kunder. Men skitt au, sansynligvis vet de best - de som aldri har brukt tjenesten og som kaster de største steinene.

--

Per Olav

Så var det det der med å løfte blikket og se littegrann lenger enn sitt eget navlelo, da...

Dette handler altså IKKE - jeg gjentar - IKKE - om deg og de "fornøyde" kundene - det handler om en ANNEN kunde og hans hund som fikk en uprofesjonell og kritikkverdig behandling...

Dessuten handler det om noe mer - som altså er grunnen til at jeg startet denne tråden: At det synes som om det blir mer og mer kritikkverdig opptreden blant våre veterinærer (eller kanskje det bare synes sånn fordi media er på hugget og tar dem med buksene nede?) - jeg synes det er trist og leit at verden har forandret seg til å stort sett bare handle om profitt og "meg" og "mitt", og at selv en dyredoktor skal kunne la etikken fare for noen skarve hundrelapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verden har ikke forandret seg - den har alltid vært scene for allverdens demonstrasjoner av at profitt og "meg" og "mitt" har (og hadde, og også i framtida vil ha) førsteprioritet.

Hvorvidt den omtalte veterinæren fortjener å settes i gapestokken som representant for dette, overlater jeg til andre å avgjøre. Fortrinnsvis til de som faktisk har kjennskap til saken utover det som har stått i media.

Denne diskusjonen viser forøvrig også at det er noe annet som heller ikke har forandret seg: nemlig at skadefryd, selvrettferdighet, og og ikke minst dømming av mennesker på basis av mangelfull innsikt i saken fremdeles er like utbredt som alltid før. Det ropes "off with their heads" i et jublende kor, for alt som står i media - minus alt som media unnlater å ta med - er en hellig og uomtvistelig sannhet. Og ikke minst kan man få mange fine, kaklende høner ut av en skarve fjær hvis man bare setter godviljen (eller vrangviljen?) til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verden har ikke forandret seg - den har alltid vært scene for allverdens demonstrasjoner av at profitt og "meg" og "mitt" har (og hadde, og også i framtida vil ha) førsteprioritet.

Hvorvidt den omtalte veterinæren fortjener å settes i gapestokken som representant for dette, overlater jeg til andre å avgjøre. Fortrinnsvis til de som faktisk har kjennskap til saken utover det som har stått i media.

Denne diskusjonen viser forøvrig også at det er noe annet som heller ikke har forandret seg: nemlig at skadefryd, selvrettferdighet, og og ikke minst dømming av mennesker på basis av mangelfull innsikt i saken fremdeles er like utbredt som alltid før. Det ropes "off with their heads" i et jublende kor, for alt som står i media - minus alt som media unnlater å ta med - er en hellig og uomtvistelig sannhet. Og ikke minst kan man få mange fine, kaklende høner ut av en skarve fjær hvis man bare setter godviljen (eller vrangviljen?) til.

Jeg ser at de moralsk høyverdige heller ikke klarer å sitte på hendene sine - som vanlig.

Skulle vært artig å visst hva som foregikk i toppetasjen på dem som mener seg berettiget til å kritisere andre for å kritisere konkrete saker... Eller, kanskje ikke...

Det begynner å bli et særdeles interessant fenomen, synes jeg - at en liten "utvalgt" gruppe nettkommentatorer er på banen stadig vekk, og er mye mer opptatt av å kommentere kommentatorene, kommentatorenes motiver, deres intellekt, debatteknikker, agendaer, retorikk, språkfølelse, ev ondskap og/eller moralske forfall - enn å faktisk ta stilling til problematiske TEMAER.

Det er så uendelig mye enklere (og mer takknemlig, og sikkert langt mer tilfredsstillende for den lille bygdetullingen man har i magen?) å ta "personen" heller enn ballen - å se på alt "rundt" heller enn hva som faktisk blir "sagt" - å forsøke å tillegge motiver som passer med egen tankegang (eller mangel på sådann) enn å sette seg inn i andres synssett og erfaringer...

Å så vanvittig artig det må være innad i "gjengen" å vise hvor "tøff man er" - "nå har vi taket på de slemme, dere!" - nå skal DE(N) i gapestokken - som fortsatt er så uhorvelig frekke å åpne kjeften om ting vi selv egentlig ikke mener pøkk om...

Besynderlig, men akk så interessant fenomen...

Keep it coming!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verden har ikke forandret seg - den har alltid vært scene for allverdens demonstrasjoner av at profitt og "meg" og "mitt" har (og hadde, og også i framtida vil ha) førsteprioritet.

Hvorvidt den omtalte veterinæren fortjener å settes i gapestokken som representant for dette, overlater jeg til andre å avgjøre. Fortrinnsvis til de som faktisk har kjennskap til saken utover det som har stått i media.

Denne diskusjonen viser forøvrig også at det er noe annet som heller ikke har forandret seg: nemlig at skadefryd, selvrettferdighet, og og ikke minst dømming av mennesker på basis av mangelfull innsikt i saken fremdeles er like utbredt som alltid før. Det ropes "off with their heads" i et jublende kor, for alt som står i media - minus alt som media unnlater å ta med - er en hellig og uomtvistelig sannhet. Og ikke minst kan man få mange fine, kaklende høner ut av en skarve fjær hvis man bare setter godviljen (eller vrangviljen?) til.

Så vi bør egentlig holde kjeft, sitte stille, og ikke reagere på noe som helst, fordi vi ikke kjenner alle involverte og alle sider av saken?

Så bør vel 90% av alle diskusjonene her settes på vent til vi får høre alles sider av saken?

Tror det kan ta sin tid.

Dette er ikke om dømming av mennesker, eller putte folk i gapestokker, men en ekstremt idiotisk handling, utført av to mennesker med jobber som gjør at folk flest forventer bedre av dem. (litt klønete sagt)

Akkurat som jeg forventet bedre av politimennene som fant ut at beste løsningen var å skyte to amstaffer inne i en bil, etter først å ha tåregasset dem. Jeg trenger ikke full kjennskap til livshistorien demmes for å gjøre meg opp en mening om at dette var to korttenkte representanter for politistanden.

Jeg forventet bedre av kommunen enn å la en pedofilidømt lærer komme tilbake på jobb uten noe slags sikkerhetstiltak.

Jeg forventet bedre av veterinærstanden enn at de nektet å behandle en påkjørt katt fordi eier ikke hadde kortet med seg, og jeg forventet bedre av en respektert dyreklinikk enn å legge ett kadaver på feil trapp.

Hvis alle på død og liv skal se alle sider av alle saker så blir vel tingenes tilstand litt kjedelig?

Tross alt så synes jeg at artikkelen ikke var veldig hypet, to veterinærer legger en død hund fra seg på feil trapp, og lensmannen synes det er greit (det med død hund og trapp) det er en nyhet det. Det strider mot mattilsynets regler, og det er en svært korttenkt handling.

Jeg synes egentlig det er ganske trist jeg. Jeg ler meg ikke ihjel av skadefryd når jeg tenker på saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis alle på død og liv skal se alle sider av alle saker så blir vel tingenes tilstand litt kjedelig?

Tross alt så synes jeg at artikkelen ikke var veldig hypet, to veterinærer legger en død hund fra seg på feil trapp, og lensmannen synes det er greit (det med død hund og trapp) det er en nyhet det. Det strider mot mattilsynets regler, og det er en svært korttenkt handling.

Jeg synes egentlig det er ganske trist jeg. Jeg ler meg ikke ihjel av skadefryd når jeg tenker på saken.

Det er vel det saken handler om, egentlig?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at de moralsk høyverdige heller ikke klarer å sitte på hendene sine - som vanlig.

Skulle vært artig å visst hva som foregikk i toppetasjen på dem som mener seg berettiget til å kritisere andre for å kritisere konkrete saker... Eller, kanskje ikke...

Det begynner å bli et særdeles interessant fenomen, synes jeg - at en liten "utvalgt" gruppe nettkommentatorer er på banen stadig vekk, og er mye mer opptatt av å kommentere kommentatorene, kommentatorenes motiver, deres intellekt, debatteknikker, agendaer, retorikk, språkfølelse, ev ondskap og/eller moralske forfall - enn å faktisk ta stilling til problematiske TEMAER.

Det er så uendelig mye enklere (og mer takknemlig, og sikkert langt mer tilfredsstillende for den lille bygdetullingen man har i magen?) å ta "personen" heller enn ballen - å se på alt "rundt" heller enn hva som faktisk blir "sagt" - å forsøke å tillegge motiver som passer med egen tankegang (eller mangel på sådann) enn å sette seg inn i andres synssett og erfaringer...

Å så vanvittig artig det må være innad i "gjengen" å vise hvor "tøff man er" - "nå har vi taket på de slemme, dere!" - nå skal DE(N) i gapestokken - som fortsatt er så uhorvelig frekke å åpne kjeften om ting vi selv egentlig ikke mener pøkk om...

Besynderlig, men akk så interessant fenomen...

Keep it coming!

Jada, indeed. Jeg er her og kommenterer, på lik linje med deg og alle andre. At du opplever det som et særdeles interessant fenomen er jo helt greit. Men det er jo skrekkelig trist at du ikke mener at jeg tar stilling til problematiske TEMAER, da. Jada, jeg gjør det på en annen måte en du selv gjør, men så innehar da ikke du på noen som helst måte retten til å bestemme hvordan andre skal ta stilling til dem. Enkelte personer - hvorav du er en representant - forsøker til stadighet å mobbe andre til taushet. Dere kan ikke diskutere et tema med folk som er uenige med dere uten å ty til metoder som hører hjemme i rennesteinen.

Men fri og bevare oss alle om noen skulle svare dere med samme mynt! Åiåiåi, da blir det hett. Og så forbanna man da blir, gitt! For en ting er å være nedlatende mot andre, og noe ganske annet er å oppleve at man selv blir behandlet mindre respektfullt enn man selv mener seg fortjent til. Men beklager: visse personer som frekventerer de norske hundeforaene demonstrerer gang på gang at de ikke fortjener respekt - ikke pga hva de mener, men hvordan de formidler det. Og ikke minst går de av hengslene hvis andre motsier dem. Men hvis andre gjør det samme mot dem, da er det frislipp for den tunge skytsen. Og da er det visst ingen grenser for hvor lavt man sikter.

Regel nr 1 for diskusjoner: man kommer ingen steder ved å sable ned sine motdebattanter. Å fyre seg opp i et vanvidd hjelper heller ikke. Å gjøre seg beryktet for sin skarpe tunge eller sitt giftige tastatur bidrar ikke til at man blir tatt seriøst. Og siden hundenorge er såpass lite vil det til syvende og sist slå tilbake på en selv.

Mitt poeng i denne tråden er at jada, det som beskrives i media virker kritikkverdig. Og ja, man kan gjerne bli opprørt over det man leser. Men det er så mye som virker usannsynlig i saken at jeg for min del stiller spørsmålstegn ved en del av den. Men jeg har da også nok erfaring med media til å vite hvor lite det koster dem å komme med påstander som ikke bare er "kreativt tolket" men faktisk fullstendig galt.

La meg komme med et eksempel: et blad i Se & Hør-forlaget påsto for endel år siden å ha fått kopi av et brev fra meg. Dette brevet var liksom fra en utenlandsk kjendis til meg personlig. Bladet siterte fra dette brevet, og navnga meg med fullt navn. Det var bare én hake ved det hele: Brevet eksisterte overhodet ikke! Så hvordan kunne de sitere (!) fra dette oppdiktede brevet? Jo, fordi de kunne slippe unna med det. Selv om PFU påla dem å dementere det i ettertid, kunne de skamløst påstå at jeg hadde "gitt inntrykk av at et slikt brev eksisterte". At de i artikkelen hadde påstått å ha kopi av brevet hadde de klart å "glemme" innen de ble pålagt dementiet.

Jeg har hatt en god del omgang med media i mange år - både i form av lokal- og riksmedia - og tro meg: det man leser, hører og ser i media er i aller høyeste grad filtrert, redigert, tolket, vurdert og ikke minst målt ut ifra salgsverdi før det når fram til målgruppene. Og dessverre er lokalmediene like så dårlige som tabloidmedia, ikke nødvendigvis fordi de ikke er seriøse, men fordi journalistene ikke har fått redaksjonelt krav om å forholde seg upartiske når de skriver. Kildekritikk er et stort problem; Har alle berørte parter fått uttale seg? Har man eventuelt latt være å bruke tilgjengelig info som gjør saken mindre "hot"? I saken om veterinæren og den ikkebetalende hundeieren lukter det av "vi trekker ikke fram det som hundeeieren har opplyst om saken, for da blir det ikke noen skikkelig saftig artikkel av det".

Kanskje tar jeg feil. Helt greit i så fall. Det ER greit å ta feil, tro det eller ei. Ihvertfall så lenge man tar feil etter å ha vurdert mer enn én fasett av saken. Men jeg ser ingen grunn til å ikke peke på at alt vi vet om saken er det media faktisk har skrevet om det. Det at jeg er lut lei av diverse kronisk halshuggende debattanter i de ulike hundeforaene er kun en bisetning i så måte. Temaet for denne tråden er "Veterinærstanden fra konseptene?", og det er ganske illustrerende for hvordan enkelte personer trekker ting ut av enhver proporsjon. "Off with their heads!" er gjennomgangsmelodien. Spiller visst ingen rolle at man inkriminerer hele "veterinærstanden" i trådoverskriften...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MOGHREBI:

Jada, indeed. Jeg er her og kommenterer, på lik linje med deg og alle andre. At du opplever det som et særdeles interessant fenomen er jo helt greit.

Ikke bare er det "greit" - det er mitt privilegium, og hva du måtte mene om min oppfatning er antagelig ikke interessant for andre en deg selv og "gjengen". Kanskje dere i fortsettelsen kan ta det på PM? (Det gjør jeg, og det er utrolig morsomt! :) )

Men det er jo skrekkelig trist at du ikke mener at jeg tar stilling til problematiske TEMAER, da.

Hvorfor det? Du har jo ikke særlig respekt for meg og det jeg står for uansett, tilsynelatende. Spiller det noen rolle at jeg synes du har gjort det til et varemerke å leke "moralsk supermann"?

Jada, jeg gjør det på en annen måte en du selv gjør,

Ja, du befinner deg ganske ofte på et nivå som jeg håper jeg klarer å styre unna, både offentlig og privat.

men så innehar da ikke du på noen som helst måte retten til å bestemme hvordan andre skal ta stilling til dem. Enkelte personer - hvorav du er en representant - forsøker til stadighet å mobbe andre til taushet.

It takes one to know one, heter det. Jeg avviser på det mest bestemte at jeg "mobber" noen, derimot er jeg ganske saklig og ber veldig ofte deg f eks å dokumentere diverse idiotpåstander og latterlige argumenter, uten å få svar.

Dere kan ikke diskutere et tema med folk som er uenige med dere uten å ty til metoder som hører hjemme i rennesteinen.

"Dere"? Kanskje du skulle slutte å rette baker for smed og holde deg til den personen som du har sitert i innlegget ditt? Forøvrig synes du å trives usedvanlig godt i rennesteinen, og tilbringer mer tid der enn de fleste andre jeg "møter" på min vei, ser det ut for.

Men fri og bevare oss alle om noen skulle svare dere med samme mynt! Åiåiåi, da blir det hett. Og så forbanna man da blir, gitt! For en ting er å være nedlatende mot andre, og noe ganske annet er å oppleve at man selv blir behandlet mindre respektfullt enn man selv mener seg fortjent til. Men beklager: visse personer som frekventerer de norske hundeforaene demonstrerer gang på gang at de ikke fortjener respekt - ikke pga hva de mener, men hvordan de formidler det.

Dessverre for deg så er det ikke opp til deg å avgjøre hvem som fortjener respekt eller hva de skal respekteres for. Du skulle kanskje forsøke å holde din egen sti ren først, da jeg sjelden har støtt på noen på noe fora som er så nedrig i sine ytringer og metoder som deg.

Og ikke minst går de av hengslene hvis andre motsier dem. Men hvis andre gjør det samme mot dem, da er det frislipp for den tunge skytsen. Og da er det visst ingen grenser for hvor lavt man sikter.

Jeg har noen interessante utsagn til fri gjennomlesning signert Moghrebi/Roxanne Meyer om noen skulle lure på hva det virkelig vil si å "gå av hengslene" eller "sikte lavt" - send meg et pm så videreformidler jeg med glede.

Regel nr 1 for diskusjoner: man kommer ingen steder ved å sable ned sine motdebattanter. Å fyre seg opp i et vanvidd hjelper heller ikke. Å gjøre seg beryktet for sin skarpe tunge eller sitt giftige tastatur bidrar ikke til at man blir tatt seriøst. Og siden hundenorge er såpass lite vil det til syvende og sist slå tilbake på en selv.

Ja, det har du visst lært først nå.

Mitt poeng i denne tråden er at jada, det som beskrives i media virker kritikkverdig. Og ja, man kan gjerne bli opprørt over det man leser. Men det er så mye som virker usannsynlig i saken at jeg for min del stiller spørsmålstegn ved en del av den. Men jeg har da også nok erfaring med media til å vite hvor lite det koster dem å komme med påstander som ikke bare er "kreativt tolket" men faktisk fullstendig galt.

Hvis DETTE er ditt poeng så bruker du vanvittig mye ord og tid på å snakke om andre ting.

La meg komme med et eksempel: et blad i Se & Hør-forlaget påsto for endel år siden å ha fått kopi av et brev fra meg. Dette brevet var liksom fra en utenlandsk kjendis til meg personlig. Bladet siterte fra dette brevet, og navnga meg med fullt navn. Det var bare én hake ved det hele: Brevet eksisterte overhodet ikke! Så hvordan kunne de sitere (!) fra dette oppdiktede brevet? Jo, fordi de kunne slippe unna med det. Selv om PFU påla dem å dementere det i ettertid, kunne de skamløst påstå at jeg hadde "gitt inntrykk av at et slikt brev eksisterte". At de i artikkelen hadde påstått å ha kopi av brevet hadde de klart å "glemme" innen de ble pålagt dementiet.

Får kanskje la være å kommentere de eksibisjonistiske sidene av dette poenget - bare påpeke det enkle faktum at INGEN har tilbakevist de faktiske forhold i saken jeg har kommentert og reagert på her:

1: Veterinær dumpet død hund på trapp

2: Mottaker av død hund var opprørt over å ha fått død hund på trapp

3: Veterinær dumpet død hund på trapp for å begrense sine økonomiske tap

(Jeg kan nok ikke "skryte av" å ha vært i kontakt med Se og Hør - hva nå det måtte komme av... :rolleyes: )

har hatt en god del omgang med media i mange år - både i form av lokal- og riksmedia - og tro meg: det man leser, hører og ser i media er i aller høyeste grad filtrert, redigert, tolket, vurdert og ikke minst målt ut ifra salgsverdi før det når fram til målgruppene. Og dessverre er lokalmediene like så dårlige som tabloidmedia, ikke nødvendigvis fordi de ikke er seriøse, men fordi journalistene ikke har fått redaksjonelt krav om å forholde seg upartiske når de skriver. Kildekritikk er et stort problem; Har alle berørte parter fått uttale seg? Har man eventuelt latt være å bruke tilgjengelig info som gjør saken mindre "hot"? I saken om veterinæren og den ikkebetalende hundeieren lukter det av "vi trekker ikke fram det som hundeeieren har opplyst om saken, for da blir det ikke noen skikkelig saftig artikkel av det".

- Du har en rørende medlidenhet med alle oss andre som ikke er så gløgge, ihvertfall - det skal du ha (imotsetning til meg som har lite til overs for dumme folk...)

Kanskje tar jeg feil. Helt greit i så fall. Det ER greit å ta feil, tro det eller ei.

Nei, det er ikke greit å ta feil og samtidig insitere på at den som påpeker feilen er slem med deg.

Det er faktisk din aller største svakhet som nettdebattant, at du ikke klarer å la være å uttale deg om ting du ikke har greie på. Det er en særs dårlig kombinasjon med manglende evne til å ta kritikk og innse egne begrensninger, faktisk.

Ihvertfall så lenge man tar feil etter å ha vurdert mer enn én fasett av saken. Men jeg ser ingen grunn til å ikke peke på at alt vi vet om saken er det media faktisk har skrevet om det. Det at jeg er lut lei av diverse kronisk halshuggende debattanter i de ulike hundeforaene er kun en bisetning i så måte. Temaet for denne tråden er "Veterinærstanden fra konseptene?", og det er ganske illustrerende for hvordan enkelte personer trekker ting ut av enhver proporsjon. "Off with their heads!" er gjennomgangsmelodien. Spiller visst ingen rolle at man inkriminerer hele "veterinærstanden" i trådoverskriften...

Du er lut lei... Så synd. For deg. (Forøvrig kunne du jo jobbet litt mer med tekstanalysen din, så ville du kanskje sett at både overskrift og tekst i startinnlegget åpner for å diskutere en holdningsendring hos landets veterinærer.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begeynner vel denne tråden å vinkle seg bort fra sitt opprinnelige emne, og over på "debattant- og herse teknikker".

Innlegget er tross alt lagt i "kjelleren", der er kan vente seg litt av vært og må tåle kritikk, og det håper og tror jeg at de fleste som våger å bevege seg inn hit gjør.

Det jeg reagerer på er når debattens kjerne utvikler seg til å bli direkte person-hetsing av med- debattanter. Når men begeynner å true med negativ "inside -informasjon" om andre debattanter har det vel gått for langt?

Er det mulig å være enige om å være uenige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begeynner vel denne tråden å vinkle seg bort fra sitt opprinnelige emne, og over på "debattant- og herse teknikker".

Innlegget er tross alt lagt i "kjelleren", der er kan vente seg litt av vært og må tåle kritikk, og det håper og tror jeg at de fleste som våger å bevege seg inn hit gjør.

Det jeg reagerer på er når debattens kjerne utvikler seg til å bli direkte person-hetsing av med- debattanter. Når men begeynner å true med negativ "inside -informasjon" om andre debattanter har det vel gått for langt?

Er det mulig å være enige om å være uenige?

Sorry - det var ikke ment som noen trussel, ikke i det hele tatt! Den tar jeg til etteretning - poenget mitt er at jeg har fått endel særs oppsiktsvekkende meldinger fra den godeste Moghrebi, og synes det er merkelig at hun av alle høvler ned meg for uetisk atferd på nettet. (Tilbudet om gjennomlesning var (i mitt enkle hode) bare ment som mulighet for å få dokumentert hvem/hva man faktisk har å gjøre med når man leser Moghrebis innlegg...

Ja, jeg tror vi kan være enige om at vi er uenige, men jeg synes fortsatt det er beklagelig at vi stadig oftere får høre om veterinærer som tilsynelatende (?) er mer opptatt av forretningsdrift enn dyrevelferd - og ja, jeg blir fryktelig opprørt av slikt, og synes det er en betenkelig utvikling. Jeg synes også det er et tegn i tiden at endel har forståelse for at forretningshensyn er viktigere enn det meste annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...